Vestmann

Nei, låsesplinten som holder uløsermekansmen festet til fella på den andre typen åtesaks. Mekanismen kan løsne om ikke splinten står i. Veier en del og ikke kjekt å få på seg i det fella blir utløst og kaster seg over på siden..

Syltestrikk i stedet for sytråd er sikkert like bra ja. Justerbart også da. Men det må ikke bli så tungt at hele saksa leer på seg når reven løfter åtet. Ja det er litt ekstremsport å spenne en slik felle uten spennjern. Slik gjorde jeg det: Før man tar med seg fella til fangststedet: spenn opp fella hjemme og sett på sikringene som holder fjærene. Den tredje sikringen trenger man ikke å sette på før man kommer til kilden. Vel framme så kan siste delen av oppspenningen gjøres lett ved å presse bøylene ned siste de siste 5 cm. Har du fått rev i fella og må spenne fella ved kilda er det verre. Man er så og si avhengig av et fast underlag som beskrevet i hovedinlegget. Stå deretter på fjærene med en fot på hver. Det må være en pinne mellom bøylene før du begynner slik at du får tak med hendene mellom bøylene før du skal spenne opp. Stå slik at du holder balansen på fjærene ved at avtrekkerdelen peker fra deg og støtter. Gjør et kraftig "gyng" med kroppen til man får fjærene ned samtidig som du bender bøylene fra hverandre. Det er tyngst i starten deretter blir det lett når de er halveis åpne. Sett på fjærsikringene mens du holder med knærne. Votter og beskyttelse på slik at man unngår å ta for mye på fella samtidig. Brukte aldri spennjern men ser de selger ett og det er nok lett å lage også, tror det er sikrere En ting jeg vil tipse om også; ikke prøv å utløs fella med stokker og liknende, de kan bli ødelagt av slikt. Og husk låsesplinten før testing.

Ja jeg og har lurt på det at det ble gitt ut slike hefter på den tida, det var ofte umulig å få et kvekk ut av en gammelrevefanger. De ville ikke at det skulle bli for lite rev Tapt inntekt det. Et år gammelt åte, vel.. Bestefar min også mente det der men jeg prøvde det både vel og lenge men kom fram til at det var bedre med noe som ikke er for ille og som har litt kjøtt igjen på beinet. Menmen, de gamle revefangerene som drev det stort fanget på hundrevis av rev så det er bare å prøve. Kanskje det skal preparers på en spesiell måte eller noe før eller etter det har ligget? Måten å sette åtesaks i kilder på virker til å være ganske lik fra sted til sted, men med åta ble det brukt mye rart. Har man flere åtesakser er det inteessant å prøve ut ulike åter og se hva som fanger best. Var nok litt sterk tro på en patent som har gitt gode fangster med i bildet for noen også. Skal ikke påstå at jeg har den beste åteoppskiften. her ligger jo mye av spenningen med fangsten, prøving og feiling. Blir som den gamle fangeren i fangstheftet "rovdyrfangst" sa : han spilte sjakk med reven der han flyttet på saksene og ventet på revens neste trekk Det er mye mer slik luring og sirkling mellom fangeren og reven og man kan få følelsen av at den skjønner hva som foregår, enn ved annen fangst. Derfor kan revefangst med åtesaks være mye mer spennede også synes jeg. Fantes som regel i hvert slikt fangsthefte en annonse der det selges oppskrifter på åtesalver (illeduftende greier til å smøre på åtet). Disse oppskriftene er ikke ofte man ser, der kan svaret ligge, men det ble solgt humbugsalver også. Det er det heftet som heter "Lærebok i rovdyrjakt og fangst" jeg har ja. Deler av det ligger i tråden "revefangst 2010-11" og der er omslaget avbildet.

Går sikkert bra med dye, bare å prøve. Hvis det er enklere og mer effektivt er det ikke noe som er bedre enn det. Og så til heftet! Hvem har skrevet det?? Skannet inn hvor?, det som jeg la inn i revetråden? Det heter "Rovdyrjakt og fangst". Et helt hefte om åtesaks, på hvor mange sider? Eller andre sakser også? Aldri hørt om dette heftet? I det jeg fikk tak i nylig står det nesten ingenting om åtesaks og han skriver at "åtet skal ikke være stort, bare på størrelsen med et hønsehode". Det er alt som står om åtet. Han omtaler også kun svanehalssaksen. Står masse om fotsaks og flere ulike jaktformer for rev så det var nok det som var hovedinteressen hans. Åtet er veldig viktig ja, her bør man tenke fuksjonelt og fristende åte. Hodet av en "svidd katt" skulle være bra har jeg hørt i alle år, men det vil bli for stort uansett. Da er et hønsehode like bra. Kan bruke alt som reven spiser, bare å prøve seg fram her. Etter noen sesonger får man et favorittåte. Hva som er viktigst av åtet og plassering kan nok diskuteres, plasseringen av kilda i forhold til revetrekk er også viktig. Har hatt kilder i tjukkeste skauen der det har vært lite revespor, men de kildene som lå ved naturlige trekkområder fanget mye bedre. Det hjelper imidlertid lite om fella er plassert i et godt område om ikke reven vil ha åta, så begge disse tingene er viktige. 4 sakser vil være nok til å fange mye rev. Lett å bytte i de to kildene da. Blir nok fangst nå

Ja, samene er nok blant de som har best kunnskap om revefangst vil jeg tro, men sjelden man ser noe beskrevet om deres fangst. Vet at de også smidde sakser. Enkelt lagd en slik og enkel å frakte rundt, så denne kunne alle bruke. Er visst en modell på museet på Elverum også, men om den har vært brukt der vet jeg ikke. Mest sannsynlig ble den mest brukt lenger nordpå. Gamle slike revetenger er nok svært sjeldne.

Sauefot er mye brukt som åte i saks, men kan kanskje miste lukt eller "friste-verdien" om man vil, litt raskere enn feks grisefot. Sauefot taper seg raskere enn grisefot som åte men er likeverdige til å begynne med, etter et par uker opplevde jeg at grisefot fikk reven til å ta selv om den hadde ligget lengre enn sauefoten i saksa. Kanskje har det noe med næringsverdien eller luktavsetningen å gjøre. Jeg fikk grisefot på butikken i kjøttdisken før, det er mange som bruker gris til sylting før Jul. Kanskje får man tak i nå også, man kan nok i alle fall bestille syltelabbemner der tror jeg. Kan ha dem i fryseren og bruke etter hvert. Gamle saueføtter som har hengt lenge tror jeg ikke jeg ville ha brukt, bare sløser fangsttid om det ikke virker. Jeg har best erfaring med åter som ikke var for sure og som er litt "kjøtt på beinet" på. Ferske åter som legges i godduft lukter men er likevel "ferske" og fristende. Står litt om åter i hovedinnlegget også. Pga vannet vil åtet bli noe redusert etter et par-tre uker. Dye har jeg ingen erfaring med, jeg brukte kun voks, også på conibearfellene for mår. Godt mulig dye kan brukes. Slik jeg har forstått det er noen av dye-typene slik at de blir harde. Om de vil krapes av eller tåle friksjonen de blir utsatt for på en åtesaks vet jeg ikke, mårfangerne her på forumet vet mer om det tror jeg. Voks/fettblandingen har den fordelen at den er vanskelig å skrape av om man lager den myk nok. Blir bare klint utover. Men den henger på blankt stål om stålet er så varmt at voksen renner rimelig raskt på stålet når du tar voksklumpen bortpå stålet etter varming Er det for lite varmt varmes det bare mer til du ser voksen begynner å renne og det kan legges på mer voks der. Hele bøylene kan som regel smøres i en operasjon. Det samme med avtrekket. Fjæra må man varme litt mer forsiktig og smøre gradvis. Er saksen full av små rustporer henger voksen mye bedre og lar seg vanskelig skrape bort. Det er førstegangs-fjerningen av lakken som er på saksa fra fabikk som er hovedarbeidet. Legger du den i flomålet i sjøen etterpå ruster den på et blunk. Gamle våte filler fulle i salt surret rundt saksa og så legge den ute vil også få den til å ruste. Vil man ha hurtigrusting vil vel saltsyre som murerne bruker gjøre susen, men det har ikke jeg brukt, vet ikke om det setter lukt. Sandblåsing eller noe annet ja for å få den blank og fettfri ville jeg gjort, for deretter å la den ruste. Når man så har fått saksa rustet så stopper rustingen med voksingen og når man skal vokse opp igjen saksa etter noen rever så trenger man bare å varme den direkte uten rensing og legge ny voks på, den gamle og nye voksen blander seg til ett nytt lag. Det er fort gjort, bare å lage et lite bål og vokse. Med kvae og barnåler i blandingen lukter saksa en blanding av honning og skog. Tror det kamuflerer menneskelukt. Jeg skrapet også lakken av med en gammel kniv og stålkost, man da kommer man ikke til over alt. Voksen henger på fabrikklakken også der man ikke har fått bort all lakken, og der ruster ikke stålet uansett. Enkleste måten å lage kilder på om man lurer på målene er å lage den rikelig stor. En halvmeter ut til alle bredder fra saksa bortsett fra steinen der reven skal nå åta fra, og så dypt utenfor saksa at den må vasse til buken minst. Enkelt og greit. Synes likevel at oppmurte kilder som leder reven er best. De er også lettere å lede vannet i, demmer bedre for flom og varer lenger. Uansett må det legges en stødig helle i bunn, da slår saksa lynraskt. Klassisk å være seint ute med kildene Har gjort det mange ganger selv. Nå kommer det en mildværsperiode og da gjelder det å nytte på. Regnet vasker bort lukt av tillagingen. Blir spennende å se om det blir fangst fremover! Spør i vei om noen lurer og kom gjerne med utfyllende info. Er nok flere drevne revefangere der ute Man blir aldri utlært.

Saueføtter går godt å bruke ja, det er klassisk agn til reven. Syltelabber er ikke førstevalg, men reven spiser jo mye rart så det er bare å prøve. Finner fort ut om den er interessert. Jeg foretrakk åter som ikke er håndtert for mye da det blir lukt som gjør reven mistenksom. Det er en fordel at åtet ikke er for surt også da faller det bare fra hverandre etter en uke. Men det råtner ikke om man lar det ligge kun kort tid i godduften feks. Lukter styggen det luktestoffet ja Oppskriften min lenger bak i tråden er også god. Bruker du et lengre åte så kommer jo reven lenger ut av saksa før det smeller. Virket ikke som det har noe å si at det er et lite åte så lenge det er bra åte. Reven tar det. Grunnen til at åtet skal være helt løst festet er at det ikke skal være mulig å ta med foten for reven ja. Åtet skal være maks 5cm og være festet godt ned til åteskålen slik at det dannes en liten ring av strengen på ca 1cm, og så surres strengen på undersiden av skålen. Jeg pleide å feste strengen i det hullet i åteskålen som er ut mot avtrekkersiden av saksa. Knyt en omdreining med svak sytråd rundt den delen av avtrekkeren som åtet er festet i og under flattjernet som stilleskruen hviler mot. Mao rundt hele greia på tvers. Da må reven slite sytråden for delen med åteskålen kan løfte og du er helt sikker. Det er også en fordel uansett da det er lettere at ikke saksa går av når man setter den nedi. Det kan skje fordi mosen som ligger i kilden løfter avtrekkeren når du legger saksa nedi. Om det skjer så kan saksa være halveis utøst allerede der den ligger også. Prøv sytråd, fungerte bra for meg iallefall. Det er ikke lov å ha det lettere avtrekk enn 1.5kg uansett. Det er aldri for seint å lage kilder, men jeg angret ofte på at jeg ikke lagde de mer solide. Da må man lage dem på nytt og da går det en stund før den blir vant med kilda. Metoden med bro over roter minst til og er bra om man er seint ute med å lage til kilda. Da kan det være bra med et par lureåter litt unna som den ser at det går bra om den tar. Så går det noen dager så kommer den tilbake og skal ta den siste biten... Revefangst er fangstens ekstremsport!

Ja følg reglene og bruk vett så går det bra. Skjær av grisefoten over nederste leddet og bor et hull i beinet der. Fest den slik at den dingler helt løst. De andre bitene legger du like innenfor bøylene i vannskorpen.. Jeg la noen ganger grisefoten ferdig med vokset streng oppi syltetøyglasset med godduft dagen før jeg skulle sette opp fella. Helt nye feller fanger godt de første revene om man gnir den godt med granbar et stykke unna før man skal sette den i kilden. Deretter må de vokses. Om det nå er et revetrekk nedenfor så vil lukten spre seg nedover med vannet. Skvetter du noe av godduften på en mosegrodd stein i bekken like i vannskorpen, så vil den avgi lukt i vannet en ukes tid. Det er ikke nødvendig med så mye lokkeduft. Reven finner det snart nok. Er fort gjort å lage et glass på badegolvet (ikke glem det på badet!) Bruk plastpose mellom lokket og glasset for å unngå overtykk. Du finner snart ut når det er ferdig.. Rydd plass i bekken nedfor kilda og gå kun i vannet der, det vil du tjene på selv om det blir litt roting så tett på fangststart.

Det høres ut som en helt grei kilde å bruke. Fella kan settes et godt stykke nedenfor kilden i en slik kildebekk før vannet fryser. Kommer du langst nok nedover så vil kantene i kilden begynne å bli isete. Kommer litt an på farten vannet har nedover og mengden. Er det mye vann kan det lages en liten oppdemning, med overløp tilfelle flom, ut fra oversidene av kilden men som ved liten vannstand leder vannet inn i hovedkilden ved at hjelpedemningen har blitt laget skikkelig tett med torv. Det er også mulig å lage en smal, tett "bro" med overløp over en slik bekk i nedre kant av en kulp i bekken, om kulpen er så bred at reven ikke når åtet fra oversiden eller sidene. En helle legges i bunnen og det må brukes så stor stein i broen at den tåler flom og graving. Reven tar da åtet fra broen som krysser bekken. Husk å feste åtet og stille avtrekket skikkelig som beskrevet. Så lenge ikke vannet fryser er vannet fella står i ok. Dette er det bare kilder som ikke gjør vinterstid. Det er slik jeg fanget i allefall. Lykke til, blir spennende

Hvor farlig er fangst for hunder og katter kontra andre farer? Med jevne mellomrom står en katteeier eller hundeeier frem og fremhever den store faren forbundet med fangst, av frykt for at deres hund eller katt skal gå i fella. Innimellom skjer det, slik som med katteepisoden med ulovlig fotsaks nylig. Men det er litt annet som skjer også innimellom. La oss se litt på statistikken feks for skadet og drept hund i Sverige: Skadade eller dödade hundar under 2000-2005: Orsak Antal trafik 7252 vådaskott 135 rovdjur 78 (her innbefattes kun bjørn, ulv og gaupe) Annat vilt 43 Totalt 7508 Som man ser er fangst ikke engang nevnt. Visst kan det skje, men at fangst er til stor fare for feks hunden din er direkte feil. Den faren er det trafikken som står for, i tillegg til du selv som hundeeier. Hva som er de tilsvarende tallene her i landet har jeg ikke klart å finne, men hundeeierne klarer sikkert selv å finne tallene. Katt er det vel enda verre å finne statistikk over. Har selv katt og har hatt flere hunder og katter i familien og har ikke noe i mot verken hund eller katt, men at enkelte prøver å framstille fangst som om det er det som er den store faren det synes jeg blir lite rettferdig ovenfor fangstfolk. Episoder som den siste er utført av dem som gir blanke og ikke klarer å skille mellom riktig bruk lovlig fangstredskap og historisk fangstredskap og bruk av disse. Folk som bruker ulovlige feller er på linje med andre ulovlige handlinger enten det er bilkjøring, jakt, husdyrhold, trusler mot jegere og fangstfolk eller andre ting. Det er et holdningsproblem som denne gangen ga seg utslag i bruk av fotsaks. Ved riktig bruk av godkjent fangstredskap blir viltet felt like sikkert som jegeren klarer med børsa uten å skadeskyte, og hunder i feller er svært sjelden i forhold til andre farer for hunder. Ansvarlig hundehold er dessuten like viktig som ansvarlig fangst. Jakt og fangst hører sammen, det har det alltid gjort. Jegere, fangstfolk og hundeeiere bør heller samarbeide for å tilrettelegge for alle parter. Mange hundeeiere er jo også fangstfolk? Og en ting til: Hadde fotsnare (som har vært lovlig for rev i Sverige i snart 30 år fordi den ikke skader viltet eller er farlig for mennesker) vært lovlig her til lands, og det hadde vært fotsnaren som ble brukt i episoden med katten i fotsaksa, så hadde episoden hatt som utfall at matmor kunne sluppet katten løs og gitt den mat i stedet for å avlive den. Hadde det vært like interessant å sette opp en slik saks om fotsnaren hadde vært lovlig? Forskerne bruker også fotsnaren, og den er særdeles grundig testet og utprøvd i Sverige uten anmerkninger. Bruken er den samme, men med human redskap. Les tråden om Fotsnare til rev i Norge. Alle som har fanget både med slagfelle og revebås vet at revebås som eneste alternativ til revefangst er for dårlig. Slagfellen er dessuten nå strengt regulert. Jakt på rev er vel og bra men det er ikke mulig å holde bestanden nede kun med jakt og revebås. Mår- og minkfangst er også fullt mulig uten fare. Mvh Vestmann

sitat: "Det blir nok ikke så mye jak historier for min del nå den første tiden. Men vi får se, senere i vinter" Godt å se at du har hatt en sprekk etter 2 dager Sofus Revejakt er jo en smule vanedannende, som iallefall jeg har fått merke. Greit med annen jakt også, men da kjennes det ut som om det er revejakt jeg egentlig er på.. Fin fangst.

Snø i båsen er jo også noe dritt V-max Prøvde både oppbygd bås og bås under grantrær for å unngå snøen. Bare en tanke jeg fikk om vindretningen, prøvde alltid mange forskjellige vinklinger når jeg fanget rev. Håper du får uttellig i båsen, nå når du setter den opp, blir spennende det. Vi får håpe det kommer noen revefangstbilder fremover

Det var ikke nådig å være rev i denne fangstmannens trakter. Ser denne fangstmannen er veldig nøye med hvordan vidretningen er i forhold til plasseringen av fangstredskapen. Kom til å lure på om det kanskje har betydning for en revebås også, mao hvilken vei åpingene er vendt i forhold til den mest vanlige vind og trekkretning der den plasseres? Kanskje foretrekker reven å ha trekkretningen feks langsetter båsen (gjennom båsen) for å kunne bestemme hva det er den har foran seg, samtidig som den kan se igjennom båsen? Hvordan står din bås plassert i forhold til dette? Har du en bås som fanger og en som ikke fanger? Bare en tanke som slo meg. Er vel i såfall en av flere faktorer når det gjelder plassering, feks i et tett kratt, åpent langs med et tilvokst gjerde på et jorde, på en liten haug i terrenget, i et søkk i terrenget, inni skogkanten i en overgang osv. Fangstmannen i boka har ikke så mye og si om bås annet enn: "å fange reven i kassefelle, bås eller snare er som regel spilt møye. Det duger ikke til rødreven iallfall". Var nok en kar som først og fremst likte å jage etter reven og utmanøvrere den med saks i sporet. Om svanehalssaks skriver han også lite , kun at det "er en nokså arbeidsom metode, enkelte gamle fangere har dog gjort gode fangster hermed". Nevner kun at den settes opp i kilder, og litt om oppsetting i gjødselhauger. Vel, det var en gammel revefanger som fanget mye rev med svanehals her som sa: "Reven har mye bedre tid til å komme hjem til meg enn jeg har til å gå hjem til den" ...

For steinbuen var kuler av leire som ble presset runde i treformer og tørket, eller seinere støpt i bly vanligst Stein ble kanskje brukt i i tidlige versjoner, men kan tenke meg at ujevne steiner ga dårligere presisjon ja. Står litt om det i linkene i hovedinnlegget.

Det er ikke bare å slamre sammen en slik i en fei, vil man bare ha noe og skyte med kan man like gjerne velge en moderne armbrøst. Skal man lage feks den siste låsbuen som er avbildet er veien lang. Emnet til stokken må være av riktig material og tørkes i lang tid, bein må samles, bue skaffes/ lages, stokken formes, deler smis, beindeler formes, stokken behandles, bein kolroses, streng lages av riktige materialer i riktig lengde og det hele tilpasses og settes sammen, deretter kommer piler som skal dreies, settes fjær på... man snakker 3-sifret antall timer. Kommer ingen oppdatering på noe prosjektet fra meg med det første. Det er derfor jeg spør her på forumet om noen har erfaring med det. Har ikke sjekket med noen om det er lov og mulig, man må vite hvordan man skal gå frem først. Ikke vits i å dra i gang et prosjekt om det ikke er mulig å få bruke den på lovlig vis. Det er noen som har prøvd å få låsbuer godkjent etter bygging men jeg vil ha det godkjent før eventuell bygging. Hvor stor er muligheten for at det lar seg gjøre? Noen som har erfaring? Det er som sagt det historiske og håndverket som interesserer meg da jeg liker å lage ting med hendene. Dessuten er det Norsk kulturhistorie som hindres ivaretatt av et stivbeint lovverk og vil dø ut, og det synes jeg er uforståelig.

Takk for det Jarmann. Edit: Innlegget mitt over er ryddet litt i.

ja, den måtte vel ha blitt kjøpt i såfall. edit: selve buen altså.

Ja hadde vært artig å prøve å lage en slik men det er jo ikke bare å gå i gang her i landet å lage en slik, måtte vel ha registrert den om jeg skulle lagd en, om det ikke skulle blitt strikkversjon da. Tar sine timer å lage en slik tenker jeg. Jeg har en feltesse som jeg kunne smidd deler i og stokken er nok overkommelig også bare man vet forholdet mellom linjen man trekker over stokken og ned til buen for at den ikke skal hive steinen i hytt og pine. Buen har en vinkel der den er festet mot stokken og hvor mye den fremste delen av stokken skal kurve nedover må nok stemme godt. Ikke enkelt å vite uten at noen har prøvd i praksis å lage en versjon eller å studere en ekte. Jeg har aldri sett en ekte slik, den var jo ikke så vanlig her til lands som den vanlige låsbuen før heller, og det er vel mest vanlige låsbuer folk gjenskaper kanskje. Jeg har ikke dratt i gang et prosjekt mao. Låsbue fra våre trakter. Bilde 2 viser ekornpiler med butt spiss for å ikke skade skinnet. Så sent som i 1925 ble det eksportert 432000 ekornskinn fra Norge, før kruttet kom var det feller og låsbue som sto for eksporten. Har sett lite av norske gamle låsbuer, men det lå faktisk en tilsalgs på nettet i sommer som var norsk og skikkelig gammel ala den på bildet. Prisen var litt drøy synes jeg Det er jo denne typen som er den norsk/svensk/finske typen låsbue om man skal være historisk korrekt. Veldig flott laget den på bildet. Slankere enn de nylagde som jeg har sett bilder av som mange lager. De bygger kanskje mer på tyske versjoner? Steinbuen også ble brukt først og fremst nedover i Europa tror jeg.

Flott fangst! Gratulerer med den. Ny pers mao

Det er en del som samler på gamle feller, og noen spesialiserer seg på fangstustyr for rev. Bildet her er fra en katalog fra 1959 og viser tre tyskproduserte feller for rev. Den til venstre er den som brukes i dag, den er stort sett identisk med den lengst til høyre, bortsett fra taggene, og en litt annen trekkutløser. Armen som går over bøylen og holder denne har et hull der utløserarmen for åtet er går igjennom med en krok på fellen til høyre. Begge disse har utløser som krever at reven drar i åtet. Den i midten er stillbar for både trekk og tramputløsning og var mer uvanlig. Som man ser var forfedrene til dagens rev ikke noe bedre enn dagens Den har vel nå gått over til annet etende siden det vel er blitt færre frittgående høner siden 50-tallet.

Fangstsesongen for rev starter for alvor nå som det går mot skikkelig høst. Ser det likevel har blitt tatt noen rever i bås fra sesongen startet i juli. Det er en god del fangere som venter med fangsten til det har blitt seinhøst, men jeg fanget mye rev fra september og utover mot jul i åtesaks da jeg hadde saks ute. Det gikk som regel kort tid fra man satte opp fella til den gikk i før Jul. Mye ungrev var å få da, men også større rev. Jeg driver og samler litt på gammel fangstlitteratur og kom over disse to bøkene, den til høyre nå nylig og den er den grundigste fangstboken om rev jeg har lest på lange tider. Den er på 48 sider og over 13 tettpakkede sider av den omhandler revefangst! Boken gir et unikt innblikk i fangst slik den foregikk for snart 80 år siden på rev, mår grevling oter, mink, ilder, røyskatt, bever og rovfugl. Det var likevel reven forfatteren var mest ute etter og her er det ikke spart på knepene og erfaringen. Her er om revens vaner, trekkmønstre, mat og åter, sporing, forberedelser av fangst, triks og observasjoner osv. Veldig godt skrevet og meget underholdende og interessant. Dette er en spesialist som både jakter, fanger og bruker hund på en gang. Det er utrolig hvor mye kunnskap som har blitt komprimert inn mellom disse sidene, også i drivjakt (ringing av spor) med to mann, den ene med bjelle:-) posteringsjakt, gluggjakt, sporingsjakt på dagleie og også 4 sider om mårfangst/ "å gå inn måren" i dagevis. Fotsaksbruk er en stor del av denne karens fangst så det er ikke så aktuelt, men alle observasjoner omkring dyrenes vaner er likevel høyst aktuelle for fangst i dag, og også for jakt. Kjenner meg igjen i mye om revens vaner i denne boken, men det er også ting jeg ikke har sett før her. Det finnes nok flere av denne type bøker og hefter og også oppskrifter på lokkesalver til å smøre på åtet. Boken kom i to opplag og det er den siste er utgitt i 1944. Fotsaks var jo forbudt i 1944 men her omtaler han de nye og lettere Oneidasaksene som lovlige på den tiden. Det andre heftet er skrevet rundt 1907 og omhandler revefangst med snare. Det var stil over skrivingen i de dager Denne er litt annerledes skrevet men det er veldig artig lesing likevel. Metoden kan vel diskuteres om virker men han har fått over 30 referanser som han viser til fra hele landet. Forfatteren selger også mye godstoff og utstyr i samme slengen og kjøper også skinn. Også her står det om oter og mårfangst. Det skal finnes minst to gamle hefter til om revefangst. Er det noen som har begynt å forberede revekilder for sesongen? Eller kanskje allerede har tatt Mikkel? De kan lages kilder helt til frosten kommer. Lager man dem til med torv fra et stykke unna og de så snør ned så kan de fange denne sesongen også, selv om de først vil fange skikkelig neste sesong. Mer står i tråden om åtesaks for rev. Hva med revebåsene, er det noe trafikk folkens? Her er en gammel tegning av en revebås, eller revebur (fangstbur) som den kalles på tegningen. Som man ser er målene i åpningen 60cm bred og 85 høy. Både bredden og lengden er mindre på denne enn mange av dagens utgave av denne tunellfellen. De gamle murte reveovnene (se tråden reveovn, levendefangst av rev) hadde enda mindre åpning og lengde, de var 25cm brede, 40cm høye og 1,5m lange, reveovnene fanget godt tross de små målene og bare en åpning, i motsetning til små burfeller som mange har varierende erfaring med. Kan det være fordi åpningen ser ut som et hvilket som helst hull i steinrøysa og ikke virket fremmed for reven som uansett er vant med å gå i urer og jordhull? En Värmlandsk tunnellfelle i full størrelse rager godt i terrenget og mange har problemer med at reven bare går rundt fella, mens andre fanger rev i den. Edit: Ryddet litt i dette innlegget da denne tråden heller bør vise fangstresultater for ikke å bli en samletråd også. Det dukker opp ny viten i trådene om gammel litterratur og gamle feller for rev og forhåpentligvis kommer det mer. Om interessen for dette er der, da kan det heller være en egen samler-tråd for dette, eventuelt en fellesamlertråd for alle typer feller og hva som finnes av litteratur.