Prthhh

Gamlefolket her fortalte om vintre helt uten snø - og om perioder med meget harde vintre. Så dette har nok variert opp gjennom med tilsvarende påvirkning på dyrelivet.


Men i moderne tid har vi gjort noe som var litt uhørt tidligere. Vi har fredet rovfugler generelt (speilvendingsprinsippet - som etter mitt syn burde speilvendes atter en gang) og interessen for å holde bestanden av kråke, skjære og ravn nede er lav. Samme med rødrev, mår, røyskatt. Det har selvsagt konsekvenser det også. 
I og med nedleggelsen av sæterdrift og mye av utmarksbeitet har skjøtselen av store deler av utmarka opphørt. Det har selvsagt også konsekvenser.

Det er nok mange forhold som spiller inn i spørsmålet om smågangerår. Men å tenke litt bredt før en sikter seg inn på den beste teorien kan være klokt.

Mye viltpleie i utlandet utføres av idealisme og ønsket om å ha bedre jakt selv. Det er ikke bare økonomiske interesser som styrer dette selv om "de store" eiendommene klart er kommersielle. Slik er det nok her hjemme også. Hovedforskjellene mellom Norge og utlandet etter mitt syn er kunnskapsnivå og størrelsen på markedet vårt (salg av jakt, men også innen tjenester, kursing, rådgiving, produkter innen frø, kalk/gjødsel, planter, gjerding osv. rettet mot viltpleie).

Forskning på effekten av viltpleie stoppet etter mitt syn opp på 80 tallet av ideologiske grunner. Det matnyttige er ikke så interessant mens midlene som dras inn fra jegere brukes på stadig mer esoteriske forskningsprosjekt. Det har også blitt et ideal om at naturen i landet skal være "urørt" og da blir viltpleie i form av inngrep raskt sett negativt på. 

Med det antall bruk som legges ned og jordteiger som legges brakk, eller til og med pålegges skogplanting på av kommunene, ligger det godt til rette for viltpleie. Både skogbruk og innmark. Men det betinger innsats fysisk, økonomisk og sosialt. For det kan bli en del hoderisting og dårlig stemning over de forskjellige tiltakene som medfører endring. F.eks. at en ikke tillater naboen å slippe bikkja i grantykka di i november og desember slik han alltid har gjort.

Jeg hilser alle tiltak som sprer kunnskap om viltpleie hjertlig velkommen. Med mer kunnskap vil det følge mer aktivitet og mer vilt. Motstand går etterhvert over til akseptanse som regel. Og jakta blir unektelig bedre.


Hvis noen vil hugge ved hos meg er de alltid hjertlig velkommen. Mangelen på beitbar skog er min største utfordring.

14 hours ago, Locasto said:

 Om siktede forteller et eller annet som går mot hans egen interesse- ja det vil kunne bli brukt mot ham. I dette TS sin sak må vi tro dette ikke er tilfelle, og da er det 100% ufarlig for en normalt oppegående person å gjennomføre et slikt avhør. Som nevnt tidligere vil jeg anbefale advokat om politiet, til tross for TS' forklaring, skulle bring saken for retten.

Prosedyren er ikke det sentrale i slike saker men risiko forbundet til utfallet is aken - eller ufarlighet som du uttrykker det.

Det som står dokumentert i avhørsutskriften er ett av de sentrale dokumentene juristen i påtalemyndigheten benytter seg av når det vurderes om saken skal reises for domstolen. Innholdet der, men også hvordan det er formulert, er en av de få mulighetene trådstarter har til å påvirke beslutningen til påtalemyndigheten. Neste vurdering skjer evt. i domstol med alt det innebærer. Med tanke på risiko for forvaltningsvedtak om inndraging av våpenkort og muligheten til å gå på jakt de neste årene i denne saken er konsekvenser som må vurderes som betydelige for en som bruker mye ressurser på jakt. Det er dermed ikke å anse som "100% ufarlig" å gjennomføre et avhør uten å forhåndskonferanse med advokat som har erfaring på området, og å ha med advokaten i avhøret. Tvert i mot har han alt å vinne på å engasjere advokat bortsett fra to områder. Det økonomiske (kanskje - spørs om det blir rettssak og utfallet der) og hvis politi/påtalemyndighet skulle anse det som negativt for hans sak at han engasjerte advokat. Men det skal de selvsagt ikke gjøre på noen som helst måte.

Ut fra ren usaklig nysgjerrighet. Når vil du @Locasto anse det som fornuftig å ta med advokat til avhør hos politiet?

Et lite tips: Jeg har vært borti IT systemer som ut fra topografisk profil og posisjoner viser skuddfelt og soner som gir dekning for innkommende skudd. Det kan i denne saken kanskje anføres som bevis

Hvis du vil ha en svært dårlig sak i retten - gå i avhør uten advokat, og uten å ha konferert med advokaten først. 

Innholdet i saken - slik politiet forstår den - kan bli svært annerledes basert på om en har med seg en fagperson i møte med en profesjonell instans som politiet tross alt er. Du er som regel amatøren som ikke har noen anelse om hva det som blir sagt egentlig betyr eller hvordan det kan oppfattes i retten, eller av juristen som vurerer påtale.

 

Jeg hadde ikke gått i noe avhør i en slik sak uten advokat, og uten å ha hatt samtale med advokaten på forhånd. Huskeregel nr. 1 i slike saker hvor en har personlig risiko er at en snakker ikke med politiet uten advokat. 

Sikret SNO representanten bilder fra skuddplassen som viste bakgrunn sammen med dyr og blod - samt fikk påvist hvor det ble skutt fra slik at det foreligger bevis i saken utover synsing og mulig observasjon (lyd) av en rikosjett. 

Har SNO posisjonsbestemt hvor "vitnet" var ved skuddløsningen, og hvor kula gikk i forhold til vitnet.

Hvis ikke - hva slags bevis mener politiet de har som rettferdiggjør påstand om lovbrudd?


Jeg hadde ikke tatt sjansen på å betale den boten med tanke på risikoen for administrative avgjørelser i ettertid basert på vurderinger av skikkethet. 

Jeg ser ikke bort fra at lys fra skjerm også ansees som kunstig lys i mange kretser. Derav historikken med anmeldelse ved bruk av termisk. Jeg er redd det er nivået diskusjonen rundt ny viltlov ligger på, og at det er nivået hos mange av de som skal vedta denne loven.

Tja @Per-S, tror du ikke heller at diskusjonen i forhold til viltloven vil gå på et ikke-teknisk nivå når det kommer til sikter som inneholder elektronikk på alle andre steder enn her på kammeret?

Ikke så veldig mange av beslutningstakerne i saken vil ha spesielt teknisk innsikt mistenker jeg. De vet oftest neppe forskjell på frekvensspektre og munnharper vil jeg anta. Men dyrevelferd, forutsigbart resultat av forvaltning, tiltak for å redusere viltskader osv. skjønner de nok.

Og nå føler jeg sterkt at jeg for å ikke umiddelbart spore av denne tråden også bør si noe om termisk og IR.. Men er tom for inspirasjon. 
 

5 hours ago, Jegermeistern said:

 

 Jeg vil påstå at ulven formerer seg litt mer "bærekraftig" enn en annen art i nabolaget, som går på to bein, den arten er ikke rent sjelden dopet med opptil flere tvilsomme flytende og faste ingredienser i slike situasjoner! Men enhver trim-aktivitet er jo "sunn", så da så - ?

 

Jeg er egentlig ferdig med ulvedebatten. Kommer ikke til å endre mening der med mindre det dukker opp noe veldig annerledes og nytt. Men jeg kom på en ting når jeg leste meisterens kommentar her (kommentarer fra den kanten er noe jeg setter pris på. Humor og erfaring, selv om jeg noen ganger er uenig så klart). Det gikk på bærekraften til en ulvestamme som er isolert. Den norske bestanden er jo temmelig isolert fra hovedmassen innover i Russland. Det var på øya Isle Royale som inngikk i ett av de utallige eksperimentene ulven, og byttedyra, har blitt utsatt for. Øya var isolert, men elgbestanden var så stor at det skulle være nok mat. Dette skulle bli et paradis for ulven siden det var uten konflikt med mennesker. Men dessverre, som så ofte før i prosjekt Ulv, så stemte ikke observasjon med teori. Forskerne måtte sette ut nye ulver der for å "berge" de som var igjen slik at de kunne fortsette å "forske". Så bærekraftig formering i en liten bestand har en god del problemer. M.a.o. formeringen er ikke bærekraftig uten menneskelig intervensjon i form av utsetting. 

 

Wikipedia artikkelen er overraskende full av fakta: https://en.wikipedia.org/wiki/Wolves_and_moose_on_Isle_Royale


 

Det er et faguttrykk. 

Det er poenget her ja. Hvorvidt villreinstammen er genetisk unik og dermed en egen art. Straks en blander inn andre gener fra andre arter har en jo ikke samme art lengre men en krysning. Interessen min skyldes at jeg minnes fra prosessen rundt villreinen har den unike genetikken i form av å være en opprinnelig art vært tungt vektlagt. Er det slik at det er innblanding av andre arter kan det ikke kalles en opprinnelig art lengre. Det igjen må ha betydning for graden av vern.

Dette er bare logiske følger. Men jeg blir altså litt krenket hvis det viser seg at jeg har blitt lurt i denne saken også: At villreinen slett ikke er en opprinnelig art

Men der går du heller ikke inn på problematikken - vern basert på unik genetikk. Det er ikke adferd  eller levemåte som er grunnen for vernet men den unike genetikken som gjør den til egen art. 

Ja, vi er veldig fokusert på genetikken i saken om villaks og rømt oppdrettslaks. Men den problematikken virker ikke å ha blitt synliggjort på samme måte når det kommer til villreinen. Det er et tankekors selv om tamreinen neppe har gått gjennom samme kverna som oppdrettslaksen.

1 hour ago, BearBeer said:

Trenger ikke nødvendigvis være tamrein for å være mindre mottakelig. 

 
Det er ikke relevant for hva jeg tar opp: verneverdien i villreinstammen basert på unik genetikk. 

Hvis det forholder seg slik setter det prosjektet med genblanding i et noe spesielt lys gitt verneverdien villreinstammens status er forankret i.

Men - er tamreinen og villreinen genetisk like? Det er en problemstilling som er veldig relevant med tanke på verneverdien til villreinen etter min mening. Vi har jo lignende problemstillinger med rømt oppdrettslaks som går opp i elvene.

Jeg kjøpte sist hos Platou Sport.

Ikke at det spiller noen juridisk rolle mtp. bevis i din sak som nå omhandler oppbevaring av våpen. Men sa politiet uttrykkelig at de hadde en ransakingsordre og skulle inn? Eller skulle de "se etter xxx" eller noe i den dur?

Har du vurdert de byråkratiske implikasjonene av det? Det er jo en forsendelse, og da utløses det helt egne krav for dokumentasjon og kontroll

Etter å ha lest denne tråden og fagfolks vurderinger vidt og bred må jeg jo undres. Når jeg sovner på post i måneskinnet med våpenet ved min side - burde jeg tømme det for ammunisjon og låse det fast til foten min før jeg dupper av?

Vedlegg 4 til Bern konvensjonen, seksjon for pattedyr: https://rm.coe.int/168097eb58

"Enkle" løsninger som at leverandøren oppgir at sikte eller spotter ikke er beregnet for nattjakt vil nok politiet slå hardt ned på hvis lovgiver forbyr. Det er i retten ikke noen forståelse for slike prokuratorknep når meningmann prøver seg på det.

 

En ting er sikkert. Hvis ingen kjemper verbalt og skriftlig for at termisk skal kunne brukes på jakt, om så det er spotter eller som sikte, så blir det forbudt.

25 minutes ago, jsven said:

Jeg vil heller at termisk (spotter) forblir tillatt enn at buejakt blir lov.

Ja det var ikke buejakt jeg argumenterte for (selv om jeg ikke har det minste i mot det, tvert imot er jeg positiv til det), men et eksempel på argumentasjonen som jeg mener vil komme for å forby termisk brukt under jakt.


Forøvrig:

Høringsbrev for ny viltlov hvor høringssvar blir publisert etterhvert på regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-endringer-i-viltloven-viltorganene/id3000206/

En etter mitt syn god gjennomgang av temet termisk og jakt i mørket fra et juridisk ståsted som legger en del premisser: http://jaktjus.no/viltloven/ny-viltlov-og-striden-om-kunstig-lys/

 

Det var nok ikke med overlegg den lama saken: https://www.vg.no/nyheter/i/47mGlR/to-lamaer-skutt-og-drept-paa-hjortejakt

Og han joggeren det ble henvist til var det nok motsatt med - fullt overlegg - og hadde ingenting med sikteredskapen å gjøre: https://www.nrk.no/osloogviken/norsk-jeger-domt-til-fengsel-i-ett-ar-for-a-ha-skutt-jogger-1.14508490

Forsåvidt et tegn i tiden at en reagerer mer på at en lama blir skutt enn en (svensk) jogger.

I mine øyne har termisk kommet for å bli. Men jeg har ikke makt. Skal jeg tippe avskrives termisk med "ikke en del av norsk jakttradisjon" akkurat som buejakt (selv om vi har noen tusen års tradisjon for det) og jakt på f.eks. rovfugler ble. Er vi heldige, og med støtte fra NJFF tipper jeg, så åpnes det for bruk av termisk på svartelistede arter og kanskje rev. Ellers - verboten. Fordi ingen kjempet hardt nok for det på en organisert måte, og fordi jakt blir rakket ned på av en høyrøstet gruppe som slipper til i mediene og forvaltningen. 

Jeg blir gledelig overrasket hvis jeg tar feil. 

Termisk er vel i dag "lovlig" fordi lovgiver ikke har forbudt det, og departementet ikke har fått sagt sitt i forarbeide. Så dagens lovtekst treffer ikke termisk direkte med et forbud.

Men gitt retningen EU har på området jakt og viltforvaltning og ihvertfall mitt syn på byråkratiet innen norsk vilt og naturforvaltning bør nok NJFF og andre som har litt vekt engasjere seg tungt hvis ikke ny viltlov skal føre til et rent forbud mot termisk. 

(etter mitt syn består forvaltningen innen EU og den norske videreføringen i norsk byråkrati hovedsakelig av jaktmotstandere som ønsker at naturen skal "ordne seg selv")

Jeg lurer fortsatt på hvordan CWD kom til Norge. Det er fortsatt ikke klarlagt så vidt jeg har sett om den oppsto spontant for noen år siden, om den har vært her i århundrer eller om den ble "innført" på noe vis? Og da skiller jeg mellom den smittsomme USA varianten og den (sannsynligvis) mindre smittsomme varianten.

Og i et utryddelsesscenario - er det overhodet mulig rent praktisk?