Vestmann

Hehe Der har du jaggu tatt Gammelmikkel Sexppc Ja håper at noen vil prøve denne gamle lokketypen min også. Den har et middels volum den, så man ikke skremmer vettet av noen. Artig at du vil teste den. Ble vist hvordan man lager den for mangfoldige år siden av en eldre kar. Lurte på om det gikk å lage en lengre versjon med flere klosser bortover kanskje? Det blir lysere lyd jo kortere kloss man lager. Om noen står fast under tillagingen så får dere gi en lyd

Her er en til. Kalles haukepipe. Trolig en veldig gammel modell. Denne er lagd av bein. Den har en smal plaststrimmel inni en ca 2mm høy spalte. Kan justeres i mange toner ved å senke eller løfte klossen som klemmer fast membranen, tilte mens man blåser eller lage lyder med tunga. Skikkelig raspende lyd. Blir best lyd med syltynn bjørkeneverstrimmel faktisk. Hele greia er ca 3-4mm tykk. Kan lages av trematerial på noen minutter. Lag en og prøv den etter reven Den kan holdes med tennene også for å ha hendene fri.

Hei igjen Fjerten. Følg med nedenfor der terrenget flater ut om det begynner å tine. Ofte kan man se en flekk på en myr som tiner i myrens øverste kant. Her er det en kilde, den trenger bare å graves frem. Det trengs litt øvelse for å finne dem, men når man først har funnet noen kilder ser man fler og fler. Det er best å finne flest mulig kilder nå for å se hvilke som ligger best til for revens trekkruter. Så kan man lage til noen av de beste. Lykke til hos kommunen. Si du vil bruke slagfelle for rev og ta med dokumentasjonen som viser at det er godkjent redskap. Mvh Vestmann

Hei igjen Fjerten Kilder som har mye kvist, løv og rask stikkende opp over vannet gjør at snøen begynner å legge seg på det som stikker opp over vannspeilet og da kan kilden snø igjen om det kommer mye snø. Men det dannes et hulrom under snøen der kilda er og når mildværet kommer så blir det smelting både fra undersiden og oversiden. Om reven må grave seg ned til åta er det for dårlig kilde, den skal se slik ut som den på bildet ditt etter en frostperiode som den vi hadde i januar. Slike kilder holder en vanntemperatur på ca 4 plussgrader vinteren igjennom og snø som faller i disse smelter. Når det gjelder å kjøpe feller fra usa så tror jeg ikke åtesaksa er så mye brukt der. Hvis du ser i hovedinnlegget er det en link til en tysk forhandler av disse fellene men om de sender til Norge vet jeg ikke. Saksen veier jo noen kilo så det blir jo en del frakt. Hvor mye man sparer vet jeg ikke. Har kun kjøpt her i landet. Fangstutstyr i Drammen selger forøvrig gode åtesakser til rev.

Ops, tok viss litt feil der ja Ja i løpet av mars/april er det tid for å sjekke reveaktiviteten med sporing igjen og se om det er gode kilder som kommer fram når snøen begynner å smelte. Kilder er det første som vises i snøen på steder med mye snø nå. Når snøen så forvinner er tiden inne for å lage i stand fangstplassen. Legg gjerne ut bilder av eventuelle kildeprosjekter fremover i tråden. Kilda på bildet virket tydeligvis godt siden reven hadde fått et riktig slag. Tyder også på at han har vært nøye med riktig måte å sette den på. Du får gratulere han fra meg da Ikke så godt å se hvordan kilder er laget på fotos. Blir ofte mye vann og mørke bilder med mye snø

Det var positivt å se at Direktoratet for Naturforvaltning jobber med fangstdelen av viltforvaltningen. Det var på tide med en ny og oversiktelig side med bla de gjeldende lover for fangst ja. Ser forøvrig ingen forandringer på den nye oversikten så vidt jeg kan se. Håper direktoratet vil gjøre seg nytte av erfaringen andre fangstmenn/kvinner har for å finne fram til et godt lovverk som står i forhold til praktisk utøvelse av fangst i årene som kommer. Loven vil ha innvirkning på viltbestanden i framtiden i stor grad, også den økonomiske delen rundt jakt. Ser det står under 'feller som fanger viltet levende' at man fra Norsk Allmennstandardiseringsforbund (NSF) kan bestille en ISO-standard om fangst som er fastsatt av NSF og som er tilpasset gjeldende EU-krav. Noen som har sett innholdet i denne? Det står videre: (sit.) 'ISO-standarden legger grunnlaget for å få testet og typegodkjent feller i framtida, men foreløpig er det ingen laboratorier i Europa som tilfredsstiller kravene til å utføre de aktuelle testene. Inntil videre gjelder reglene for feller, som er gitt i forskrift om utøvelse av jakt og fangst med tilhørende rundskriv' Så på et svensk jaktforum at en ny EU-lov om fangst kan være klar i 2010 og den innebærer bla muligvis at det vil kreves at man har fangstlisens ala feks jegerprøven. Noen som vet noe om dette? Mvh Vestmann

Heeyy!! To gode nyheter på en gang Gratulerer med revefangst Fjerten! Det ser ut som den har fått et godt slag. Ser du har en stor kilde i ganske flatt terreng der. Ligger kilda i kanten av en skog? Reven følger ofte slike kanter på leting etter mat. Kan nok ta flere der. Ser ikke åtet eller hva du har behandlet fella med? Hvordan går det med andre revefangere som har åtesaksa ute, er det noe håp i all løssnøen? Snørike vintre er alltid gode fangstvintre for åtesaks men det er mer trafikk når skaren kommer. Er meldt regn nå ser jeg. Var opp i 90cm løssnø her på det verste men nå har det sunket sammen til ca 50cm, men den er fortsatt løs. Flott SsamiK, jeg begynte å bli nervøs for at alt håp var ute for mange av bidragene på kammeret. Benytter anledningen til å takke alle som gjør en flott innsats for å få Kammeret reparert igjen. Håper Kammeret består og vokser seg større med årene. Håper også at vår nabo i øst har et godt backupsystem på sitt forum og unngår dette. Masse unødvendig ekstraarbeid.

Fikset innlegget om revetang på side 3.

Fikset hovedinnlegget.

Da var hovedinnlegget i tråden reparert. Hadde heldigvis en kopi på word og artikkelen ligger også på portalen. La merke til at det ikke lar seg gjøre å kopiere over en tekst som innholder en lenke til feks en annen side. Det går heller ikke å kopiere inn hele teksten på en gang i et innlegg, man må la litt av teksten stå igjen og gjøre det i to omganger. Alle svar på spørsmål i tråden må eventuelt rettes manuelt eller eventuelt sette opp et samlet innlegg med spørsmål og svar i.. litt av en jobb.. Kanskje burde det stått "reparert" i innleggsemnet for denne tråden, men mye gjenstår jo før hele tråden er reparert. Er det håp om å få alle herpede innlegg fikset i hele tatt eller er det på tide med en virkelig storvårrengjøring på kammeret..? Savner litt info om realistiske utsikter for eksisterende innlegg på kammeret. Har lest tråden om nedetida. Mvh Vestmann

Hei Er ikke sikker på hvor den ble brukt her til lands men har sett den beskrevet i 2 bøker på norsk, men står ikke eksakt hvor de ble brukt der. Kilden som er intervjuet i innlegget oppgir Orsa i Sverige som mulig sørligste utbredelse og nordover, så fra finnskogstraktene og nordover i innlandet mot svenskegrensa er sannsynlig. Er nok et typisk skogs-fangstredskap, men i den tiløksede bordvarianten kunne den fraktes lenger enn skoggrensa også. Har aldri hørt det nevnt i bruk på vestlandet. Språtefelle, saks og reveovn var valget der. Revetanga hadde kanskje det samme utbredelsesområdet som revebåsen hadde opprinnelig? Vet ikke mer om denne redskapen, men tenkte det kunne være interessant.

REV Her er et meget gammelt fangstredskap for rev. Det kalles revetang på norsk, på svensk går den under flere navn som rävsax, träsax, rävtången, rävtanan, rävklypan, rävklåpan, rävklipen, rävstabben m.fl. Revetangen må være et av de verste fangstredskap for rev som ble brukt, den slår til og med fotsaksen etter min mening. Revetangen består av et smalt bord eller en tilkløyvd, rotfast høy stubbe, der det er saget et kileformet spor et stykke nedover fra toppen. Det ble deretter økset og telgjet en skarp egg på innsidene av begge sidene av åpningen i kilesporet, kanskje slik at eggen er skrå bare på den siden som vender bort fra reven utfra det ene bildet å se. Kanskje ble det plassert inntil små steiner ol. som reven kunne ta sats fra. Snøhøyden måtte man nok også ta med i beregningen. Bordet ble gravd godt ned i bakken og kilt med stein slik at det sto solid forankret på en åpen plass i terrenget der reven ferdes. Åtet ble festet på toppen av bordet og reven hoppet så etter åtet og ble hengende etter labben i kilesporet. Sidene av bordet måtte nok være godt glattet slik at reven ikke kunne få klatrefeste med bakbeina og slik komme seg løs. Ordet revesaks kan muligens ha sin opprinnelse i denne fangstinnretningen da revetangen visstnok var i bruk før saksene av stål ble tilgjengelige. Jeg håper ingen engang lurer på om revetang er forbudt... Det er den selvsagt. Denne fangstredskapen ble tydligvis brukt mye også i Sverige og jeg gjengir her litt om emnet på svensk, samt et par gamle foto: Revetang i nordsverige RÄVFÅNGST MED TRÄSAX VARFÖR? "I den norrländska pälsvaruhandeln spela räfskinn en betydande roll och räfgillring idkas yrkesmässigt af ganska många fångstmän." (Ekman) Rävskinn tycks främst ha använts som pälsskinn och som material för mössor, handskar etc. "Äfven räfven har tagits i anspråk för medicinskt ändamål av befolkningen, enligt hvad ett gammalt meddelande från Vilhelmina upplyser om. Gallan intogs för diverse sjukdomar på samma sätt som björngallan, fettet begagnades till insmörjningar för värk o.d., och lungorna brukade torkas, gnuggas sönder och i deg gifvas åt boskap för lungsjukdomar." (Ekman) HUR? Av de metoder för djurfänge vi inledningsvis gick igenom är det endast ett som, vad vi vet, använts speciellt för fångst av räv, nämligen träsaxen - eller som den också har kallats: rävsaxen, rävtången, rävtanan, rävklypan, rävklåpan, rävklipen, rävstabben m.fl. namn. Den är ett fångstredskap av östeuropeisk typ, som enligt Gösta Berg visar prov på en förbluffande sinnrikhet och djupgående kunskap om djurartens levnadssätt och beteenden. HUR GÖR DU EN RÄVKLIP? "Innan dessa senare"(de vanliga rävsaxarna) "blevfo uppfunna eller allmänt spridda, voro träsaxarna på många håll det förnämsta räfgillret... Stundom afhugger man ett träd till lämplig höjd och täljer det platt upptill och skårar det"...(Se figur 1:A) ..."men oftast göres redskapet av någon gammal bräda." "Meningen är, att räfven skall hoppa upp för att komma åt betet, som sitter på den högsta spetsen, och dennas höjd öfver marken bör vara afpassad så, att räfven icke kan nå den utan att taga framtassarna till hjälp genom att hugga tag med den ena i skäran bredvid eller med båda, om skårorna är två. Foten klämmes då mer och mer ner i skåran och fasthålles af dess skarpa kanter. Räfven blir då hängande, till dess fångstmannen vittjar sina räftänger, oftast först sedan den stackars mickel ihjähungrad eller ihjälfrusen har gått en synnerligen kvalfull död till mötes på detta pinoredskap, ett af de grymmaste fångstmedel som uppfunnits, ett sannskyldigt korsfästningsredskap för räfven. På vissa trakter och af vissa fångstmän föredrogos räftänger med tre spetsar, emedan man ibland sett, att räfven bitit av foten, om han blott fastnat med den ena, af andra fångstmän ansågos blott två spetsar vara bättre, emedan man trodde, att räfven satt säkrare fast, om han blott hängde i den ena foten. Ty hade han fastnat med båda, kunde han ibland lyfta sig upp och genom sparkningar mot brädan med bakbenen krafla sig öfver denna och sålunda bryta loss frambenen. Därför var det också, som den typ konstruerades, som är afbildad"... (Se fig. 1:C) "Det tvärgående utsprånget öfver skäran skall hindra nyssnämnda manöver af räfven, och i hålet öfverst klämdes betet fast. Denna typ är af sent datum och helt lokal förekomst (norra Lycksele). (Ekman) Så här gjorde jag: Av en s.k. bak (=de kantplank man får när man sågar upp en stock i plank eller bräder) kapade jag till en längd på 2,5 meter. Jag valde måttet som gjorde att jag på tå med uppsträckt arm precis nådde överkanten. Bredden på baken var ca 0,25 m. Jag grovsågade först ut de två skårorna, för att sen hugga till bättre med en yxa. Den mittersta spetsens bägge sidor och de yttre spetsarnas innersidor högg jag vassa. (Ekman skriver ju om "dess skarpa kanter".) Noteras bör att klipen helst ska göras av ett självdött träd, en s.k. torrak, eller åtminstone ett träd som legat och åldrat på sig länge efter kapningen. "I nya rävtänger gick räven inte, varför sådana av en och annan smordes med renblod." (Zetterberg) Har man inte gjort en klip "på rot" så måste den ju ställas stadigt. Olle i Rolfs berättade att de band fast kliparna vid stubbar. Se fig. 1:D. Dessutom har man placerat dem i kluvna stubbar, fig. 1:B. Du kan också, som fig. 1:C visar, helt enkelt gräva ner dem och kanske kila dem med några stenar neri gropen innan du fyller igen den. Nu är det dags att agna din klip, sätta upp en åtel eller ett äte. Som bete på din rävklip kan du använda ett huvud av katt, ekorre, kalv, hare eller en köttbit, en fågel, ett ben, en stekt hästhov (..."som både i Jämtland och Norrbotten ansågs särdeles tilldragande för räfven." (Ekman) eller helt enkelt en bit av ett fårskinn. Tyvärr kan jag inte svara dig på vad som är mest effektivt. Jag har aldrig satt ut och agnat en rävklip. Det är nämligen förbjudet i lag i Sverige idag. VAR? Ekman skriver: "Sådana träsaxar kunde man blott för några årtionden sedan hör och där få se i stort antal, alltid uppställda på öppna platser. Från Sveriges nordligaste hörn till Orsa finnmark voro de då allmänna. Möjligen ännu längre söderut, liksom i Finland. Numera äro de sällsynta, ehuru fortfarande i bruk åtminstone i Norrbotten." (1910) "I Svens uppväxttid var också 30-40 rävtänger igång runtom byn och det fanns rävtänger i bruk ända in mot 1950-talet." (Gustafsson i Västerbotten 1/81) "Farfadern hade rävtänger igång ännu på 1920-talet, 4-5 st. Fadern tyckte att det var grymt, så på kvällarna när han kom hem från arbetet stannade han alltid på bron och lyssnade. Hörde han då att det satt en räv och tjöt i en tång, ställde han sig genast på skidorna och for och hämtade hem den. När farfadern dog, slutade man med rävtängerna." (Gustavsson i Västerbotten 1/81) Anna Svensson, Ytterberg: "När jag var lilljänta hade dom rävklipar uppe på Sve'backen. Jag tyckte jämt att det var så otäckt när jag hörde rävarna tjuta. Jag grät och bad mamma gå upp och ta ihjäl dom." "Ja huvva, det var mycke' rävklipar på byn förr. Jag gjorde och satte upp en själv för att få räv, men jag tog ner den igen. Det var ju väldigt med bråk på byn om dom där. Det var ett jävla djurplågeri. Det vart ju förbjudet också. Jag vet inte när, men dom var nog borta på 1940-talet." (Per Springe) Revetang strategisk plassert ved bredden av en innsjø. Åtet i toppen. Angående fangstbunkers for rev ( ty: fuchs) så har jeg også sett en for rev med rev i saksa på en annen tysk nettside. Ble laget som et hi med korte ganger av betongrør.

For de som vil prøve å etterligne lyden av en skjære som fanges av en spurvehauk kan denne videoen være interessant. Skjære er jo et vilt som det finnes mye av her til lands så reven er kanskje ikke ukjent med denne lyden. Spurvehauken på videoen blir tydligvis stresset over spetakkelet og går drastisk til verks for å hidre at noen stjeler byttet. Nådeløs natur.

Østedalskongen: Ja jeg var heldig å få god opplæring i slekta, har snakket med en del andre revefangere og fått fortalt forskjellig av jegere som igjen har blitt fortalt knep av revefangere og alt dette ble så prøvd i praksis. All denne kunnskapen er samlet i tråden her så de som leser den har et mye bedre utgangspunkt enn jeg hadde, de forsetter der jeg slapp. Med mange år foran dere vil dere bli enda bedre revefangere. Det er flott at du holder kunnskapen i hevd. Vet det er blitt holdt kurs i fangst med åtesaks noen steder. Et demosett med bilder på metoden med tue hadde vært et veldig interessant kulturhistorisk dokument. Husker for mange år siden at jeg så på tv om oppsett av fotsaks på gamlemåten. Man må tenke litt langsiktig når man planlegger fangst med åtesaks, både med tanke på plassering i terrenget, sporing av rev og oppsett. Det er en litt annerledes fangst. Jeg har fått mange pm, mail og spørsmål ang dette så det er tydelig at folk har savnet informasjon om temaet. Skulle ønske at jakttidskriftene ville skrive en artikkel om bruken åtesaks for rev, informasjonen om hvordan det gjøres ligger her og med profesjonelle bildeserier vil man fremover vinteren kunne planlegge en artikkelserie som er noe helt nytt i slike blader. Har aldri sett det omtalt i slike men har jo ikke lest alt heller. Noen andre som har sett det omtalt? Om direktoratets retninglinjer kan man lese i linken i artikkelen min under valg av fangststed og på side 4 i tråden der det er gjengitt.

Hei Keano Takk for tilbakemelding Tror ikke jeg ville brukt Bengalakk på saksene. Denne lakken inneholder løsemidler med sterk lukt og de vil avgis til vannet i kilda i lang tid. Jeg ville ha fjernet lakken, selv om det er mye jobb. Sandblåsing og for fjerning av resten feks under fjærene og på steder på saksa det er vanskelig å sandblåse, ville jeg bløtlagt den i aceton. Deretter ville jeg rengjort fella grundig og kokt fella i en ren kjele sammen med mye einerbuskbar. Deretter villle jeg ha latt saksa ruste litt en tid for deretter å vokse fellene grundig med blandingen jeg beskriver i artikkelen. Om det er lenge siden fellene ble lakkert så vil noe av lukten ha gitt seg og man kan få noe rev, men man vil uansett komme til et punkt der fella trenger en ny overflatebehandling for å unngå åpen rust. Den gamle måten å sette åtesaks på baserte seg alltid på lukter som reven var vant med. Kvae, granbar og husdyrgjødsel ble feks brukt til å kamuflere lukt med. Dette fungerte best etter min erfaring også. Jo mindre unaturlige lukter som ikke hører hjemme i naturen, jo raskere fangst. Når man setter saksa må man tenke gjennom alle trinnene i prosessen på forhånd for å sjekke at det går som planlagt. Ikke røre noe rundt kilda som setter igjen lukt. Kun stå i vannet. Om man bruker bare hender når man tar i saksa, så vil fett og menneskelukt fra hendene sette seg på saksa og avgi lukt en tid. Vannet i kilda vil vaske med seg lukt men da går jo dagene uten fangst først. Noen brukte mose mellom hender og saks når saksa skulle spennes. Tykke, gjerne tovede ullvotter som ligger i sekken som saksa oppbevares i synes å være det beste. Mange fangere dro granbar gjennom vottene etter at de hadde tatt dem på før de skulle spenne saksa. Noen brukte de samme støvlene som de brukte i fjøset også. Man må være mer nøye med å unngå lukt enn ved feks mårfangst. Fangsten foregår til skogs og reven er som regel mer var da. Jeg har ikke prøvd med gummihansker selv men om de er rene og dradd litt granbar gjennom så fungerer det gjerne. Legg heller mer vekt på smøringen av fellene og å ta/gå minst mulig rundt kilda. Reven er var for forandringer i terrenget og et fotavtrykk på en stein i bekken eller vann og gjørme som søles rundt i snøen rundt kanten av selve dammen i kilda gjør at reven må bruke tid til å venne seg til forandringen eller bli sulten nok. Noe av grunnen til at man bruker en avlang smal stein i nedkant av kilda er også at det skal være lett å stå i vannet her når man jobber med saksa. Det bør ikke bli en dam på nedsiden av kilda da reven ikke liker å vasse og den vil da oftest gå inn fra sidene. Når det gjelder å trekke inn rev mot saksa er som sagt plasseringen av kilda i terrenget viktig. Det fantes salveliknende smurninger til å ha på selve åtet for å trekke inn reven (noen som vet om gamle slike oppskrifter?), og det finnes å få kjøpt også. Man bør uansett vaske åtet grundig uten å ta i det før man man lar det surne. Jeg brukte ofte et par ubrukte gjennomsiktige brødposer på hendene eller pinner. Det jeg kom fram til er at det man bruker må inneholde noe fett som er flytende. Fettet tåler en del regn og bitene av fisk holder på lukten. Melk eller fløte, finhakket makrell eller laks, Abbas Makälös ansjosfileter i små mørkeblå bokser er ting som avgir lukt lenge. Bland det i et sylteglass og la det stå varmt en stund før bruk. Jeg tviler på at bruk av helle i bunn av kilda gjør at den fryser lettere men vet at noen foretrakk å bruke en trelem i bunn av kilda. Det er nok heller for lite oppkommevann inn i kilda. Stak opp inntaket og øk gjennomstrømmingen litt. Beverblod har jeg ikke prøvd men blod generelt trekker jo rev. Ulempen er at det forsvinner fort. Kanskje noe kunne vært lagd av flytende margarin blandet med blod, fisk og fløte. Her må man bare eksperimentere. Hønsepellets til hagebruk gjør også reven nyskjerrig. Leser ikke så ofte om at folk bruker høns på reveåtene sine men er det noe som drar rev så er det høns. Man kan "lese" av revesporene rundt kilda hva reven synes om oppsettet. Om reven nøler med å gå bort til kilda men holder seg på flere meters avstand kan det være noe med useende i terrenget rundt kilda som er årsaken, feks spor, "skumle" kvister som stikker opp av snøen, eller at kilda ligger slik til at reven føler seg utrygg pga dårlig oversikt til omgivelsene. Jo mere den sirkler rundt jo mer har den lyst på åtet og det tyder på at åta er bra. Man har kanskje satt for mye lukt igjen rundt selve kilda også når reven oppfører seg slik. Om reven traver ganske rett på tyder det på en uerfaren rev, eller at den synes det er trygt å gå borttil. Denne reven vet gjerne også om at det ligger noe spiselig der fra før. Går den derimot bare videre uten å sirkle rundt tyder det på at åta ikke er fristende nok eller at den har funnet mat før den kom og heller vil ha åta i reserve. Dette er kjent også fra gluggjakt. Om reven går ganske direkte på og sirkler mye rundt kilda, graver eller prøver å ta åta fra en umulig kant, så er det trolig lukt av selve fella i kilda som er problemet, man har ikke vært nøye nok med voksingen eller at det er for mange rev som har blitt fanget siden saksa ble smurt. Åtet er trolig fristende nok. Når man har gjort det riktig, kommer reven gjerne bort mot saksa, svinger av en runde rundt kilda, sjekker åta inn fra sidene før den så tar åtet.

Ja det er en veldig spennende fangst med åtesaks etter rev, det er annerledes enn med annen fangst synes jeg. Følg med kildene litt utover våren både med tanke på trekkruter og strøm i kildene. Lag dem i stand så fort telen er borte så får de lengre tid til å gro til igjen utover sommeren. Legger du grundig arbeid i dem varer de lenge. Bedre å gjøre grundig arbeid kun en gang med kilda, så slipper du å reparere den i framtiden kanskje midt i vinterfangsten. Husker jeg satte nye feller direkte som de kom fra fabrikk, grønnlakkerte. De fanget rev men etter et par rev begynte de å ruste. Kanskje hadde det vært en ide å sandblåse saksa eller fjerne lakken på annet vis nå, så får den tid til å danne et fint rustlag som feste for voksen fremover sommeren. Saksa kan brukes flere ganger om igjen med denne voksen før den trenger omvoksing, om man får konsistensen på belegget passe mykt slik at saksa tåler litt skraper. En søknad lar seg nok ordne, det er flere grunner som foreslås i direktoratets retningslinjer. Svanehalsen er et klenodium som du absolutt bør ta vare på. Heng den på veggen og bruk heller den nye. Slik kan nye generasjoner få studere gammelsaksa til en ekte revefanger Husk å ta bilder av tillaging av kilder og av fangsten, det er det ikke så mange som gjorde før.

Selv sluttet jeg med åtesaks til rev før loven trådte i kraft så jeg har ingen erfaring med søknad om utsetting av åtesaks til kommunen. Jeg ville ha henvendt meg til viltnemda i den aktuelle kommunen for råd om utforming av eventuell søknad.

Om det hadde vært satt kroner 100000 i premie på den ene mårhunden som hadde blitt satt ut (på et hemmelig sted) så hadde det blitt gyv over mårhundjakta.. Enkelt å merke den slik at det blir utbetalt premie for riktig mårhund. Eller en rev..?

Hei Brendekjær Det er nok ikke tillatt å sette saksa uten å følge de anvisningene fra direktoratet som står på side 4 i denne tråden. Du må først ta deg en tur til kommunen, få en tillatelse i ditt navn, merke fellene med navn og telefonnummer, merke av hvor fella står med utm-koordinater på kart og sette opp plakat i umiddelbar nærhet. Fella må stå i en kilde og slik plassert i terrenget at det er trygt for fangst. Ta deg en tur å se etter egnede kilder. Om det er sakser på gården ligger de nok i området rundt gården. Følg revespor og hold utkikk etter bekker og vannsig. Om du er heldig så slipper du annet enn å tømme gamle kildene for slam og rask. Sjekk om hella ligger i bunn, da kan du være sikker på at du har funnet en fangstkilde. Smør opp de gamle åtesaksene og prøv teknikken

Dette er et dyr som må hindres i å etablere seg her i landet, det er umulig å forutsi hvordan følgene blir av en norsk bestand med vårt klima. Mildt og fuktig kystklima kan feks være et ideelt leveområde for mårhunden. Er det verd å risikere store skader på småviltbestanden? Det er mer enn nok rev å jakte på med hund og det er ikke verd å ta sjangsen på at det blir bare morro å få en ny art å jakte på. Med den reproduksjonen den har på med opptil 14 unger og kjønnsmodning på et år, vil det være umulig å bli kvitt den om det skulle vise seg å bli atter en tabbeinnføring av en ny art. Skuddpremier er helt på sin plass, det er et billig og effektivt tiltak mens det ennå er få individer her i landet, det burde vært høyere premie enn dagens 5000,-kroner. Det må være så høy skuddpremie at folk blir virkelig interessert å få tak i mårhundene her til lands: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6303086

Der ser du Østerdalskongen Den måten å behandle saksa på har ikke jeg hørt om. Mye nytt her. Hørt om å gni med granbar for å fjerne lukt men ikke for å få saksa helt blank. Men det var vel for å få bort rusten det også. Hadde ikke gått her vestpå nei. Kanskje ble det et tynt belegg av kvae på saksa ved gnidningen? Oppbevaring sammen med bar av furu og gran i sekken sammen med øvrig fangstutstyr var vanlig her også. Skjære som åte har nok noe for seg slik sett. Her vest ble ofte åtet skjult med en mosedott i kilda for å unngå dette. Reven lukter åtet uansett. Kråkefuglen liker ikke å vasse uti kilda og den får ikke løs åtet ved å flakse over og forsøke å nappe det til seg om avtrekket er rett justert, så det var sjelden et problem for meg. Var nok verre om den sto i en tue slik du beskriver ja. Dukker stadig opp ny og interessant gammel kunnskap om denne fangsten. Det er tydelig at dette er et hull i norsk fangsthistorie som det ligger mye gjemt og glemt kunnskap om, rundt om i landet. Dersom det er noe i denne tråden som er forklart for lite rundt eller ikke er omtalt men som noen sitter inne med: del det med andre interesserte ved å legge det inn i tråden eller spør!