Vaquero

De er verdt det en kjøper vil betale. På generelt grunnlag vil jeg si at Raufoss 9mm. er lite interessant for de fleste, med mindre de ikke får pakka slengt etter seg. De med korrosive hetter fra tidlig 50-årene har en stor tendens til å klikke, De som er fra 60-tallet fungerer stort sett. Det kan finnes en og annen samler som samler på tyske 9mm. patroner fra krigen, om du finner den som mangler denne esken med merking eller headstamp på hylsebunnen er du heldig. Derimot er det en viss større interesse for pakker med 7,92x57IS. (stort samleråmråde) . Der er det noen esker som er spesielt ettertraktet, skal du finne kjøpere til slikt bør en kjenne samlermiljøet til en viss grad.

Samlere pleier å få slik krigsammo gratis fra fra folk som vil bli kvitt dem. Spesielt ettertraktede  esker selges eller byttes internt blant samlere, (dette miljøet er ikke særlig stort i Norge). 

Når jeg leser i Cartridges of the world:

.360 Express / 9,3x57R: Den sammenlignes med 38-55 Win. 9,3en hadde en utvikling fra 1870- årene som svartkruttpatron i ulike kulevekter og hastigheter/sterkere hylser etter hvert. Først rundt 1900 ble det Nitro/røksvakt krutt og som vi ser på oppsettet mitt over her så ser vi utviklingen fra rene blykuler til mantlede/moderne prosjektiler. Denne oppgis i kulevekter for røksvakt  krutt 134 grain kule 1025 ft, og 190 grain kule 1700 ft. og til sist 300 grain kule 1650 ft. hvor utviklingen stopper. Når det gjelder .38-55 Win. ser jeg en fabrikkladning på 255 grain JFN kule som oppgis til respektable (for kaliberet) 1980 ft. Ellers er det typisk med kulevekter 220 - 240 grain i området 1600 - 1700ft. Noen stor "elgvelter" er den ikke akkurat. Nå tåler vel High Wall en del vil jeg tro. 

For all del, klarer du å drifte den rifla i .38-55 Winchester har du etter mitt syn en herlig kombinasjon med en spennende klassisk patron. Håper at du kommer i mål.

Da kommer det et nytt oppdatert bilde etter hvert når pipa er "nybadet" i elektrolysebad. Og kanskje vi finner ut hva som er originalen. 

Angående 9,3x57R så finnes den patronen, men langt unna nivået til 9,3x57 Mauser (dersom det var tanken på den i R-hylse som ikke finnes). 9,3x57R patronen @Tomas sikter til er en gammel traver for 100 år +++ siden. Denne 9,3-patronen er opprinnelig britisk fra 1867 - 73, den ble brukt i div. brekkvåpen og ikke minst mye i Husqvarna RB som "fågelstudsare". En småviltpatron også brukt en del her i Norge. Denne burde la seg fikse fra 9,3x72R hylser (finnes de som har gjort det) , om en skulle gå for 9,3-kaliber og kombinere  svartkrutt og røksvakt kan en like godt hoppe frem til 9,3x72R.

For å hoppe over til USA-patroner:

Winchester High Wall mod. 1885 var jo å få i .38-55 Winchester, en opprinnelig svartkruttpatron fra 1884. En nymotens patron er .444 Marlin fra 1964, aldri tiltenkt svartkrutt (lovlig å teste ut) .444 Marlin er lett å drifte med div. støpetenger i varierende kulevekter. Det enkleste blir .45-70 Govt. 

Denne .360 Express eller 9,3x57R har flere ulike betegnelser. 

Polardego skrev (50 minutter siden):

9,3x57R. Finnes det en R-versjon forresten?

Nei, det finnes ikke en R-versjon av 9,3x57 Mauser. Tidsriktig og en USA-patron kunne være en .35 W.C.F. Den kom i 1903. Tenker vi britisk så finnes det mye spennende R-patroner. Eks. .375 Flanged N.E. som nevnt her. Ikke minst .400/.350 N.E. også beskrevet som .350 Rigby No. 2. Alle nevnte her kan by på komponentutfordringer. Kostbare løsninger med tanke på kammerbrotsjer o.s.v.  

Flere som har gode poeng her. Hvorfor ikke velge et kaliber i .308" diameter? Jeg har to forslag, .30-40 Krag, en amerikansk klassiker med krave/R. Eller dersom du skulle gå for 7,62x53R (finsk betegnelse for 7,62x54R). Bilde over viser en 7,62x53R i LAPUA hylse med en 185 grain LAPUA MEGA. .308" pipe er hyllevarer, en brotsj i rett kammer burde la seg ordne.

P.S. Svartkrutt har jeg ikke tenkt på.

Chiefen.v-2 skrev (19 minutter siden):

Er bakre del av pipa firkantet?

Njaa, mulig det. Jeg er ikke fastboende på eiendommen. Jeg er der om en uke igjen og kan sjekke en gang til. 

Vi fant en gammel børsepipe på låven min for ca,15 år siden:

Gamlefar som er født og oppvokst på gården så den ikke før da vi fant den gjemt bak en bordkledning. Der vi fant den ble restaurert på slutten av 1920-tallet. Gården er fra 1849. Dette er ikke så spennende antikvitet, det jeg hele tiden har undret på er hva slags børse den stammer fra. Pipa er nok industrielt laget tror jeg, om lokale bondesmeder laget riflede løp på bygda er jeg også usikker på. Det kan tyde på at den kan være ladd, jeg stopper innvendig på 62 cm. Treffer ikke bunnen på kammeret.   

Er det noen som drar noen kjensler?

Den har både skur og korn.

Disse patronene bringer ingen ny frisk kapital på kontoen:

Dette er vanlig å komme over, USA produsert .30-06 Springfield. (Du kan gi dem bort til en som har en rifle i kaliberet). Den øverste er St.Louis Ordnance, den andre ser ut til å være Western  Cartridge Company. 

En spansk FR8 Carbine har i mange år fristet meg. Jeg tror ikke at disse har funnet veien til Norge. Kaliberet er greit, 7,62x51 Nato / .308 Win. 

pondoro skrev (4 timer siden):

Jeg har alltid likt SMLE Mk. III bedre enn Mauser M98.. 10 skudds magasin og mye raskere å repetere..

Av de eldre infanteririflene jeg har prøvd som har kjapp repetering er Krag-Jørgensen - Enfield - og Mas-36. Mosin-Nagant er en sinke sammenlignet med Mauser. Av alle nevnte her er Mosin-Nagant den mest "knotete" å etterfylle magasinet, samtidig kan russeren jamme når du skal føre patronen fra magasinet til kammer. Mosin-Nagant fungerer best når du tar raskt og bestemt ladegrep (hardt og brutalt ildhåndgrep).

Det ser ut som disse hettene i large rifle blir tilgjengelig rundt om i landet.

Jeg fikk tak i noen og ser frem til å prøve dem. I følge tråden her inne "Trange hettelommer" skriver @Ruger #1 at de er en drøm å sette i håndholdt, betyr det at de "myke" ala Federal? Det blir interessant å se hva andre her erfarer, spennende å se om det dukker opp flere alternativer som SP - LP - Magnum osv. 

(Nå skal en ikke spre rykter, en forhandler nevnte at det er tidligere "ansatte" fra Remington som står bak?)

Det står litt om dette i dette utklippet, jeg fant en nettside:

For dette formål, i mars 1941, undertegnet FDR Lend-Lease Act i lov og grønt lys produksjonen av No. 4s på Savage / Stevens-anlegget i Chicopee, MA. Disse riflene ble merket "US Property" for å overholde Lend-Lease Act, men ingen ble noen gang brukt av amerikanske militære styrker.

Amerikanskproduserte Savage/Stevens No. 4s nummererte 1,2 millioner, med Long Branch som bidro med ytterligere 910 000, Fazakerley 619 000, Maltby 737 000 og Shirley med 665 000 for totalt 4,1 millioner produserte.

The Lee-Enfield No. 4 Mk 1 Rifle | An Official Journal Of The NRA (shootingillustrated.com)

Det er noen år siden sist jeg ladet opp noen patroner til 7,62x54R med .303 British kuler:

Denne gangen skal jeg anstrenge meg litt i skytebenken og teste presisjonen litt nøyere, etter det jeg husker så gikk de ikke så bra at det var noe å skryte av. Greit nok til plinking på 50 - 60 meter, helt topp til stående skytetrening. Jeg lader litt under maks fra Vihtavuoris tabell N-140 for 180 grain kule. D.v.s. 46 - 47 grain. Krigsprodusert .303 British kuler: har normalt 174 grain kuler, men på kruttvekten kan disse variere fra 171 - 175 grain. Kulediameteren kan også variere fra .310" - .311", litt forskjell fra eske til eske og produsent, kanadisk eller britisk. 

Ved første anledning skal jeg prøve å kronografere og sammenligne med 180 grain Sierra Pro-Hunter. Med .303 kuler fra WW2 har jeg målt maks patronlengde til 80,5 mm. og satt kulene til C.O.L. 76,5 - 77,0 mm. Friflukt blir ca. 4,0 mm. ( kulene varierer en del ).  Hylsene jeg bruker er LAPUA ( finsk bunnstempel  7,62x53R ) Jeg trimmer til 53,5 mm. Med mitt kammer og die-sett strekker hylsene seg nesten ingen ting, jeg har skutt Lapua-hylser over 20X uten å ha passert 5 trimminger. Jeg presser ikke mer enn nødvendig, ca. 2 mm. til hylseholderen. 

Fabrikkproduserte patroner fra Sellier & Bellot som er / var det vanligste å få over disk her i landet er stort sett utsolgt i Norge. Russisk Barnual er av visse årsaker ikke importert på en stund, PPU Partizan har jeg ikke sett her i Norge, de produserer 7,62x54R. 

Jeg har en eske med polske patroner jeg fikk tak i for en del år siden, berdan hetter vil jeg tro og typisk med militære stålhylser. Erfaringsmessig har jeg ikke skutt best med østeuropeisk mill.ammo. 

Jeg har skutt en del .311" - .312" prosjektiler i min Mosin-Nagant, og noen i Enfield:

Nå er ikke russeren den samme som den britiske, kulediameteren har de begge til felles. Jeg har ladet en del til Enfield for bekjente i skyttermiljøet. Jeg har selv skutt med disse i briten og har også fått gode tilbakemeldinger, jeg lader ca.2 - 3 grain under trygge oppgitte tabeller. Jeg har også tatt ut kuler fra gammel krigsammunisjon og satt kulen tilbake i nyere hylser og nye tennhetter og nytt krutt. Dette har fungert utrolig bra ut fra hva en kan forvente, som regel innenfor nieren på 100 meter (noen ganger bedre). De kulene som jeg har brukt til .303 british av nyere dato har vært 150 og 180 grain Sierra Pro-Hunter (synd at de er utsolgt i Norge). Disse to fra Sierra er de jeg har skutt best med av alle andre alternativer. 174 grain Match fra Sierra skuffet i Naganten. De gikk pluss/minus like bra som gamle kuler fra 1940-årene, det samme med Sellier & Bellot 180 gran FMJBT. Noe av det dårligste (står til stryk) var 150 grain PPU Partizan, den gidder jeg ikke å kjøpe igjen dersom andre alternativer finnes. Jeg tror @Ståle R sitt problem er PPU-kula. 

Min beholdning av nyere ladekomponenter/kuler er i dag ca.300 kuler.

Dette burde holde i ca.4 år etter mitt forbruk, siste halmstrå - I NØDEN SPISER FANDEN FLUER. Da tømmer jeg noen esker med .303 british, banker ut kula og setter dem i en Lapua hylse 7,62x53R - N-140 krutt - Federal LR hette, så går det et par år til.

Et sukk til sist, jeg håper importørene her i landet får inn en båt fra Amerika snart, lastet med etterlengtede godsaker.

Kommer det ikke inn en ny forsyning med .303" kuler innen tre år, da går denne .303 british ammoen i kulehammeren til fordel for min Mosin-Nagant M44. (Polsk produsert i 1954).

.303 british fra Sellier & Bellot er helt ok, de fleste har brukt disse, hylsene holder fint flere omladninger.

Jeg har ingen bastant konklusjon, men Partizan har vel stort sett BT-kuler. Boat tail.

På hjemmesiden deres (Partizan) oppgir de .311" diameter som oftest skulle passe. Det forekommer også .312" kuler eks. Hornady.

Etter det jeg har hørt/rykter er at enkelte Enfield-rifler ikke liker BT-kuler. Jeg har ingen annen erfaring enn at de bekjente jeg har ladet for så har det gått bra etter forventningene. Det jeg har brukt er Sierra Pro-Hunter. Disse kulene har jeg selv god erfaring med i Mosin-Nagant, men det er ingen Enfield. Jeg har trukket ut en del kuler fra .303 british og har til gode å se BT-kuler. Mulig andre her inne med lang erfaring med kaliberet kan utfylle med mer informasjon. Partizan er greie hylser å lade om  til .303 british, kuler har tørket ut her på berget. 

Vetterli-riflene hadde sin epoke fra 1869 til helt ut til 1950-årene:

Det var Johann-Freidrich  Vetterli som sto for konstruksjonen som først ble approbert av det sveitsiske forsvaret i 1869, rett etter fulgte italienerne med på sin variant i 1870 med M/70.

Som kjent så koblet Italia seg på konstruksjonen med sin magasinkonstruksjon fra Vitali. Jeg har ikke disse våpnene som har sitt eget lange kapittel, men synes det er interessant å kikke litt på patronene. 

10,4x38R Swiss Vetterli M69/81 er opprinnelig en randtent militærpatron i samtiden med vår nordiske randtenning til Remington M/67 geværer som er kaliber 12x44 (4```). De har nesten samme randdiameter. Amerikanerne omtaler den som .41 Swiss. I likhet med vår Remington-patron-geværer ville sivile etter hvert ha den som sentertent patron (ombygget mekanisme). Riktignok gjorde sveitsiske militæret det også, men kun som eksperimentell. Denne sveitsiske Vetterli-riflen fant veien over Atlanteren til USA som overskuddsmateriell i store kvanta, før og etter denne perioden var det flere som produserte patronen, eks. Remington og Winchester, det nevnes frem til ca. 1942 - 1946. Det oppgis data som 334 grain kule v/0= ca opp mot 1400 ft. 

10,4x47R Italiensk Vetterli M/70 også beskrevet som 10,35x48R, Denne er sentertent. Patronen oppgis med ytelser som 313 grain kule, 62 grain svartkrutt v/0= 1345 ft. Patronen passerte svartkruttepoken og ble derfor også ladet med røksvakt krutt etter hvert. Disse ialienske Vetterli-Vitali geværene ble også gjort om til 6,5x52 Carcano. Vitali er navnet på magasinkonstruksjonen til italienerne. 

Se lenker:

(140) 10.4mm Swiss Vetterli – Military Cartridges

(139) 10.35mm Italian Vetterli – Military Cartridges

10.4 X 47R ITALIAN VETTERLI - Cartridge Collector

Interessant tråd med spennende historisk tilbakeblikk @Chiefen.v-2, det er nok der jeg har det fra. 

Å komme over en 12x44RF til  Remington-geværet M/1867 er ganske vanlig:

Den kortere varianten 12x42RF er heller ikke umulig å finne. Det jeg ser lite av er den sivile patronen med jaktkule. Den var i sin tid å finne i  katalogene til H.Larsen i Drammen på 1880-tallet. Jeg har lest en plass at den var et minimumskrav i sin tid på reinsdyrjakt.

Ammunisjon - Sivil - 12x44R - Ekspanderende kule - Eske (kvf.no)

Noen ganger blir jeg litt fasinert av hvordan enkelte komponenter er konstruert:

Den jeg sikter til er denne "blanke" kula med mantlet drivbånd. Det er typisk for artillerigranater å ha et mykere bånd eller flere som er i kontakt med løpet.

Jeg finner ikke ut av produsenten til disse prosjektilene, vi snakker om .470" - 476" kaliberbenevnelser. Jeg har sett på to kaliberalternativer som .475 Barnes Suprime eller .476 Westley Richards uten å bli helt overbevist. Har noen her inne sett disse prosjektilene før? Den "blanke" ser ganske avansert ut, ingen billig løsning. 

Chiefen.v-2 skrev (8 minutter siden):

Hva er forskjell på patroner for Madsen og Krag?

Ammunisjon - Raufoss Ammunisjonsfabrikk - 6,5x55 mm - Madsen maskingevær forsterket hylse - 1923-1925 (kvf.no)

Her er noen patroner som er spesielt for Madsen MG.

Jeg fikk tak på en reklamekniv fra Rødfoss/Raufoss, disse er ettertraktet. I følge Kongsberg Våpenhistorisk så er det notert kun kjente eksemplarer fra 1923 og 1924. Mitt eksemplar har ikke innpreget RAUFOSS i knivbladet og tennhetten har et anslag/brukt. En kan jo spekulere i om kniven er original ? Den ser vellaget ut og er heller ikke en umulig oppgave for en kreativ kyndig knivmaker. Jeg har heldigvis ikke kjøpt kniven for en høy markedspris, den fulgte med på lasset med diverse "skrot" og ikke "skrot"  i en kasse. 

(Se linken fra kvf.no lenger ned i tråden ).

Jeg har valgt å ikke samle for mye på 6,5x55, det blir for mye og tar en del plass, jeg gir heller bort . Likevel beholder jeg enkelte spesielle patroner som her, eller patroner fra før 1900 ser jeg etter. 

Ammunisjon - Rødfos Patronfabrik - 6,5x55 mm - Reklamepatron (kvf.no)

Siden jeg fikk tak i en 9,5x57 Mannlicher Schönauer fikk jeg lyst til å trekke denne tråden litt utenom tittelen rundt 8mm. og 9mm.

Patronen 9,5x57 Mannlicher Schönauer er en utgått klassiker. Den ble promotert av den kjente Westley Richards i England, patronen fikk også derfor betegnelsen .375 Rimless Nitro Express. Jeg har søkt i ulike kilder og funnet frem til at patronen ble brukt i det britiske imperiet som Afrika og India. Patronen ble brukt i en lett karabin hvor skytteren/jegeren bar mye på våpenet, skjøt lite - lett og hendig. Bruksområdet var for tynnhudet matvilt, i verste fal i selvforsvar mot farlig vilt. Den var heller ikke anbefalt mot farlig vilt. Som vi ser så er det en grei patron å drifte i dag med tilgang på 9,3x57 hylser og .375" kuler. Det oppgis data hvor den skal levere en 270 grain kule i 2150 ft. For sammenligning så oppgir Norma sin 9,3x57 Mauser med 285 grain Alaska kule i 2074 ft. 

Siden vi snakker om Mannlicher Schönauer - patroner fikk jeg lyst til å nevne 6,5x54 Mannlicher Schönauer som fortsatt er å få over disk. 

Alle de andre Mannl. Schö. kaliberne er ute av markedet, som 8x56 M.S. og 9x56 M.S. 9,5x57 M.S. Deres 6,5 lever fortsatt. 6,5 Mannlicher Schönauer blir også beskrevet som 6,5x53,5 M.S. Den har andre dimensjoner enn vår mer vante 6,5x55.

Norma oppgir 6,5x54 M.S. med 140 grain kule i v/0 = 2600 ft. (Slett ikke ille).

I perioden 1900 til 1912 kom det en del:

Det kom mange nye jaktpatroner, eks. 6,5x54 M.S. - 8x56 M.S. - 9x56 M.S. 9,5x57 M.S. - 9,3x57 Mauser. Når vi først har Afrika i tankene så fikk vi  9,3x62 Mauser som var mer potent enn de førstnevnte her. I 1912 kom endelig .375 Holland & Holland som satte en ny standard for boltmekanismer i magnumklassen. 

https://cartridgecollector.net/cartridge/95-x-57-mannlicher-375-nitro-2½/

Det var bare flaks at jeg kom over en 9,5x57 M.S.  (.375 Rimless Nitro Express).

En liten betraktning rundt Big Bore-patronen .307 Winchester:

Den er lik .308 Winchester i hylsemålene, men den har samme kravediameter som den gamle klassiske patronen som 30-30 Win. eller med andre Winchester-patroner på samme lesten. D.v.s. at man kan bruke .308 Win. die-sett og 30-30 W.C.F. hylseholder. 

I følge de dataene jeg finner så leverer den kuler i følgende hastigheter sammenlignet med andre Lever Action patroner i kaliber .308"

.307 Winchester:

Kule: 150 grain v/0 = 2600 ft. 

Kule: 160 grain Hornady FTX v/0 = 2650 ft.

Kule: 180 grain v/0 = 2650 ft.

.300 Savage: (Lille tassen sparker godt fra seg..)

Kule: 150 grain v/0 = 2600 - 2800 ft.

Kule: 180 grain v/0 = 2300 - 2400 ft.

.308 Marlin Express:

Kule: 150 grain v/0 = 2600 - 2800 ft.

Kule: 160 grain Hornady FTX v/0 = 2600 ft.

.30-30 W.C.F. :

Kule: 150 grain v/0 = 2.200 ft. 

Kule: 160 grain FTX v/0 = 2400 ft. (Hornady FL)

Både .307 Winchester og .308 Marlin Express har .308 Winchester som "forbilde", noen .308 Win. i ytelser blir de aldri. Meningen er først og fremst å gjøre disse gamle bøyleriflene mer egnet ut til 200 meter. Det advares også om at det er mulig å avfyre en .308 Win. i et .307 Win. kammer, dette er noe en på ingen måte bør teste ut! En annen begrensning en må være oppmerksom på er at .307 Win. har en kortere C.O.L. enn .308 Win. mitt .307 Win. eksemplar har en C.O.L. på 64,78 mm. Den lengden er anstrengt langt i mekanismen på en Winchester modell 94. Skulle en falle pladask for en bøylerifle i Big Bore familien bør en tenke seg om to og tre ganger rundt tilgjengeligheten på hylser. Det samme gjelder .308 Marlin Express. 

Big Bore patronen ble aktuelle når Winchester lanserte "Angle Ejects" mekanismen, tidlig på 1980-tallet.

Der svarte du på noe jeg hadde tenkt å spørre deg om @Per-S, den minner mye om vår norske kammerlader.