Hvordan få apporten i hånden?

[Grimm]

Er det noen som har lure triks for hvordan jeg skal trene hunden så den leverer apporten i hånden min, i stedet for å spytte den ut foran bena mine?

Min ESS fyller ett år i disse dager, og hun har blitt flink til å søke opp apporten og komme tilbake med den. Imidlertid slet jeg lenge med å få henne helt inn til meg. Oppdretteren min fikk meg til å være mer inviterende og leken, og gå ned på kne når hun kommer mot meg. Sammen med mye ros og litt godbit har jeg nå fått henne til å slippe apporten foran føttene mine, i stedet for 1-2 meter fra meg.

 

Nå gjenstår det altså å få henne til å gi meg apporten, og der er jeg litt opprådd for triks. Hvordan skal jeg klare å skape en læringssituasjon der jeg kan få belønnet henne for å strekke seg opp mot meg med apporten (og senere byttet)?

[Mappy]

Jeg er vokst opp med retrivere så alt apportarbeid for meg og hund MÅ være lystbetont.

Det at hunden "spytter" apporten foran deg er rett og slett høfelighet, den vil ikke utfordre deg i kamp om byttet.

Jeg vender alltid hundene mine til å komme inn på plass med byttet, da har jeg ett hinder mindre å jobbe med.

jeg har noen råd:

 

La hunden bære ting, ikke pinner, baller osv. bruk feks apportbukk, la aldri hunden leke med apporten, ros hunden når den bærer, la den forstå at det ikke er noen kamp om bytte dere imellom. Den vil gradvis venne seg til å ha ting i munnen.

 

Et annet triks er å begynne å gå bakover når hunden kommer med apporten, begynn å gå sakte bakover når hunden nærmer seg avstanden for når den slipper apporten, masse ros så lenge den bærer, stopp rosing øyeblikkelig hvis den slipper, stopp trening når den lykkes, aldri kjeft og godbiter under apporttrening.

 

 

 

Lykke til

[Jutul]

Jeg kjører alltid tvangsapport på mine hunder, engelsksettere, og der inngår bæring av apportobjekt i første fase. Dette er ikke lov å slippe under noen omstendigheter og her bruker jeg kommandoen HOLD. Ett vært slipp korrigeres umiddelbart med NEI samtidig som bukken dyttes på plass i hundens munn. Når hunden har lært å holde skal den avlevere og her bruker jeg kommandoen TAKK. Mao hunden slipper aldri før jeg har tak i bukken og sier TAKK.

[Carl-gustav12]

JEg driver med apporttrening om dagen og da er det tvang på holdfasten, er ofte mye jobb for å få den til å fungere, og bikkja liker det ikke, men fordelen er at da sitter det. Det er også greit å ha hold fast inne om hunden biter og leker med apportgjendstanden.

[202 outback]

Jeg ser det er mangen som annbefaler tvangsapport som metode for innlæring av apport, jeg ser også at trådstarter har en Engelsksetter som er et år.

Med utgangspunk i at du har et års erfaring med trening av fuglehunder, vil jeg annbefale deg og ikke benytte tvangsapport på egen hand. Dette er en svært krevende innlæring som også kan være en påkjenning for hunden mentalt.

Konnsekvensene av dette er at hunden kan bli preget og nekte konnsekvens og appotere ved en senere annlednig, og i værste fall kan den bli treg til å reise fugl.

Men når det er sagt, så er tvangsapport en glimrende måte for en erfaren dresør og få en sikker appotør. Dette krever at når innlæringen begynner, må den gjenommføres til du får et gjennombrud.

Mangen hunder vil miste lysten til å lystappotere i denne fasen, og selv om dette kan synes vanskelig og tilbakefallene kommer regelmessig må tvangsapporten gjennomføres til fulle.

En god periode for å starte tvangsapport, er når unghunden er på det villeste og er skikkelig heit i fuglesituasjoner. Du vil da oppleve at hunden blir litt lydigere i disse situasjoner også.

Hvis du skal bruke tvangapport, sørg for at du har en med erfaring til og veilede deg, og se hvor sterk hunden din er mentalt.

 

Lykke til.

[Carl-gustav12]

Man må ikke fullføre tvangsapporten om man først begynner på den, jeg bruker bare tvang på hold fast, resten går på lyst

etterhvert når hold fasten sitter så kommer gleden mere å mere tilbake. For meg tok det 3-4 dager med mye trening til hold fasten ble bra, resten av apportentreningen går på lyst apport.

[202 outback]

Man må ikke fullføre tvangsapporten om man først begynner på den, jeg bruker bare tvang på hold fast, resten går på lyst

etterhvert når hold fasten sitter så kommer gleden mere å mere tilbake. For meg tok det 3-4 dager med mye trening til hold fasten ble bra, resten av apportentreningen går på lyst apport.

 

Jeg skulle vel skrevet tvangsapport perioden, som fort kan være på noen uker.

De som gir opp før de er i mål, kan få en lengre vei og gå om de prøver på nytt igjen.

Ja, du beskriver en måte og trene tvangsapport som er en light versjon, jeg kan si så mye at det finnes noen flere varianter av en litt mer alvorlig karakter rundt om i landet.

 

Du skriver også at du bruker apportbukk i treningen av din hund, oppfører den seg likedan med en rype

 

Litt av vitsen med tvangsapport, er at du da stort sett kan stole på at hunden appoterer ryper på komando, uansett hvilken situasjon den er i. Surt å miste 1 ak/vk premien for at hunden ikke vil appotere en våt/sleip rype som flere hunder har appotert før.

[Carl-gustav12]

Om hunden bærer fugl eller ikke har vel ikke akurat så mye med innlæring av apporten å gjøre, et annet poeng med å lære inn hold fast er at det er lett å bringe nye gjenstander inn i hold, fast, feks stål, rype,due, hva som helst. Men tror ikke min har noen problemer med å apportere fugl selv om jeg bruker apportbukk.

[Guttapåskauen]

Grimm skrev:

Er det noen som har lure triks for hvordan jeg skal trene hunden så den leverer apporten i hånden min, i stedet for å spytte den ut foran bena mine?

Jeg ville delt opp denne treningen i 2 momenter:

 

1.

Gjør innkallingsøvelser. Poenget er å finpusse den siste meteren. Gå tur med hunden løs og gjør stadige innkallinger. Når hunden er kommet helt inn til deg slik du ønsker belønnes hunden med godbit. Send den ut for å løpe igjen slik at allt er lystbetont. Det skal ikke mange øktene til før dette sitter bra.

 

2.

Mange hunder slipper apporten når de kommer inn til fører. Spesiellt når man rekker hånden mot apporten vil mange hunder slippe for tidlig. Trikset her er å ikke ta apporten med en gang, men heller føre hånden ned på bryskassen til hunden og gi den litt kjærlig kløe og noen godord. Etter noen sekunder kan man føre hånden opp til apporten og kommandere "slipp". Allt ettersom individet man jobber med må man tilpasse treningen. Dersom hunden tygger på apporten, eller har for vane å slippe under apporteringen bør man fortsette med holdøvelser. Tvangsapport er også en utvei, men det er som nevnt krevende.

 

For lesere som ikke har noen erfaring med apporterende hunder vil jeg skrive litt om hvorfor det er så viktig at hunden holder fast helt til den får slippkommando.

Tenk deg en 5 kg`s tiur som har fått halefjærene i litt uorden etter at en daff vismut byge har sneiet innom. Den store fuglen er like frisk, men klarer ikke å fly godt nok til å flykte. Det er ingen umulighet for en godt trenet hund og effektivt innhente og avlevere denne fuglen, men det er en meget krevende jobb. Skulle hunden finne på å slippe den høyst levende fuglen ville sjansen for at den unslipper være til stede.

[202 outback]

Om hunden bærer fugl eller ikke har vel ikke akurat så mye med innlæring av apporten å gjøre, et annet poeng med å lære inn hold fast er at det er lett å bringe nye gjenstander inn i hold, fast, feks stål, rype,due, hva som helst. Men tror ikke min har noen problemer med å apportere fugl selv om jeg bruker apportbukk.

 

Har du erfaring med settere

 

Jeg kjenner flere som har hatt settere som appotere av lyst hjemme i hagen, men ikke på jaktprøver når det er mangen andre hunder til stede.

 

Men får du hunden til med lystapport, er ingen ting bedre en det.

[Grimm]

Takker for alle innspill, og tar gjerne imot flere tips om hvordan jeg kan få trent inn disse momentene.

 

Jeg ser at noen har oppfattet at jeg har en setter. Min lille tispe er imidlertid en engelsk springer spaniel (ESS) av working type, og derfor en lystapportør. Slipp kommando fungerer greit, men hold har jeg aldri lært henne. Hun er overhodet ikke interessert i å ta kastedummyene i munnen når jeg holder den foran henne, så jeg vurderer å prøve å trene hold/slipp med noe hun er mer villig til å bite tak i, f.eks. et kraftben.

[202 outback]

Takker for alle innspill, og tar gjerne imot flere tips om hvordan jeg kan få trent inn disse momentene.

 

Jeg ser at noen har oppfattet at jeg har en setter. Min lille tispe er imidlertid en engelsk springer spaniel (ESS) av working type,

 

 

Ikke vektlegg mine innlegg, siden jeg ikke har noen erfaring med engelsk springer spaniel.

[Mappy]

Det er nok mange veier som fører til Rom, men i retriver å spanielmiljøet eksisterer ikke tvangsapport.

Begge metoder har sine fordeler og ulemper, riktig utført gir begge metoder en "perfekt" apportør.

[Carl-gustav12]

BAre et lite spm mappy, hva legger du i ordet tvangsapport da? Hvordan trener dere på at hunden skal holde byttet til du tar det i mot da? Dette er bare i ren nysjerrighet.

[Carl-gustav12]

 

Jeg kjenner flere som har hatt settere som appotere av lyst hjemme i hagen, men ikke på jaktprøver når det er mangen andre hunder til stede.

 

Men får du hunden til med lystapport, er ingen ting bedre en det.

 

DEt har kanskje noe med sosialisering med andre hunder,lære de å jobbe med andre hunder tilstede? Min apporterer ikke noe særlig med andre hunder tilstede, men dette må trenes inn da min er alt for glad i andre hunder.Men jeg prøver å trene dressur sammen med andre hunder 1 gang i uken og det hjelper.

[runner]

Hei!

Her var det mange interessante innspill og filosofier. Jeg tror det er viktig at en prøver ut ulike metoder - ting må jo fungere både for fører og hund. Samtidig skal en ikke bytte metoder for ofte uten å ha prøvd den enkelte metoden konsekvent over tid. Noen metoder står også i direkte strid med hverandre.

 

I likhet med Mappy er også jeg et retrievermenneske og synes det er best når hunden apporterer av lyst, men selvsagt skal en også sette krav til hunden om å utføre en handling når fører vet at den faktisk kan utføre det han ber om. I den forbindelsen mener jeg det er viktig å trene ett moment av gangen som må sitte før en setter disse sammen til en komplett øvelse. Tenk hvor mange momenter en apportering egentlig består av.

 

Jeg vet jo at såkalt tvangsapportering er mye benyttet, og greit nok. Det er uansett viktig å ta med i betraktningen at hunden skal ha et grep eller bitt som ikke knekker viltet. Det er viktig om viltet er dødt eller skadeskutt. Det er mange teorier om hvorfor bikkjer får en hard munn, men min erfaring er at hundens egen motivasjon for å bære gir et godt utgangspunkt for et myk munn. Den motivasjonen må vi ta vare på, som mange sier, ved å oppmuntre til å bære og rose dette.

 

Først når de enkelte momentene sitter isolert sett er det greit å gå videre med å kjede disse sammen. Derfor må en også vite hva slags hundetype en har - er det en mild hund eller en mer stri hund? Det har betydning for innlæringen av de enkelte momenter.

For å unngå en evt. byttekonflikt mellom hund og fører kan en jo i første omgang sørge for at en roser hunden enormt når den kommer tilbake til deg med dummien. Ta derfor i mot hunden og ikke tenk så mye på å få tak i dummien. Ros hunden kraftig, ta på hunden og la den gå rundt deg med dummien i kjeften. Gå så vekk fra hunden og kall på den og la den gå fot fortsatt bærende på dummien - da ufarliggjør du settingen der dere begge deltar. Du utgjør jo ingen trussel for hunden. Så etterhvert når dette er en etablert atferd kan en legge på kommando som "hold fast". Da kan en kreve en avlevering.

 

En hund som vil stikke av med dummien kan en jo koble langline på.

 

Ikke lær hunden til å levere på din arm/håndbevegelse, men på kommandoen "takk" eller "slipp". Bikkja kan jo bære på et skadeskutt vilt som prøver å unnslippe. En annen utfordring er når hunden har apportert fra vann og ønsker å riste seg med viltet i munnen -det er jo ikke ønskelig. Derfor må momentene sitte før vi kan kreve at hunden ikke skal riste seg, men sette seg med viltet i munnen til vi gir beskjed om "slipp" eller "takk".

 

Har du en mild hund er det ingen fare i å kampe litt med dummien. La da hunden "vinne" slik at den får beholde dummien. Det kan gi mye verdifull selvtillit til en ung hund.

 

Gjøre det til en vane å generalisere apporttreningen - spesielt de ulike momentene. Når du er ute og går tur, ta med dummien og la bikkja bære samtidig som du roser mye. Bæring av dummy mens bikkja går kan bidra til å hindre tygging. Når en gjør dette i ulike settinger vil det være lettere å legge på kommandoer også - ikke minst fløytesignaler og evt. håndsignaler.

 

Jeg ville aldri byttet godbit mot en dummy. Det blir jo som å forsterke en altfor tidlig slipp.

I stedet må målet være at hunden sitter foran deg - har aldri skjønt vitsen med at bikkja skal inn på plass for å avlevere viltet. Det blir jo nok et moment som må trenes inn, og hvorfor kaste bort tid og energi på det? Poenget er fin viltbehandling kjapt levert i hånda.

 

Når hunden da sitter foran deg kan du dra og slite litt i dummien uten at bikkja skal slippe. Ros når hunden din holder fast. Gjenta dette med jevne mellomrom og stopp øvelsen der. Dette treningsmomentet kan forebygge tygging også. I første omgang bør en ikke kreve at bikkja skal avlevere. Så går en videre når momentet sitter.

 

Håper jeg bidro med noen nyttige innspill!

[Mappy]

Det spiller forsåvidt ikke så mye hva jeg legger i ordet fordi det praktiseres så ulikt, mildeste variant er å korrigere hunden til å holde noe i munnen som den helst ikke vil men som den avfinner seg med etterhvert nesten som om man lærer en hund å sitte.

Andre ytterpunkt er å stappe apporten i munnen på hunden å surre igjen kjeften dennes med ei rem.

 

Riktig utført har jeg ingen spessielle motforestillinger mot tvangsapport, metoden vil i de fleste tilfeller gi en sikker apportør.

Apportvegring er en alvorlig feil uansett valg av metode og vil før eller senere gi uholdbare situasjoner på jakt.

Siden vedkommende har en Spaniel vil jeg anbefale ham å fortsette med "lystapport" siden 99% av de han kommer til å møte i jakthundmiljøet for rasen praktiserer dette, det blir rett å slett lettere å få hjelp.

 

ellers vil jeg vil anbefale alle som ikke har sett en jaktprøve for retrivere ta en tur å titte.

[Lucy]

Jeg har ikke erfaring med apport i jaktsituasjon eller apport-trening på fulgehunder, men vet at denne metoden jeg har lært fungerer på alle raser i ren apport-innlæring i alle fall.

Jeg har jo ikke en typisk apport-rase selv, men de apporterer nå av lyst, og den eldste med best innlæring apporterte senest i dag en malerkost jeg hadde mistet under inngangstrappen

 

Jeg har hunden sittende foran meg. Jeg har apporten i en hånd, og noe skikkelig godis eller favorittleke i andre hånden.

Nøkkelen for å få godis eller leke er i begynnelsen bare å berøre apporten. Etterhvert som dette har løsnet øker jeg vanskelighetsgraden, fra å berøre med snuta, til å åpne munnen, til å berøre med tennene, til å bite lett, til å bite tak, til å bite og holde lett, og så til å bite og holde. Når hunden skjønner at den bør holde litt senker jeg apporten mot bakken så den ikke lenger er midt foran snuta. Når hunden forstår at den må finne apporten legger jeg den lenger og lenger vekk. men den må ALLTID være i min hånd før hunden får respons fra meg i form av ros, og belønning når den gjør rett.

Underveis er jeg nøye på å totalt ignorere tafatte forsøk, og rose enhver interesse for apporten. Belønning skjer kun når hunden gjør det jeg vil, men ros kommer akkurat når hunden prøver å forstå og prøver å gjøre det som er riktig for å forsterke og motivere den reaksjonen jeg er ute etter.

Jeg er nøye på å gjøre dette i korte økter, for hvis hunden mister motet eller interessen er dette håpløst. korte økter og avslutter med at hunden lykkes hver gang og får belønning og lek. Jeg går også tilbake i vanskelighetsgrad for å forsterke dette og øke selvtilliten til hunden.

 

Hvis hunden ikke skjønner at den skal reagere på apporten - bare fokuserer på belønningen i andre hånden, gjør jeg en liten bevegelse med apporten for å trigge en reaksjon. Da vil de som regel alltid stikke snuta borttil i farten - og det belønner jeg. Jeg sier minst mulig, bare roser og oppmuntrer forsiktig/lavt, jeg korrigerer aldri med "nei" for det vil gjøre hunden usikker.

 

Fordi hunden alltid oppnår suksess ved å kjenne at jeg tar apporten ved å stryke under haka og si "takk" og alltid ignoreres når den slipper for tidlig forsterker jeg god apportering. Jeg har også begynt å vente med å ta apporten og si "hold" før jeg tar den og belønner, for å øke interessen for å bære.

 

Tror dette er det som kalles baklengskjeding, dvs hovedfokuset er på målet - at jeg har apporten, og så lærer jeg hunden mer og mer av det som fører til apporteringen etterhvert.

Kun positiv forsterking, og det har fungert for meg og mine hunder i alle fall og er relativt raskt å lære inn også. Men jeg tør ikke påstå at det er den beste metoden for alle, selv om jeg anbefaler å prøve....

[Guttapåskauen]

Carl-gustav12 skrev:

hva legger du i ordet tvangsapport

Jeg definerer det som at hunden utsettes for ubehag dersom den ikke finner noe å ha noe i munnen når det kommanderes "apport".

 

 

Mappy skrev:

ellers vil jeg vil anbefale alle som ikke har sett en jaktprøve for retrivere ta en tur å titte.

Veldig enig.

[202 outback]

 

Jeg kjenner flere som har hatt settere som appotere av lyst hjemme i hagen, men ikke på jaktprøver når det er mangen andre hunder til stede.

 

Men får du hunden til med lystapport, er ingen ting bedre en det.

 

DEt har kanskje noe med sosialisering med andre hunder,lære de å jobbe med andre hunder tilstede? Min apporterer ikke noe særlig med andre hunder tilstede, men dette må trenes inn da min er alt for glad i andre hunder.Men jeg prøver å trene dressur sammen med andre hunder 1 gang i uken og det hjelper.

 

Det har helt sikkert med sosialisering med andre hunder og gjøre også. Men vi snakker nokk om to forskjellige ting, når du sier at hunden din ikke appoterer når det er andre hunder til stede etter og ha blitt dresert med tvangsapport.

 

Hvis apport er trent opp som en komando med tvang, appoterer hunden en huggorm hvis du sier den skal gjøre det.

[Carl-gustav12]

Om du leser litt mere så er det bare snakk om hold fast biten som er under tvang, resten går på lyst.

[vannebo]

Her er det mange råd ser jeg..

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg løpt ned på bokhandelen og kjøpt boka "fuglehunder-dressur og jakt" av sten christofferson om du ikke allerede har den. Her er det et eget kapittel om lystapport og en skikkelig brukerveiledning for dressering av jakthunder, deriblant spaniels.