Vestmann

Blir tatt en god del rev både i bås og åtesaks for tiden ser jeg. Den båsen til Jamt er rette sorten, men man må bare få bygget den jo før jo heller. Trenger litt tid til å godgjøre seg en slik ja. Hang ofte noen små grangreiner over utløseren i tilfelle mye ising og skaresnø jeg. Fikk også en feeling av at høns var bedre enn laks i bås av en eller annen grunn da jeg hadde båser. I åtesaks var lakse/ørrethode uovertruffen. Ikke dårlig med 9 stk før Jul Arne Vegard! Fått taket på Mikkel nå Du får legge noen småbiter i vannkanten av kilda slik at den kan smake på de før den tar hovedåta. Det hjelper hvis den er treg. Hvis det blir mange spor som bare går innom kilda uten å sirkle mye rundt så kan det hende sauefoten ikke frister nok, eventuelt kommer den fra et annet matfat. Det finner man fort ut ved å bakspore en morgen med nysnø. Men den finner ganske fort en sauefot også bare man dynker luktestoff på toppen av steinene rundt kilda. Spørsmålet er også om sauefoten frister nok til at Mikkel vil sette helsa på spill.. Lurer på om ikke menneskelukt setter seg bedre i en sauefot også pga ull/fett som holder på lukten. Laksen overdøver kanskje menneskelukt bedre og lukt fester seg ikke så lett på een våte overflaten. Lurt å være nøye uansett å ikke ta i åtet. Tenkte jeg skulle prøve makrellhode en gang også men det ble aldri noe av. Moro når man klarer å overliste reven!

Den beste revebåsen er en stor tunnelfelle (med 2 luker), og man må regne med at det går litt trått første sesongen. til reven har fått vent seg til fella. Andre sesongen går det bedre om båsen er godt plassert, men åtesaksa er mer effektiv om man har mulighet for det. Her er en revebås-tråd: '>http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=112&t=4796&hilit=reveb%C3%A5s+tips Lønner seg å være grundig ja Arne Vegar, ca en i uka er jo bra det. Er innenfor kategorien "inngått" kilden din nå da. Med denne sesongen til observasjoner til finjustering, blir det fort en seriøs revehøster du har fått deg der. 2-3 slike plasser og det begynner fort å bli en del rev på en sesong. Det kan stoppe opp plutselig med fangsten, men da må man ikke begynne å forandre på fella eller kilda, for årsaken er at det må komme inn ny rev i området. Tolmodighet. Nye rever kommer. Er ikke tilrådelig å forandre på den kilden i vinter, var jeg deg. Med alt regnet som har kommet i høst er det godt med vann i bakken/grunnen og det lover bra for kildene i lang tid denne sesongen.

03.10.2011. Oppsummering: Etter at fristen for innspill ang forslaget om forbud til slagfelle for rødrev fra DN gikk ut 01.10.2011, fant jeg 10 klare ulike innspill om forslaget til endring, 9 som forsatt ønsker fangst med slagfelle til rødrev, og et som ønsker at forslaget går igjennom på DNs nettside. Den ene som var for forslaget ønsket også å forby revebås i tillegg til slagfelle. 90% mot et forbud og 10% for et forbud. Dette var på den åpne siden til DN hvor man kan legge inn sine synspunkter om ulike saker direkte på siden. I tillegg kommer innspillene som er innlevert til DN på annet vis, og som ikke gies innsyn i uten at man forespør DN om det. Håper på et flertall mot forbud blant de innspillene som er innlevert på annet vis også.

Det er nå 2 dager igjen til fristen for innspill til DN går ut.

Enig i at de eksemplene ikke hørtes bra ut, det ødelegger bare for all fangst når man driver slik. Conibearen burde vært plassert over bakken slik at hund ikke kan nå den, eller sikret på annet vis. På den annen side, er det greit å slippe hunden ut for å streife rundt på egenhånd i nabolaget, slik som beskrevet? Fangst innebærer ansvar på lik linje med jakting, hundehold eller hva det enn er. Det dreier seg fortsatt om ulovlig eller ansvarsløs fangst dette. Det skulle vært bedre opplæring om fangst, det kunne heller DN brukt tid på. Hva er det som er årsakene til slikt da, hva kan gjøres? Det er sjelden å høre feks hareloser i det hele på vestlandet. Det er vel bare et par steder de driver, og der fanges det også rev og de har gjort det i alle år. De skikkelig oppsatte fellene hører man aldri om, nettopp derfor. Var borte ved svenskegrensa og jaktet noen år, og da var jeg med og jaktet med harehund, vi jaktet også med fuglehund. Er ikke helt uten erfaring med hva det innebærer å jakte med hund. Synes det var spennende og møtte mange trivelige jegere der. Jeg har i alle fall aldri opplevd hund som noe problem ved fangst, men så satte jeg ikke midt i turstien heller da . Vet man som fangstmann at naboen har hund, eller som hundeeier at det drives fangst hos naboen, så må det jo tas hensyn ved avtale hos begge parter. Opplæringen og informasjonen om fangst må utvikles. Spørsmålet er bare hvordan, og om mange nok tar seg bryet med å gjøre noe med det å få det til?

Et bra og konstruktivt forslag. Skal jenke meg såpass (min mening) kontra et totalforbud. Hva annet kan gjøres for å få de som er fristet til å sette umerkede feller til å heller velge lovlig fangst? Et kurs som holder høy kvalitet burde man kunne få til. Hadde vært meget nyttig med tanke på sikker bruk. Hva sier de som er betenkt til denne fangsten om det? Når burde fangsten startet feks?

Løfter denne tråden for at folk kan sette seg inn i denne fangsten. Det er nå kommet et forslag til forbud fra Direktoratet for naturforvaltning. De har satt svarfristen til 1 oktober 2011 på innsigelser. Les mer i denne tråden om forbudet: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=112&t=59266 Send inn din begrunnede protest!

@ Truls Truls skrev: "En annen sak: Når jeg skrev at jeg mistenker en fellefanger å være årsaken til at jeg mistet min tapte dunker, bygger mistanken på mer enn bare en vill gjetning. Stol på det!" Da går jeg ut fra at du kan dokumentere at den ble tatt i en lovlig oppsatt åtesaks da, og at det er en ting som er et utbredt problem? Truls skrev: "Trådstarter har et ganske bra innlegg litt over her. Jeg respekterer hans ønsker om å drive med fangst. Jeg vil ikke fangsten til livs, men jeg ønsker velkommen et forbud mot den fangsten som er en fare for andre arter enn den tilsiktede. En hund er en investering og ofte som et familiemedlem å regne." Det må da være marginalt med lovlige åtesakser oppsatt der f.eks fjellreven oppholder seg? Om man skal finne en virkelig stor hindring for at fjellreven klarer å etablere seg igjen, så er det RØDREVEN som overtar hiene til fjellreven og presser den bort fra leveområdene pga at rødreven er presset bort av annen rødrev igjen. Dette er også kommet fram i senere forskningsrapporter fra bla N.I.N.A. Jerven er blitt fanget ulovlig i mange felletyper de senere år men hvor er jerven som ble tatt i en LOVLIG oppsatt felle. Rustne metalldunker med mothaker og diverse innretninger hjelper dette forbudet ikke mot i det hele tatt. Når skal folk klare å få inn i skallen at det ER ingen genial ide å forby lovbrudd? De som fanget rev før har masse feller liggende, i tillegg kommer alle de gamle som fremdeles finnes. Å håpe på at et forbud skal fjerne disse og at fangst mirakuløst plutselig opphører ved et forbud, er som å tro på julenissen. Dette er heller ikke bare et vestlandsproblem. De aller fleste gamle fotsakser feks, kommer fra østlandet, der de stabile snøforholdene førte til en effektiv utstrakt bruk. Åtesakser ble satt i masser der også, i maurtuer og gjødselhauger. DN skriver det så fint selv i forslaget sitt "utilsiktet fangst" Her har dere den "utilsiktede fangsten" det er snakk om, ulovlig oppsatte feller! : http://www.nettavisen.no/innenriks/article2619237.ece http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6597002 http://www.an.no/nyheter/article5327865.ece Det er bedre å se på hele fangsten av rødrev på nytt slik at det blir mulig å fange rev med gode og fornuftig regulerte metoder, som folk med hund føler seg trygge på og som er effektive fangstmetoder. Vi sitter jo som hundeeiere, jegere og fangstmenn med kunnskapen om hvordan vi skal få det til! Det eneste som må gjøres er å tørre å ta diskusjone om rødreven. Den har vært unngått i årtier nå, og vinneren er rødreven. Vi må være mange og samlet for å slå gjennom hos DN, som har kommet med sjakktrekket å sende ut høringen midt i fellesferien med svarfrist midt i jakta! Skriv et kort, velbegrunnet, saklig brev på mail, pr brev, spør njff, informer om forbudet til andre og gi gass før det er for sent. Det er ikke nok å si at "jaja, ikke noe å gjøre med", hva er det for en slapp holdning? Dette handler om hvorvidt du godtar forandringen som er basert på sviktende grunnlag i høringen som kommer nå i høst. Forslag til hvem som burde være med å dra lasset av større aktører? NF er i gang tydeligvis.

Godt. Da har du fått svar på noen av dine spørsmål Haglejeger1. Dette står det også mer om i den fire sider lange tråden om åtesakst for rev fra fjorårssesongen, som jeg oppfordrer alle til å lese: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=112&t=31058 Og svarene dine Haglejeger1 (og andre som er i mot) blir da.....?

Vel, beklager hvis du ble frustrert haglejeger1. Du skriver som svar på et forsøk på å stå samlet om forslaget at du synes det er viktig å beskytte hundene. Kan du utdype det ved å f.eks svare på Tree mans spørsmål ? Eventuelt hvorfor du er uenig? Tree man skrev: Hva er det som er uklart? Hvorfor ønskes det totalforbud for all godkjendt og lovlig slagfelleoppsett til rev? Hvis forbedringer er ønskelig, hvilke? Haglejeger1 skrev: Ser du skriver noe om kontroll med jaktvald, men nå er det vel et ubestridt faktum at jakthunder fra tid til annen havner utenfor sitt eget vald? Mener du at hundeeier bare må regne med at slikt skjer hvis losen går utenfor valdet? Etter min mening kan man ikke beskytte seg mot alle farer som kan true en hund om man velger å bruke den på jakt. Skal du fjerne alle farer på alt og alles bekostning? Da beveger du deg i retning egoisme. Om det er noen flere spørsmål noen lurer på så still dem på en ok måte så skal jeg svare ordentlig og uten usakligheter. En krangel fører bare tull med seg. Forklar, utdyp, still spørmål. Ikke la vær å skriv noe, da blir ingen klokere. Jeg ønsker å finne løsninger å bli informert om problemstillinger kontra hund og fangstspørsmålet av hundeeierene. Jeg synes det er bra at NF har engasjert seg i saken. Flere må nok til. Jeg lurer fortsatt på hvor Njff står i denne saken. Ser de har fått det med seg 03.08.11. http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=128191971&displaypage=TRUE mvh

Den systematiske utvanningen av fangsten som foregår, er det ikke mange hundeeiere som kommer med innsigelser mot. Det er tvertimot veldig beleilig for mange. Jeg har drevet mye med fangst, ikke bare etter rev, og har hørt og sett mye fordommer mot feller fra hundeeiere, også mårfeller generelt og minkfeller. Mange steder. Det samme har andre fangere jeg kjenner. En felle i trynet på hunden er ikke ønskelig, det nytter lite å forklare om forsvarlig oppsett og sikring. Med dyrevernorganisasjonene på toppen ser det lite lystelig ut. Dette gjelder IKKE ALLE hundeeiere, men mange nok. De som så langt har gitt sine bidrag over som: - " forby hundefellene" - " mistanke om at hunden min har gått i en slik da den ble borte" - viktigere å bekytte hundene enn å la andre få utøve fangst- holdninger - " få vekk svineriet" - "vestlendinger og hund" viser selv tydelig hvor fordomsfullt redde enkelte folk med hund er for feller. Du får starte en ny tråd Haglejeger1, "Noah light" feks. Tipper de skåler nå. Sikkert minst like farlig med fotsnare også? På vestlandet er det mulig med både hunder og slagfeller og har vært det i generasjoner. Det samme er det i Tyskland der denne fangsten også utøves. Tror at med slike likegyldige, egoistiske holdninger innad blandt norges jegere, skal det bli interessant å se reaksjonene fremover med tanke på forvaltningen om jakt og fangst i framtiden. Mener fristen for å sende DN innsigelser til den nye høringen er 1. oktober. Den datoen er noe grunneierlag, husdyrlag og jaktlag i kommunene rundt om burde merke seg.

Ja la oss gjøre skauen til et sterilt hundevennlig miljø. Forby åtesakser, tett igjen alle huller i steinurer og forby for guds skyld deres egne vådeskudd og biler for det er jo hovedårsakene. Da kan dere kose dere i fred og slippe å tenke på andre enn dere selv. Hva om en revefanger hadde tenkt at få vekk svineriet (hundene), slik at vi kan fange i fred, da hadde vel de som jakter med hund godtatt det uten innvendinger? Hva om det var din del av den norske jakt og fangstkulturen som ble utryddet? Forbud mot jakt, det som du er oppvokst med, har arvet, interesserer deg for og brenner for? Bare å henge hagla på veggen å se på den når den magiske datoen nærmer seg. Kun revefangerne fikk fortsette og dem gir attpå blaffen i at din jakt forbys uten å sette seg inn i saken? Det er så uvirkelig at du klarer ikke engang å forestille deg det, men dette forslaget om forbud for slagfelle for rødrev er faktisk kommet. En av de reelle årsakene til at dette forbudet kommer er hundeeiere i diverse organisajoner og departementer, som helst vil ha samtlige felletyper feller bort fra terrenget de går i. Jeg har selv hørt slike mang en gang. De vil ikke engang ha mårfeller i terrenget. Jeg har også hørt ansvarlige hundeeiere som har fanget mye rev i åtesaks. På Vestlandet der denne fangsten er mest utbredt er det dessuten mindre bruk av hund mange steder under jakt. Jakt med hund er tvert om ikke tillatt på småviltjakt i flere områder. At det er uinteressant om hunden din går i en ulovlig oppsatt felle har denne lovendringen absolutt ingen påvirkning på. Som du ser over finner folk umerkede sakser. Åtesakser finnes i hopetall for dem som gir blaffen, også etter forbudet. Er det ikke bedre å ha det i ordnede former enn at du må lure på hvor den neste umerkede saksa står etter at forbudet eventuelt er der? Tilrettelegge slik at de som ønsker å fange rev på denne måten kan gjøre det på en hensiktsmessig måte? En viltnemd i kommunen det gjelder, og som har blitt prioritert i kommunebudsjettet, er fullt ut i stand til å vurdere om fangst med åtesaks er forsvarlig i området det søkes om. Det får søkes i god tid da om det er så arbeidskrevende? Forøvring har vi selv hatt flere hunder i min oppvekst. Jeg liker godt hunder. Historier om hunder som forsvinner er ikke uvanlige, og er en vanlig udokumentert påstand som går igjen angående revefangst, ulovlig oppsatt redskap er her igjen et stikkord. Her er her litt dokumentert fakta fra en annen tråd om statistikken for skadet og drept hund i Sverige: Skadade eller dödade hundar under 2000-2005: Orsak Antal trafik 7252 vådaskott 135 rovdjur 78 Annat vilt 43 Totalt 7508 Kilde: Agria forsikr. Som man ser er fangst ikke engang nevnt. Visst kan det skje, men at fangst er til stor fare for hunden er direkte feil. Den faren er det trafikken som står for, i tillegg til du selv som hundeeier. Hva som er de tilsvarende tallene her i landet har jeg ikke klart å finne, men hundeeierne klarer sikkert selv å finne tallene. Det blir også stjålet hunder. Kan dere bekymrede hundeeiere dokumentere en hund som er fanget i en lovlig oppsatt åtesaks til rødrev som følger dagens gjeldende lovverk? Når det gjelder fangst generelt så er det nå et nytt EU-direktiv under utarbeidelse. Det kommer til å bli innlemmet i den norske fangsten med tilhørende forbud, innstramminger og reguleringer. Krav om lisens med kurs, koordinatmerking og gud vet hva. Når dette har fått virke noen år og kvelt interessen for fangst vil det være kroken på døra for hele fangsten om et par tiår, noe som er et helt kurant tidsperspektiv for de som jobber mot dette. Mønsteret er tydelig. Hva om det i revebåser skulle bli feilfanget noen gauper som skader seg framover? Nei det kan vi vel ikke ha noe av!!? Praktisk at gaupebås allerede var forbudt da, for gaupebås er jo ikke nødvendige lenger de heller fra og med april neste år. Om fangsten med åtesaks hadde vært forvaltet skikkelig i stedet for å forby den, så hadde det gitt utslag på fellingstatistikken for rødrev, og mer vilt til hundejegerne også. Det er fan meg på tide at dere ser hva dere egentlig stemmer i mot, jegere som fangstmenn. Vi er alle i samme båt. Om det finnes statistikk over antall rev som er fanget i slagfelle må du spørre Statistisk sentralbyrå om. Et eksempel på utslag av fangstforbud for rev jeg har funnet er da fotsaksen ble forbudt i 1932. Antall skuddpremier utbetalt for rev. 1931-9174 stk 1932-6022 stk 1933- 732 stk På 60- og 70-tallet, da fangsten med åtesaks var en viktig del av fellingstatistikken ble det feks i 1967 innmeldt, jeg gjentar innmeldt, 34734 stk. Kilde: Stat. Sentralbyrå. Takker for støtte mot dette forslaget. Det må være mulig å kunne se på alternativer til forbud her.

Sitat fra Direktoratet for naturforvaltning om fangst av rødrev: "Høringsnotat Forslag til endring i forskrift 22. mars 2002 n 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst. Fangstredskaper som avliver viltet Det er i hovedsak fangstmannens ansvar å styre fangsten med sin kunnskap og teknikk slik at den oppfyller forskriftens krav om selektiv og human fangst. Det har vært en del problemer knyttet til fangst av rødrev og grevling med slagfelle, i dagligtale kalt saks eller svanehalssaks, da det viser seg at denne fangsten ikke alltid har vært tilstrekkelig selektiv. Problemet med slagfelle til rødrev og grevling er hovedsaklig utilsiktet fangst av f.eks hunder, ørn, jerv og fjellrev. Fjellreven er listet opp som direkte truet. Som et ledd i arbeidet for å bevare fjellreven og hindre ulovlig fangst av jerv, ønsker direktoratet nå å innføre forbud for bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling. Gjeldende bestemmelse i § 31 bokstav b første strekpunkt: b) Følgende typer fangstredskaper som avliver viltet er tillatt: - slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. Kommunen kan på nærmere fastsatte vilkår gi tillatelse til bruk av slagfelle til fangst av rødrev og grevling. Slik tillatelse skal være personlig. FORSLAG TIL ENDRING § 31 bokstav b første strekpunkt skal lyde: b) Følgende typer fangstredskap som avliver viltet er tillatt: - slagfelle til mårhund, bever, mår, villmink, bisamrotte, beverrotte og røyskatt. Denne endringen trer i kraft 1. april 2012 " Sitater slutt. Hva er det direktoratet prøver å forby her egentlig? "Saks"? Saks er et samleord på et utall ulike typer, gamle som nye, med og uten åte, forbudte som lovlige. Svanehals er den gamle typen som kun et fåtall eier. Den typen som brukes i dag heter..........? Jeg fryktet at dette forbudet var på trappene etter at utarmings-teknikken til DN hadde fått virke noen år. Etter forrige innstramminger ble det så tungvint at interessen for denne fangsten falt. Nå synes tydeligvis direktoratet at tiden er moden for å gjøre et forsøk på å få denne fangsten helt forbudt, og med det kvele denne delen av den gamle norske fangstkulturen. "Problemet med slagfelle til rødrev og grevling er hovedsaklig utilsiktet fangst av f.eks hunder, ørn, jerv og fjellrev" ??? I de aller fleste tilfeller der dette gjelder dreier det seg om ulovlig oppsatt redskap, også gamle forbudte fotsakser. Grevling, som også er tillatt å fange med den samme redskapen som rødrev, tas med i samme slengen, og forbys det også. Om det er rødrevfangsten som forvolder disse skadene så må direktoratet heller forby slik fangst i de områdene det gjelder da?? Men da oppnår direktoratet gjerne ikke det de egentlig ønsker? Hvem er det som har åtesakser stående i fjellet? Med et tildekket, lite åte i kilde går ikke ørna i fella heller. Oppsatt ulovlig på et berg på fjellet der ørna pleier å sitte snakker man om noe helt annet. Setter man opp fella ulovlig, i nærheten av bebyggelse og veier så er man uansvarlig og utsetter hunder for fare. Men da har man allerede brutt loven! Fella skal ikke settes på slike steder. Hundeeier har også ansvar for å følge hundeeierloven og i de jaktvaldene der slik fangst foregår skal det opplyses om det. Det kan det enkelt finnes ut om er tilfelle, ellers så er fella ulovlig oppsatt! Med dette forbudet vil man miste en effektiv mulighet til å fange rødrev og grevling, den ulovlige fangsten vil gå sin gang som før, og som om ikke det var nok så kommer et forbud om bruk av gaupebås på toppen. 3 i en forskriftsendring. Folk må vel få bestemme selv om de vil fange eller skyte gaupa?? På 80-tallet var gaupa til og med lovlig å fange i 4-tallsfelle! Det er fullt mulig å bygge om gaupebåsen slik at gaupa ikke skades. Gratulerer DN. Virkelig beundringverdige forslag. Revebåser får nå også et påbud om helt metallfritt innvendig rom, i tillegg til det allerede gjeldene om heldekkende slett materiale innvendig, dersom forslaget går igjennom. Hvilke redskaper står nå for tur? Når jeg ser hvilke grunnlag de baserer forbudene sine på, forundrer ingenting meg lenger. Forventer direktoratet at det fanges helt feilfritt? Feilfellinger og skadeskyting forekommer jo på jakt også? Jakt og fangst er ikke feilfritt i likhet med mye annet her i verden, f.eks venstrehåndsarbeid fra direktoratets side. Dette forslaget som nå er kommet burde interesseorganisasjoner for fangst (og småviltjegere!)sendt en dokumentasjonsforespørsel om til direktoratet angående grunnlaget det er basert på. Her kan du lese forslaget til endring og også legge inn en velbegrunnet innsigelse direkte på nett: http://www.dirnat.no/content/500042398/Horing-pa-revisjon-av-forskrift-om-utovelse-av-jakt-felling-og-fangst For dem som utøver fangst på rødrev med slagfelle; det er fortsatt ikke for seint å dokumentere at fangsten, utøvet på rett og lovlig måte, er en fangst som fortsatt skal kunne drives. Mange har nå fått opplæring i denne fangsten på kurs rundt om i landet så det er en god del som driver denne fangsten ennå, men det er et anonymt fangstfolk, bla på grunn av alle dem som ennå ikke har fått med seg at fotsaks ikke brukes lenger og har vært forbudt her landet i over 80 år. Bruken av fotsaks har ingenting å gjøre med dagens lovlige, avlivende feller. Om reven får en velplassert bøyle i skallen eller en kule gjør heller ingen forskjell. For Njff virker det forøvrig som om revebåsen er den eneste fangstmetoden som finnes for rødrev. Det vil komme flere forbud og innskjerpinger av din fangst i neste runde, om du ikke nå protesterer på stadige innstramminger og forbud.

Flott at du har startet en ny tråd om revefangst Arne Vegar, og all honnør til Trapperman som fokuserer på DNs forslag til innstramminger og forbud ang fangst. God fangst!

Gratuler med revefangsten Arne Vegar! Der satt den igjen. Tok sin tid før den satt, det kan godt være at den har holdt annen rev unna om det er en stor hann, men det har nok også hatt innvirkning om kilden ble laget i seineste laget før fangsten startet. Uansett er det gått så lang tid at kilden skulle begynne å fange bra nå. Når det har gått en sesong så danner man seg et bilde av hvordan reven oppfører seg rundt kilda og i terrenget rundt, så når fangstsuget dabber av når våren kommer er det likevel lurt å ta en dag med grundig tilpassing av kilda med vinterens erfaringer friskt i minnet. Får håpe på noen vårsultne rever fremover våren til temperaturen blir for høy for åtet. Fremdeles gode sjanser for fangst, selv om pelsen begynner å tape seg nå i mars. Før startet man revefangst i slutten av oktober for pelsens del. En gammel hane er det få sultne rever som kan motstå så det er bare å ta imot om sjansen byr seg

Hei revefangere! Har lurt på hvordan det går med revefangsten med åtesaks rundt om nå. Blir det noen rever? Kan ikke huske å ha vært plaget av mus i mine åtesakser så det er ikke så vanlig tror jeg, men i år med mye smågnagere kan det nok skje. EHV: Det er i hovedsak i Tyskland man får tak i disse fellene i tillegg til i Norge, men om det blir billigere etter toll og frakt (de veier en del) er betalt, det vet jeg ikke da jeg kun har kjøpt her i landet: http://www.fallenbau-weisser.de/fuchsfallen.htm Ja du må prøve fangsten etter reven EHV, det er veldig spennende fangst. Man må tenke langsiktig og være tolmodig og nøye, da får man reven. Mange av tingene som står om mine erfaringer er det viktig å ikke hoppe over, spesielt valg av fangstplass og tillaging av en skikkelig kilde. Prøvde selv å slurve med noen disse tingene men det blir bare dobbelt arbeid husker jeg Redfox: I linken over ser man den samme type åtesaks(også kalt slagfelle) som brukes i dag og som er godkjent fangstredskap. Den må ikke være mindre en kravet til bøylehøyde som fangstloven krever, men det er ikke de utgavene som vanligvis selges uansett. Disse ble produsert av Grell og Co i Tyskland i minst hundre år men det er flere utgaver av disse åtesaksene av flere produsenter. Den på bildet er mange år gammel men er likevel en samme type og mao godkjent i dag. Mvh Vestmann

Flott med bilder av en revoeovn til Vollen! Den ser litt annerledes lagd ut en den tradisjonelle reveovnene ja, men de som laget den må ha vært inspirert av en annen reveovn de har sett. Ikke godt å si mer om uløsermekanismen, men det er nok av nyere dato siden det er brukt wire. Har imidlertid sett bilde av en tegning som har en utløser av tykke snorer så selve patenten kan være gammel. Hvordan virker selve utløseren? Kanskje dette er en gammel reveovn som er modifisert eller bygd på en annen mer uvanlig gammel måte? Ser den har stående heller inne i fangstrommet også. Lurer på om den byggemåten tilfredstiller kravet til heldekkende materialer på innsiden av båsen?

Nei det har vært en kald og tørr seinhøst, der er ikke ideelt for kildene. Bedre med mildt og bløtt vær om høsten for å fylle opp grunnvannet mest mulig. Angående sand i bunn så er det ment kun som en måte å finne stabile kilder på. Mao tykk kompakt mose som vokser i selve vannet og ofte med et fint (som støpesand) sandlag under, sanden kommer ut med grunnvannet. Det er i selve åpningen av en god oppkomme det ofte ser slik ut, men selve fangstdammen er ikke ideelt å ha for løs grunn i. Bedre å lage fangstdammen litt lenger nedenfor da. Det er som regel ikke uvanlig med ei skikkelig regnbløyte før Jul men i år er det tørt og kaldt ja. God anledning til å skille gode kilder fra dem som har mindre vann, for så å forbedre de beste etter hvert. Det kan lønne seg å sjekke ut lavereliggende deler nedenfor usikre kilder i slikt vær for å se om man finner steder som fremdeles har vann også. Om store steiner med jordtorv under blir brukt til å demme opp fangstdammen med så trykker vekten av steinene torven sammen og tetter. Det restrerende vannet som passerer må ledes inn på laveste punkt over fangstdammen. Pleide å tette veldig grundig fra innsiden av dammen og det er bare bra om det blir litt slam i bunn av dammen, spesielt leirholdig slam. Det tetter godt. Får håpe på bedring av forholdene. Uvanlig høst dette.

Man må bare begynne i en ende. Prøve å fokusere på det som er gode argumenter og begynne med å få en oversikt over disse og samle dem oversiktlig. Bør noe endres, føyes til eller sløyfes i feks disse argumentene? -NJFF ønsker mindre rev? -DN ønsker det samme? -Folk med husdyr (feks sau) ønsker mindre rev? -Fotsnaren kan enkelt brukes etter enkeltindivider av skabbrev der man ikke kan bruke slagfelle eller ønsker å sette opp en bås? - Fotsnaren er grundig utprøvd i to omganger av svenske myndigheter og funnet entydig positive? -Fotsnaren har vært tillatt i Sverige siden 198?. -Fotsnaren blir brukt av forskere, også her i landet? -Fotsnare regnes som en fangst som ikke gir ulykker med tanke på husdyr, hunder, katter og mennesker? -Fotsnaren er en selektivt fangstredskap? -Det er en fangstform basert på en gammel fangstkultur, og gir en spennende utfordring for fangstfolk? -Revefangst med fotsnare kan gi nyrekruttering av jegere og fangstfolk som ønsker å jakte rev? -Det er et nytt fangsttilskudd for rødrev som vil bidra til desimere rødrevbestanden? -Fotsnaren gir en ny mulighet til å forvalte revestammen i de områdene der man ikke ønsker å bruke slagfelle eller bås? -Økt uttak av rev gir mer matnyttig vilt i områder der reven er overrepresentert? -Gir økonomiske ringvirkninger for firmaer som kan selge produkter relatert til revesnaring? -Gir økonomiske ringvirkninger for produsenter av fotsnarer/ muligheter for videreutvikling? -Gir økonomiske ringvirkninger for grunneiere som selger jaktkort på matnyttig småvilt? -Gir økonomiske ringvirkninger for de som eventuelt må holde kurs om revesnaring? -Gir et nytt tilskudd til fangst i skolene som har fangst som en del av pensum? -Gir et nytt tilskudd på jegerprøven? -Gir økt mulighet for bruk av rev som ressurs, og ny kunnskap om rev og revefangst? -Gir mindre bruk av ulovlige fotsakser? Over er noen forslag til utforming av argumenter. Hva er ditt synspunkt på disse? Andre synspunkter som må finnes ut av er også bla dette: Hvorfor er det ikke greit at en rev holdes fanget i fotsnare men greit at den holdes fanget i en revebås, som jo er tillatt? Reven blir ikke skadet i noen av disse to fangstmetodene? Hvordan bør fangsten utøves? Personlig synes jeg et kurs i bruken av fotsnare slik man har i Sverige bør være en forutsetning for å kunne bruke fotsnare, men uten at det blir satt en rekke unødvendige krav rundt bruken utover det man har i Sverige. Fangsten skal ikke reguleres på en slik måte at det blir tungvint å utøve fangsten, fangsten skal jo være mest mulig effektiv. Synes forslaget til Ivorei er interessant. Om det lar seg gjøre å få tillatelse til prøvefangst vet jeg ikke, men å være med våre svenske eller finske fangstnaboer i vinter å få fangsten grundig filmet og vurdert hadde vært meget nyttig. Er jo en del som driver med jaktfilming her på Kammeret så hvorfor ikke lage en film om bruken av fotsnare i Sverige? Kanskje kunne vi hatt det som et prosjekt og prøvd å få hjelp av svenskene i saken også? Det vil være et viktig bidrag å få en god dialog med NJFF om saken og prøve å finne ut av utfordringene. Vi ønsker færre rev og det gjør NJFF også! Er det ikke en måte å finne ut av denne saken på? Hva er hindingene? Skriv inn synspunkter som gjør at det blir oversiktlig å finne ut av hvor hindrene er. Hva er bra? Hva er ikke bra? Hvorfor? Forslag til andre som kan bidra? Om vinteren blir som i fjor så går vi en ny sesong med gode forhold for fotsnare i møte, uten å kunne benytte seg av denne muligheten.

Ja det er typisk oppførsel av reven før den går i. Lover bra. Den synes nok kilda er fersk ennå og er ikke helt fortrolig med den, kanskje er det litt lukt som sitter igjen. Den trenger noen netter til. Det er viktig å ikke nærme seg fella når den driver på slik, ikke nærmere enn ca 50 meter, helst lenger om mulig. Den går nok snart i. I mellomtiden kan jo neste åte, kilde eller felle gjøres klar Om fangststedet ligger i foten av en li og reven oftest kommer nedover fra høyre langs en skogkant eller langs en elv feks, for å komme bort til fella, og så videre forbi kilda mot venstre, er det best å ikke krysse denne trekkveien som reven bruker når du sjekker fella, spesielt i nærheten av fangststedet. Nå tidlig på vinteren brukes trekkveiene også mer som matsøkruter enn når paringen starter og reven reker alle veier. Lurt å sjekke litt vandringsruter på denne tiden med tanke på beliggenhet av fangststeder. Når jeg fikk rev i fella så pleide jeg å ta fella med reven i noen titalls meter unna kilda for å ta den ut av fella. Viktig å ikke være borti åtet om det fortsatt er brukendes også da. Bruk ullvottene når du tar i fella og ta deg god tid for å unngå å ta for mye på fella. Prøv å se prosessen for deg før du utfører den for å gjøre det på beste måte, så går det ikke lenge før neste rev sitter der. Man sparer tid på å bruke tid mao. Ja laksen er noe herk til å få til å sitte, det er et minus med den. Streng ned igjennom pannen som beskrevet er best. Opplevde flere ganger at når rev nr to eller tre skulle ta laksehodet så løsnet det uten at saksa smalt. Laks er vel best når man har fått god gang på kilda, følger alle luktregler grundig, og vil ta rever raskt etter hverandre. Bytter åte jevnlig da. Sikkert greit å prøve med sauefot eller grisefot litt, siden kilda er såpass fersk, da kan den få litt tid om den trenger det, men jeg ville ventet til denne går i. Om den ikke går i når været slår om neste gang så er det mulig å vasse frem til kilda å legge et narreåte i vannflaten om du ikke har gjort det, men tror den går i fella i løpet av en uke, maks to siden kilda er litt fersk, siden den oppfører seg slik. Kjenner igjen den der feelingen med å være sint ute med forberedelsen når fangsten begynner ja Den erfaringen gjør at du tar deg tid til å gjøre det om våren. Trivelig med en vårtur etter at verste flommen er gått for å gjøre i stand kilden grundig da. Da ser man også lettere for seg hvordan reven har romstrert sesongen før. Etter et par slike sesonger får man mye god erfaring og kilda blir skikkelig god. Tror nok det blir noen rever fremover nå, ser ut som du begynner å få dreisen på det ja. Begynner snart å gå tom for tips om åtesaks jeg nå men moro å følge med på fangsten. Er nok en del som har saksene ute nå, dere får legge ut erfaringene fremover.

Ja det er cluet. Høres ut som en god kilde du har funnet der. Legg skikkelig arbeid i den og du vil få rev og du slipper å justere på kilda senere. Når det først løsner så er det en utrolig spennende fangst og det blir mer spennende når man begynner å få rev på jevna. Jeg for min del hadde ikke så veldig mange sakser ute samtidig, husker jeg hadde 4 en stund. 2-3 skikkelige kilder som man er nøye med å ha smurte sakser med gode åter i, gir mye rev i løpet av en sesong når kilda er innkjørt og ferdigjustert etter første sesong. Det er bare til å la kilda være som den er nå og heller følge med på hvordan reven oppfører seg rundt kilda/fella i vinter og heller eventuelt rette på den til våren. Tror nok du vil knipe noen rever når den nye kilda har fått roet seg en stund.

Det er en stor fordel å kunne gå i bekken opp til kilda og også lage en liten dam nedenfor selve tråsteinen (som reven skal stå på) til å stå i når man jobber med fella. Da kan man sette fella uten spor overhodet og det gir bedre fangst. Jeg ville vurdert om det er mulig å legge fangstdammen litt lenger ned i bekken for å gjøre det mulig å lage noen meter med bekk til å vasse i før man kommer fram til selve fangstdammen, 4-5 meter med vassemuligheter minst. Dette gjør bare at fangsten øker og at det blir en optimal kilde om det er mulig å lage den slik. Noen ganger er det som du sier vanskelig pga ulike faktorer men kilden du nevner høres ut som den rette sorten, bortsett fra at den ligger nær en sti. Hvor nær den ligger og om det er trygt/lov å sette her må du vurdere selv. Ikke ta noen sjanser. I urer er det ofte mye kratt og tett/uoversiktlig for reven og det er bedre om man kan finne igjen bekken som kilden kommer fra i foten av en li slik du beskriver, spesielt hvis skogen åpner seg opp der. Reven følger slike skogkanter der terrenget forandrer seg fra skog til åpent terreng. Om forholdene er slik kan det bli en meget god kilde. Ofte så prøvde jeg å kaste ut litt åte på et par steder noen hundre meter i fra på hver side for å få en viss peiling på hvor reven synes det er naturlig å krysse ved den aktuelle bekken/kilda. Det bør da ikke være tråkk etter deg som avskjærer revens mulige rute. Kilden legges like over der den krysser slik at trekken drar med seg lukten av åtet ned mot revens rute. Har man først fått til en slik grundig kilde i næheten av revens trekkrute så får man mye rev. De nye revene kommer samme veien. Ja det er mye leting bak gode kilder og man må nytte på når snøforholdene og sporsnøen er der. Har vært seint ute mange ganger og det kan være greit nok det for en sesong med utprøving. Når jeg lagde til kilder seint i sesongen så prøvde jeg å velge steder der det var nok å legge en stor lang tråstein til demning tvers over en liten kulp i kildebekken, og to store flate steiner som skal holde steinen plass på nedsiden av tråsteinen, og samtidig mulighet for å stå i vannet og jobbe med fella. Deretter må man ta opp stein i bunnen av fangstdammen til det blir dypt nok for hellen og for dypt for reven å vasse på motsatt side av tråsteinen. Deretter la jeg en flat stein til strømbryter i overkant av kilden for å unngå for mye strøm som vasker bort den løse mose/løvsuppa som ligger rundt saksa for å skjule denne. Minst mulig forandring av bredder og jord rundt kantene av dammen, helst ingenting. Under tråsteinen og på sidene av disse må det være tynne, flate torvstykker. Om man må flytte på steiner rundt kilden så legges de slik at det som var opp på steinene fortsatt ligger opp når den er flyttet. Huller i bakken som oppstår feks på bredden rundt kilden tettes med en torv som du finner noen titalls meter fra kilden, slik at det ser urørt og naturlig ut. Torv med jord i tetter best, og torv fra steiner og liknende kan man legge over feks stein som ser fersk ut og tråkke hardt til slik at det blir mest mulig lik bredden og som det ville sett ut om det var mange år gammelt. Spade og hakke hadde jeg ofte med. All stein som ikke skal brukes og må bort må legges under vann eller bæres noen titalls meter unna. Det er en sirkel på noen titalls meter rundt kilda reven er var for forstyrrelser i. Reven kobler forandringen du har gjort til det å ta åtet. Er forandringen lenger unna kobler den ikke det til fella. Om reven kjenner lukt eller ser forandring kan den likevel gå i sporene dine som du sier men kommer den så fram til en matbit blir det kobling og alarmklokkene kommer på. Slik er reven. Poenget er altså å unngå forandringer før den kommer fram til åta for å unngå at den kobler inn alarmen. Må du gå i snøen fram til kilda blir sporene dine koblet til åtet og den blir mistenksom Å kunne gå i bekken løser det mao. Om jeg måtte gå på bakken gjorde jeg det den dagen det begynte å snø. Reven går ofte i fella natten før det kommer snø eller uvær og det passer da bra å både sjekke og sette opp saksa under snøfall. Så ser alt naturlig ut etterpå om man er heldig med snøfallet. Men det går da gjerne litt lenger tid før den går i pga lukten. Reven merker på seg at det blir snøfall og ruskevær og er ekstra på matleting natten før det. Hvor lang tid det går før reven går i etter at man har romstrert ved kilda eller laget en ny kilde er avhengig av flere ting. Ung eller erfaren rev, hvor mye man har forandret, hvor naturlig og urørt man har laget det, om man har lagt åte i kilda med en gang den er ferdig eller vente litt for at den ikke skal forbinde det med mat og noe farlig før den har vent seg til at det har skjedd en forandring i terrenget dens, været (feks mye regn rett etterpå er bra) og om det er åpent og oversiktlig rundt kilda slik at den har gode retrettmuligheter når den nærmer seg for å undersøke. En nylaget kilde har jeg fått ungrev i etter noen dager men det kan også gå flere uker. Får man rev i så blir det jo litt forstyrrelser i en gammel kilde også, men det tar ikke så lang tid før det går ny rev i likevel om man går i vannet, og ikke rører noe rundt kilda. Virker som ny rev blir litt nysgjerrig på revelukten etter den forrige. God åte er viktig og skikkelig smurt felle også. I nye kilder er det vanlig at den går rundt og rundt kilden flere netter før den tar. Det er summen av dette som gir fangst og det som ved første innskytelse virker som en tidsbesparelse viser seg ofte å være det motsatte. Lag kilden sterk, stødig og riktig slik at du slipper å gjøre annet enn å gå i vannet bort til kilden og tilbake er mitt råd. Om det krever mye romstrering å lage den skikkelig så får det bare gjøre det. Før man vet ordet av det så er det gått en tid og kilden begynner å fange. Mye av det som står i hovedinnlegget kan virke som unødvendig gammel overtro men det er utprøvde ting som kun har ett mål: mest mulig rev på kortest mulig tid. Kjenner til det å være seint ute med kildene ja. Det er ikke like spennende på våren å forberede fangststeder som om høsten, men det lønner seg å gjøre om våren. Da har man alle trekkruter friskt i minnet og kilden får god tid til å roe seg uten åte. Les grundig gjennom tipsene og prøv å følge dem best mulig, så varer det ikke lenge før den sitter der. Når man har fått skikkelig gang på en kilde og har fått den finjustert så fanger den rev etter rev.

Nå begynner det å skje saker og ting ser jeg. Gratulerer med revefangst Arne Vegar! Kjedelig med kilden som fryser. Det er nok for lite vann i den eller det er for mye overflatevann i den? Av og til kan man finne kilder et stykke unna en elv eller bekk, og det er elven som kommer opp i dagen igjen litt til sides for elven. Disse ha jeg opplevd har tørket ut eller frosset. Om ikke elven har en del vann om vinteren. De beste kildene er de som gir en god del vann (minst tilsvarende mengden som kommer i kjøkkenspringen) uten at det er elver eller bekker på oversiden i terrenget. Har de steiner med mørk kortvokst mose på i vannet og sandete bunn er det garantert en god kilde som ikke fryser. Det hender at kilden kan finne nye løp, men det er ikke så ofte. Om kilden ligger i et hellende terreng som består av mye grus og stein i grunnen så er det best å anlegge kilden der terrenget flater litt ut og går over til myr eller mer jordgrunn da jeg har opplevd at vannretningen kan forandre seg lenger oppe om det er veldig løse masser. Kommer man for langt unna hovedutløpet av kilden (feks der strømmen går over en lengre bakke eller myr mister den kildepreget og vannet trekker ned igjen i grunnen og den kan da fryse eller få varierende vann-nivå og tørke ut. Ofte er det bra i overgangen der grunnen og terrenget forandrer seg. Det er også en mulighet at det er god nok kilde men litt lite vanngjennomstrømming inn i selve dammen som saksa står i. Det er om å gjøre å lede mest mulig vann inn i dammen slik at overflaten i dammen er litt i bevegelse. Blir det for stillestående så kan den fryse selv om det passerer vann rundt på sidene av dammen eller i grunnen under dammen. Det er det som er fint med en mur i overkant for den lekker vann inn i dammen samtidig som den bremser det slik at det ikke blir full gjennomstrømming i dammen heller. På kilder med lite vann ledet jeg alt vann inn i dammen ved hjelp av torvtetting på sidene i overkant av dammen. Er det mye gress/gjørme/myr og lite vanngjennomstrømming er nok ikke kilden blant de beste, men den kan kanskje graves fram. Jeg lagde til flere kilder som viste seg å ikke holde mål mht vanngjennomstrømmingen. Andre viste seg å være stabile og disse la jeg mer arbeid i. Det går en sesong før man blir kjent med kildene og hvordan de oppfører seg. Ofte finner man igjen kilden lenger oppe eller nede i terrenget om man leter litt. Mårfanten har funnet en kilde som er forbedret litt i år ser jeg. Kan ikke se at det er løs mose/løv i kilden til å dekke litt over saksa med? (ikke så mye at det hindrer bøylene) Pleier du ikke å bruke det Mårfanten? Ellers så ser kilda flott ut den, ser inntak, sideavløp og heller. Reven kan nå åtet fra sidene og forfra med bra avstand/dypest på oversiden. Ser ut som det er en del vanngjennomstrømming også i den kilda. Ikke så godt å se. Ser ut som dammen er like nedenfor selve oppkommet, ofte mindre flomutsatt også da. Det er om å gjøre å få ledet vannet i dammen slik at det renner litt utenom selve saksa men slik at det likevel gir nok liv i kilden til at den holder seg frostfri, ser ut som det passerer forbi til venstre slik at saksa ligger litt i bakevja der. Ser ut til at det meste stemmer. Kan ikke se noe fortsettelse videre oppover med bekk. Kan være en skikkelig kilde det der. Har tro på den der. Står du i vannet bekken til venstre i bildet når du setter saksa? Om du må stå på bakken ved siden av så går det ekstra tid før reven våger seg i. Det verste er å stå på tråsteinen som reven skal trå på. Best å gå kun i vannet uten å røre snøen på kantene noen steder. Saksa ser skikkelig vokset ut også. Blir nok fangst nå vil jeg tro Om å gjøre å motstå fristelsen til å gå bort til fella i utide nå da Sjekke på lang avstand.