Var ute på Torsdag og greide faktisk å komme på skuddhold med snikjakt på skarv med robåt. På første skjær satt det 2 stykk. Rodde mot de, og bytta til padleåre (stillere) de siste 100 meterne. Kom på skuddhold og skjøt. men de overaska meg litt og letta akkurat i det jeg skulle skyte, så jeg skjøt i sikk, mens fjærkretet var i sakk.
Etter de to skuddene var det jo totalt tomt for fjær i mils omkrets, rodde bort til holmen og lå for anker der i et par timer i godværet. Uten en enste fugl, bortsett fra en og anna måse.
Fram med kikkerten, på neste skjær, 0.8 sjømil unna sitter det 3 skarv. Skal jeg gidde å ro bort?
Ok jeg gadd. Ror over og bruker kikkerten. 100 meter scrambler to av skarvene, mens sistemann blir sittende igjen. Padler meg nærmere saaakte. Løfter hagla og pang. Fuglen detter ned bak skjæret og svæmmer vekk....og dykker. Faen!
Ror som faen, fuglen dukke ropp, pang, fuggel borte.
Ro som faen, fuggel opp, pang fugel vekk....
Ro som faen, fuggel vekk.
Nå hade jeg ladda med stålhagl jeg hadde kjøpt inn til andejakta. Men i lomma hade jeg noen blyhagl. Lader febrisk med den. fuggel dukker opp, pang. Død skarv.
Hva lærte jeg nå (husk at dette er meg som gjær ting jeg ikke kan).
1. Jeg skal aldri skyte på noe som helst levende med stålhagl igjen.
2. Skarv spist. Og usikker på om jeg gidder mer av det der. Mye arbeid for lite mat som var sånn passe meh på smak. (ingen usmak, bare kjedelig)
3. Planen om kajakk til neste år utgår. Jeg får heller satse på tradisjonell lokkejakt. Med ei sjømil mellom hver holme eller skjær hvor det er fuggel, blir det for langt å ro/padle til at jeg gidder for kansje å komme på skuddhold.