Fanten

Jeg har i flere år praktisert følgende: Utenom jaktsesong skrur jeg på radioen en gang i blant, og setter den på scanning. Der står den til den "dør ut", før jeg setter den i laderen igjen. Mitt batteri går nå på 4. året, og før årets jakt målte jeg kapasiteten til over det batteriet er påstemplet.

Helt enig med Snabel (og flere andre): Ned med hastigheten! Og gjerne opp med kulevekta. Har de siste 10-12 åra brukt 9,3x62 på elg, og er meget fornøyd! Etter min mening det perfekte elg-kaliber. (som jeg faktisk også har brukt på reinsdyrjakt de siste åra, til tross for min kompis' påstand om "kulebane som en gris som hopper over et gjerde"...)

hvis du ønsker og ødelegge batterier er dette den enkleste måte og gjøre det på da den inndre motstanden i cellene blir så lav at du kortslutter dem. lad opp batteriene og fjern dem fra utstyret, sett dem inn føre bruk og lad opp Det var som pokker! Og vi som har kjøpt en dyr batteri-"trimmer" på jobben, som lader opp batteriet til maks, for så å lade det sakte helt ut. Dette gjøres 3 ganger, og vips: Et "slitent" batteri har fått sin opprinnelige kapasitet tilbake! Trodde vi...

Og fortsetter du med det, garanterer jeg at du går på en smell en vakker dag....

Er det en eldre Midland, tror jeg det kan bli vrient å få tak i nytt, men kanskje noen har en kassett liggende. Ellers burde det la seg gjøre å bygge seg en ny batteripakke i batteriet du har. Har selv gjort det en gang for leeeenge siden, ved hjelp av oppladbare AA batterier. Og husk å lade radioen med jevne mellomrom, for så og la den stå på til den dør ut. Da kan batteriet vare i årevis.

Bruker stort sett kombi'n; en snart 25 år gammel Antonio Zoli (kun EN eier) med rifle i 6,5x55, men det hender min custom 9,3x62 blir luftet i bukkejakta.

I sekken ja,... Tja.. Det er jeg faktisk ikke helt sikker på, men nå skal vi se... -Ei fleece-jakke -Øks -Stekepanne -Dassrull -Vannflaske -Ei nesten tom pakke m/flesk..? (Hmm... må være en overligger) -En fiskedupp(???) -Fyrstikker -En neve salong-patroner(???) -12 grams sølvkroken. (Og den sitter godt!!!) -Ehhh... Ei irra haglepatron med bly -Et par solide tyrifliser -En trekopp -Ei pakke kjeks Ja, det var det.. I tillegg fylles den foran hver tur med termos (med kaffe), brødskiver og flesk/bacon/pølser. I lommene er det patroner, hundekobbel, jaktradio, hundepeiler og en boks General løs.

Her i huset rusler det for tiden en Basset Griffon, en strihåret dachs, og en meget ung elghund-tispe, som alle slåss om sofaplass. Basseten og dachsen har beviselig ikke tatt skade av "familielivet", men det kan jo hende vi er i ferd med å drepe alle jaktegenskaper hos elghunden.

Og vi har fått ei 2,5-årig ku på 134kg.... Og de tre foregående åra har vi skutt minst ett avmagra dyr hvert år, som har blitt vraket av veterinær. Nå på søndag var kona i terrenget med unghunden, og gikk på et kadaver av en 4-takker. Hun fikk seg en tur til i dag for å påvise for viltnemda.

Og det er Fanten enig i. Men det var mest for å understreke et poeng.

Vakkert Graahund! Vakkert! Og DEN sitter litt langt inne hos en ihuga rådyrjeger, med kun bronse på veggen...

En jaktkompis kjøpte nylig Tikka T3 6,5x55 m/Kahles 1,5-6x42 til under 15000, hvis jeg oppfattet ham riktig. Høres jo ut som en ideell løsning....?

Noen tommelfinger-regler: Øyets "blenderåpning" er maksimalt ca 7mm. En kikkerts blenderåpning er objektivets diameter/forstørrelsen. Dvs: En 4x40 har lysåpning på 10mm, men øyet kan bare "nyttiggjøre" 7. En 1,5-6x42, har ved 6x en lysåpning på 7mm, altså omtrent som øyet. En 1,1-4x20 gir en ved 4x en lysåpning på 5mm. Dvs at den er en begrensning ved skumringsjakt. Men det er teorien.... Vel så viktig er kvaliteten på optikken. Men på skumringsjakt bør man ihvertfall være sikker på at kikkerten slipper igjennom det lyset øyet kan nyttiggjøre seg. Og for oss nordmenn som har jaktsesong som innebærer "skumring" i halve sesongen, bør man velge en lyssterk kikkert av nogenlunde god kvalitet. For å sette det på spissen: Heller en heimvernsmauser med Zeiss Victory, enn en Tikka T3 med Sava Sporter.

Litt typisk menneskelig mentalitet, kanskje?.... Kamo gjelder vel like mye for alle sanser? Når vi mennesker sier at "jeg tror det ikke før jeg ser det", ville kanskje elgen si "jeg tror det ikke før jeg lukter det"? Eller hører det... Jeg, og sikkert mange andre, har SETT mange eksempler på det. Godt eksempel, Fanten. Men jeg prøvde bare å holde meg til topic. Joda... Men tittelen på denne tråden henspeiler jo på KAMO, ikke FARGER. Og mitt poeng er at det er mye viktigere å kamuflere lukt, lyd og konturer, enn farger.

Litt typisk menneskelig mentalitet, kanskje?.... Kamo gjelder vel like mye for alle sanser? Når vi mennesker sier at "jeg tror det ikke før jeg ser det", ville kanskje elgen si "jeg tror det ikke før jeg lukter det"? Eller hører det... Jeg, og sikkert mange andre, har SETT mange eksempler på det.

Jakter selv i nedre Telemark og har hatt hjort i terrenget i mange år, men det har liksom aldri tatt av. Men en av postene på elgjakta i dag fikk besøk av 4 stk! NM-vinner i elgskyting til tross; det ble ingen felling. Men dette ble veldig OT. Beklager...

Godt poeng Bjer. Langt viktigere enn farger er lydløshet. (Nå snakker jeg om jakt på hjortevilt) Hjortedyrs viktigste sans er luktesansen. Den er litt lei å kamuflere. Men nest viktigst er hørselen. Og den kan vi, om ikke kamuflere, så i det minste redusere.

Nå ble elgjakta i Telemark drømmejakt i år, da bikkjekaren gikk en fjelltur og fikk ut no hjort. Sikta på kolle og kalv, da selve Kronregenten kom flytta siktet og "fleska" til, og der lå en 120 kilos Kronhjort, som er målt til over gull, spent om den holder gull om 3 mnd.... Går det an å spørre om hvor i Telemark?

Drømmejakt....? Hva er nå det? Er det den perfekte jakta du HAR hatt, og forsøker å få til igjen? Eller er det den ultimate jakta du drømmer om en gang å oppleve? For meg er drømmejakta noe nesten uoppnåelig, noe jeg sannsyligvis aldri vil oppleve... Som f.eks. jakt på villsau i asiatiske høyfjell. Uten guide, ubegrenset med tid og fri avskyting... Noe som antagelig ville endt i personlig konkurs, skillsmisse og umyndiggjøring pga min mentale helse. Men... Bare i år har jeg allerede hatt flere "drømmejakter". Ferien i Botswana med innlagt jakt, som resulterte i 59" kudu. Villsvinjakt med lokale jegere i Tyrkias fjell, beveæpnet med Kalsjnikov utlånt av den tyrkiske hær. Reinsdyrjakta på Hardangervidda i strålende vær, mange jaktsituasjoner og med full kvote. Første turen med dachsen, som etter 15min los ender med felling av et bukkekje. Og, ikke minst, elgjakta med løshund, som etter 2 timers los ender med felling av av en 4-takker, Fantastisk!! Og enda er det faen ta meg 2 mnd igjen til jul!!! Men DRØMMEJAKTA, det er noe helt spesielt.

Skal den hunden til NM, bør det være med en annen hundefører!! Har full forståelse for Tullings "ekle smak i kjeften"!!

Vet ikke hva det heter, men det ligger et par timers kjøring sør-vest for Stockholm. Nærmeste by er Nykøping. Kjenner du området?

Hmm.... Hvem er det dere gjemmer dere for? Hjortedyr (og muligens de fleste dyr) har dårlig fargesyn, så bekledningens farge® spiller ikke stor rolle. Jeg har jaktet hjortevilt i over 30 år, og min erfaring er at bevegelser, konturer, siluett og hender/ansikt er det som kan røpe ditt nærvær. Og av disse er BEVEGELSE den aller viktigste. Kunne egentlig lirt av meg en masse ang "camo-dresser", men tror jeg lar være....

Litt usikker. Er bare innvitert med gjennom jobben og vet jakta foregår på godset til en eller annen svensk kakse. Men har forstått det slik at villsvin og dåhjort ihvertfall IKKE er i hegn...

Skal også til Sverige i november og utvider lista til Graahund med muflon.

Mener bestemt CIC bruker en metode for å beregne volum istedet for vekt. Tror de senker geviret ned i et målebeger fylt med vann...(?) Og da blir bedømmingen internasjonalt godkjent, noe NJJF's metode ikke blir. Men, poenget var at CIC's metode bør kunne anvendes på skuldermontasjer. Problemet er muligens å finne godkjent dommer..