Vestmann

Hei Sexppc Ja jeg tenkte jeg fikk legge ut en litt grundigere beskrivelse av haukepipene, da er det er lettere å se hvordan de lages. Ble litt seint i sesongen jeg la de ut ja, det minker på dagene nå. Artig med disse lokkefløytene og den som du konstuerte også. Tror nok det blir flere som kommer til å teste Ivan når revesesongen starter igjen etter å ha sett resultatet etter første testene Jeg har sett flere rever på nyslått mark i fjor og de kommer første natten og jager alle katter unna Revene holder seg mest i jordekanten da så det kan virke som om alle smågnagerne rømmer ut til utkanten av gjordene når det er blitt slått. Blir vel det som blir haukepipetesten for alvor men jeg tenker å prøve et par ganger før sesongen er over nå i april om jeg får anledning. Vet om enda en gammel lokkefløytemodell også forresten.

Takk for det Ilatad Du får prøve et par, det er ikke så vanskelig å lage. Har både moderne og eldre lokker jeg også. Er litt anneredes virkemåte i disse så de har en egen lyd. Lokk til kråke(2), psyco tweety, wam revelokk, orrfuglokk (fikk de til å svare i høst men de kom ikke inn), duelokk, andelokk (skutt and for den), hjemmelagde Burnham Bros revelokk,hjemelaget tenterfield revelokk, hubertus musepip bla.

Viser her hvordan man lager to modeller av haukepiper eller haukefløyte som den også kalles. Disse modellene er nok gamle og ble brukt i den tiden det var lov å fange hauk, og også seinere til jakt på hauk. Det kan være lurt å lage noen emner av hver for å prøve seg litt fram under tillagingen. Det er ikke så nøye med målene bortsett fra luftspaltene, det er rom for mye eksperimentering med disse lokkene, kanskje finner du din helt unike variant. Viser emnene før tilpasningen. Den smale kappbiten nederst blir til kloss i den flate lokken. Den første er laget av et flatt trestykke som har en tilpasset kloss som presses ned i underdelen. Membranen legges rundt kanten på klossen før den presses på plass. Når klossen er på plass dannes det en oval spalte med rom både over og under midten av membranen. Denne kan lages helt enkelt med kniv av en kløyvd, fersk gren under jakturen, men denne er litt mer forseggjort. Materialet til denne er hardt kirsebærtre fra en gammel kjøkkenplate. Sag noen strimler som er 3-5mm tykke og lag dem ca 20mm brede. Biter av kappet brukes som kloss i lokken da den man skjærer ut blir for liten. Kapp hoveddelene til i lengder på 50-70mm, de kan deretter pusses på et flatt underlag med sandpapir. Merk opp utskjæringen for klossen, prøv å være nøyaktig med å få strekene i 90graders vinkel så blir tilpassingen enklere. En skruestikke er ganske nødvendig til fintilpassingen med fil, kniv, sandpapir og baufil. Sag ned de to loddrette strekene og stikk ut det overflødige med en kniv. Med sandpapir rundt en rund pinne formes u-formen i bunnen av sporet i underdelen. Lim en sandpapirstimmel på en flat lang trebit så får du en fin slipestikke. Kapp så til en 20mm lang og ca10mm høy kloss med litt overmål på lengden og form en u-form i denne også etter at den er tilpasset i sporet. Den skal gå så tregt på plass at du må ta i litt med fingrene for å få den til å sitte godt, så det må være litt tilfilt vinkel på spor og kloss. Av en plastbærepose kan man skjære med linjal og tapetkniv smale 2-4mm brede strimler til membran. Never fra bjørk kan også brukes og da er den hvite løse basten ytterst på barken best. Klossen helt i bunn med tynt material i strimmelen gir lysest lyd. Kort kloss gir lys lyd, lang kloss mørkere og mer raspende lyd. Her kan man prøve ulike ting. Legg strimmelen rundt klossen og press den på plass. Det var det, klart for testing. Man blåser i denne lokken ved å legge den flatt mot leppene og blåse inn i spalten, men den kan også holdes med tennene. Er membranen for stram får man ikke lyd, og man vrikker klossen noen tidels millimeter ut og prøver på nytt. Se inn i spalten om membranen har ca 1mm rom både på over og underside. Prøv å si tiit-tiit-ti-ti-ti-ti-tit mens du blåser ved å blokkere luftspalten med tungen og hør hvor likt det er en hønsehauk. Om man spytter luften ut i raske korte støt etter hverandre blir det enda mer likt. Her kan du høre en hønsehauk: http://www.fuglar.no//galleri/lyder.php Man kan også justere lyden ved å blokkere luftspalten med fingeren helt eller delvis på utsiden av lokken mens man blåser. Om man tilter hele lokken litt mens man blåser forandrer tonen seg og den har to forskjellige lyder på ut og innpust. Harker man mens man blåser eller sier r-r-r-r-r-r (skarre-r) kan man etterlikne kråkelyder om man justerer lokken til en mørkere tone. Et hareskrik er også mulig med denne lokken. Viser finformingen av lokkene og ulike membraner. Legg merke til to membraner som ligger over og under rundpinnelokkene. Den andre typen lokk som er avbildet er laget etter et annet prinsipp. Den har en stiv membran som er festet kun i en ende av lokken. Membranen blir klemt fast der lokken er splittet med strikk som er surret hardt rundt enden av lokken. Den kan også surres med sterk tynn tråd da det blir strammere jo flere omdreininger man strammer rundt. Membranen lages av tynn stiv plast feks lokket av påleggsemballasje. Lokken på bildet har membran av lokket på en leverposteiboks. Membranet er så bred som pinnen lokken er laget av og smalner mot den enden som går mot bunnen av luftspalten (se bildet). Rundstokk fra 10mm til 6mm kan brukes. Den største på bildet er 90mm lang med 65mm langt spor laget med en bakksag i en skrustikke. Membranen er 55mm langt og ca 4mm bred i den smaleste enden. Lager man membranen så lang at den går nesten til enden av sporet blir det mørkere lyd. Den minste utgaven er laget av en 7mm tykk rundpinne og er 68mm lang. Luftspalten er saget med baufil og er 46mm lang. Membranet er ca 36 mm langt. Det er viktig å brette et fint sandpapir og pusse luftspalten innvendig etter sagingen fordi trefibrene ellers vil dempe vibrasjonsanslagene av membranen mot treflatene inni spalten. Fil et spor for strikken, tre membranen på plass og stram sammen enden av lokken med strikken. Klart for test. Denne lokken høres enda mer ut som et hareskrik etter min mening. Den kan justeres i tone ved å bite sammen lokken på midten mens man blåser eller ved å tilte den. Her er de ferdige lokkene. En variant av den første med tre ulike lengder på klossene. Lokkene har fått litt oljebehandling. Disse to lokkene kan kanskje brukes sammen med andre lokker for å gi inntrykk av at en hauk tar byttet. Et kraftig hønsehaukskrik fulgt av en hakkespett i nød eller et hareskrik kan være verd et forsøk til reven. Kråka er heller ikke på godfot med hauk så her kan det også prøves ulike kombinasjoner sammen med vanlige kråkelokker. Har prøvd litt med lokking av forskjellig vilt men har ikke vært en iherdig lokkjeger, bortsett fra en del etter kråka. Prøvde på rev før i tiden men etter å ha lest revelokkingstråden så ser jeg at jeg gjorde flere av feilene som jeg ser andre har gjort, og det er vel grunnen til at det ikke ble noen suksess den gangen. Internett er fine saker og det har igjen gjort meg interessert i denne jaktmetoden etter reven. Håper lokkene er av interesse. edit: fikset skrivefeil x 3

Hei igjen Det er Direktoratet for Naturforvaltninghttp://www.dirnat.no/content.ap?thisId=214 som står for fangstforskriftene. Fella fungerer nok den, og om den ikke er rask nok så er nok fjærer bedre enn strikk fordi strikk gir etter eller blir mindre elastisk i hvertfall når det er kjølig.

Takk for innsatsen alle som har vært med på reparasjonen av Kammeret etter krasjen. Er ofte innom og kikker etter nye poster og bruker søkefunskjonen ofte. Kammeret er det beste nettstedet for jakt og skyting her til lands og det er bedre enn jaktstoff en gang i måneden

Se den ja, den så flott ut den. Solid bygget. Hva har du brukt til luke? Håper den slår raskt nok igjen til at fuglen ikke rekker å reagere, det er jo viktig. Kanskje det burde vært et par fjærer som lukker luka, i hverfall i kaldvær? Tror det er påkrevd å ha en skål med vann inni fella, et tak (luka danner kansje tilfredstillende tak), beskyttelse mot været fra minst to sider før fangst. Husker ikke helt hva det sto. Du får sjekke ut lovverket.

Hei Der har du en en fin felle ja Finner ikke helt ut hvordan den virker og hvilke deler av fellen som er adskilt med netting, Ser det er en strikk der som drar i luka. Er luka hengslet på midten slik at fuglen må hoppe ned på utløserpinnen? Forklar gjerne litt mer om fella. Det er visst litt usikkerhet rundt hvilke feller som er lov å bruke til kråker og skjære. Den vanlige norske kråkefella og kråkebåser er iallefall brukt her i landet. Det var en stund snakk om at kråkebåsen ikke var lov, men det gjelder versjoner som har et kammer der en levende lokkefugl er plassert. http://www.bjalbo.nu/main.asp?sidid=71&typ=2&huvudsidid=2 men den kan brukes uten lokkefuglen, da er den lov. Noen som har prøvd med en utstoppet kråke i sovende stilling..? Det finnes visst ikke en egen norsk instans som skal godkjenne feller ennå, men det er visst på gang noe som blir etter en eu-mal. Man må gå ut fra loven slik den er utformet med hensyn til viltet. Noen steder i loven om feller står det om feller for levende fangst at de kan ha en slik konstruksjon "eller en tilsvarende konstruksjon". Hadde vært interessant å vite nøyaktig hva som menes med dette. Er usikker selv på den fella som jeg tegnet om den kan brukes. Dansk skjærefelle har jeg også sett omtalt brukt her i landet, så om den er godkjent må jo gå på at om det tas hensyn til viltet etter de krav som stilles i loven under utformingen av fella, så kan den brukes. Er ikke sikker her, noen andre som tolker loven annerledes? Det er bra at man prøver å finne fram til nye feller for kråke og skjære. Noen som har prøvd å telle skjærereir nå om våren før løvet kommer på strekningen mellom hjemmet og jobben? Det har jeg gjort, gir en viss ide om hvor mye skjære det egentlig er rundt om. Spesielt i boligfelt er det ikke langt mellom hvert reir. Jeg ser 4 reir bare fra mitt hus.

Det var trasige greier med sluttstykket ja. Siden sluttstykket er en ganske tung gjenstand så er det mest sannsynlig at det ligger der du tok rifla på ryggen på vei hjem om du hadde den på ryggen? Kanskje det har ramlet ut ganske med en gang. To rever er jo ikke værst med de forholdene som har vært i vinter. Har vært mye løssnø i to mnd her, men nå er den begynt å luske igjen her etter at mildværet kom. Var løssnø i hele februar i fjor også og da begynte den å trave igjen 10mars, da mildværet kom.

Ja, Opdahl har fotsnaren omtalt i boken sin fra noen år før 97. Han kom jo i stormen angående fangst som helhet og det medvirket kanskje da. Husker han var i aviser og tv og fikk gjennomgå da. På den tiden var det jo ingen som hadde skrevet en utførlig bok om fangst på norsk, så det var jo den eneste samlede informasjonen som fantes om temaet for mange. Det at det kom en bok om det gjorde bare at motstanderne fikk en enkelt person å fokusere på. Derfor bør en organisasjon stå bak nye forslag. Husker ikke hvem som bakket han opp av organisasjoner. Hvilke motargumenter som lå til grunn fra DN vet jeg heller ikke. Helikopterstuntet til DN har bidratt til å gjøre jakt på rovdyr kontroversielt, de burde ha skjønt at de laget seg ekstraarbeid i kommende år med det. Trolig var det andre som ikke skjønte det.. Hva kan skje med fangsten om den blir regulert i hjel? Følgene blir en ineffektiv og skjev forvaltning av småviltet, som de vil få store problemer med å ta igjen senere. Den statlige skuddpremien er som kjent også fjernet, det samme med erstatningen for husdyr tatt av rev. Resultatet kan jo ikke være i interesse for noen parter? En vente og se holdning eller "naturen ordner opp selv" er jeg redd vi vil få se resultatet av om noen år. Småviltavskytningen har gått ned fra 1995/96 til 2006/07. Reveavskytningen i samme periode har gått opp i følge Statistisk Sentralbyrå, men jeg tviler på at revebestanden har blitt mindre på disse årene. Først de siste årene har revejakt kommet i fokus igjen. Med måren er viktigheten av fangst enda større, hvor stor er mårfangsten i forhold til antall jaktet mår pr sesong? Har noen sett hva som kommer opp om man prøver å finne forholdet mellom fanget/skutt på SSb sin statistikk? Det er også interessant å skrive "rødrev" i søkevinduet til NRK. Her er en av artiklene: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.823180 Interessen for reven fått en oppsving og mange nye jegere har kommet til siden sist. "Reveekspressen" dukket opp på nyhetene for en tid siden, der målet var å få ned bestanden. Ulike revekurs holdes også. Kommuner og grunneiere innfører skuddpremier igjen. Lokkejakt har kommet som en ny og spennende jaktform. Flere skoler har fangst på planen. Sist gang man prøvde å få fotsnaren godkjent var det mindre informasjon tilgjengelig for menigmann om fotsnaren og fangst generelt. Jeg håper at man også begynner å se på fangstens betydning i forvaltningen. Jeg lurer på hvordan den kommende fangstloven som blir etter eu-mal blir seende ut også, og hvem får egentlig være med på å utforme den? Norsk fangstlov blir strengere for hver gang. Det er bra at et forum som Kammeret er kommet på lufta, da kan man på en ny måte dele erfaringer. Tror også det er bra med et godt samarbeid mellom jegerorganisasjoner slik at det ikke blir mange små organisasjoner som er uenige.

Se der ja, Jonhag. Flott, stå på med den, håper de tar det videre. Om flere gjør det samme i andre fylker også så kanskje man kan få prossessen i gang den veien. Vet ikke hvor mange fylker som må til, men det er jo ikke så mange fylker her i landet. Fangstmåten har jo blitt brukt i en årrekke av fangstmenn i Sverige og Finland, så man skulle jo tro man kunne se på erfaringene fra dem etterhvert også. Fotsnaren var godkjent i bruk 1985 i Sverige vet jeg, men den ble kanskje godkjent før det også. Minst 25 år har den vært i bruk mao. DN velger den også som fangstredskap ja, og siden den har vært i bruk av dem må jo DN også ha opparbeidet seg mye erfaringer med fotsnara i løpet av de årene de har brukt den skulle man tro. De må nok også ganske nær dyret for å få plassert bedøvelsespila. Jeg husker den Espe gaupa var omtalt ja. Lurer på om det var på de tider det var snakk om å få fotsnara godkjent her i landet sist? Noen som husker?

La til en link om revefangst. Kan ikke et kløyva ord tysk annet enn fuchs, falle, fangjagd, abzugeisen og schwanenhals Se over.

Tviler på det, men om noen derimot skulle føle seg fristet til å oppbevare dem i skogen så kan de nok få problemer. Man vil også ødelegge for muligheten for å få dette fangstredskapet godkjent i framtiden. Det finnes folk som samler på feller og jeg har mange gamle feller selv. Meningen med å legge ut denne informasjonen om fotsnare er at andre kan sette seg inn metoden for å kunne vurdere muligheten for å få den godkjent her i landet.

Tja. Det finnes minst 4 måter å fange rev i feller på, noen er lov her i landet, andre ikke. 1: Slagfella i en kilde 2: Slagfella innebygd på land (fant tyske bilder på nett) http://www.fallenbau-weisser.de/fangbunk.htm 3: Fotsnare 4: revebås I tillegg finnes Svalbardfella, som kun er lov å bruke på Svalbard. Der kan man også fortsatt bruke firetallsfella. På Svalbard er det jo dessuten snakk om hvitrev. Det som gjør reven til en utfordring er at den tar mye vilt når bestanden blir for stor, samtidig så er den et utfordrende vilt å fange. Fangsten må være effektiv, avlive reven effektivt eller fange levende på en så skånsom måte som mulig, og samtidig så sikker som mulig. Det har blitt lagt mye arbeid i dette for å klare å finne gode løsninger på utfordringen, men her er fortsatt mye upløyd mark. Fotsnara er grundigst testet og dekker mange av de viktige punktene. Den er også mest selektiv i fangsten. Man må hele tiden ha dette til grunn når fangsten skal reguleres eller så vil den egentlige effekten av fangsten bli mindre antall fanget rev, som igjen går utover småviltet. Satt på riktig vis er alle de 4 nevnte fellene gode, med forbehold om nr 2 som jeg ikke vet hvor effektiv er. Om man forbyr den ene eller den andre går det utover antall fanget rev igjen. Ikke lett å ta slikt på slump, det kreves at man jobber grundig med slik forvaltning. Her mener jeg det kunne vært brukt mer ressurser her i landet. Edit: la til en link om revefangst.

Ja tynnslitt på den måten er jo ikke noe pluss nei Ser ikke så skamskutt ut fra denne siden men det stemmer nok.

Husker ikke helt når denne saken var oppe her i landet sist, det er en del år siden nå. Som man ser er fotsnaren blitt testet ytteligere en gang, også denne gangen uten anmerkninger, i Sverige siden da. Hvordan legger man frem saken? For et fangredskap som er testet så grunding og funnet ingen anmerkninger til som fotsnaren er, så må det solide argumenter til for å overgå dette. Tror det er andre årsaker man må fokusere på, som feks det etiske og økonomiske. Salg av jaktkort i terreng med lite matvilt er ingen god butikk. Folk som kommer til et område på jakt bruker ikke helt lite penger så det gir ringvirkninger utover jaktkortsalget. Det er for smalt å se på kun fotsnaren som argument man bør heller se på hva som har skjedd med revefangsten etter at bestanden var nede noen år da skabben kom. Den har ikke tatt seg opp i samme tempo som reven. Det har tvertimot kommet strengere regulering på fangsten. Jeg var revejeger på min hals da skabben kom og så ikke et eneste revepor hele vinteren 1986/87, året etter at skabben kom der. Vinteren etter var det strødd med harespor og 1989 var det beste rypeåret jeg har opplevd. Det var også masse lirype denne høsten og denne rypa, som holder seg lavere i landet er nesten borte der nå. Dette er i kanten av et av landets største rypeområder. At reven tar mye større mengder matvilt enn man tror er jeg sikker på. Man blir stadig møtt med argumentet om at det er andre årsaker til at det svinger i bestandene, og det er det også, men reven er en svært stor årsak. Mange forskningsrapporter viser dette. Hadde man listet opp disse rapportene så hadde det blitt tydelig å se for alle. Se bare hvor mye rev de skyter nordpå. Hvordan gikk det med rypejakta der i år? Reveforvaltningen er kommet i bakleksa angående fangsten, og fangst er en viktig del av bestandsreguleringen. NJFF har satt fokus på revejakten i det siste og det er bra, men de velger å fronte revejakt og kun revebåsen som fangstredskap. Hvorfor? Det rimer ikke med deres ønske om en effektiv forvaltning av revestammen. Jeg skulle ønske at NJFF tok initiativ. Det er tross alt en organisasjon som har snart 140 års erfaring med dette. Man må altså sende inn et krav om å arbeide for saken i hvert fylke. Det skal vel la seg gjøre om belønningen blir et standpunkt hos NJFF.

Sigurd2verud: Det er fordi reven velger å holde seg i ro i skjul når den har gått i fella. Det er derfor man ikke skal nærme seg reven for uforsiktig. Kjeppen som brukes som drag har tauet festet på midten av denne slik at det ikke henger seg for lett fast. Med rifle så kan jo reven skytes på langt hold. Mikkel: I mange sammenhenger så kan det være bra å være i forkant ved lovforandringer. Er det først vedtatt så blir det som regel en stund til neste anledning. NJFF velger å fokusere på revebås på sin side og fraråder faktisk slagfelle til rev. Hva skal man si om en organisasjon som er til for jegere men som fraråder lovlig fangstredskap?

I våre naboland Sverige og Finland brukes, i tillegg til jakt, bla fotsnaren for å hindre at revebestanden vokser ukontrollert. Den første fotsnaren som ble patentert i Sverige var Jans Catcher. Senere kom Lulesnaran fra K.A. Vesterberg fra Luleå i Sverige på begynnelsen av 80tallet. Fotsnaren er testet grundig gjennom flere år av svensk viltforvaltning og konklusjonen er at den er den mest humane fangstmetoden for rev. Fellen virker ved at en fjærbelastet snare i et plastrør holder reven fast rundt labben uten å skade reven. Snarens fjær inne i røret gjør at harde rykk unngåes og en plastkule hindrer snaren i å stramme mer en det som må til for kun å holde på reven. Det er ikke opplevd tilfeller der reven gnager av seg foten ved bruk av fotsnare trolig fordi snaren er fleksibel og oppleves annerledes for reven en det de forbudte fotsaksene gjorde. Ved avlivingen skal man ikke gå for nærme reven for slik å stresse den minst mulig. Fotsnaren plasseres under et enkelt spor etter labben i snøen der reven går i sine tidligere sporrekker slik den pleier for å unngå å vasse i løssnøen. En tråplate fungerer som utløser og er festet i enden av røret under den oppspente snaren. Snaren har en kort stokk på 3cmx60cm i enden av et tau som fungerer som et drag og reven legger seg i skjul i nærmeste kratt etter at den har gått i fella. Her kan den så gjenfinnes etter sporing og avlives med gevær i lovlig kaliber. Sveriges lov om fotsnare sier bla at fangsten "får inte bedrivas nämnare allmän väg, gryt, hus, rågång, uppmärkt skidspår eller skoterled än 100m " Det kreves et kurs der man får en personlig fangstlisens for å kunne bruke fotsnare. http://www.jaktguiden.se/fallor/L20-lulesnaran.pdf Ved utsetting av fotsnare går man en stor ring i snøen i fangsterrenget og inne i ringen velger mange å ha et hovedåte for å tiltrekke reven. Andre foretrekker å kaste mindre biter inn i ringen på enkelte steder for lettere å få reven til å krysse ringen der man ønsker. Der reven krysser setter man ut snaren under revesporet og prøver å lage så lite spor etter seg i snøen som mulig. Når snaren er plassert ordner man avtrykket etter revens pote slik at snaren står direkte under et enkelt poteavtrykk, og fyller snø i sine egne spor til alt så ut som før man kom. Mange bruker en fjærkost eller en revehale for å stryke ut siste rest av synlige forstyrrelser på overflaten av snøen. Det kan også settes fotsnare der reven bare velger å følge fangstmannes spor parallelt uten å krysse dette. Det var for noen år siden tema om fotsnare skulle bli lovlig i Norge men så langt har dette ikke ført frem hos Direktoratet for Naturforvaltning. At dette er en meget effektiv måte å fange rev på er forlengst bevist i våre naboland. Metoden er også sikker om man kontrollerer redskapen som man skal og skulle man være så uheldig at en hund setter seg fast i denne så vil den ikke bli skadet og kan slippes løs igjen. Og for at folk skal bli sittende i denne redskapen så må man virkelig legge seg i selen, og skulle man få det til så får heller den uheldige gå hjem igjen med snaren, den er jo ikke festet i bakken uansett og veier bare ca et halvt kg. Dette er en sikker, billig og effektiv fangstform for rev som er lett å bruke og kunne hatt stor betydning for reguleringen av den økende revebestanden her i landet. Folk som bor på steder her i landet der egnede lovpålagte kilder for bruk av slagfelle til rev ikke er tilgjengelig, har kun revebåsen igjen som alternativ fangstredskap til rev. I Sverige foreslo også Naturvårdsverket å utvide bruken av fotsnare til å gjelde hele landet og ikke bare i de nordligste fylkene slik det har vært. Sitat: 26 § Naturvårdverket föreslog i samband med förra remissen att området där det skall vara tillåtet att använda fotsnara för rödräv skulle utökas till att omfatta även hela det s.k. septemberjaktområdet för älg. Verket har nu backat från detta förslag och bestämmelsen står nu oförändrad i förslaget. Fotsnara för fångst av rödräv är ett av de bäst utprovade fångstredskapen som testats inom den fälttestverksamhet som bedrivits i samråd mellan naturvårdsverket och statens veterinärmedicinska anstalt. Fångstredskapet har därefter – i enlighet med bestämmelserna i 11 § jaktförordningen – godkänts som fångstredskap efter samråd mellan naturvårdsverket och Jordbruksverket. Erfarenheterna av den praktiska användningen av fångstredskapet är entydigt positiva. Statens veterinärmedicinska anstalt har sedan redskapet godkändes genomfört ytterligare prövning av detta. Även denna prövning har visat att redskapet är korrekt utformat och att fångstmetoden ur djurvänlighetssynpunkt är invändningsfri liksom att felfångster av djur av andra arter inte förekommer. Mot bakgrund härav finns inga egentliga skäl till att inte utöka det tillåtna området för användning av fotsnara för fångst av räv på tidigare av naturvårdsverket föreslaget sätt. Att ett i övriga delar av Norrlandsområdena tillåtet fångstredskap inte skulle vara lämpligt i nu ifrågavarande områden är svårt att förstå.- Det har fra starten blitt stilt krav om snøforhold for fangst med fotsnare og barmarksfangst er ikke tillatt, men det er vel heller ikke så aktuelt uansett. Lenke til hele dokumentet: http://www.jagareforbundet.se/Global/Fr%C3%A5n%20J%C3%A4garef%C3%B6rbundet/2002/Jaktkungorelsen2002.pdf Hva er det som gjør at bruken av fotsnare til rev lar seg gjøre i Sverige og Finland men ikke i Norge? Hva er argumentet? Jeg tviler på at våre naboland er imponert over det nølende standpunktet man har vist her til lands. Er kulturforskjellende så store mellom oss at dette ikke er mulig? Jakt på rev har en økende interesse her i landet, men hvorfor tilrettelegges det ikke bedre for fangst? Det er forlengst dokumentert at reven er den som står for en stor del av predasjonen av vilt på både rådyr, ryper storfugl og andre arter. Den fortrenger også fjellreven fra høyfjellet. Reven har dessuten et flott skinn som er en ressurs som bør utnyttes. En måneds vinterfangst av rev med fotsnare i Sverige. 36 rødrev.

Ok, kanskje har den ligget i dagleie i vårsola og frosset fast i skaren, da river de av litt av dekkhårene også. Den har nok hatt en hard vinter. Men gratulerer med første rev på hjemmelagd lokk uansett. Imponerende konstruksjon Kan tilføye om haukepipa at man må huske å skrå innsidene i sporet for klossen litt slik at den må presses på plass og sitter godt. Baufil, fil, slipestikke og skrustikke hjelper på finformingen. Har aldri hørt om denne lokken i bruk hos andre. Spent på om det blir flere rever på Ivan-lokken. Hold siden oppdatert. Artig lesing

Ja det er veldig lett å etterlikne lyden av hauk med denne lokken. Men hareskrik og kråke er også full mulig. Flott skinn ja, ser nesten ut som den er grå på ryggen også. Du må flå den der og garve skinnet Sexppc.