Hei igjen og takk for svar!
Jeg burde nok nevnt at vi har hund fra før, samt at kjerringa har vokst opp med bikkjer. Ordet 'fersk' beskrev min erfaring som jeger.
Viktige poenger dette! Er klar over at det blir mye ekstra strev med valpen i tillegg til ungen, men på den annen side så vil den jo ha et menneske hjemme sammen med seg hele tiden mens den er liten.
Det er skummelt å vite at noen hunder kan ha dette syndromet! Jeg fulgte linken og leste litt om det. Det ser ut som om det er et resultat av altfor lite selektiv avl, men gjelder en svært liten del av cockerene. Velger man en flerfarget tispe fra en seriøs oppdretter vil man redusere sjansen ytteligere, ser det ut til.
Helt klart! Kjerringa har også lyst til å prøve seg litt på agility/lydighet, så da lønner det seg å ta dette seriøst.
Å kombinere en krevende jakthund (working) med baby og en fersk jeger tror ikke vi heller er den beste løsningen. Vi ser derfor etter en typisk familiehund, men som har (en del av) jaktinstinktene sine i behold.
La meg derfor stille dette oppfølgingspørsmålet:
Hvilken erfaringer har dere når det gjelder å bruke familiehunder (dvs. de som ikke er av jaktlinjer) på jakt, blodspor, ettersøk, mm? Er jaktinstinktene på plass, eller er de så dårlig utviklet at det ikke er bryet verdt? Hva skal man se etter for å være relativt sikker på å få tak i en valp som vil fungere i skauen.
Jeg er ikke bare interessert i cocker - erfaringer med andre familiehunder som har jakthundopphav (labradorer, langhårede dachser, for eksempel) vil være nyttig å høre om.