202 outback

Helt enig med deg. Hvis jeg hadde synes synd på dyrene hadde jeg funnet meg en annen hobby. Hvis jeg ikke hadde respekt for å påføre dyr unødvendig lidelse på grunn av dårlig dømmekraft på jakt, burde jeg finne meg en annen hobby.

Så sant som det er sagt Men jegerstanden som grasrota flest, det vil si alle kategorier menesker. Noen er i sin iver etter å felle dyr, ikke særlig nøye med om situasjonen medfører stor fare for å skadeskyte før de løsner skudd. Jeg har jaktet med noen slike opp i gjennom tidene. Teflonpanne er et passelig navn for slike, siden de ikke tar lærdom av sine feilvurderinger Disse kan ha stor respekt ovenfor andre jegere for sitt betydelige anntall felte dyr, og være forbilde for mindre erfarene jegere.

Du glemmer vist at "før i tida" var det lov å gjøre noe med dette. Og de som lyktes med det hadde godt betalt i tillegg... Nå er dette snudd helt om til det motsatte. Det var mye som var lov før i tiden. Det var foreksempel lov å slippe all inndustriforurensing rett i naturen Heldigvis har holdningene endret seg med tiden, og meneskene(ikke alle) har skjønt at denne kloden ikke bare er til oss

Du viste vel ikke at bestander av rovdyr har vært i Naturen mye lenger en menesker har hatt sauedrift i utmarka som levebrød

Med tanke på at bjørnen er påskutt tidligere. For lite sky, og i overkant ivrig etter å oppsøke menesker. Burde denne bjørnen hvert avlivet for lenge siden. Det er skutt 19 bjørner i Norge i år, en fra eller til spiller mindre rolle for bestanden. Den Handlekraften som er vist her, er skremmende i mine øyne. Hvem tar skylden hvis noen blir skadet/drept av en bjørn som mest sansynlig går rundt husene med verk etter hagleskuddene. Det er bedre at slike bjørner blir skutt, en en som tilfeldigvis går forbi sauene til en hundekar Når det er sagt er jeg ikke enig i alle skadefellingene av bjørn i utmark, spesielt de ommrådene som er problemommråder så lenge vi har en bjørnebestand. Den svenske bjørnejakten har vært god i år. Dette er blitt en veldig populær jakt som har gitt jakta i sverige en ny dimmensjon. Får håpe vi klarer og bygge opp stammen i Norge også

Grunnen til at det stort sett er yngre bukker i terrenget ditt kan være flere. En teori er at det er få stamkoller i terenget. Disse har stort sett sine beiterutiner på innmark om natten/kveld. Hvis så er tillfelle står bøene ledig til trekkdyr som vandrer ut fra ommråder med tettere bestand. Yngre bukker er en kategori dyr som ofte søker etter eget revir. En annen teori er at det er dårlig kvalitet på innmarksbeitene i ommrådet, i forhold til innmarka i andre ommråder som hjorten bruker. Eksempler på godt beite er innmark på gårder med (spesielt storfeproduksjon) nær utmark som ikke er fult av turgåere og lause hunder som skremmer hjorten på dagleie. Å spare prduksjonskoller som er i ommrådet er fornuftig, samt noen større bukker. Å felle en del av småbukkene/unkoller og kalv vil sikkert fungere greit. Prøv og jakt om kvelden/natten på måneskinn hvis dere ikke ser hjort når dere går på jakt.

Hjortefot Det som du opplever nå, vet jeg om jegere som opplevde for et par år siden i jaktfelt i sogn og fjordane. De hadde i en årrekke rundt 10 løyver, noe som de også stort sett klarte og felle. Så kom økningen i løyvene for ca 5 år siden, og anntallet løyver steg gradvis til 20-25 i samme jaktfelt. Bestanden er nå rasert som de selv sier, dette er også meningen i følge lokale bønder. Jeg snakket med de for en uke siden, da hadde de skutt 3 dyr. Problemet er at fremdeles klumper hjorten seg på de få gardsbrukene som ikke er lagt ned, spesielt om våren. Dette er dessverre ofte det som blir brukt som grunnlag for kvotesettingen, selv om det er store ommråder som er nærmest tom for hjort. Jeg har inntrykk at det drives harde føringer for å redusere stammen i sogn og fjordane. Derfor tror jeg at mangen hjortejegere i fylket kommer til å oppleve det som du har opplevd i år. Jeg merker nedgang i våres vald i år også. selv om kvotene er mer edruelige, er vi farlig nær smertegrensen. Vi sparer koller, men jeg vet at mangen av de blir skutt i nabofelt som sliter med å fylle kvota. Jeg tror mangen hjortejegere inkludert meg selv kan starte mental forbedring på hjortejakt med langt ferre dyr i fremtiden. Personlig tror jeg det kommer raskere en vi er forberedt på

mork Godt å høre at det er flere en meg som sparer produksjonskollene. Vi har alltid hvert forsiktig med uttak av voksene hodyr, og har derfor hatt mer jevn og god fellingsprosent.

Enig i at den kunne gått som kalv. Hvis det er trofejegere som betaler 7000 kr for løyve, skyter de vel ikke piggbukker med mindre tiden holder på å renne ut. Men skrapdyrkvote er en fordel for jegere, det er klart, to for prisen av en

Etter som jeg har hørt var dette hjort som ble foret i Hålandsdalen i vinter. Når bonden gikk tom for for dauet de på vårparten.

Her hvor jeg jakter er ikke to årsklasser borte. I Fusa kommune er det funnet mangen døde dyr i vinter, det går rykter om en flokk på nesten 40 dyr på en plass. Til tross for dette har vi skutt helt vanlig med fjorsdyr noen kilometer der i fra. Dette gjelder for andre plasser jeg jakter også. En bekjent av meg bor i en fjelldal opp mot voss 500 meter over havet. Der overvintret det tre dyr for første gang i historien. Alle tre overlevde uten foring. snitttemperaturen lå på rundt ca 20 minus, og var oppe i minus 30 også. I tillegg var det over en meter med snø. Her er bestanden også økende i år, men de har rundt 1000 mål per løyve på denne plassen. Det er klart at hadde de tidoblet kvoten ville de merket nedgang ganske raskt.

Jeg er faktisk litt enig med deg. Det er klart en fordel å skyte ut små dyr av bestanden, men å få et nytt løyve til å skyte et nytt stort dyr er dårlig forvaltning.

Dette som du beskriver er det jo andre her på kammeret som også har opplevd. Hjortefot har vell skrevet flere innlegg om hvor lite hjort det er i hannes vald, som tidligere bugnet med hjort. Klart at den avskytingspolikikken som har vært i mangen år vil få kosekvenser, dette er vell også meningen. Det samme har jeg hørt om elgbestanden i setesdalen som også har hatt en dramatisk nedgang etter rekord store kvoter i en ti års periode. At en slik vinter som vi hadde i fjor hjelper på med målsettingen om å redusere stammen, er nok sannsynlig. I forhold til hva som blir skutt er det bagateller

Er dette noe du vet eller bare antagelser? Kjøttet som kula har mørbanket langs dennes bane igjennom dyret, surner relativt rast, rent blod, nei. Alt blod som får ligge i lommene i slike mengder at det ikke tørker opp, har mulighet for å bli surt under mørning når det samler seg i hulrommet mellom bogen og ribba. Jeg har helt sikkert kjent sur lukt av blod som har rent ut på golvet når vi skjært ned dyret, når vi ikke har løsnet bogen på forhold. Dette blodet er jo også i kontakt med mørbanket kjøtt som surner raskt. Det ville hvert rart om det ikke smitter over.

Jeg har maxim på den nye riggen min i 308 win. Jeg har kun 45 cm løp. Denne smeller mer en gamle riggen i 6.5 x55 med nye Hausken demper og 51 cm løp.

Det er da ikke mye en trenger å skjære i kjøttet for å åpne en bog. Det meste er delt naturlig med hinner, og henger mest sammen i bogfjølen og over denne. Det er ikke stort med kjøtt der. At viltblod surner hvis det får ligge og surne en ukes tid i hulrommene mellom hinnene er jeg temmelig sikker på.

Hvor lenge et skinn står imot eventuelle kuldegrader på slaktet vet jeg ikke. Men jeg tviler på at det dreier seg om mer en 10-12 timer på en hjort før slaktet er nedkjølt i minusgrader. På elg er det sikker en god del lenger, på grunn av mye tykkere skinn og mer kjøtt som er oppvarmet. Av den grunn bør vell ikke slaktet henge i minusgrader selv med skinn på.

Jeg tror i alle fall at det er en fordel å flå dyret samme dag, eller så raskt som mulig. Det er ingen faktorer som sier at mørningen blir dårligere av den grunn. Er det minusgrader og fare for at kjøttet fryser, bør ikke slaktet henges på denne plassen uannsett pels eller ikke.

Vi har skutt like stor ungdyrprosent som tidligere år. Kansje litt mer også. Men at det røk til en del kalver i vinter tror jeg nok. Men i forhold til hva som blir skutt tror jeg dette er bagateller.

Kansje de ikke henger like lenge. Men de blir levert ut i butikk som ferskvare. Der kan de ligge for salg på kjøl, lenger en du aner. Dette er hele meningen med å kjøle slaktene ned fort. Det tåler mye lenger mørningstid siden bakterieakselerasjonen er redusert til et minum.

Det er ikke forskjell på viltkjøtt og eks storfe når det gjelder hvordan disse bør behandles for god kvalitet. Hvorfor de velger å la pelsen være på vilt, og ikke på husdyrslakt i eu. skulle hvert greit å fått forklaringen på.

Jeg har også sett at mangen kalver er små i år. Personlig tror jeg hjorten har klart vinteren bra. Det hjorten ikke tåler like bra er de enorme kvotene som er, og har vært en stund mangen plasser

I våres storvald er grensen. Hokalv 17 kg Hannkalv 19 kg 1.5 årig kolle 36 kg 1,5 årig bukk 38 kg Dette er forskjellig fra kommune til kommune. Skjøt en kalv på 15 kilo i en kommune uten skrapdyrgrense i år. Hadde det vært her hadde jeg fått nytt løyve

Noen plasser brøler bukker helt til jul. Brunsten varer helt til hodyrene er paret. Jeg vil tro de fleste store/eldre koller som har hatt kalv før nå er paret. Men det finnes mangen små fjorskoller i bestanden som kan bli paringsklar senere utover høsten. Dette er en negativ utvikling i bestanden, som fører med seg små seintfødte kalver. Jeg vet om mangen koller som er skutt i år med vekter rundt 40 kilo, som også har hatt kalv. Normalt sett er brunsten nå på hell, og vill avta mye i begynnelsen av november. Da kommer også storbukkene inn på innmark og beiter, gjerne på lyse ettermiddagen.