ElgjaktensKiri

Tusen takk for kjappe svar:) Irritasjonen min gikk fort over når jeg leste gode argumenter her så jeg beholder selvsagt forsikringen:) Har liksom ikke hatt eller sett store skader på hunder så jeg har liksom ikke sett for meg at det skulle skje med min hund. Men e`n dag kan det jo skje. Spesielt siden hun er jakthund og flere av dere har opplevd at jakthundene deres har blitt skadet. Takk igjen!og god elgjakt!!

Hei! Siden vi kjøpte jæmttispa vår har hun vært forsikret hos Agria. Årspremien er på 1372 kroner og jeg vurderer å droppe hele forsikringen. Når jeg sitter og leser på hva den dekker, og IKKE dekker, ser jeg nesten ikke behovet for å i det hele tatt ha forsikring på hunden. Ho har jo vært skadet(små kutt osv) som har blitt behandlet av veterinær men det har jo aldri blitt så dyrt til at det skulle blitt dekket av forsikring. Og heller ikke "godkjent" årsak. For å si det sånn--det er ikke så mange "godkjente årsaker" man kan få noe igjen på forsikringen for.. Kan noen gi meg FOR og IMOT ang forsikring på hund? Ble litt småirritert da jeg begynte å lese forsikringsvilkårene..

ai ai ai! En ting til: Bikkja kan altså gå på jaktprøve(løshund) + fersksporprøve- og dermed få både godkjenning til bruk på eget vall, og en premiering på jaktegenskaper i en og samme smell? ELLER bikkja kan gå ferskspor + blodspor og evnt bli godkjent på eget vall, dersom resultatet blir bra?

Takker for svar! Ble noe oppklarende for min del! Jo bikkja ville ha "jaget" elgen om hun fikk lov.Har selv kjent henne i båndet når elgen har stått et stykke unna, og for å si det slik----Det er vanskelig å holde igjen:) haha.. Men hun har bevis på at hun har vært gjennom saurenhetsdressur. Siste dressurkveld gikk hun motsatt vei(bort fra sauene), og dro førern med seg BORT fra sauene. Ergo fikk hun beviset. Men jeg er usikker på om hun koblet(i tankene) mannen, eller om det var sauene hun var skeptiske mot. For jeg har selv hatt henne med i skogen der sauene har vært i ettertid, og hun er ikke redd dem, og drar heller ikke motsatt vei... Så for sikkerhetsskyld blir vi nok å få en instruktør til å teste henne en siste gang før vi gjør noe mere. Men da vet vi veien vi skal gå! Takk for gode svar! OG kom gjerne med tips--om det skulle være noe jeg burde tenke på:!

Må ha en fengende overskrift så folk gidder å lese.. Jeg kan vel håpe i det lengste på at noen gidder å sitere lovverket når det gjleder jaktprøver osv, når jeg i bunn og grunn kan lese meg til det. Men det er bare så kjekt å få det forklart med ENKLE ord:):)

Hei og hopp Kan noen forklare meg, med enkle ord hvilke rekkefølge ting skal skje for å få en hund godkjent som løshund? Har en jæmttispe som har vært på to utstillinger. Første som valp og der ble det Best i Rasen, men da var hun jo bare valp så det gjelder ikke. Deretter som unghund fikk hun først 1.premie, og i konkurranse med samme kjønn ble hun nr.2(hva gjelder her da? Den 1.premien eller den 2.plasseringen?) Målet er å få henne godkjent på bruk på eget vall, og som løshund. Hva skal til? 1.Blodsporprøve? 2.Fersksporprøve? 3.Og deretter prøve som løshund? Jeg blir aldri klok på dette jeg... Endret tittel. G.Larson

Jeg bruker Rhinocort og Livostin, og skal nå bruke det daglig, -kombinasjonen er visst super sies det! Vurderer og gi bikkja en høvelig permanent hybel utendørs-----(hundegård)--noen tanker rundt dette?

Så fikk man beskjed om at man var allergisk mot hund,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,sukk,,,,,,,

Ååå kjenner jeg savner tida da bikkja var valp!!!

Min jämt har blitt opplært at hun skal sitte stille før jeg løsner henne fra løpestrengen eller slipper henne ut av hundegården---dette lærte jeg henne fordi hun også spratt opp og ned som en anna villstyring;) MEN---Hjalp det? Vel, hun sitter i ro når jeg åpner døra/tar henne løs fra wirenen-men LIKEVEL må hun springe to runder halvveis rundt huset før hun går i normalt tempo! Haha!! Tar det som et tegn på at hun er glad for å få bli med matmor/matfar på tur/inn/i bilen eller hvor det nå måtte være--

Sorry! www.elgjaktenskiri.blogspot.com

Hei ! og gratulerer med valpen!! De hundene der er bare skjønne! Flotte! Har selv jämthund, som har sin egen hjemmeside, så om du vil, ta en titt innom og legg igjen en hilsen!

Har nettopp levert tegninger på et hundehus, til en kollega av meg, som skal snekre det sammen for meg. Dersom jeg får has på disse tegningene kan jeg sende deg en kopi. Tegningene mine ligner mye på dette, http://www.kkimport.no/Hundehus.aspx- men mitt har kun ett rom, og ingen luke i døra. Ellers er mitt hundehus noe høyere opp fra bakken slik at hunden lettere kan krype inn-mitt hundehus er også isolert, men har beslag rundt inngangsparti og hjørnet og rundt takkantene slik at bikkja ikke biter i stykker huset;)

Takk IGJEN for mange gode råd! Må bare få sagt at bikkja mi sjelden , eller aldri, blir "Plaget" av mine egne barn. De har fra starten av visst at de skal la hunden være i fred. Og JEG har, med full visshet, aldri bedt en unge ta fra hunden mat eller noe den ikke skulle ha tygget på. Ungene mine sier ifra til MEG eller mannen i huset dersom hunden biter i noe den ikke skal, og så får vi voksne ta det fra hunden. MEN ungene har fått gitt hunden godbiter når vi har trent vanlig hverdagslig lydighet. Sitt, dekk, bli osv. Og ellers bryr de seg i grunn fint lite om hunden. Men disse to andre ungene som nok ble for mye for hunden vår, har aldri hatt dyr, og SELV om jeg sa i fra om dette med å la være hunden, så er unger unger. De hører ikke alltid etter. Men jeg har lært som sagt-neste gang tar vi buret inn i huset slik at bikkja kan få være der og slappe HELT av-HELT alene;)Og til dere som nevner dette med å venne bikkja med bråk, støy og sånn andre steder enn hjemme,- der kan vi nok trene mer. Har ofte satt på høy musikk i stua og danset med mann og ungene, vært ute når plogen har ryddet vekk snø, hatt bikkja ute når vi har brukt gressklipper og snøfres osv.. Men burde kanskje finne andre bråkete plasser, andre steder enn hjemme. Leser at flere av dere snakker om dette med matsitusjoner- og da kan jeg legge til at bikkja ikke har lov å gå inn på kjøkkenet vårt. Hun spiser sin mat i gangen, og det ETTER at vi selv har spist. når vi mennesker spiser, ligger hun gjerne utfor kjøkkenet og ser på oss, men hun går aldri over dørstokken og inn på kjøkkenet. Og jeg, som alldti er den som tar fra henne andre "ulovlige" ting hun måtte tygge på, kan også ta fra henne mat, bein osv , uten at hun reagerer. Så jeg vil ikke si at hun har noen mataggresjon. MEN TAKK FOR GODE RÅD OG EN GOD DISKUSJON! Dere er iherdige å skrive- og det liker jeg! PS_Jeg er ikke aggresiv mot små spedbarn;)

Tusen takk for mange gode tips!Vurderte situasjonen som hendte i helga, litt bedre, da jeg hadde roet meg. I det huset vi var, var det for det første fire barn, et mindre hus enn vi har hjemme, med mindre "gjemmesegbortplasser". Våre unger er vant med bikkja, men de to andre har aldri hatt dyr. De har fulgt etter bikkja overalt hvor den har gått de siste dagene, mens mine har latt den være. Så jeg ser hvorfor den kan ha reagert med å knurre. Den beit ikke, men ville være i fred. Den hadde ingen plasser å gjemme seg unna, og som sagt, to av ungene fulgte etter uansett hvor den gikk. Ved neste besøk der, dersom de samme ungene er der, skal bikkja få buret sitt med inn, sette det en plass hvor den kan få se oss, men likevel være i fred. I tillegg skal jeg gå tur alene med bikkja, og la den få "fred" fra ungene den stunden trimturen tar;) Neida, blir ikke avliving. Så med en gang da vi kom hjem, hvor godt også bikjja syns det var å komme hjem. HUn gikk rett og la seg på sin "gjemmeplass" og sov i flere timer. Takk for gode råd! Godt å få lufta tankene sine;)

Takk for det:) Nei kjenner jo ikke lysten til å avlive, men jeg er redd hvis det ender opp i at den biter. Jeg er veldig påpasselig føler jeg, og føler noen ganger jeg overdriver. Men hun er jo svær og sterk, så en unge har ingenting og stille opp med dersom noe skulle skje..Sukk-føler meg bare litt fortvilet nå. Kjenner jo mye ansvar overfor hunden min, men vil jo dne skal kunne omgåes med alle mennesker.

Må få blåse litt ut her! Idag har vi vært på besøk hos min mamma hvor det har vært mye unger. Tok til slutt hunden, min jæmt på 16 mnd ut i bilen så den fikk ligge i fred, da den hadde hoppa fram mot en unge og bjeffa. Etter noen timer tok jeg og niesa mi bikkja ut for å trene innkalling på en inngjerdet tennisbane. Da vi kom hjem, ville niesa kose med bikkja. Jeg satt akkurat og fortalte niesa mi om dette med blikkkontakt med bikkja da bikkja plutselig begynte å knurre mot henne. Tok bikkja hardt i skinnet og kjefta lpå ho. Men etterpå satt jeg der og tenkte; Dette har skjedd før, hva skjer dersom jeg ikke er i nærheten neste gang? ÅÅÅ kjenner jeg blir frustrert og fortvilt! Vil ikke være VOKTER for bikkja hele tiden, men ser jo at jeg kan ikke la den være alene med unger. Ikke andres unger hvertfall. Lar den aldri være alene med unger, men jeg føler jo jeg må ta med bikkja på do når jeg må et ærend dit, dersom det er andres barn i nærheten. Hjemme i vårt eget hus, er det ikke slik. Har sosialisert den mye på unger, og har da to selv, men dette har skjedd før! Tror jeg skrev om det her en gang også før. Sukk! Er dette grunn nok til avliving?

Elgjaktenskiri er forresten en dame;)

Ja det var akkurat dette jeg selv hadde i tankene... Bånd eller uten bånd ved første møtet.. Nå er det slik at min jämt er noe pågående og gir seg ikke med det første. Ergo ser jeg for meg at det kan bli et skikkelig oppgjør, eller at hun faktisk blir "sjefen" selv om det normale ville vært at den eldste hadde tatt lederrollen. Har sett henne være i slåsskamp før(den varte da heldigvis bare noen sekunder)... Men disse to tipsene har delt hundegård før, men dog sammen med en hannhund. De er altså ikke ukjente med hverandre, men har aldri vært kun dem to sammen. Huskyen er utehund og bor ute sammen med denne hannhunden som nettopp er nevnt. Denne hannhunden skal også omplasseres, men er like livlig som vår jämt, ergo er vi ikke veldig interessert i å overta denne. Men huskyen er rolig, og avbalansert, kan gå løs, og bor som sagt ute. Vår jämt trives også godt ute, spesielt ved selskap... Vel vel...

Vi har jämthundtispe-en av den nokså sta og harde typen. Har blitt spurt om å overta ei rolig huskytispe. Huskyen er eldst. Noen som tror disse to ville fungert ilag?

Vi endte opp Jâmthund da vi ville ha en hund som kunne brukes til kløv, trekk og jakt. Ønsket var en malamute, men den er ikke akkurat kjent for å være brukt på jakty, selv om jaktlysten er stor. Gubben hadde hatt malamute før, men ville ikke brukt en slik hund på jakt. ergo ble det en annen rase som lignet malamuten mest mulig..... Nemlig jämthund:) www.elgjaktenskiri.blogspot.com

Kjære Landsmenn For brukere av Canis chattesider som vil lese dette innlegget sier jeg bare-stopp her og les heller et annet innlegg. Har fått så himla mye kritikk for at jeg brukte vann på vår bikkje. Skrev noe om det på Canis og kulene stod omtrent etter meg like etterpå. Haha ! MEN har en følelse av at ting kan sees på med litt andre øyne her inne på kammeret. Uansett--vår bikkje bjeffa mye ute. Gjoprde alt mulig, belønnet når hun var stille, prøvde å få henne fokusert på andre ting, trimmet henne osv. Bikkja vår bjeffa når det kom folk gående forbi, og hun stod ute. Om vi var tilstedet eller ei hadde ikke noe å si. Så etter å ha prøvd alt tok jeg hageslangen fatt, spruteflaske og bøtta. Dette funket:) Men det må komme nokså kjapt etter bjeffet! Innenfor noen få sekunder. Så man må liksom være KLAR til å "fyre" av. Etter at dette avtok en del, flyttet vi hundegård og løpestreng slik at bikkja ser folk minimalt-forutenom oss gjennom stuevinudene. Men på oss bjeffer hun ikke. Har flyttet henne noen ganger tilbake hvor hun ser mere folk, for å se om hun reagerer like ille som før, men det virker som om interessen for å bjeffe på folk har dabbet litt av. Og skulle hun begynne, er det bare å vise henne et desilitermål eller noe nå, så er det nok. Men dette er det eneste jeg har sett som har hjulpet! Alt det andre har vært nyttesløst. Men det har ikke blitt HELT stille, men en hund er en hund, og må få lov å si ifra av og til.

åå sukk så deilig å høre at det ikke bare er min jämt som er døv;) Og hun er som dere beskriver, en jaktidiot! Ingen skopusser. For tre dager siden var vi i skogen og bikkja herjet med en annen hund. Da er hun vanligvis nokså lydhør. Men plutselig stakk hun--med Armin Gastroen på seg heldigvis. Hun stakk 1, 4 km-og i full los. Fikk tak på henne etter to og en halv time. Men jeg tror jeg kjenner tendensene--hun hører ikke når hun har elgen i nesa. Og man er bare NØDT til å la dem bruke den tiden de trenger. Ingen vits å kalle dem inn når man vet de ikke vil lystre. Og en annen ting--de finner alltid tilbake:) MEN det kan ta tid!

Her er vår tispes egen hjemmeside www.elgjaktenskiri.blogspot.com

Selv om jeg liker jämten godt må jeg bare si at dersom hunderasevalget hadde vært bare opp til meg selv, så hadde jeg faktisk valgt en malamute , den gang vi kjøpte valp. Malamuten KAN faktisk gå spor, men er nok ikke noe å bruke på selve jakta. Men dog ELLERS I ÅRET! Oj oj oj! Og for et behagelig vesen disse malamutene er ! Det sies at jämten er rolig, men malamuten virker på meg som enda roligere. Enda mer hengiven og lojal mot sin eier. Jämten er nokså selvstendig, og det er også malamuten, men på meg virker jämten enda hardere enn malamuten. Nevner bare malamuten ettersom du tenker litt på utseende, trekk, kløv, vinterturer og ellers turkamerat. I tillegg "bråker" de mindre enn jämten,- omtrent tyst. Men jämten kan derimot ha tendenser til å vokte litt, og varsle.