corvus

Den ultimate topp-patronen... Har kjent mye på den. Utfordrer i så måte flere til å forsøke varmintkuler. Dette har jeg skrevet om før, men ny sesong, nye øyne, blanke ark, osv. Vi er to kamerater med gullerfaringer med barnes x sin varmint grenade. 36 grs og ca 1200 ms i 22-250. Både grågås og orrfugl. Gull gis fordi det er til de grader knall&fall, samt null svinn. Hele, deilige fileter. Skal det trekkes for noe, må det gå på estetikk. Samtidig har jeg klart å grise det godt til med helmantel. En liten kvist, evt et knokebein, så tumles det. Min siste hane ble skutt med 6.5 lapua, 144 grs fjbt. Det var i januar i fjor, grisekaldt. Da jeg kom ned til bilen kjente jeg at pekefingeren møtte tommelen gjennom en frossen rygg, og jeg kunne faktisk se gjennom ryggen. Små marginer. Særlig på orre, de vimser og beiter og herjer verre, så et reint skudd er ofte en utfordring og litt venting må til. Men! Prøv gjerne og meld tilbake. Fikk litt pes i forrige runde, men fikk følelsen av at det var teoribaserte formuleringer mer enn noe annet. To grunner til mitt/vårt valg: Den ene er presisjonen på disse kulene. Det er bare gøy. Ett fett hull på 100 m i treskuddsserie er godt for sjøltillit og det meste. Det andre er at skadeskyting så godt som uteblir. Det blir i verste fall en real bom. Som svir, men ikke i nærheten av ettersøk og fandens oldemor.

Har s&l i 1:10, gikk åt skogen med denne kula, for å si det mildt.

Da er filmen "På skuddhold" bestilt! Tenkte at jeg skulle gi tilbakemelding på at "reklamen" hadde fungert. Jeg har store forhåpninger&forventninger. ø.

Har riflestigning 1:10. Traff ikke skiva en gang. Kompisen, 1:11, likeså. Synd, frekk kule!!

Nå har jeg ikke lest alle innleggene, og med fare for å gjenta noen: Er det etisk forsvarlig å skyte på løpende elg på 300 m? I tillegg løper den som Ville Olsen, i tett skau, mot en bygd. Tror det begynner å bli mørkt også. Osv. Poenget er ikke å være flåsete. Denne åpenbart ugunstige situasjonen å felle en elg på kan nok overføres til fryktelig mange jaktsituasjoner, på de aller fleste jaktbare arter. Pointen min er enkel, uansett jakt er det jegeren sitt ansvar å holde igjen skudd, når dette ikke kan utøves på god nok måte. Og hva er det? Det skal jegeren vite. Er man i tvil, er man heller ikke i tvil:-) God støkkjakt på tiur!!

Har prøvd å tråle det meste, finner ikke helmantel med butt spiss i 7mm. Anyone??

Dersom dette er av interesse, skal jeg skaffe til veie nødvendige data.

Jeg fikk en kompis til å lade min 7x57R m tre ulike ladninger. Den minste ladningen, som gir en vnull på 700 ms, gir svært pyntelige samlinger på 100 m, dvs 5 av 6 skudd i hodet på en tiurfigur. Norma sin helmantel. Betydelig forskjell i presisjonen fra 800 til 700 ms!! Jeg har tenkt som så at det ikke er så farlig med hastighet og kuledropp, det skiller ikke allverden ut til 150 m uansett. Vet ikke om dette var til hjelp?

Supert!! Egen database, jo! Honnør for kreativ idé, mye matnyttig her! Mitt bidrag, selv om det er nevnt i annen tråd kun kort tid tilbake; Kule: 36 gr varmint grenade, hullspiss Kaliber: 22-250 Hastighet: 1200 m/s Avstand: 162 og 159 m Bare to erfaringer selv, men har førstehåndsopplysninger fra to andre, som har felt 5 grågås med samme kule, hhv 22-250 og 6.5x55, fulladet. Mine to orrhaner ble skutt fra siden, høyt i ryggen. Enestående knall&fall, samt null kjøttødeleggelser!! På gjessene var det opp til drøye 5 % ødeleggelser på filetene, altså minimalt. Disse ble også liggende dønn. Jeg tror at det er fullt mulig å drive effektiv og matnyttig jakt med disse kulene. Svakheter, slik jeg ser det, handler om at kulas plassering blir viktig. Ikke snakk om noe inngangshull og utgangshull, bare hull. Derfor er kula helt utelukket for skudd mot andre steder enn bak vingeknoken, evt hode/ hals. Jeg har prøvd kula i en flaske med snø, alle treffene gikk rett igjennom. Ergo ingen ekspansjon ved treff i fjær. Min teori er at ved bruk av en slik kule, kan man eliminerere skader dersom fuglen blir sittende. Da er det rett og slett en ærlig bom En annen faktor vil nok være vind, lett kule, dette. Bc er jeg uviss på.

Grunnen til at jeg skriver om dette, er først og fremst å dele erfaringer, både gode og dårlige. Begge vil jo gi en retning for leserne! Det utradisjonelle aspektet, eller kall det..tabloide, med å prøve ut en varmintkule på noe så høyt skattet som skogsfugl, gjør nok at følelser kan stenge for vilje&evne til å ta på forskerbrillene. Ser den. Jeg fikk et tips fra en jæla flink fyr på et tidspunkt der en halvsær 1:10 til nå kun var ordentlig venn med de lette og sinte kulene. Scirocco sin 75 gr, vakre vakre saken, traff ikke skiva på 100 m en gang. En diger skive. Og scenaren på 69 gr hadde nok for mye krutt i baken, sammen med dårligere presisjon kjente jeg at jeg ikke kunne gå i kroppen på fugl med denne, siden den nærmest flådde testorren min, en clementin. Skal prøve igjen med denne med hastighet på ca 850. Varmintkula egner seg altså når forholdene tillater prikkskyting. Var stresset så det holdt på fredagen, da blåste det 8 m sek, og all selvtillit forsvant sammen med vinden. Og hjemme lå 6.5-pipa.... Min optimale kule er en som samler minst 15 mm på 100, som kan skytes overalt i fuglen, kanskje med et hederlig unntak i ryggen, der drepeevnen er bedre enn det reine helmantelkuler har vist til nå. Som nevnt ligger våren foran oss, jeg har akkurat fått egen nøkkel til skytebanen. Lapua trainer...er det den butte saken?

Alltid greit med presise nyanser. Når jeg skriver at jeg tror kula vil være egnet også på tiur, er dette med fokus på at tiurkroppen er enda større og følgelig vil tåle trykket i brysthulen. Jeg ser at to stk "løkki" orrhaner ikke er allverden å vise til forskningsmessig, de føyer seg imidlertid inn i rekken av et pent knippe grågås, som er felt med samme kaliber og kule. At noe funker for meg......hva er det? Det eneste som ikke har vært optimalt så langt, har gått på estetikk. Altså følelser. Dette er vel umulig å diskutere noe særlig..? Vi likte jo ikke at orrhanene våre fikk et stort hull i ryggen, og min venn preparanten er vel heller ikke videre heppi. Likevel, med unntak av noe innmat kunne vi nyte alt. Og vissheten om at viltet (nesten?) uansett treff vil drepes, kjennes god for et jaktlag, som har flere skadeskutte fugler å vise til. Dessverre. At jeg ikke har fått helmantel til å gå så godt som jeg har ønsket ennå, er også en medvirkende årsak. Vi får se. Våren er lang. Nå mumles det om kobberkuler og lang eksåanderingstid. Lav vekt og lang kule. Tenk hvis presisjonen...! Takker for gratulasjoner! Som sagt, det betydde litt mer denne gangen.

Helt umulig for meg å vite hva du mener med dette.

Sånn. Da er varmintjegern tilbake fra de dype skoger!! Ser at andre har tatt opp vær- og føreforhold. Jeg skulle ha ønsket meg mer snø i helga. 30-40 cm er for lite på svenske hogstflater, og i skogen opplevdes det som mindre enn det. Jeg tror at særlig tiur vegrer seg mot å holde seg i topp når det skorter på snøen. Vår teori er at den holder seg i eller under tettskogen. I fjor, da det var etter forholdene temmelig kaldt i skjegget og rundt 20 minusgrader, var vår erfaring at fuglen satt i veden. Orren viste et tydelig mønster under sprengkulde; opp før fåglarne for å beite, hard aktivitet frem til ca. 12. Etter dette føk de, bokstavelig talt, i dokk. Den helgen begynte vi med å snike etter orre, for så å kikke etter tiur de siste to- tre timene. Det skjedde flere ganger at vi skremte opp orre, som da satte seg opp, i tiden mellom 12 og 15. Denne helgen var det svært mildt, rundt minus fem og opp mot null. Orren satt da hele dagen oppe. Vår venn tjädertuppen ble observert kun få ganger, hver gang på støkk fra tjukkskogen. Ikke satt den seg opp heller. Tilsynelatende;-) Dette er første turen vi ikke skyter tiur, eller at jeg ser en!! Sånn sett er det helt ok. Likevel er det noe med å gå lange dager og ikke se snurten av en storing på topp. Det er et avsindig skue, som henter frem uante mengder med motivasjon!! Når det gjelder bruken av 36 grains varmintkuler, var dette sukess! Jeg kjenner nå at det er mer enn greit å kunne meddele dette, ikke bare bare å gå knallhardt ut på kammeret, bli delvis ledd av, for så å samle seg når alt skal gjøres riktig på 162 meter Vel, to orrhaner med en halv times mellomrom, datt mot snøen i det jeg trakk på avtrekkeren. Herre min hatt for en fart på disse kulene! Jeg siktet høyt i ryggen bak vingeknoken på begge, som satt med siden til. Det var ikke snakk om noe inngangs- og utgangshull. Bare hull. Men fuglene virket helt fine i brystet, og om kvelden kunne vi sette til livs fire perfekte brystfileter, to hjerter og en hel lever. All energien hadde tatt for seg skroget i ryggen, vinger og annen innmat, og siden blåst enkleste vei, utover. Tre meter foran den ene fuglen lå et lite teppe av bloddråper, som var blitt tatt av litt vind. Kjappere teppefall tror jeg ikke jeg har vært med på. Selvfølgelig var ikke fuglene de fineste jeg har hengt på sekken.Dette snakket vi litt om. Men det er mye verre å rusle videre med skadet fugl og til slutt tom sekk. Det er kun djevelsk. Jeg er ikke i det minste tvil om at dette vil funke supert på tiur, som er en betydelig større fugl. Når jeg lærer meg det tekniske, kan jeg legge ut noen bilder. Dette ble selvfølgelig behørig dokumentert

Ja! Vedrørende kalde patroner og slikt, har vi funnet ut at ammoen og rifla har det ofte helt ok bak i bilen. I tillegg tilstreber vi alltid å starte dagen med et prøveskudd/ kontrollskudd. Da blir det "tilpasset jakt" for alle penga!

Blir varmintkule, ja. Helt enig med riflejeger der presisjonen fremheves som det vesentlige. Presisjonen på disse 36 gr kulene mine er helt utrolig bra, beste samlingen min i dag med 69 gr scenar var på 25 mm, kanskje rett i underkant. Det blir det samme som 6.5 løpet mitt, det. Dessuten ble forsøksorren min (en clementin) godt rufsete av denne kula, så da vil jeg prøve på noe annet enn edelvilt først. Går derfor hardt ut og tar utelukkende med meg De Slemme Kulene når vi drar i morra. Time will show. Jeg har forresten prøvd 55 gr fmj fra lapua. Skjærer dette seg, vil jeg gå tilbake og forske mer på denne. Landet på pyntelige 20mm på denne helmantelkula. Likevel er ikke det grisebra på 100 m. Time will show!! Mer over helga!