Smygeren2

Bukken 2008 (ref historien ) Bukken 2009 (en annen historie ) Bukken 2010 (en tredje historie )

Håper det er flere med meg som savner jakthistorier på Kammeret og benytter anedningen nå til å lage en tråd for de leselystne. For min egen del er jeg lei mange av diskusjonene på Kammeret og håper at flere vil dele en jaktopplevelse...........men mulig dette er feil fora?

Har du innbo eller reiseforsikring så har du en ansvarsdekning der. Man trenger derfor ikke noen egen jaktansvarsdekning.

Som ihuga smygjeger ønsker jeg å høre historier om folks smygjakt, og gjerne tips/råd og erfaringer. Her er mitt bidrag, og jeg oppfordrer alle andre til å komme med sine historier og erfaringer. Etter et veddemål som jeg, en elg- og rådyrjeger fra Østlandet vant, måtte taperen en vestlending, skaffe meg hjortejakt. Han holdt sitt løfte, og året etter stilte jeg og en venn forhåpningsfulle opp på ”Øya” for å jakte hjort på Vestlandet for første gang. Vi hadde fått 3 dyr på kvoten, kalv, kolle og bukk. Vi hadde hørt mye om hvor vanskelig hjortejakt var, men som erfaren smyg jeger så regnet jeg med at hjort skulle vel ikke være så hokkus pokkus selv om vestlendinger ynder å gni inn overfor oss elgjegere hvor mye vanskeligere hjortejakt er en elgjakt Men da vi kom til Øya på kvelden og snakket med grunneieren, og fikk høre at de i mange år på langt hadde klart å fylle kvotene, må jeg vel bare innrømme at vår optimisme sank ganske mange hakk. Det hadde sågar gått så langt at valdleder ønsket å redusere kvoten deres pga dårlig avskytning. Men ja ja, etter 40 mil kjøring så måtte man ikke gi opp før man hadde prøvd. Som ihuga smygjeger så er det uaktuelt å jakte på innmark, så neste morgen dro vi rett til skogs. Bortsett fra at det tidvis var tett med einerbærbusker hvor hjorten hadde laget seg tunneler for å komme gjennom, og at det satt blodsugere på hver eneste lille gren som bare ventet på at noen skulle være så dumme å gni seg inntil, så viste det seg at terrenget var fullt av hjort. Det var feiemerker, spor, brunst- og avkjølingsgroper over alt! Hvordan kunne det være mulig å ikke skyte dyr i dette terrenget tenkte vi for oss selv. Og allerede etter en time møtte jeg min første vestlandshjort. Jeg lusket omkring som jeg ofte gjør, gå noen meter, stoppe opp, for deretter å gå noen meter forsiktig igjen. På denne måten kan jeg enten snike meg innpå dyr så stille at de ikke merker meg, eller at dyrene hører meg men er usikre hvor lyden kom fra, og når de da så begynner å bevege seg så får jeg anledning til å skyte dem. I dette tilfelle var det siste som skjedde. Jeg hadde akkurat stoppet opp. En hjort hadde åpenbart hørt meg og kom i stor fart opp skråningen som jeg stod på, tydeligvis usikker på hvor lyden kom fra. Jeg hev børsa til skulderen, og rakk akkurat å skyte et skudd i en kolle før den forsvant inn i en einerbusktunnel. Faen tenkte jeg, var jeg litt rask der? Jeg gikk de 25 m bort til skuddplassen men kunne ikke finne noen spor, bortsett fra litt hår. Må innrømme at pulsen var litt høyere enn normalt, men etter å ha krabbet på alle fire inn i tunnelen fant jeg kolla etter 15-20m, liggende stein død. Det var herlig. Resten av dagen gikk med på få dyret ut av terrenget. Dagen etter forsvant vi til skogs igjen. Etter et par timer fikk jeg beskjed over radioen at kompisen min hadde skutt etter en bukk, men kunne ikke finne dyret eller spor etter påskutt dyr. Da jeg kom frem til skuddplassen begynte jeg med å ”forhøre” kompisen min. Han er en erfaren fuglejeger, men dette var hans første jakt på hjortevilt med unntak av et par gjestedager som elgjeger. Han var nok litt stresset, og klarte ikke å gjøre helt rede for hvor han hadde stått i skuddøyeblikket eller eksakt hvor hjorten hadde stått. Vi saumfarte så området sammen, men jeg heller klarte ikke å finne ut noe mer. Det var da bare å ringe til ettersøkshund. Vi ringte alle som stod på lista og vi ringte grunneier, men ingen kunne stille. Etter flere timer med sinte telefoner til grunneier, valdleder og førere med ettersøkshund, mens vi lette etter spor, så ringte vi til grunneier og sa at hvis de ikke kunne stille med hund, og siden vi heller ikke fant et eneste spor, så ville vi anse dyret for ikke truffet og begynne å jakte igjen. Dette var grunneier enig i. Hadde ikke noen god følelse med dette, men hva skulle man gjøre? Vi skilte så lag og gikk hver vår vei. Begge hadde bukken i tankene, og håpet at vi skulle treffe på den igjen om ikke annet for å konstatere at den var ok eller å få anledning til å felle den. Etter en ½ time med smyging ikke langt fra skuddplassen, så ser jeg plutselig en bukk som reiser seg opp i en skråning rett foran meg. Avstanden er ca 70 m. Jeg gir den et skudd i bogen, men den blir stående for deretter begynne å gå oppover skråningen. Jeg er i tvil om hva jeg skal gjøre. Er rimelig sikker på godt treff, men man er alltid litt usikker. I lys av min venns bomskudd noen timer tidligere, så vil jeg absolutt ikke ha noen gjentakelse av dette. Nå står dyret delvis med rompa til. Jeg plasserer deretter et skudd lavt bakbenet for å evt stoppe den. Men den vil fremdeles ikke legge seg. Jeg begynner å bli småfrustrert. Faen hva skjer…Bukken har nå snudd seg litt og jeg gir den nå et skudd i halsen for å unngå for mye ødeleggelse i kjøttet. Nå faller den. Jeg tenker at dette var noe av det seigeste dyret jeg har vært bortpå, men disse vestlendingene sier jo at hjorten er hardskutt, så det er vel slik det skal være. Jeg kaller deretter opp kompisen min og forteller om hva som har skjedd og at jeg vil vomme dyret, men han kan bare fortsette å jakte på kalven som vi har igjen. Da jeg begynner å se nærmere på bukken så ser jeg at den er påskutt i brystet. Hmm tenker jeg. Jeg har da ikke plassert noe skudd der, men før jeg får reflektert noe mer over dette får jeg plutselig beskjed om at ettersøkshund er på vei og at jeg må møte opp på skuddplassen så raskt som mulig. Jeg vommer bukken og skynder meg deretter tilbake. Hunden er flink den, og finner etter kort tid blodspor etter den påskutte bukken. Hunden går deretter mer eller mindre i mine spor mot min døde bukk. Jeg sier til hundefører at jeg tror hunden går i mine spor da jeg sannsynligvis har lagt igjen et deilig hjortespor etter vommingen. Han har ikke noen tro på det og velger å stole på hunden. Og riktig nok så finner vi små bloddrypp her og der. Først da begynner jeg å legge sammen to og to. Jeg har skutt bukken som vennen min skjøt etter og som han da åpenbart traff allikevel. Og riktig, hunden fører oss rett på bukken min, og da skjønner jeg også hvorfor bukken var så hardskutt. Den var selvsagt full av adrenalin etter skadeskytingen. For er herlig følelse. Fra å gå med en litt uggen følelse i magen pga et dyr som man er usikker på om er truffet eller ikke, så vet man at dyret er felt. Alle som har opplevd det samme skjønner hva jeg mener. Hele neste dag går med til å få bukken ut av terrenget. Til tross for at vi begge er slitne og fæle, så jager jeg kompisen min ut rett før det bli mørkt og han skyter utrolig nok en kalv oppe i skogen ikke langt fra hytta(heldigvis). Vår første vestlandsjakt er over, og for en jakt. 3 dyr felt på til sammen kanskje 5 timer effektiv jakting. Det eneste som er synd er at vi har bruk 15 timer på draing av dyr og kun 5 timer jakting. Skulle vært omvendt. Grunneieren er over seg av begeistring, og skepsisen mot østlandsjegere på hjortejakt er gått over til beundring for hvor effektive vi har vært. Vi nyter skrytet og reiser hjem mette, fornøyde og ikke minst slitne! Jakten året etter var minst like morsom. Men den sparer jeg til senere……

Har nå hatt en ordre liggende i 2 uker. Står fremdeles at varen er til pakking. Er dette normalt? Når det opplyses at varen er på lager hadde jeg forventet å ha varen i hånda nå.

Når de de fleste rådyrene overlever 1 m snø og 10-20 minus i lengre perioder på Østlandet vinter etter vinter så klarer nok de aller fleste hjortene seg helt ok med en og annen snøvinter på Vestlandet. Hvis de ikke gjør det så er det greit at naturen selv plukker ut de dårlige individene....

Jeg jaktet i flere år med Aimpoint og ønsket deretter en kikkert med forstørrelse, men som kunne også brukes som aimpointen (hurtig stående skyting på kort avstand). Ble rådet til å kjøpe Zeiss Varipoint 1-4 med rødpunkt. Ble aldri komfortabel med denne, da den for meg absolutt ikke hadde "Aimpoint" egenskapene. Etter noen år beit jeg i det sure eplet og solgte kikkerten og byttet til Swarovski Zi6. Det var det lureste jeg har gjort! Endelig en kikkert som har brukbar forstørrelse når jeg trenger det, og som fungerer utmerket uten forstørrelse som den gamle Aimpointen. Men som noen andrer påpekte skumringsegenskapene er ikke optimale. Men da kjøper du ikke en slik kikkert hvis det er det du er ute etter. PS! Min er erfaring er at du mye raskere finner målet med Swarovskien enn med Zeissen fordi du kan skyte med begge øynene åpne på Swaroen (Noe som ikke funket for meg på Zeissen).

Når jeg leser hva trådstarter skrev, og hva som har kommet opp av kommentarer om at man må være 100% sikker på hva man skyter på så virker det på meg som mange kanskje feiltolker hva som har skjedd. Slik som jeg leser saken er dette ett vådeskudd og ikke "feilskyting"!

slettet

slettet

slettet

slettet

Jeg skulle gjerne kjørt ned der, men når de etter 15 purringer på telefon, epost og faks i løpet av 3-4 mnd ikke har gitt lyd fra seg en gang, bortsett fra en automatisk generert melding per epost om at de har mottatt bestillingen, så er det litt risikabelt å kjøre den lange veien bare for å høre at de ikke har kikkertene inne. Når noen drifter butikken sin så dårlig, så blir jeg svært skeptisk. Uansett så burde man hvis man ikke kunne gi lyd fra seg på 3-4 mnd bare legge ned hele den elektroniske bestillingen og skrive på nettsiden at kun personlig oppmøte i Syd-Sverige vil bli behandlet.

Har siden i våres prøvd å få bestilt to Swarovski kikkerter fra Torsbo Handels AB til samlet pris til kr 40 000. har aldrig opplevd maken til dårlig service! Ikke svarer de på telefon, ikke på epost ei heller på fax. Men det går vel så bra i Sverige at det er bare å behandle kundene sine som dritt..........

Sand har ikke jeg prøvd, men har prøvd en omfattende og stor blanding av organisk materiale fra skogen uten noen problemer., Det som min R93 ikke liker er billigammo. Har prøvd det et par ganger på skytebanen med helmantel(gjerne litt lange kuler), med dårlig resultat. Kula har kilt seg ved noen anledninger. Men blyspiss og Oryx jaktmatch elsker den.

Takk for innspill 30R Blaser! Z6i 2.5-15X56 er en av kikkertene som jeg vurderer sterkt. Jeg har tenkt å bruke den som allround kikkert, dvs mye smyging på dagen og posting på kveld/morgen. Den er sikkert suveren til postering i skumring, men synes du ikke den blir litt stor å gå "rundt" med? Ser at de også har samme kikkerten men men i 44 utgave, men denne blir kanskje litt snau i dårlig lys?

Det står litt her og der på Forumet, og etter hva jeg kan se er det meste eldre ting. Undertegnede og sikkert flere med meg vurderer sterkt å kjøpe Z6i kikkert, og vil gjerne høre fra deg som har PERSONLIGE erfaringer med denne kikkerten. Av det jeg kan lese fra Forumet så er en av de tingene som har blitt tatt opp negativt er vignettering, eller at kikkerten er ømfintlig for hvordan man plasserer hodet? Vil gjerne høre mer om dette, og om andre positive og negative ting om denne kikkerten. For de som også har personlig erfaring med både Swarovski og Zeiss, så vil jeg gjerne høre din personlige sammenligning av disse to topp merkene. For og i mot........

Det var deres tur jeg tenkte på ja Poacher og Roe.......Flott turskildring. Hvordan er hjortejakt(red og sika) mulighetene der? Skulle du ha lyst på reisefølge en gang så si i fra!

Er det virkelig ingen av Kammerets lesere som har noe å bidra med her? Ser at det ligger en Skotland tur med link inne allerede, men det må da være fler som har erfaringer med å komme med. Eller er det slik at man er redd for å dele om seg om gode tips i frykt om at andre skal få del i godene.... Kom igjen nå!

Jeg planegger en jakttur til Skottland(hjort og rådyr). Finnes det noen der ute som kan gi meg gode tips om gode steder, dyktige firmaer eller personer, samt kontaktinformasjon til disse? Har funnet noe på nett, men det er alltid betryggende å ha en anbefaling. Om det er er firmaer som jeg absolutt bør holde meg unna så kan også slike tips være nyttig, men ønsker helst tilbakmeldinger av det positive slaget..

slettet

slettet