corvus

Den ultimate topp-patronen... Har kjent mye på den. Utfordrer i så måte flere til å forsøke varmintkuler. Dette har jeg skrevet om før, men ny sesong, nye øyne, blanke ark, osv. Vi er to kamerater med gullerfaringer med barnes x sin varmint grenade. 36 grs og ca 1200 ms i 22-250. Både grågås og orrfugl. Gull gis fordi det er til de grader knall&fall, samt null svinn. Hele, deilige fileter. Skal det trekkes for noe, må det gå på estetikk. Samtidig har jeg klart å grise det godt til med helmantel. En liten kvist, evt et knokebein, så tumles det. Min siste hane ble skutt med 6.5 lapua, 144 grs fjbt. Det var i januar i fjor, grisekaldt. Da jeg kom ned til bilen kjente jeg at pekefingeren møtte tommelen gjennom en frossen rygg, og jeg kunne faktisk se gjennom ryggen. Små marginer. Særlig på orre, de vimser og beiter og herjer verre, så et reint skudd er ofte en utfordring og litt venting må til. Men! Prøv gjerne og meld tilbake. Fikk litt pes i forrige runde, men fikk følelsen av at det var teoribaserte formuleringer mer enn noe annet. To grunner til mitt/vårt valg: Den ene er presisjonen på disse kulene. Det er bare gøy. Ett fett hull på 100 m i treskuddsserie er godt for sjøltillit og det meste. Det andre er at skadeskyting så godt som uteblir. Det blir i verste fall en real bom. Som svir, men ikke i nærheten av ettersøk og fandens oldemor.

Har s&l i 1:10, gikk åt skogen med denne kula, for å si det mildt.

Da er filmen "På skuddhold" bestilt! Tenkte at jeg skulle gi tilbakemelding på at "reklamen" hadde fungert. Jeg har store forhåpninger&forventninger. ø.

Har riflestigning 1:10. Traff ikke skiva en gang. Kompisen, 1:11, likeså. Synd, frekk kule!!

Nå har jeg ikke lest alle innleggene, og med fare for å gjenta noen: Er det etisk forsvarlig å skyte på løpende elg på 300 m? I tillegg løper den som Ville Olsen, i tett skau, mot en bygd. Tror det begynner å bli mørkt også. Osv. Poenget er ikke å være flåsete. Denne åpenbart ugunstige situasjonen å felle en elg på kan nok overføres til fryktelig mange jaktsituasjoner, på de aller fleste jaktbare arter. Pointen min er enkel, uansett jakt er det jegeren sitt ansvar å holde igjen skudd, når dette ikke kan utøves på god nok måte. Og hva er det? Det skal jegeren vite. Er man i tvil, er man heller ikke i tvil:-) God støkkjakt på tiur!!

Har prøvd å tråle det meste, finner ikke helmantel med butt spiss i 7mm. Anyone??

Dersom dette er av interesse, skal jeg skaffe til veie nødvendige data.

Jeg fikk en kompis til å lade min 7x57R m tre ulike ladninger. Den minste ladningen, som gir en vnull på 700 ms, gir svært pyntelige samlinger på 100 m, dvs 5 av 6 skudd i hodet på en tiurfigur. Norma sin helmantel. Betydelig forskjell i presisjonen fra 800 til 700 ms!! Jeg har tenkt som så at det ikke er så farlig med hastighet og kuledropp, det skiller ikke allverden ut til 150 m uansett. Vet ikke om dette var til hjelp?

Supert!! Egen database, jo! Honnør for kreativ idé, mye matnyttig her! Mitt bidrag, selv om det er nevnt i annen tråd kun kort tid tilbake; Kule: 36 gr varmint grenade, hullspiss Kaliber: 22-250 Hastighet: 1200 m/s Avstand: 162 og 159 m Bare to erfaringer selv, men har førstehåndsopplysninger fra to andre, som har felt 5 grågås med samme kule, hhv 22-250 og 6.5x55, fulladet. Mine to orrhaner ble skutt fra siden, høyt i ryggen. Enestående knall&fall, samt null kjøttødeleggelser!! På gjessene var det opp til drøye 5 % ødeleggelser på filetene, altså minimalt. Disse ble også liggende dønn. Jeg tror at det er fullt mulig å drive effektiv og matnyttig jakt med disse kulene. Svakheter, slik jeg ser det, handler om at kulas plassering blir viktig. Ikke snakk om noe inngangshull og utgangshull, bare hull. Derfor er kula helt utelukket for skudd mot andre steder enn bak vingeknoken, evt hode/ hals. Jeg har prøvd kula i en flaske med snø, alle treffene gikk rett igjennom. Ergo ingen ekspansjon ved treff i fjær. Min teori er at ved bruk av en slik kule, kan man eliminerere skader dersom fuglen blir sittende. Da er det rett og slett en ærlig bom En annen faktor vil nok være vind, lett kule, dette. Bc er jeg uviss på.

Grunnen til at jeg skriver om dette, er først og fremst å dele erfaringer, både gode og dårlige. Begge vil jo gi en retning for leserne! Det utradisjonelle aspektet, eller kall det..tabloide, med å prøve ut en varmintkule på noe så høyt skattet som skogsfugl, gjør nok at følelser kan stenge for vilje&evne til å ta på forskerbrillene. Ser den. Jeg fikk et tips fra en jæla flink fyr på et tidspunkt der en halvsær 1:10 til nå kun var ordentlig venn med de lette og sinte kulene. Scirocco sin 75 gr, vakre vakre saken, traff ikke skiva på 100 m en gang. En diger skive. Og scenaren på 69 gr hadde nok for mye krutt i baken, sammen med dårligere presisjon kjente jeg at jeg ikke kunne gå i kroppen på fugl med denne, siden den nærmest flådde testorren min, en clementin. Skal prøve igjen med denne med hastighet på ca 850. Varmintkula egner seg altså når forholdene tillater prikkskyting. Var stresset så det holdt på fredagen, da blåste det 8 m sek, og all selvtillit forsvant sammen med vinden. Og hjemme lå 6.5-pipa.... Min optimale kule er en som samler minst 15 mm på 100, som kan skytes overalt i fuglen, kanskje med et hederlig unntak i ryggen, der drepeevnen er bedre enn det reine helmantelkuler har vist til nå. Som nevnt ligger våren foran oss, jeg har akkurat fått egen nøkkel til skytebanen. Lapua trainer...er det den butte saken?

Alltid greit med presise nyanser. Når jeg skriver at jeg tror kula vil være egnet også på tiur, er dette med fokus på at tiurkroppen er enda større og følgelig vil tåle trykket i brysthulen. Jeg ser at to stk "løkki" orrhaner ikke er allverden å vise til forskningsmessig, de føyer seg imidlertid inn i rekken av et pent knippe grågås, som er felt med samme kaliber og kule. At noe funker for meg......hva er det? Det eneste som ikke har vært optimalt så langt, har gått på estetikk. Altså følelser. Dette er vel umulig å diskutere noe særlig..? Vi likte jo ikke at orrhanene våre fikk et stort hull i ryggen, og min venn preparanten er vel heller ikke videre heppi. Likevel, med unntak av noe innmat kunne vi nyte alt. Og vissheten om at viltet (nesten?) uansett treff vil drepes, kjennes god for et jaktlag, som har flere skadeskutte fugler å vise til. Dessverre. At jeg ikke har fått helmantel til å gå så godt som jeg har ønsket ennå, er også en medvirkende årsak. Vi får se. Våren er lang. Nå mumles det om kobberkuler og lang eksåanderingstid. Lav vekt og lang kule. Tenk hvis presisjonen...! Takker for gratulasjoner! Som sagt, det betydde litt mer denne gangen.

Helt umulig for meg å vite hva du mener med dette.

Sånn. Da er varmintjegern tilbake fra de dype skoger!! Ser at andre har tatt opp vær- og føreforhold. Jeg skulle ha ønsket meg mer snø i helga. 30-40 cm er for lite på svenske hogstflater, og i skogen opplevdes det som mindre enn det. Jeg tror at særlig tiur vegrer seg mot å holde seg i topp når det skorter på snøen. Vår teori er at den holder seg i eller under tettskogen. I fjor, da det var etter forholdene temmelig kaldt i skjegget og rundt 20 minusgrader, var vår erfaring at fuglen satt i veden. Orren viste et tydelig mønster under sprengkulde; opp før fåglarne for å beite, hard aktivitet frem til ca. 12. Etter dette føk de, bokstavelig talt, i dokk. Den helgen begynte vi med å snike etter orre, for så å kikke etter tiur de siste to- tre timene. Det skjedde flere ganger at vi skremte opp orre, som da satte seg opp, i tiden mellom 12 og 15. Denne helgen var det svært mildt, rundt minus fem og opp mot null. Orren satt da hele dagen oppe. Vår venn tjädertuppen ble observert kun få ganger, hver gang på støkk fra tjukkskogen. Ikke satt den seg opp heller. Tilsynelatende;-) Dette er første turen vi ikke skyter tiur, eller at jeg ser en!! Sånn sett er det helt ok. Likevel er det noe med å gå lange dager og ikke se snurten av en storing på topp. Det er et avsindig skue, som henter frem uante mengder med motivasjon!! Når det gjelder bruken av 36 grains varmintkuler, var dette sukess! Jeg kjenner nå at det er mer enn greit å kunne meddele dette, ikke bare bare å gå knallhardt ut på kammeret, bli delvis ledd av, for så å samle seg når alt skal gjøres riktig på 162 meter Vel, to orrhaner med en halv times mellomrom, datt mot snøen i det jeg trakk på avtrekkeren. Herre min hatt for en fart på disse kulene! Jeg siktet høyt i ryggen bak vingeknoken på begge, som satt med siden til. Det var ikke snakk om noe inngangs- og utgangshull. Bare hull. Men fuglene virket helt fine i brystet, og om kvelden kunne vi sette til livs fire perfekte brystfileter, to hjerter og en hel lever. All energien hadde tatt for seg skroget i ryggen, vinger og annen innmat, og siden blåst enkleste vei, utover. Tre meter foran den ene fuglen lå et lite teppe av bloddråper, som var blitt tatt av litt vind. Kjappere teppefall tror jeg ikke jeg har vært med på. Selvfølgelig var ikke fuglene de fineste jeg har hengt på sekken.Dette snakket vi litt om. Men det er mye verre å rusle videre med skadet fugl og til slutt tom sekk. Det er kun djevelsk. Jeg er ikke i det minste tvil om at dette vil funke supert på tiur, som er en betydelig større fugl. Når jeg lærer meg det tekniske, kan jeg legge ut noen bilder. Dette ble selvfølgelig behørig dokumentert

Ja! Vedrørende kalde patroner og slikt, har vi funnet ut at ammoen og rifla har det ofte helt ok bak i bilen. I tillegg tilstreber vi alltid å starte dagen med et prøveskudd/ kontrollskudd. Da blir det "tilpasset jakt" for alle penga!

Blir varmintkule, ja. Helt enig med riflejeger der presisjonen fremheves som det vesentlige. Presisjonen på disse 36 gr kulene mine er helt utrolig bra, beste samlingen min i dag med 69 gr scenar var på 25 mm, kanskje rett i underkant. Det blir det samme som 6.5 løpet mitt, det. Dessuten ble forsøksorren min (en clementin) godt rufsete av denne kula, så da vil jeg prøve på noe annet enn edelvilt først. Går derfor hardt ut og tar utelukkende med meg De Slemme Kulene når vi drar i morra. Time will show. Jeg har forresten prøvd 55 gr fmj fra lapua. Skjærer dette seg, vil jeg gå tilbake og forske mer på denne. Landet på pyntelige 20mm på denne helmantelkula. Likevel er ikke det grisebra på 100 m. Time will show!! Mer over helga!

Kjenner jeg liker dette...! BusterG, jeg er delvis enig med deg når du skriver at det er det samme hva som nyttes. Delvis, fordi jeg også tenker at et godt skudd i en tiurhals er fellende, nærmest uavhengig av kaliber. Likevel ville en dårlig treff, måtte Diana forby, med helmantel i halsen kunne medføre flukt og påfølgende ettersøk. Det er der jeg mener varmintkuler utgjør forskjell. Så..en ting er skrivebordstilnærming og gode konklusjoner etter lange dager på skytebanen. Det er ofte annerledes i skogen... Det er dette jeg har så grundig lyst til å finne ut!

Jeg har fra flere hold, og dette er flinke folk, gode beretninger og ditto erfaringer på bruk av varmintammo på matvilt. Grågås i dette tilfellet. Konklusjonen til mine to medjegere er at vinkelen, altså skuddplasseringen, er alfa-omega. Rett forfra gikk helt supert. Hele ryggen var riktig nok borte, men utsøkt i filetene. Nesten samme virkning ved reint sideskudd i vingeknoken, det var en restverdi på over 90& på filetene. Og det smaker jo...fugl!! Kjekt med alle innspill!

Nei. Ingen spøk. Derimot tror jeg at du ikke har forstått det jeg ønsket å formidle. Poenget mitt er at tiur kan bli dødelig såret, uahvenging av kaliber, og likevel komme seg et stykke avgårde, nok til at det har blitt trøblete å finne fuglen igjen. Jeg vet utmerket godt at treffer jeg høyt i brystet, slik at hjerte og lunger får det, så er det geim åver. Uansett, jeg ønsker en høyere knall&falleffekt. Derfor skipper jeg helmantel enn så lenge. Håper dette gjorde det noe mer klart. Latteren får du ta som en rein bonus

Drar østover torsdag for å oppleve skogen siste gang på denne siden av sommeren. Har drevet iherdig e-tjeneste i dag mtp snømengde; førjulsturen vi hadde hadde forhold, som ikke krevde ski. Litt usikker nå, virker som det er store lokale forskjeller..? I morra er det duket for skytebanen! Herlig med egen nøkkel. Tenke seg til. Og all honnør til Jakt&Friskluft, som tar ansvar og sender meg det som trengs når noe oppstår. Veldig bra!! Jeg har bestemt meg for å prøve 22-250-løpet denne gangen, og i så måte har vi i laget funnet ut at hrlmantelkuler, både i 30.06 og 6.5, kan forårsake for liten effekt, selv om skuddet er av godkjent art, i hvert fall på skrivebordet...derfor skal en 69 gr scenar prøves ut i morra, med to ulike ladninger. Blir grisespennende!! Håper på bedre enn 25 mm. Hvis ikke blir det plan B og en 36 gr grenade, fortrinnsvis plassert i øyenbrynpiercingen til tiuren. Nei, spøk til side, jeg tror faktisk at disse varminterkulene, som har en helt hinsides presisjon, av flere grunner kan nyttes til matfugl. Dette er kanskje en gammel debatt..? Dessuten litt stilig tanke å komme tilbake til jaktkompisene med to-tre haner uten hode Spent på høstsesongen, lite ungfugl å se. Har noe dårlig magefeeling på 2012-høsten.. Hører av meg i neste uke, fint om noen har innspill til akkurat det jeg er oppmerksom på for tiden!!

jøss...! snakk om spot on! veldig bra, får faktisk ikke lest alt nå, noterer meg likevel en del i margen før børsepimpen får en realitetssjekk i morra. takker og bukker!! ø.

Jeg ønsker å tilføre toppjakta et nytt og spennende perspektiv og vurderer derfor å snope meg et 22-250-løp til 97 dl-riggen min. Børsepimpen min sier jeg kun trenger et nytt magasin siden opprinnelig kaliber er 6.5. Ja, pluss et nytt magasin til tusen spenn!! Er det virkelig nødvendig, da?? Videre får jeg vite at løpet leveres både i 15- og 17mm, 1-14 i riflestigning. Noen hvisket meg imidlertid i øret at det kunne være gunstig å ha en noe lavere rs dersom det blir aktuelt å lade med helmantel eller andre "tyngre" kuler, som egner seg også i en tiurkropp. Hodeskudd på 200 m funker både på skrivebordet og til nød på banen, rart hva som kan skje når en legger seg ned i snø i 22 minus... Fint om noen har gått denne stien før og kan spare meg for de verste avsporingene:-) ø.

Min erfaring er at dersom det er mye kjerr i området du skal gå i, så ta en kikk og dann deg et inntrykk på hvor det er rim i vegetasjonen. I en dal vil rimbeltet avta oppi sidene, da kan du med stor fordel velge bort området med rim. Rypa liker rett og slett ikke is på maten, det handler kanskje om unødvendig energibruk. Dette gjelder forøvrig også hva jeg har sett vedr orren; rimbjørker er py. Ellers litt usikker på dette med sol, på en side er det jo deilig i sola, men er det kaldt likevel, har jeg sett at rypa velger skyggesida. Jeg har lurt på dette i mange år, en teori kan være at det er lettere å følge med på potensielle sultne predatorer der det ikke er sol?

har du hakemontasje beregnet for rørsikte, kreves nye ringer til et 36 mm sikte fordi ringen må monteres helt fremme. Apropos vx III, og ikke 3, har jeg akkurat fått montert et slikt. Fikk dette til 3200,- fordi serien blir erstattet av vx 3. Jeg valgte heavy duplex, litt kontrast mot mørk bakgrunn, fint nok til smått vilt på en 150 m hold.

Oi...det var tanker til besvær...problemet er for meg stadig tilbakevendende; drillinghelvete er snill på banen. Jeg skjønte dog ikke helt det som ble skrevet om press, trykk og kammerbesvær. Det du sier er at du fikk et annet resultat ved å legge løpet på sekken..? Det var da som fanden. Kompisene går og ler litt i de stygge skjeggene sine for tiden..at jeg trodde jeg hadde Løsningen med en deilig drilling. Skammekrokordet fikk det til å gå kaldt nedover min lange rygg. Dette skal jeg til bunns i. Setter forøvrig stor pris på innleggene!

Jeg har testet på 111 m i plussgrader på vestlandet. I et kjølig sverige ble det skutt på ny etter "uforklarlig" bom på tiur på 75 m, denne gangen også på 111 m. Da satt de to skuddene 5 cm lavere...ved neste prøveskyting ble det valgt en avstand på 134 m, og da satt skuddene 2-3 cm over sentrum på en coltskive. Da tiuren igjen skulle få seg en tett, på betimelige 134 m (helt sant!), så, ja. Men storyen er trolig litt mer innholdsrik, det ser jeg nå i ettertid.