AGR416

Synes du man har utvist god dømmekraft og vist seg skikket til å ha våpen når man skyter og dreper en jaktkompis under jakt? Jeg mener det bør veie meget tungt når man vurderer det man skal iht loven.

Når har jeg rettet noe kritikk mot deg? Jeg prøver å diskutere sak, ved å engasjere gjennom spørsmål. Du er ikke interessert i å svare.

Da spør jeg deg @Per-S; Bør saksbehandler tillegge tidligere forhold noe vekt ifm vurdering av vandel og personlige egenskaper når vedkommende søker om tillatelse til å erverve våpen etter å ha sonet sin straff? Hvor går grensen for hva man kan akseptere? Og «eneste anmerkning»? Vedkommende har gjort det verst tenkelige sist han hadde våpen, han skjøt og drepte en jaktkompis. Har han da vist at han er skikket til å ha våpen?

Det ene er en påstand, det andre er et spørsmål......

Skriver jeg: "Mener du.........?" Eller skrev jeg "Du mener tydeligvis........!"

@20mm cannon Jeg tillegger deg ikke meninger, jeg stiller deg konkrete spørsmål. Du kommer med påstander om rettssikkerheten i Norge, og jeg ber deg da utrede hva du mener man bør gjøre når man vurderer vandel og personlige egenskaper ved søknad om erverv. Det burde ikke være så vanskelig.

Så du klarer ikke å svare på dette: Hva mener du vurderingen skal være av en som søker om våpen-erverv etter å ha sonet en dom for uaktsomt drap under jakt? En tiltale han sa seg ikke skyldig i, og nektet straffeansvar? Det at han ikke får innvilget søknad er ikke en straff, det er et våpenkontor som gjør en vurdering av søker, får treff i STRASAK og velger å avslå søknaden basert på denne informasjonen. Han blir vurdert på akkurat samme måte som folk som har en voldsdom, dom for fyll etc. Skal ikke en slik dom være tungtveiende når man vurderer krav til vandel og personlig egenskaper, iht Våpenloven §16? Mener du f.eks at et gjengmedlem som har sonet straff for vold/narkotika/drap, skal få kunne innvilget erverv av våpen til jakt eller sportsskyting?

Svar på det jeg spør om. Han har sonet straffen for handlingen. Det betyr ikke at han ikke kan oppleve konsekvenser av dette på andre områder.

@20mm cannon Jeg spør igjen, ref din påstand om dårlig rettssikkerhet. Hva mener du vurderingen skal være av en som søker om våpen-erverv etter å ha sonet en dom for uaktsomt drap under jakt? En tiltale han sa seg ikke skyldig i, og nektet straffeansvar? Det at han ikke får innvilget søknad er ikke en straff, det er et våpenkontor som gjør en vurdering av søker, får treff i STRASAK og velger å avslå søknaden basert på denne informasjonen. Han blir vurdert på akkurat samme måte som folk som har en voldsdom, dom for fyll etc. Skal ikke en slik dom være tungtveiende når man vurderer krav til vandel og personlig egenskaper, iht Våpenloven §16?

Nei, det er ikke en illusjon, kognitiv eller ikke. Det er faktisk viktig å bruke korrekte begreper når man diskuterer ting. Det er en rekke psykologiske faktorer som spiller inn, og de fleste tilfellene kunne vært forhindret dersom man faktisk gjorde en bedre jobb med å identifisere målet.

Har lest denne artikkelen nå, og nevner ingen ting om optiske illusjoner som årsak. Fin latter-smiley da. https://eprints.hud.ac.uk/id/eprint/28868/1/Mistaken for Game Hunting accidents – a human factors review - Final - V9.0.pdf Den tar for seg heuristikk og psykologiske tankefeil (kognitiv skjevhet) som mulige årsaker til at man feil-identifiserer målet. Det fremstår mer som tilfeller hvor skytteren ser det han/hun vil se, av forskjellige årsaker (oppjaget/spent, trekker på tidligere erfaring, forventning/bekreftelsesfelle etc), fremfor at hjernen "rapporterer tilbake til bevisstheten noe annet enn øyet sendte inn i synsnerven". I bunn og grunn handler det om at man mottar ufullstendig informasjon, ofte pga dårlig innsyn mot målet, og så gjør man vurderinger basert på forskjellige faktorer, som fører til konklusjonen om at man ser på et dyr, og tar skuddet. Man har altså ikke bekreftet at det er et dyr, men man overbeviser seg selv, underbevisst, at det er det. Erfarne jegere er mer utsatt for dette enn uerfarne, fordi de handler mer på rutine/vane, enn aktive vurderinger og beslutninger. Til syvende og sist er det menneskelig svikt.

Jeg synes det er merkelig at han ble frifunnet, men jeg er ikke verken dommer eller advokat, så det får stå for deres regning. Venter fortsatt på studier som viser at folk tar feil av mennesker og dyr - som er det dette handler om.

Dette er ikke snakk om en optisk illusjon.

Dette utelukker jo ikke at han ikke kan vurderes som uskikket til å eie våpen i fremtiden? Skal ikke de som vurderer søknad om våpenerverv vurdere personlig egnethet? Burde ikke da en dom for uaktsomt drap ifm jakt gjøre at man nøye må tenke gjennom hvorvidt vedkommende er skikket til å inneha våpen? Dette gjelder ALLE forhold hos en søker, og gjelder for ALLE søkere.

Det er ikke annet enn en påstand, hvor er den vitenskapelige dokumentasjonen på fenomenet hvor mennesker forveksles med byttedyr? Hva kalles dette fenomenet? At du velger å blokkere folk sier jo sitt da, om evnen til å diskutere en sak.

Etter deres eget utsagn ja. Det sier kanskje mer om han at han ikke klarer å skille mellom et menneske og en rev. Det tas fryktelig lett på at vedkommende som denne tråden handler om faktisk skjøt og drepte et annet menneske. Hva er det som taler for at han skal få jakte igjen?

Ikke skyt med mindre du har 100% kontroll på hva du skyter på, samt ha kontroll på trygg bakgrunn. Er det et fryktelig vanskelig prinsipp å ta til seg? Kanskje like enkelt som prosedyren for tøm våpen? Er man i tvil, så er man ikke i tvil.

Man skulle tro det var ganske enkelt å skille mellom en rev/hjort/elg og et menneske. Man skulle tro man etterlevde prinsipper om at man ikke skyter på noe man ikke er 100% sikker på hva er. Er ikke dette en stor del av jegerprøven og forsvarlig jakt? Jeg har forklart forskjellige mekanismer bak vådeskudd flertallige ganger, men blir avskrevet med at «det er så lett å håndtere våpen, at det bare ikke skal skje». Derfor synes jeg «uforklarlige hendelser» er en merkelig måte å ta jegere som skyter og dreper et menneske i forsvar på.

Og så synes jeg det er ekstremt ironisk at man i tråden om vådeskudd hos politiet ikke viker en tomme når det kommer til å beskrive hvor hårreisende sjanseløst det er, mens jegere som skyter kompiser er litt sånn, "joa, shit happens, kan ikke forklare det, men de bør få jakte igjen....."

Igjen, hvor er bevisene på at domstolene:

Hvor er beviset på at dette gjøres med overlegg?

Hvor går da grensen på antall jaktkompiser man kan drepe før man ikke skal få jakte eller eie våpen igjen?

Stråmann. Dommen er knyttet til eierskap av våpen til jaktformål.

Vil anbefale deg å lese en artikkel først, dersom du skal prøve å bruke den for å underbygge et poeng: "Politiets innbyggerundersøkelse viser at de fleste av oss fortsatt har høy tillit til politiet. 72 prosent av innbyggerne svarer at de har svært høy eller ganske høy tillit 9 prosent sier de har ganske lav eller svært lav tillit."

Du får ha lykke til med denne innstillingen til ting.