Må nesten få fortelle en historie som faren min opplevde i barndommen, noen få år etter krigen.
-De hadde vært på hytta og var på tur ned av fjellet i bilen, Far i huset, hunden Peik, min far og hans søster.
(Mulig det var flere i bilen - men de angår ikke historien som jeg husker den).
-Uansett: før de begynte å kjøre måtte far i huset (min farfar) legge fra seg en anselig dose med fornødne; en skikkelig mainnskit. _dette synes hunden Peik var skikkelig snadder og den ny-låra kabelen forsvant like fort som den hadde havna på bakken til barnas store forlystelse.
_gleden vare immidlertid ikke lenge for bikkja blei bilsjuk og tømte vomma for full kraft utover de stakkars små barna.
-Min far foralte at hans storesøster hylte og hylte fordi hun hadde brunt hundespy over hele den nye kjolen sin.
Selv lagde han ikke en lyd. Han turde nemlig ikke åpne munnen ettersom hele ansiktet var dekket av samme vederstyggelige masse... -Det var en biltur ingen av de involverte glemte sålenge de levde - men mulig unntak av hunden Peik da såklart..