Rigby

Det er en forsterkning av skjeftet.Disse børsene har veldig tynt treverk mot baskylen,og sprekker ofte.Jeg har aldri sett dette annent enn som arbeid utført etter at våpenet er brukt.På denne ser det pent ut,sikkert utført av en fagmann.Om denne er fra 52- så er den kanskje bygget på en førkrigslås.Det kan du se under baskylen.Er den merket med Gebrüder Merkel uten "bilde" av smeden i Suhl,så er den bygget av gamle deler.

Gammel sak,svartkruttmerket,mulig produsert før 1875 ca..Jones patent underlever,patentert 1859.Kaliber 13,dvs en trang kaliber 12 .Merkelig baksikte på skinna?? Damaskpiper,back action låser.Dessverre er den dårlig vedlikeholdt.Dette er i utgangspunktet ikke noe luksusvåpen,puss den ren,sett den inn med diverse oljer,og heng den på veggen.

C.Osborne var en respektert børsemaker. Jeg har en del opplysninger om hans virke. Men da må tråden du startet følges opp...

Hvis du gir oss addressen som antageligvis står på pipene,så kan jeg muligens fortelle deg noe...

Gammel tråd,men dog...Børsa har Anson push rod lås av forskjefte,og 4-kantet kryssbolt.Jeg tviler på at dette er en Brno...Den er trolig spansk,muligens belgisk.

Jeg har en korthåret dachs på 13 mnd.Fra han var ca 9 mnd utviklet han det som er antatt å være matallergi.Han klør seg veldig rundt lepper,under haken,samt at han har tendens til håravfall rundt øynene.Har egentlig aldri hørt om dachser som har hatt allergi...Men,jeg har han på ett spesialfôr ,jeg vet enda ikke om det virker,det har bare gått 2-3 uker.Problemet er at det er lite fett/smak i fôret,og det er vanskelig å få han til å spise.Har noen vært borti lignende tilfeller? Tips mottas med stor takk.

Hvordan gikk det videre med drillingen?

Hvis 11.18 er dateringskode, er dette sjeldent å se, da det vel ikke var påbudt før 1923. Men det er visstnok noen våpen som hadde det tidligere. Da gjerne utført på forlangende av kunde eller produsent. Ellers er jeg enig med siste taler, det er et par herrer på det svenske forumet som sitter på mye kunnskap. Jeg synes det er veldig rart at ikke børsa har stempel for kulevekt og kuletype.

Står det noe på kulepipen om kulevekt/type? For eksempel s.t.m.G...?

Jeg ser 8,7 på kulepipen,men det står ett par andre tall....Jeg klarer ikke helt å tyde de ut i fra bildene.Hvilke tall er det? 8,7mm indikerer et kaliber rundt 9,3.Jeg har selv en drilling merket 8,7 over 72.Det er en 9,3x72R. Blir spennende å høre når du får tatt et avstøp av kammeret.

Jeg får den til å være produsert mellom 1912-1923.Det vises ingen datokode på pipene.Dette tidsfester den til før 1923,selv om noen børser hadde det før dette årstall også.Dette er en fin drilling,har kostet penger en gang i tiden.Rart at det ikke står et navn på den...Likner veldig en Thieme & Schlegelmilsch..Nimrod ?? Riflekaliberet er lettest å bestemme ut fra ett kammeravstøp.Det fantes en jungel av kalibre på denne tiden.

Jeg mener Tikka montasjer skal passe. Jeg hadde det på en ZKW 465...

Den har Anson fore end fastener....dette plasserer børsa litt mer konkret tidsmessig.Kan i farta ikke finne eksakt årstall for denne,men etter 1875.Rundt dette årstallet skjedde det mye.Årene før var det vanligvis innfesting av forskjefte med kile,arven fra munnladertiden.

Står det en adresse oppe på løpsskinna? Her står ofte børsemakerens gateadresse. Dette gjør at man kan finne ut mer om de som bygde børsa.

Engelsk,trykkskutt for svartkrutt.Dessverre i sliten stand.En trang kaliber 12,vi ser kaliberbetegnelse 13.Står det noen adresse på pipene? Jeg har to Barnett i tankene..

F.E.G kanskje.....Ungarsk våpenprdusent.

Søk opp en Merkel 200,eller 201 i Sverige.Der bruker det å være bra tilgang på disse.Jeg hadde to stykker en stund.Den ene var produsert i -56 og hadde Antinit stål i pipene,og veide 2,7 kg....har angret i mange år på at jeg solgte den.

Det er ikke trykket i patronen som skaper eventuelle problemer.Det er overgangskonus,og trangboringer.Engelskmennene skyter stål i sine damaskpiper....I et løp med 1/4 boring hadde jeg skutt stålpatroner hele uken..

Kan du fortelle meg hva som er forskjellen på disse? Jeg hadde et sånt sett i kal .30-06,og 20.Kjøpte det en gang på slutten av 80-tallet hos den gang Jaktpartner.Det må ha vært produsert for det amerikanske markedet.Var regulert for Remington ammo med 150 grains kule! Jeg solgte børsa ganske fort. Jeg har sikkert hatt 15 dobbeltrifler etter dette,kalibre fra .475,og ned til 7mm.Jeg har hatt to børser i 8X57 IR/IRS.En Merkel sideligger,og en fin gammel Bühag O/U.Begge disse gikk veldig godt,og jeg brukte de en god del på jakt.De gikk godt med fabrikkammo,og var veldig takknemlige å lade til.Skulle jeg kjøpe dobbeltrifle igjen,ble det 8X57...Fin patron med liten rekyl,og holder til det meste av storvilt.

Når det gjelder verdi,så vil jeg ikke komme med noe bastant.Det kommer an på hvilken stand børsa er i.Den ser veldig original ut,ingen som har tuklet med den.Sjekk pipene innvendig,puss forsiktig gjennom..Sjekk for sprekker etc i treverk.Er den fin,og hel bør den være verdt noen tusenlapper for en samler.Den vanligste,og simpleste hanebørsa til Husqvarna,mod 20,går her i landet for 2-3000,- ti ganger mer enn i Sverige.Der går de som regel i søpla...Men denne modellen du har var ei dyr børse da den var ny.Gravert,og fin er den.Hvis du ikke er helt blakk,så behold den er mitt tips.Gjør den skikkelig ren,få en kompetent børsemaker til å måle godstykkelsen i pipene.Er den ok,og den er fri for gravrust,kan du skaffe deg noen svartkruttpatroner og ta den med deg på skauen en solskinnsdag.

Hagla er en Husqvarna mod 42.Denne modellen ble produsert mellom 1879-1899.med forbehold.Husqvarnas arkiver er noen mangelfulle,samt at det finnes børser som egentlig aldri er bygget...Hvis mine antagelser er riktige,er det en sjelden modell.

Ja,faktisk. Nå har denne diskusjonen fjernet seg langt fra trådstarters spørsmål.Jeg kan ikke svare på det heller.Dessuten ville jeg aldri hatt behov for å gjøre det,jeg klarer meg lenge med 70 mm kammer..

Som jeg tenkte..."Until it has been fully prooved..." Det må jo bety at så lenge børsa har en valid proof,så kan den selges.Men hvis pipene har blitt mekket på,så skal den testes på nytt.Jeg synes dette er en grei ordning.Det er ikke alltid man kan være sikker på hvilken kvalitet et utført børsemakerarbeid har heller..

Jeg tror ikke engelske hagler skal trykkskytes på nytt fordi om de skifter eier...Da er de "in proof".Men de skal trykkskytes hvis det gjøres arbeid på pipene,sånn som honing, utvendig sliping etc.Hvis det da viser seg at den er utenfor målene som er angitt i opprinnelig proof,ja så skal den testes på nytt.Dette er en sikkerhet for alle parter,og ingen stor kostnad for en børsemaker som sender ett våpen til f.eks Birmingham Proof House.Det er ikke så veldig lenge siden,og da snakker jeg om 4-5 år,som det kostet 50 pund.. Når det er sagt,så garanterer ikke en enkel overladning for noe som helst.Men et regelverk er fulgt...

Trykkprøving er etter min mening en bra ting.Jeg har sett mange "fine"engelske hagler for salg her i landet,som etter oppmåling har vist seg å være "out of proof".Disse hadde aldri blitt solgt videre i England.På den andre siden trykkskyter engelskmennene sine 120 år gamle hagler med damaskløp for moderne patroner,og skyter tusenvis av skudd med dem i året.Hvis noen her hjemme tar frem ei hagle med damaskpiper,løper folk i dekning.Hvorfor? Fordi vi ikke har noe system,eller regler for oppmåling,og trykktesting av hagler.