Augustus

Snø stopper kuler. Det er selvsagt avhengig av hvor mye snø, snøens tilstand og kulas beskaffenhet. Problemet er, som allerede nevnt over, at et er umulig å si hva som kommer til å skje i akkurat ditt tilfelle, før etter at du har skutt. Med andre ord er en snøhaug ikke å regne som sikker bakgrunn. Sporlyssatser faller noen ganger av når kula treffer noe. Det er imidlertid relativt enkelt å se hvilke sporlyssatser som fortsetter alene og hvilke som fortsatt er bak på en kule. Sporlyssatsen alene har en helt annen bane enn en geværkule. Dersom man ikke har gjort prøver og forsøk med snø som dekningsmateriale, vil observasjon av sporlys som endrer bane, rikosjetterer mv, være egnet til å demonstrere hva som er sikker bakgrunn, og hva som ikke er det. Mvh swr

Ante meg - meget pent gjort:)

Utrolig lekkert! Kan man spørre hva slags hevarm du har satt på? Mvh swr

Tør jeg spørre hvilke og fra hvor..?

Hvilke kuler finnes i .25, med kulevekt på 139 grains eller mer? Lurer bare fordi jeg da kan benytte børsa til alle former for jakt; om det mot all formodning skulle bli aktuelt. Selv har jeg ikke lyktes i å spore opp tyngre kuler enn 120 gr, men har så vidt snakket med Berger om å få laget noen på 139 gr.. Mvh swr

Kjøp deg en Benelli eller Franchi med inertia rekyldrift. Aldri mateproblemer, ingen justering og minimalt med puss. Du vil ikke angre! Se denne for forklaring: viewtopic.php?f=38&t=7951 mvh swr

Glemte forresten å svare på et av spørsmålene til trådstarter. Ja, hagla lader om ekstremt raskt. Så raskt, at et rettet dobbeltskudd med 44 grams ammunisjon skjer på under 0,8 sekunder. Og da er det ikke mekanismen som setter grensene, for å si det forsiktig. Så vidt jeg vet er dette den raskeste mekanismen på markedet. Mvh swr

Hei! Jeg har en Franchi Fast Black. Har demontert Fast One, og fant ikke noen forskjeller ved et raskt blikk. Hagla mater absolutt alt av patroner, fra aller slappeste, billigste leirdueammo, til 56 grams magnumpatroner. Har hatt to feilmatinger, den ene når jeg hadde lillefingeren foran utkasteråpningen, den andre når søster hadde det. Bruker så og si ikke olje, og har fungert upåklagelig i all slags vær og føre, og i temperaturer fra nær -30 til over 30. For meg er balanse, vekt og tilpasning veldig bra. Den ble kjøpt etter å ha prøvd et utall forskjellige hagler. Puss er bemerkelsesverdig enkelt til halvautomat å være, og den er meget enkel å demontere. Med andre ord, så har jeg ikke opplevd de ulempene jeg antok å få med en halvautomat, så kan ikke annet enn å anbefale Franchi Fast. På den annen side, hvis du er følsom for rekyl, er ikke lettvekterne i Franchi Fast serien de rette. Selv med tykk kolbekappe går gås- og rådyrladningene hardt ut over skulderpartiet:-) Mvh swr *Edit: I dag hadde jeg feilmating nr to. Viser seg at å legge avtrekkermekanismen i ultralydbad (med patronløfteren som mater patronene fra magasinrør til glidekasse), for så å glemme å bruke olje, gjør det vel vanskelig å heve patronene. Så en feilmating i dag, også. En dråpe olje, og problem løst. Han som hadde med seg sin splitter nye Weatherby halvauto, ble rett og slett misunnelig på omladingene i min Franchi. For en gjennomgang av funksjonen, se denne tråden: viewtopic.php?f=38&t=7951" target="_blank

Eller kjøp Hogue med full aluminiumsbedding. Den vrir seg ikke under rekylen:-)

Hei! Forsøk å la knokkel berøre knokkel, og knokkel mot bakken. Med det mener jeg at kroppens mer kjøttfulle deler ikke berører hverandre eller underlaget. Sitt på kne og tær/fot, med albue på det kneet som kommer opp. Det bør redusere bevegelse som følge av pulsen. Mvh Swr

Ja jeg skal like å se den som bygger om feks Montefeltro serien til Benelli til mer enn 5 skudd Eller Franchi Fast, ymse varianter. Denne tolker vi likt. Denne tolker jeg dithen at det er det enkelte våpen som må ha vært omsatt før forskriften trer i kraft, ikke typen. Med andre ord omsetningsstans for halvautomatiske salongrifler fra og med ikrafttreden av forskriften. For andre rimfire kalibre gjelder reglene for halvautomatiske rifler. mvh swr (Edit - fant mer å kverulere over.. )

Min erfaring, basert på Beretta Urika og Franchi Fast Black, er at Franchien er en del enklere å holde ren og pen. Bruker så og si ikke olje - tre dråper, langs bæreflatene i glidekassa og en tynn film på rekylfjærstangen (som selvsagt også er magasinrøret) er nok på Franchien. mvh swr

Litt info om gassdrevne og inertiadrevne våpen i denne tråden: viewtopic.php?f=38&t=7951 Mvh swr

Takk for det, peders:) Da blir det neste prosjekt, tenker jeg. Må jo ha en mauser med 7.92 også mvh swr

Etter å ha tatt jegerprøven i Oslo, med totalt 15 skudd på leirduer, som bare gikk rett frem, er jeg klart for obligatoriske treningsskudd. Skulle gjerne sett krav om treff også, for eksempel på jaktfelt. Det som skremte meg den gangen, var hvor mange som aldri hadde tatt i et våpen før, som etter 15 skudd og en teoriprøve, skulle ut for å skyte vilt. Rett og slett hårreisende. swr

Gratulere med ny rifle! Jeg fikk min i går, og har satt på Hogue-stokken. Nå synes jeg den ser ganske så bra ut, og den ligger meget godt i hånden, samtidig som anlegget er bra. Blir dessverre ikke innskyting før fredag; har benyttet hele dagen i dag på å lade mine første 36 patroner mvh swr

Hei! Takk for svar - har lest gjennom alle tråder/innlegg som nevner Heen her på forumet. Magnum, ja. Så vidt jeg kan forstå, så er den tykkeste delen av en hylse for .257 Wby og .270 Wby 13,5 mm, mens samme for .30-06 er 12 mm. Den tykkeste delen av magnumhylsene er beltet; rett bak/foran er de 13 mm i diameter. :30-06 skal visstnok utvikle maksimalt 415 MPa, mens .257 Wby maksimalt skal gi 450 MPa. Kan man kompensere for dette ved å øke diameteren på muffa eller benytte en sterkere stållegering eller noe slikt? Har sett noen tråder her med diverse beregninger av trykk og bruddstyrke, men er dessverre ikke kompetent til å vurdere slikt på egen hånd. Når det løpet/kammeret som sitter i børsa nå tåler .257 Wby, vil en muffe gjøre det så mye svakere at dette ikke kan fungere? Eller, sagt på en annen måte; vil kombinasjonen Heen/Wby ikke være sikker? På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen swr Edit: Trykkleif

Hei! Jeg har lenge hatt lyst på et systemvåpen, og vurderer løpsskiftesystem fra Heen, med muffe som settes i mauser-låskassa. Har to sluttstykker, ett til .257/.270 Weatherby, og ett til .30-06/7.92x57IS, og ønsker fire løp til disse fire kalibrene. Har tre av dem fra før, slik at utlegget ikke blir alt for ille. Er det noen her inne som har brukt et slikt system, eller har andre erfaringer/kunnskaper om det? I så fall vil jeg veldig gjerne høre fra dere! På forhånd takk for hjelpen! Med vennlig hilsen swr

Hei! Jeg har en Franchi Fast Black, som fungerer på nøyaktig samme måte som Benelli sin Inertia-mekanisme. Jeg har skutt med og plukket fra hverandre både Benelli og min egen Franchi, og det er så vidt jeg kan se bare formen på låseklakkene og plasseringen av rekylfjær/rekylfjærstang som er forskjellig på de to våpnene. Min Franchi fungerer ikke med fast bakgrunn, når rekylkappa er tatt av. (Anbefales ikke å prøve, det ble merker på kolben ) Det er imidlertid korrekt at hagla bare trenger et par millimeter bevegelse for å lade om. Det fungerer omtrent slik: Når sluttstykket er i fremre stilling, låser sluttstykkehodet i løpet, og sitter helt fast. Da er løp, skjefter, låsekasse og magasin samt avtrekkermekanisme en fast enhet. Sluttstykkebæreren er imidlertid løs, bare holdt på plass av rekylfjæren, som presser den fremover, slik at sluttstykkehodet låser. Sluttstykkehodet er holdt på plass i sluttstykkebæreren av en låsepinne, som tillater sluttstykkehodet å bevege seg frem og tilbake. Et spor i sluttstykkehodet gjør at bevegelsen frem og tilbake også dreier sluttstykkehodet. Sluttstykkehodets bevegelse inn i sluttstykkebæreren stanses av en kort, svært kraftig fjær. Den kan komprimeres, og sluttstykkehodet kan presses ytterligere et par millimeter bakover, men det krever stor kraft. Dess lengre inn i sluttstykkebæreren sluttstykkehodet blir presset, dess mer må det rotere. Sluttstykkebæreren er forholdsvis tung. Når skuddet går, presses hylsa mot sluttstykkehodet, som er låst i løpet. Kraften, rekylen, overføres derfor til hele våpenet, slik at det beveger seg bakover. Sluttstykkebæreren er imidlertid, som nevnt over, løs i forhold til resten av våpenet, og blir på grunn av sin høye masse og massens treghet, inertia, hengende igjen. Når sluttstykkehodet og resten av våpenet beveger seg bakover, mens sluttstykkehodet motsetter seg denne bevegelsen, blir den korte, svært kraftige fjæren, inne i sluttstykkebæreren, komprimert. Etter som rekylen avtar, kommer et punkt hvor kraften som er lagret i fjæren og akselerasjonen av sluttstykkebæreren blir større enn rekylen og massens treghet. Da vil den komprimerte fjæren kaste sluttstykkebæreren bakover. Rekylen og rekylbevegelsen avtar stadig, mens sluttstykkehodet akselererer. Maksimal hastighet inntreffer etter en millimeter eller så. Sluttstykkehodet er da i bevegelse bakover, raskere enn resten av våpenet, som beveger seg stadig langsommere. Sluttstykkebærerens bevegelse bakover fører til at sluttstykkehodet roterer, hvilket gjør at sluttstykkehodet ikke lengre låser i løpet. Sluttstykkehodet blir da trukket ut av sluttstykkebæreren, og utdrageren tar med seg tomhylsa. Dette systemet regulerer seg selv, slik at tyngre ladninger, med dertil hørende kraftigere rekyl, krever mer komprimering av den kraftige fjæren, før den lagrede energien overkommer den kraftige rekylen. Hardere rekyl og mer komprimering av den kraftige fjæren, fører også til at sluttstykkehodet blir presset lengre inn i sluttstykkebæreren, hvilket igjen medfører mer rotasjon og hardere låsing i løpet. Lette leirduepatroner vil på sin side føre til svært liten rekyl, og den lagrede energien i fjæren blir akkurat nok til å lade om. Det blir altså mulig med høyere skuddtakt med svake ladninger, enn med kraftige. Dette kan sees tydelig på denne videoen: " target="_blank" target="_blank I og med at hele prinsippet for mekanismen er at selve våpenet beveger seg, mens sluttstykkebæreren blir stående stille, så er våpenet følsomt for ekstra vekt. Derfor kan den ikke benyttes i systemer hvor det blir montert tungt ekstrautstyr, som nattsikter, lommelykter etc. Håper dette bidrar til å oppklare noe omkring Inertia-mekanismen til Benelli/Franchi/ATA. Med vennlig hilsen swr

Hei! Er det noen som har gode ladedata til .257 WM? Jeg har lyst til å benytte Hornady SP 87 gr til trening, rev og kråke, da det ser ut til å være en av de rimeligste kulene man kan få fatt på. Så ønsker jeg å benytte 90 gr Barnes solid spitzer til toppjakta og gåsejakta, samt 100 gr TTSX til rådyr. Jeg venter på å få onkels velsignelse på å anskaffe en børse i .257 WM som står og venter på meg, og det blir den eneste riflen jeg har, med unntak av min gode gamle 10/22 og et par gamle mausere.. For øvrig er jeg helt fersk som hjemmelader, og gleder meg til de utfordringene også - kan imidlertid hende at jeg burde valgt et kaliber med noen flere publiserte data i Norge, og ikke minst flere tilgjengelige komponenter. Men nå er hylser og kuler og ymse annet utstyr på vei fra hjemmelading.no, så dette kan jo bli aldeles knall Jeg har sett på en del forskjellige tabeller, blant annet Norma og Barnes sine. Barnes har ladedata for sine kuler, men så vidt jeg har klart å bringe på det rene, så er ikke kruttene de benytter, med unntak av H1000, mulig å fremskaffe i Norge. Selvsagt har de ikke data for H1000 og de kulene jeg vil benytte. Fra Norma sin hjemmeside ser det for meg ut til at det er samme 87 gr kule jeg har bestilt, slik at den er relativt grei. Videre har jeg fra Ladeboken at når man skal lade for homogene kuler så vil økt hardhet og lengre kuler for vekten medføre at man tar utgangspunkt i normale kuler med litt større vekt. Med andre ord bør 69 gr MRP være et godt utgangspunkt for 90 gr Barnes solid, og 66 gr være et godt utgangspunkt for 100 gr TTX. På den annen side forstod jeg det slik at denne anbefalingen ble til på bakgrunn av litt eldre kuler fra Barnes, med en hardere legering, og uten utsparinger. Begge deler har jo medført at det blir lavere trykk, slik at det kanskje er hensiktsmessig å begynne med litt kraftigere ladninger? Bare for ytterligere å demonstrere min ignoranse, så tenkte jeg å måle samtlige hylser med mikrometer, og notere målene, for så å lade med økende ladning, si 0,5 grains til angitt maks. Under skyting så jeg for meg å måle hver hylse etter skudd, for så å stanse når målbar ekspansjon over beltet blir større enn for fabrikkpatroner. Har forstått det slik at Norma lader for Weatherby, slik at Weatherby-hylser og Norma hylser er like. Vil også inspisere hylsebunnen for tegn til for høyt trykk. Er dette en fornuftig fremgangsmåte? Har også fått med meg at for lavt trykk kan være et problem, og ønsker naturlig nok å unngå for små ladninger. Riflen er en mauser fra 1937, som er bygget om av Frode Storåker, og er tilnærmet identisk med denne: http://vapen.frodes.eu/257.htm" target="_blank Forskjellen er at kammeret er i henhold til Wby specs, og at det er en lys, nettskåret laminatstokk på den. Har vært litt borti mausere både privat og i yrkessammenheng, og er relativt komfortabel med at det er en grei låsekasse å begynne en hjemmeladerkarriere på, med tanke på sikkerhetsdetaljer og styrke. På forhånd tusen takk for hjelpen! Mvh swr

Hei! Jeg vil gjerne også ha litt mer kunnskap om dette:) Mvh swr

Hei! Ja, i prinsippet, så kan man det, så vidt jeg kan tolke reglene. Men, det er jo noen momenter ang sikkerhet mv, som tilsier at man må et godt stykke fra bebyggelsen før det er ok. Så er det også som det nevnes over, at holmer og skjær har tusen øyne og ører. Det har også jeg erfart, og dersom noen hører smellene, kommer det som regel en eller annen for å se hva som skjer. Har opplevd sinte advokater som hadde lagt til med båt en halv km unna, med dertil hørende telefoner til politi, lensmann, DN etc. Bare for å nevne noe. Så hvis man har en hyggelig jaktopplevelse som mål, bør den største forsiktighet utvises, og jakta bør utøves langt fra byfolk, i det minste. Og for ordens skyld; jeg er naturligvis bygutt mvh swr

Hei! For nøyaktig en uke siden leverte jeg søknad på Oslo politikammer. I dag ringte de for å si at det ikke var samsvar mellom min søknad og det som var registrert i registeret. To kjappe telefoner senere, og formodentlig en fra selger, så var det hele brakt i orden. Jeg kan hente godkjent søknad i morgen. Jeg er meget godt fornøyd, og er imponert over servicenivået hos våpenkontoret i Oslo. Takk!! Mvh swr

Hei! Vil tro at det er litt hipp som happ hva du velger av disse to, men jeg har benyttet Hogue-stokk på min 10/22 i ca 8 år, og den ser fortsatt ut som ny. Gummieringen medfører også meget godt grep, uansett vær og føre, hansker eller ikke. Dessuten er den meget stille. Har selv kjøpt en helbeddet til mauseren jeg går og venter på, så fornøyd er jeg med den. Uten at dette selvsagt bør være eneste momentet med i vurderingen, mener jeg at Hogue-stokken er såpass god at det er en fordel til Howa. Mvh swr

Hei! Uten på noen som helst måte å kunne påberope meg å være ekspert, så vil jeg anta at forbrenning av krutt i demperen vil medføre ekstra slitasje. For noen år siden var jeg tilstede under noen forsøk på FFI, og kunne ved selvsyn konstantere at riktig ladning er vesentlig for demperens funksjon. I tillegg til høyere smell, ble det også en betydelig større munningsflamme, med demper, når ladningen var feil (for kraftig). Som du selv sier, så vil en kort pipe føre til tap av hastighet, i tillegg til slitasje på demperen. Dersom du vil ha en kort, dempet pipe i kaliber .22, ville jeg gått for en pipe kamret for .223. De kan kappes ned betydelig uten alt for grove hastighetstap. I tillegg får du lengre levetid på løp og demper, mindre smell, mindre munnigsflamme, billigere ammo og mindre rekyl. Som sagt, dette er ikke basert verken på ekspertise eller empiri, men egne erfaringer. Med vennlig hilsen swr