Vaquero

Kammerherren har et poeng, legg ut serienummer og du får vite mer om din Krag.

En annen ting, legg ut bilder på "Eldre infanteririfler". Her er en tråd etter min mening et sted å nyte slike børser med "sjel". Bilder-bilder!

Graf&Sons har hylser til 7,35x51 Carcano, men kuleutvalget blir begrenset. Kulediameter er egentlig .298" og rim.dia .445" Hylsebunn på 257 Roberts blir nevnt som basis for omforming og den har hylsebunn .473"

6,5 Carcano er lettere å få tak i og de kan utvides i hylsehalsen og trimmes litt, Den har .448" rim.dia.

Når det gjelder 6,5 Carcano er kulediameteren .265" mot vår 6,5 som har .264" noe som betyr lite i denne saken. Hylser, snakk med Alvestad på Hjemmelading.no han kan sikkert skaffe noe ved bestilling over dammen. Eller man kan mulig bestille selv over nett fra Graf. Hvordan får man tak i klips? Uansett, man må ha klips til 6,5 og 7,35. Norma har tidligere markedsført 6,5 Carcanohylser, 6,5 blir uansett enklere å forholde seg til.

PS.6,5 x54 Mannlicher Schoenauer blir også omtalt som omformer emne til 7,35x51.

Det er håp for 7,35x51 Carcano også, ukurant morsomt prosjekt. Hornady har kuler i .300" diameter. Hylser finnes det også løsninger for. Die-sett finnes også å få kjøpt. Hvordan var det med denne konstruksjonen, må den lades med klips i magasinet?

Når vi er inne på Carcano, så ser vi at Partizan selger også disse ferdigsydd. Jeg fant frem patronen i samlerskapet mitt sammen med noen andre rare 6,5 patroner, her er de satt opp i rekkefølgen:

Fra venstre:

6,5 BR (7mm.BR-hylse som basis.)

6,5 Creedmoor.

6,5 Japansk (for Arisaka)

.260 Remington.

6,5 Carcano (Norma hylse).

6,5x57R

.264 Win.Mag.

6,5x55 for referanse.

Ammo til Mas-36, 7,5x54 blir produsert av PPU.PRVI Partizan. Magne Landerø står som kjent som importør på deres hjemmeside. Jeg vurderer å ta en forespørsel om de vil importere en kasse på 500 stk. Hylsene skal være standard for hjemmelading med bokser hetter.

http://www.prvipartizan.com/rifle.php

http://vastranyland.fi/nyheter/2013-07- ... vihtavuori.

Håper de kommer seg på beina igjen, lagrene på de mest populære N-140 og N-160 osv. går tomt over hele landet.

Ok, det var kun en av 40 hylser, men likevel. Hvis man har slike lekasjer vil det skade støtbunnen på sluttstykket. Det vil si at man får en erosjonsring som ser ut som et krater inn i støtbunnen der hetten lekker gass. Denne lekasjen kan være så intens at den "sveiser" bort litt stål. Hull i tennhette etter tennstempel vil også skade tennstempel "erosjon" også utvidet tennstempelhull rundt fremre del av støtbunnen, du vil også se det ved at hettene får et nytt og annet avtrykk mot støtbunnen og rundt tennstempelet. En annen ting, hvis tennhetta går uvanlig lett inn i hettelommen, hvis du nesten ikke merker når du setter hetten inn kan dette tyde på noe. En slik hylse kan ha fått noen omganger med høyt trykk slik at hettelommen utvides. Kjenner du historikken til disse 30-06 hylsene? Får man litt for ofte slike lekasjer vil du se at området på sluttstykket som har kontakt med tennheten vil være preget av en slags utbrenning "erosjon".

Finner du et pent eller interessant eksemplar av en eldre militær rifle og det er en boltrifle/repeter, så går den greit inn i jaktgarderoben. Kommer du over noe, sjekk nøye løpet innvendig. Enfield e.k.s. er det mye trist å se. En del av disse børsene rundt om kring har ligget lenge etter dårlig puss etter korrosiv ammo m.m. Krag er nevnt her, i Norge av naturlige årsaker finnes det faktisk en del flotte originale karabiner m.m. DFS Krager får du slengt etter deg, men de blir kjedelige hvis du tenker på slikt som soldaten et sted en gang fikk utlevert. En fin Enfield oser av verdenshisorie med mange fler, i tillegg kan man samle litt på duppeditter og tilbehør. De fleste går greit å fikse ammo til. Noen Krager trenger et ansvarsfult hjem og en stolt eier som forstår forvaltningen av et stykke norsk historie, på skytebanen holder du et lite levende museum så andre forstår og ser litt annet enn ordinære produkter. Lykke til, finn noe og legg ut et bilde

Nydelig Thor, morsomt at folk som kan litt utover det ordinære forteller litt. Det er faktisk mange i Norge som har diverse ting som fortsatt brukes litt. Jeg gleder meg til flere rifler fra din side. Jeg kommer også med flere, jeg har noen venner som har noen utsøkte eksemplarer av diverse snadder.

Jeg tenkte jeg kunne hjelpe deg med et bilde av et fint eksemplar, jeg kom over denne under et stevne for kun slike børser som nevnes i denne tråden. Bilde er ikke topp kvalitet, jeg tok det med mob.tlf.

Denne skiller seg litt ut fra den du har, er dette eksemplaret en bastard? Jeg vet ikke noe om stempel/produksjon m.m. Kommer jeg over denne igjen skal jeg studere dette nærmere.

Jeg kan likevel nevne at mitt løp i kal.7mm.Rem.Mag. brant ut etter 3500 skudd. Det burde nok vært gjort ved 3000 skudd (løpsskifte). Artig å lese andres svar i denne tråden om flere kaliber, det stemmer med det jeg har hørt i mange år. Noe å tenke på: løpsslitasjer koster ca.kr.1,- til. ca.kr.2,- pr.skudd. Det kommer litt ann på kaliber.

.308W og 9,3 og eks.30-30W. 45-70 Govt. er seilivede greier. Mange fler kan nevnes om lang levetid også flere løpsbrennere. Lite kaliber og stort hylsevolum med relativt saktebrennende krutt brenner løp.

Det koster å være kar. For min egen del 7mm.R.M. blir glovarm etter 5 skudd. Jeg har som regel en rifle eller to til med meg for å rullere og ikke skyte for varmt med noen av dem.

http://hbl.fi/nyheter/2013-07-11/473216 ... lera-brott

Turbulent på VihtaVouri etter brannen

Hvor bra eller dårlig skyter jeg med Mas-36, eller hva kan en forvente av en slik grov børse.

Jeg var på skytebanen sist mandag og dro av noen hjemmeladninger med "Mas`en", det ble 27 skudd med 150 grain Sierra HPBT Match. v/0=777m/s. Jeg sjerpet meg med godt anlegg og fikk en grei samling på 48 poeng. Noe utover dette er for min del ekstra ordinært, man kan ikke forvente mye mer enn dette på 100 meter.

Dette er 48 poeng, noen skarpskytterrifle er ikke min Mas, men god nok for å ha det gøy.

Etter dette tok jeg de fem siste skuddene sittende på ammokassa fem skudd mot reinsdyrfiguren, ett forsøk.

Jeg skyter bedre enn dette med det jeg har med meg på jakt, men dette er en pekepinn på det man oppnår på sparket med denne rifla.

Siktene er diopter, men røffe og grove greier. Det finnes nok av våpen for dennes samtid som overgår i presisjon. Her handler det om å smake på hva noen måtte nøye seg med i alvorligere saker enn elg hjort og rådyrjakt. Uansett morsomt under trygge forhold hvor livet ikke står på spill. På laderommet er det trivelig med denne patronen

Mosin Nagant mod.44 er et annet bruksvåpen jeg har. Denne har også passert et par tusen skudd. Rifla er 102cm. lang og vekten er 4,0kg. Løpet måler 20" (51cm.) Riflestigning på 9,5" kaliber:7,62x54R. Patronen er en kravepatron som på b.l.a. Enfield .303 British.

Det er sikkert mange her på Kammeret med svært dype kunnskaper om Mosin Naganter, men jeg har tenkt til å dra en "kortversjon" for de som stiller blankt på dette svært omfattende emne.

Hvis jeg har med meg Mas-36 på skytebanen så er det sjelden at noen identifiserer hva det er, men Mosin Naganten er det noen få ekstra som kjenner igjen, jeg gjentar noen få. Blant den allmenne skytter og jeger er våpen som går i kategorien verdens mest produserte infanteririfle ukjent.

Dette er våpen som definitivt har vært brukt under mange himmelstrøk og under dramatiske kapitler i nyere verdenshistorie. Overalt hvor Sovjet har levert våpen til regimer og revolusjonære styrker har denne deltatt i tragedier. Riflen er fortsatt i aktivt bruk på slagmarken her og der, også som jaktvåpen visse steder. Patronen 7,62x54R ble approbert i 1891 til den første Mosin Nagant mod.91. Etter at franskmennene tok i bruk sin 8mm. Lebel i 1886 som verdens første infanteririfle med røksvakt krutt kastet resten av verden seg rundt for å modernisere sine arsenaler. Norge og Sverige var også i full sving på denne tiden rundt 1890 med sin 6,5x55. Røksvakt krutt krevde også nyere våpenkonstruksjoner med magasiner som en selvfølge. 1891 modellen til russerne ble konstruert av en mann som het Sergei Ivanovich Mosin, det ble mye litt frem og tilbake for komtienen som skulle velge en av flere løsninger, og til slutt valgte de b.l.a. magasinløsningen til Léon Nagant. Nagant (belgisk) er også bedre kjent for sine revolvere. Derav navnet Mosin-Nagant. En annen ting det er verdt å merke seg er at patronen 7,62x54R er i dag verdens eldste militærpatron i bruk og i produktsjon, den kjente skarpskytterriflen Dragunov bruker denne patronen, også en rekke mitraljøser gjør patronen høyaktuell fremdeles. De første modellene 1891 var lange og ingen karabiner, de var 122cm. lange. Modell 38 og mod.44 ble de korte versjonene på 102cm.

Produktsjon, de første mod.91 ble produsert i Frankrike på den kjente våpenfabrikken Chatellerault for tsarens Russland. Den ble også noe senere under første verdenskrig produsert i USA av Remington og Winchester, en annen produsent var også New England Westinghouse Co. Det kom mange versjoner og produsenter etter hvert. I 1907 kom en karabin som var 101,5 cm. Osv. osv. det er bare å Google.

Tilbake til mod.44. Denne modellen skiller seg ut fra mod.38 ved at den er påmontert en utsvingbar bajonett. Mod.44 ble en suksess som overtok etter mod.38. Den ble produsert i Sovjetunionen på en fabrikk som het "Izhevsk", de produserte 50.000 eksemplarer av denne riflen (mod.44) i 1943, det er disse første som omtales som en suksess i felten, urban krigføring. Etter dette ble det satt i gang en storproduktsjon i 1944 med en ordre på 3.620.000 eksemplarer, deretter i 1945 kom 3.472.245 eksemplarer til. Fra 1946 - 1948 var produktsjonen på under 200.000 pr år. Deretter ble produktsjonen flyttet vestover til Sovjets satelittstater som b.l.a. Polen og Bulgaria m.m. Bulgaria kom senere også med en lignende karabin uten bajonett så sent som i 1959. I Polen varte produktsjonen frem til midten av 50 tallet. Mitt eksemplar er produsert i Polen i 1954 og fremstår som et "custom-våpen" sammenlignet med de fleste andre jeg har sett.

Jeg fant denne riflen stående på et bakrom hos en våpenhandler jeg kjenner, det var i 1997. Kona hadde nettopp reist en tur til England for en uke, og jeg var hjemme alene med bankkort.

Vi er stort sett enige om hva vi bruker penger til, men hun var ikke tilgjengelig for en prat. Rifla sto der og gliste til meg i uskutt stand, fra et dødsbo. Jeg skulle få den for kr.1.000,- Jeg nappet til meg en våpensøknad og tok et raskt tresteg ned til våpenkontoret. Etter 2-3 dager var den i heimen som jaktrifle. Når kona kom hjem fra Enhland viste hun meg stolt frem hva hun hadde shoppet, det gjorde jeg også. Bare småpenger....!

Sikringen er noe spesiell, her er den av. Hvis man ikke er forklart om hvor den er eller fungerer så finner man den ikke så lett, "iq-test". Man tar ringen bak på sluttstykket og trekker den tilbake og vrir over til venstre. Da er den sikret, du bør være hard i klypa og helst ikke skadet i hånden.

Her er våpenet sikret. Sluttstykkets bakre del er vridd over til venstre.

Sluttstykke. Låskassen er meget solid, mitt eksemplar er uten slark her eller der.

Magasinet tar 5 patroner og er hengslett i bunnen. Når man klemmer tilbringerfjærene sammen kan man ta innmaten ut som her.

Til å ha åpne sikter er det topp kvalitet på denne modellen, klare og fine kontraster. Jeg har skutt sittende i benk med godt anlegg og godt lys samlinger på 3-4cm. på 100 meter. Dette er gjort like bra ved gjentatte forsøk. Det må legges til at det var for 10 år siden, jeg har ikke fult så godt syn i dag, men jeg skyter akseptabelt fremdeles med denne. Flere habile skyttere har skutt med denne til stor overraskelse over presisjonen. Hjemmeladninger selvfølgelig.

Bajonetten svinges ut og låses i løpet foran sikte. Hylsen som låser rundt løpet er fjærbelastet.

Her er bajonetten låst, operasjonen tar et par sekunder. Det er denne løsningen med fastmontert/utsvingbar bajonett som skiller mod.38 og mod.44. Denne løsningen har fulgt russerne på nyere konstruksjoner som t.o.m. enkelte modeller av AK-47. Mod 44. kan umulig som skytevåpen være forskjellig fra mod.38. Så når det nevnes at mod.44 var en suksess så får det en til å tenke sitt. Den får rette meg den som vet mer. Noen bedrevitere har fortalt meg at de første modellene av mod.44 som ble tatt i bruk i 1943 ble satt inn i kampene i Stalingrad, altså noen av de første 50.000 eks. Suksessen var da trolig bajonetten i urban nærkamp, kjappe håndgrep for å ta den ut og inn. Dette vitner i så fall mye om den brutale virkeligheten i nærkampscenarioene i Stalingrad. De som var de "heldige" overlevende i dette må ha hatt en tung "ryggsekk" mentalt å bære i ettertid. Og noen med et avstumpet menneskesyn. Når vi først nevner bajonett, min onkel som døde på 70 tallet hadde en venn som hadde en kort karriere på østfronten som frontkjemper som 18 åring. Han møtte uheldigvis fienden for første gang, en jevnaldrende russer kom brått og uventet tett på. russeren omkom med frontkjemperens bajonett. Jeg skal ikke beskrive detaljene, men den norske frontkjemperen ble rett etter erklert tjenesteudyktig og sendt hjem. Frontkjemperen ble aldri mentalt frisk og døde på 60 tallet uten et vellykket liv. En bør vokte seg for å romantisere krig.

Modell 44 har jeg sett i tyske skriv omtalt som "Stalingrad modellen".

7,62x54R er å finne i mange typer legeringer på både kuler og hylser.

Stålhylse i midten, prosjektilet er en originalkule på 149,5 grain i følge min elektroniske vekt. Patronen til høyre er en 7,62x51 Nato for referanse.

Litt om ammunisjon:

Jeg fikk tak i noen gamle overskuddspatroner i original forpakning, gråpapir med hyssing. Dette var noe svineri med korrosive hetter. Det ble mye puss og slutt på å bruke disse patronene. Kulen måler .310" mot vår Natokule som måler .308" (7,62 er ikke 7,62). Originalpatronene ga en utgangshastighet på v/0 814 m/s. Jeg fikk tak i det som trengtes for hjemmelading og prøvde meg forsiktig med en 180 grain Sellier&Bellot kule i .308" diameter. Utgangshastighet ble 683m/s. Dette var nedslående, ladningen skulle være passe frisk som en vanlig .308W. Presisjonen var enda verre, det var et strev å treffe en 1/2 meterskive på 60 meter. Ikke rart, rifla er beregnet på kuler i .310" diameter. Originalpatronene ga heller ikke god presisjon, ikke det ene partiet jeg prøvde. Så tok jeg og slugget gjennom en ren blykule (litt overdimensjonert) og ut kom en blyplugg som målte .311,5" - .312". Da falt ting på plass! Jeg kjøpte .311" og .312" kuler og presisjonen kom inn og børsa gikk som en drøm. Nå har jeg prøvd en drøss med .311" og .312" kuler. Det som utpeker seg er Pro-Hunter til Sierra, 150 grain, den leverer en v/0= 831m/s med publisert ladning N-140. For en hjemmelader er patronen en smal sak å håndtere, alle kruttprodusenter har ladetabeller og hylser og kuler er ikke et problem å skaffe. Jeg for min del forguder Lapua sine hylser i 7,62x53R.

Jeg kan for ordens skyld nevne forskjellen på 180 grain S&B i .308" og Sierra sin 180 grain i .311" i hasighet med samme kruttladning (N-140).

180 gr.S&B. 308" V/0 = 683m/s.

180 gr. Sierra 311" V/0 = 724m/s.

Det sier seg selv at her er det gasslekasje mellom kule og løp som vil erodere og nedkorte pipens rifling og presisjon på sikt.

Jeg har en full eske med Norma som en kuriositet, kulen måler .308" Jeg kommer til å la dem bli urørt. Jeg har ikke sjekket om de fortsatt selger disse, det blir i så fall uaktuelt for min del. Hvis jeg ikke var hjemmelader ville jeg heller satset på noen rimlige nyproduserte fra Barnual med .310" kuler.

Til sist:

Denne riflen er ganske utbredt i Russland i dag som jaktrifle, særlig for de som lever i ødemarken og som har jakt som en viktig del i naturalhusholdning. Mange krigsproduserte Naganter frister lite til å eie etter min smak. Finnene har også sin versjon M-39 som nasjonalrifle som vi har vår Krag. Derimot så omtaler finnene patronen som 7,62x53R. (53R). Får man tak i slike våpen, sjekk løpsdiameter. Finnenes Mosin Nagant versjoner ble produsert av Sako og Valmet samt VKT. Kvaliteten på disse er meget høy, tatt kategorien i betraktning.

Etter krigen ble flere av disse ombygd til jaktvåpen med endrede kalibere i hylsehalsen.

Det er fortsatt mulig å få tak i russiske og finske eksemplarer i topp stand til en fornuftig pris, hvis man leter litt.

To finske jaktpatroner fra Sako, fra venstre: 9,3x53R 8,2x53R og en vanlig 7,62x54R md .310" kule.

Dersom noen vil frotse i gammelt skrot så har jeg lagt ut noen sider med godsaker på Forumets Samlervåpen, tråden heter "Heges katalog 97 - 2000" Kanskje noen vet om hvor man i dag kan få tak i diverse effekter og utstyr m.m.?

HUSK AT PRISENE HER VAR D-MARK.

I årene på 90 tallet og i begynnelsen av 2000 var det mye fint overskuddsmateriell å få kjøpt. Nå er det glissent både i Norge og i Europa forøvrig. Jeg og en bekjent handlet noen våpen hos Hege på tidlig 2000 tallet. Jeg må si at jeg savner steder hvor jeg kan handle litt effekter og litt utstyr. Finnes det noen i dag som har litt av hvert i denne gaten? Samlere har som regel nese for hvor man finner ting. Jeg tok vare på denne katalogen som er trivelig å bla i, man får litt ideer.

Hvordan er tilgangen på slike ting i dag? MERK: PRISENE HER VAR D-MARK. ca.4,- kroner

Flott den Thor, det var den jeg egentlig var ute etter, mod.1936/51, men den var utsolgt når jeg var klar for handel i år 2000. Under her viser jeg den siden i Hege sin katalog som fikk meg til å handle. Dette er side 54:

Jeg ser at dette ble så bra bilde at jeg legger ut flere sider fra Heges katalog fra 1997. Denne kataloger oppgir priser i D-Mark. Disse sidene er morsomme å se og ikke minst får en til å få "havesyke" og umotiverte spasmer. Jeg tror sidene passer best under samlevåpen, jeg legger det ut der under tråden Hege Katalog 1997, katalogen og varene var tilgjengelig frem til litt over år 2000 et sted. (tror jeg). De har fortsatt fine Naganter til salgs.

Jeg tenkte å starte en ny tråd om eldre infanteririfler. Det er mange her på kammeret som har en del godbiter i skapet som fortjener litt omtale. Som jeg har tolket enkelte så er det flere som bruker disse aktivt. Siden jeg for min del vil nevne noen av disse i denne tråden på "Rifletråden" og ikke på "Samlervåpen" er at de riflene som er aktivt i bruk fortjener en omtale utenfor støvsamlergarderoben. For de som liker å skyte med åpne sikter så er det mye spennende som fortjener tillit i skogen og på skytebanen.

JEG HAR BLANT ANNET EN FRANSK ARMERIFLE SOM EN: MAS 36.

Det er flere her på kammeret som har en MAS 36, med opp til flere, men den omtales lite etter det jeg har sett og bilder mangler.

Teknisk beskrivelse:

Fransk modell fra 1936 (andre varianter kom senere på samme låskasse.)

Vekt:4,0kg. Lengde 102,5cm. Kaliber 7,5x54. Løpslengde 57cm. Prosjektildiameter .308" Hylselengde 54,0mm. Trimmelengde 53,85mm. Magasinkapasitet 5 patroner. Riflestigning 1-10"

Her er riflen med åpent sluttstykke, legg merke til sluttstykket, baklås to klakker.

Her synes baklåsen tydelig.

Som vi også ser så går heller ikke hevarmen ned i låskassa.

Her med bajonetten tatt ut fra plasseringen inne i stokket.

Bajonetten sitter med spissen inn under stokken.

Bajonetten trekkes ut fra denne "hylsen" og snues motsatt vei og festes.

Hvorfor jeg har den, jeg er veldig interessert i eldre våpen i brukbar stand og som kan skytes med. Særlig våpen med legendariske og en viss historikk, våpen som har vært med på å forme historien. Ikke minst er gleden og spenningen stor ved å få kunne skyte med og bruke en rifle som soldater tidligere har måttet kjempe og overleve med. Denne riflen har også en liten hisorie i Norge, franske alpejegere som kjempet i Narvik i 1940 hadde slike rifler. Ellers har den fulgt franskmennene under mange himmelstrøk, b.l.a. fremmedlegionen. I nyere tid har jeg sett reportasjer fra Elfenbenkysten hvor opprørere har kjempet i gatene med MAS 36.

Jeg kjøpte min i år 2000, den har til i dag passert 2000 skudd:

Før likte jeg å saumfare Aaserud sine kataloger for gammelt depotskrot, for ikke å snakke om Bakken på Hamar, disse nevnte her hadde mye rart for en hyggelig pris og i god bruksstand eller like bra som nytt. En annen aktør var også Hege i Tyskland, jeg hadde noen kataloger fra dem også (har dem fremdeles). Her fikk man kjøpt så godt som nytt overskuddsmateriell. Siden jeg også var (er fremdeles) interessert i patroner så har jeg en bok som heter "Cartridges of the world" med mye forklaringer. Jeg studerte nøye patronmålene til 7,5x54 Mas i denne boken. Der fant jeg ut at patronen var forbausende lik vår 6,5x55. Jeg tok like godt en 6,5x55 hylse og åpnet hylsehalsen litt med 7mm. dien min, neste steg ble 308 dien og vips så var hylsen klar (nesten). Formskyting så jeg på som kurant hvis det ble aktuelt. Hylsen måtte også trimmes ned til 53,85mm. det gikk greit. Så var det tilbake til Hegekatalogen igjen, de solgte MAS rifler i ny stand. Jeg kunne bare ikke dy meg, jeg gikk ned til våpenkontoret og furtet til meg en importtillatelse for baneskyting (den går ikke i dag). Det tok noen få dager og jeg ruslet ut fra tollen med en flonkende ny rifle med alle kostnader inkludert ca.kr.2.100,-!!! Børsa fikk jeg levert med et lite instruksjonshefte på fransk og en original reim pluss pusseutstyr. Så bar det avsted ned til våpenkontoret for sjekk av våpennummer og våpenkort. Det som slo meg var at riflen var godt som uskutt, rifla måtte renses for lagringsfett. Stokken var knusktørr så jeg spanderte mye stokkolje til den mettet før jeg tok rifla i bruk. Alvestad på Notodden hadde Die-Sett fra Lee. Så var det bare å finne noen ladninger, men det var ikke lett. Her gjaldt det å tenke i samme baner som Krag - og 30-40 Krag - Enfield o.s.v. Jeg likte ikke låskassen videre, den ser sårbar ut, hele stasen låskasse og sluttstykke er støpegods. Mye minner meg om en norsk støpejernsovn. Baklåsen gir mye hylsestrekk, her må en overvåke hylsens historikk med antall trimminger m.m. Jeg kjøpte til slutt en Neck-die fra RCBS. Jeg fikk greie ladninger til slutt som tilsynelatende er slappe nok. Jeg fant ut at jeg var en smarting som fikk 7,5x54 Mas patroner ut av en 6,5x55 hylse, men så oppdaget jeg at det hadde flere gjort før meg, så kom jeg ned på bakken igjen Alvestad selger også i dag hylser til dette kaliberet, så det er tilgang for en hjemmelader å skyte i vei. Fabrikkammo kan du glemme å få over disk i Norge.

Her hadde jeg litt flaks, Børselars hadde en gang et parti med original ammunisjon gjemt unna på et lager, jeg kjøpte alle.

Original militær ammunisjon fra Frankrike produsert i 1973, med klips. Denne patronen 7,5x54 kom i 1929 og var først tiltenkt mitraljøse, franskmennene ville ha en kraveløs og mer moderne patron enn deres tidligere og eksisterende 8mm. Lebell. I denne utviklingen lagde de først en 7,5 med lengre hylselengde, noe som viste seg å være uheldig. Noen smartinger klarte å lade opp med 7,92x57 (tysk) med påfølgende uslettelig intrykk for den som trakk av. Så ble det endelige målet 54mm. i hylselengde har jeg lest.

Her har jeg satt opp en sammenligning av nevnte patroner:

Fra venste: 8mm.Lebell - 6,5x55 - 7,5x54 MAS med original kule - 7,62x51 Nato som referanse.

Utgangshastigheten for originalpatronen i mitt våpen er 820 m/s. Kulen veier 138,5 grain.

Hylsen har innfalset en berdanhette og er "umulig" å lade om igjen. Skyting med originalpatron oppleves som "slappe greier". Hylsen har røffelig ca.12% større hylsevolum enn 7,62x51 Nato.

Jeg har testet ut mye rart her som jeg ikke har har tenkt å utbrodere på Forumet, men jeg kan nevne en kuriositet siden 7,62 Nato er en høytrykkspatron i forhold til Mas. 12% større hylsevolum gir også lavere trykk. Jeg kronograferte en bestemt lott Nato 7,62 i en .308W. jaktrifle med 22" pipe, den leverte Natokula ut i 835m/s. Jeg tok samme lott patron og banket ut kula, tømte kruttet ned i Mas hylsa og satte i kula med 3mm. friflukt. Utgangshastighet ble 801m/s. i Mas 36. Dette er utført denne ene gangen for å lukte på forholdene. I dag skyter jeg svake ladninger med Sierra Match 150 grain 777m/s. og 123 grain Lapua FMJ 820m/s.

Jeg lader til ca. 1 grain + over soting av hylsene. Børsa brukes kun til skyting på papp 100 meter maks.

Instruksjonshefte som fulgte med, utgaven er fra 1969.

For et år siden var jeg på en ferietur på Malta, i vinduet på en liten sjappe så jeg denne figuren og kunne ikke styre unna døra, den var solgt etter ca.45 sekunder pluss en annen soldatfigur.

Jeg håper at ikke dette innleget var kjedelig, men at andre som også har ting utenom det vanlige kommer med sitt. Og til sist, har du plass i våpengarderoben, så kjøp noe det lukter gammelt depot av, en Enfield e.l.

http://www.kammeret.no/bilder/albums/us ... 45.JPGColt" target="_blank Combat Elite, 80 serien:

Jeg kjøpte denne pistolen ny i 1988, den har gått 22.000 skudd med originalpipa.

Pistolen har i dette tidsløpet fått noen kosmetiske endringer og forbedringer.

Det første jeg gjorde var å sette på en fjærstyring med en en gummibuffer bak fjæra.

Så til slutt ble det originale gummigrepet løs i "fisken" rundt grepet og byttet ut med disse treplatene. Så fikk sleidestoppen et lite brudd slik at varsleren ikke fungerte, (Sleiden sto ikke åpen etter siste skudd.) Derfor er den byttet ut med en sort, jeg har en rustfri en som trenger litt polering og filing, jeg tar det når jeg gidder.

Så fikk jeg montert justerbare sikter bak og nytt korn påmontert hos Pedersen Vaapenlager.

Slik ser den ut i dag, den fungerer upåklagelig etter pipeskift.

For et drøyt år siden oppdaget jeg at hylsene begynte å få et merkelig avtrykk. Avtrykket så ut som en halvmåne. Jeg brydde meg ikke videre om det før jeg så at det ble stadig tydligere.

Halvmånen som synes her hadde samme mønster inne i kammeret, altså noe var i ferd med å skje med løpet. Etter en nærmere kikk fant jeg ut at det var i ferd med å sprekke.

Luggen som holder lenkestykket fast mot rammen var i ferd med å forlate pipa. Sprekken er litt vanskelig å fotografere så jeg markerte sprekken med en sort tursj.

Noen sier at det skyldes en dårlig tilpassning fra fabrikken en gang og at dette har fått utvikle seg over tid. Jeg er ingen "guru" med dybdeforståelse på dette området, men det er det sikkert andre her på Kammeret som er. Det jeg kan opplyse om er at det ikke dreier seg om for harde ladninger, jeg har stort sett holdt meg til faktorer på 175 med en drøss ulike kuler. Vi kan si det slik at maks oppgitte ladninger har vært maks. Stort sett lader jeg litt under dette, eller stort sett det andre skyttere bruker i dette kaliberet.

Jeg leverte pistolen til Pedersen Vaapenlager igjen, og nå er alt julekvelden igjen, den tøffer og går bedre enn noen sinne. Siktene og nytt løp hjalp mye. Jeg har en Kongsberg Colt også, og en Tanfoglio i 9mm. Men denne Colten her er den siste pistolen jeg kvitter meg med. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle kaste bort tid og penger på ny pipe hvis byråkratene vil ha den til spiker etter ny våpenlov i 2014. Men jeg får leve videre som optimist.

Selvfølgelig er det en Ruger Vaquero i .45 Colt, jeg måtte jo ha et kallenavn her på forumet. flere andre har kallenavn som røper jaktform og hund - kaliber - våpen - m.m. Jeg vurderte Gin&Tonic, men Vaquero passet best

Nydelg den revoleren til Humbo forresten!

Den rifla må være den samme jeg holdt i på Jakt & Friluft i Arendal for kort tid siden.

14 dager siden....? jeg kjenner i igjen forskjefte. Det som falt meg inn er den sjarmerende slitasjen på blåneringen. Levergun kler litt sliten blånering

Jeg likte rifla selv og måtte holde i den en stund. Helt enig at den har sjarm, ekstra hyggelig at den går tilfredstillende.

Grattis!

Den skinngreia skriver du, har jeg kjøpt den? Nei:

Jeg fikk ideen på Youtube, når du søker på: "How to lever wrap a lever gun" så finner du oppskriften der. Jeg fikk et flott mykt skinn av ei "hobbydame" som driver og flår gamle skinnmøbler. Sytråden er den samme som kniv og sliremakere bruker, tråden er meget sterk og litt voksaktig, vevet type. Jeg mislykket på første forsøk, men jeg fant ut teknikken til slutt. Du må være nøye med avstanden til hullene som du må lage først.

Levergun kler skinn mener jeg, Marlinrifla følgte med en camoreim i nylon. Plastikk passer ikke på slike børser etter min smak.

Derfor falt jeg for denne reima som jeg fant på Midway.no

Du ble imponert over samlingen skriver du:

Nå må jeg tilføye at serien på reinsdyrfiguren ble skutt på 100 meter fra skytebenk med anlegg. Likevel kan jeg tilføye at jeg skyter med bare litt større åpning på samlingene når jeg sitter på en kubbe eller lav ammokasse og med albuene støttende på knærne som anlegg.

Det hele illustrerer hvor godt denne rifla med denne ladningen og kula går. De 325 grain kulene jeg nevnte går vesentlig dårligere (ubrukelig i mitt våpen.) Det var hulspissen i 350 grain som imponerte meg på bildet.

Nå er det også slik at de fleste våpen jeg har har åpne sikter, jeg skyter ca.2000 skudd i året med rifle og ca. 3000 skudd med pistol. Det får bli opp til andre å bedømme om det er lite eller mye, men det er det jeg får tid til. Med Marlinen har jeg siden i november 2012 og til nå i juni 2013 skutt 624 skudd.

Når jeg kjøpte varer fra Skinner så kjøpte jeg like godt en Dow Tail Slott Blank til Winchesteren også, det blir penere når det originale skuret er fjernet. Jeg er også veldig fornøyd med diopteret på mod.94 fra Lyman. Lyman sikte gir fine justeringer. Generelt skyter jeg dårligere med 30-30 Winchester enn med Marlin i 45-70. Noe som overrasket meg, det hadde jeg ikke trodd.

Med 45-70 som jeg kjøpte i november i 2012 er det tiltenkt elgjakt for første gang i høst med denne børsa. Korte hold under 100 meter er planen. Ellers bruker jeg en 7mm. Rem.Mag. som har fulgt meg i mange år og elgfall. Winchesteren bruker jeg på rådyr i krattskogen, samme krattskogen som jeg får korte hold på elg.

Jeg skyter noen konkurranser i året, men trives best med koseskyting med våpen med nostalgisk preg, jeg har flere andre rariteter. Etter dette bilde skulle man tro at bokhylla var full av vesternbøker, men jeg har aldri lest en slik bok helt ut.

Jeg har skutt to elger med 160 grain Accubond i 7mm. Rem.Mag.

Jeg hadde den gangen 24" pipe som kronograferte denne kula ved V/0 880 m/s. (2887ft.)

I følge min loggbok 2006:

Elgku 155kg. (lite dyr) skutt gjennom begge lunger gjennomskyting fra 50 meters hold (rent sideskudd). Blodslått slakt i følge notatene. Dyret falt etter ca.25 meter.

I følge loggboken 2007:

Samme kule 160 grain Accubond, elgku igjen samme vekt 155 kg. Kulen gikk på skrå inn fra front og satt i skinnet lenger bak, kulen kuttet hovedvener rett over hjerte. Dyret løp noen få meter (30- 40meter??) hvor den ble påskutt av en nabopost og falt. Blodslått slakt. Mitt skudd kom fra ca. 40-50 meters avstand. Kulen som ble funnet i skinnet er på dette bilde og har en restvekt på 71,8%. (Vekten på dyrene er slaktevekt på kroken for de som ikke kjenner til dette.)

Accubond 160 grain i 7mm. 284" med restvekt på 71,8%

Etter dette har jeg skiftet til 26" pipe og skutt elg med 175 grain Speer Grand Slam. Håpet er å få ned litt fart og penere slakt, så langt har jeg ikke funnet noen kuler og slakte ser bedre ut. NB. Nå var ikke 26" pipe valgt for å få ned farten, men det var det Børselars hadde for hånden når han byttet mitt utbrente løp i 24" etter ca.3500 skudd. Dette siste er en annen historie.

Kulene selges av en som heter Humborstad, du finner ham på Finn.no under blykuler Torget: Jakt og Friluft/Våpen. 325 grain FP kostet kr.2,60 og 350 grain HP kostet 3,00,-

Dette er 60 meter 325 grain HP. 3 skudd.

Dette er 100 meter 350 grain HP. 5 skudd, jeg bør kjøpe meg en ny skive

Jeg kan leve med disse samlingene på figurene, det jeg skyter på under jakt lever neppe etter en slik treff.

Her er Skinnersikte påmontert på min Marlin GS:

Jeg kjøpte like godt en Dovetail Slot Blank til denne rifla og en sort en til Win. mod.94

Kornet måtte files ned for å stemme med diopteret bak i laveste innstilling.

For tiden har jeg testet disse blykulene jeg kjøpte på nettet, fant dem på Finn.no

Kulene veier 326 grain FP. Og en 353 grain HP, HP kula har et hull man nesten kan bruke som drammeglass. Kulene går bra, prisen er overkommelig til trening.

Dersom du liker litt skinn er det bare å komme ut av "skapet". Dette trikset høyner Harryfaktoren en smule