errorjac

Noen som vet om pipeprofilen må dreies ned der bakkammeret stopper? Regner med det er ei foring der bak som skal slutte om løpet, og at profilen på pipa avgjør om demperen slutter om? Eller har jeg misforstått?

http://www.mountsplus.com/AR-15_Accesso ... pters.html

Jeg velger å tro at Rapp er inne på noe her. At det rett og slett er så enkelt at det bare er en flertallsbenevning. .....man har det kanskje med å gjøre ting vanskeligere enn de er. Sitater fra heftet: Elg; Hos går den lyse fargen på bakbeina opp langs innsiden i en smal kile helt opp til halens underside. Hos mangler denne lyse kilen, noe som gir et «kortbukse»-preg bakfra. Rein: 11/2 års har vanligvis 3 (2–5) tagger pr side, feier aug.-sept., feller febr. Sett fra siden har ofte ca 90os vinkel på geviret ut fra nakketaggen, mens den hos 11/2 års gjerne er ca 120 Vestlandsfanden; Symbolene er vel for de fleste godt kjente. For de som har feltheftet, så er symbolene også forklart på side 5. Men de er ikke forklart hvis de står dobbelt. Takk for hjelpa!

Fikk under avvikling av jegerprøven spørsmål om følgende fra en av de oppvakte elever: På enkelte av hjorteviltene står det oppført doble symboler for han og hunn. Hva betyr det? (Dere vet sånne kjønnssymboler, Ring med pil skrått til høyre for han, og kors under for hunn) Der ble jeg jaggu svar skyldig. DN er stengt for dagen, og siste kursdag imorgen. Noen som vet?

Det er vel bare å skyve versa pod tofoten litt bak på skinna vel? Så tar den iallfall ikke borti. Avhenger litt av hvor tynt skjeftet er forrest. Jeg ser den. Jeg skal hvertfall ha en versapod på UIT skinna på sauer 200 På Jaktdepotet på fauske så jeg forresten at de hadde inne skiven som glir inn i Anscutz skinna, med vanlig reim-base i. Denne kan du feste vanlig Harris tofot i.

Ring til Jaktdepotet på Fauske. Jeg har inne ei bestilling på Versapod, for UIT skinne. Sikkert ikke forsent å få to stk opp. Hvis du har to-foten fra før, skaffer de også UIT adapter, med standard reimfeste, så du kan bruke eks. Harristofot. Evt. ta kontakt med Børsemaker Schølin i Bodø byen. Kanskje han har?

Beklager, noe uklart formulert! Skreiv inn litt for fort uten å lese korrektur. Burde stått at jeg har sluttet å bruke kula. Men kula var kjempebra den, og burde vært ramset opp for seg selv, før de andre. Men jeg kan ikke gi noen nærmere beskrivelse av effekt basert på kulens utseende, siden jeg ikke har funnet kuler. Gjennomskyting er kanskje ikke til å unngå ved korte hold, med dette kaliberet. Har ikke sett tegn til at denne kula ikke gjorde jobben. Jeg ser på gjennomskyting som en fordel, for å få størst mulig utblødning og evt. blodspor for evt. ettersøk. Når det er sagt, så har jeg forsåvidt ikke sett at de kulene jeg var misfornøyd med, ikke har gjort jobben. Dyrene har ramla etter relativt korte strekk uansett. Men jo flere dyr en skyter, jo større er den statistiske risikoen for skadeskyting. Da foretrekker jeg å ha ei kule som jeg vet yter det lille ekstra!

Har ikke så mange gode råd om hva du skal bruke. Men jeg har brukt 375H&H de siste 10 årene, og har fått skutt noen elg med den. Eneste jeg er kommet frem til, er hvilke kuler jeg ikke skal bruke. Så jeg har ingen fasit, og inntil jeg går over til 458 er jeg på søken. Vurderer Trophy bonded bear claw kula. Har hørt mye bra om denne. (Leveres vel under et annet navn også, uten at jeg husker det i farta) Woodleigh kule gav gjennomskyting. Har ikke funnet kuler. Remington kobberkule i forniklet stålhylse (husker ikke navnet på kula) fant to kuler, bare lørv igjen. Norma Oryx; For bløt kule i dette kaliberet, soppfasongen var overdrevent til det hinsidige. Winchester Fail safe, homogen kule med belegg; Har funnet en to kuler. 3 og 4 av fire fliker var revet av.

Fikk oppgitt 15 800,- hos den lokale dealern! Hva er spesielt med disse pipene? Mener jeg har lest for Sauer m.fl. at det går å få tak i andre leverandører av piper. F.eks. SL til sauer? Tro om en børsemaker kan produsere pipe ut fra et råemne, og til hvilken pris? Noen som vet om det er pipeskift på varberger rifler?

........da jeg fikk min første, manglet det ikke på gode råd fra alle kanter, om alle mulige og umulige problemstillinger. Som her på kammeret. Men jeg skal ikke gå i samme fella som jeg kritiserte andre for, da jeg sluttet å være med på den lokale hundeklubbens ukentlige samlinger. Alle har sine veier til Rom. Ingen er mer rett enn de andre. Men, jeg foretrakk å velge meg en "rød tråd". Skulle jeg høre på alle velmente råd, og meninger ville det ene slått det andre ihjel. Og progresjonen ville vært redusert. Etter min mening. Jeg gjorde som følger, og kan trygt anbefale det til deg også: Kjøp eller lån boka "På plass" av Jørn Mazarino, ISBN 10: 82-02-21525-0 eller ISBN-13: 978-82-02-21525-5 Les og forstå boka, konsentrer deg om de viktigste kapitlene først, for å løse floka du er i nå. Lukk ørene for alt av velmente råd, og forslag. Konsentrer deg om og praktiser kun det boka foreslår, og hold deg til den røde tråden fra hvalpestadiet, til du har fått en sympatisk hund. Etter mitt syn unngår en da forvirring, både for hund og eier. Ta resten av kapitlene senere. Les gjerne boka på nytt om noen år, og reflekter.....hmmmm......så kommer kanskje tanken: "akkurat som jeg og fido opplevde jo!" Jeg selv har hatt god nytte av boka som sagt, og mener jeg har fått en sympatisk hund mye på grunn av denne. Min hundemetodikk er en blanding av riv og røsk, som fuglehundmiljøet ofte blir kritisert for, og lokk og lur. Uten å gli helt over på canis-kulturhund-nivå! Har hørt hundefolk som har hatt tosifrede antall hunder, som har lest den, og kommer med "aha" utrykk, for mange adferdsbeskrivelser og årsaker som blir grundig forklart. Bl.a. alle trassaldrene den håpefulle skal igjennom! Lykke til, uansett metode!

Er det ikke disse riflene som kalles / er produsert av? Lunds, Lundz, eller Lunts ? ............usikker på skrivemåten. Har en bekjent med ei lignende som går under det navnet. Funker fint med svartkrutt den

Aha, det kunne ane meg at det kunne bli trangt der ja. Men ellers tåler den det? Har du forsøkt den på Elg? Hvis du har forsøkt 375HH, hvordan vil du beskrive forskjellen i rekyl? Takk for svar!

Jepp, det ser jeg. Men, det er kun afrikautgavene som er merket med de aller tyngste patronene. Kort forklart, kan man putte en pipe kamret for 416, 458l eller 404 jeffery i alle utgavene, fra "Basic" og "extreme/ "trail" til modell "old Classic" ??

Bladde litt i Mauser katalogen, papirutgave. Og lurte på noe.... I innledningen står det at en kan bytte piper til de kalibere man ønsker, og må da skifte sluttstykkehode i.h.h. til de 4 kalibergruppene. Videre under de enkelte modellene er det spesifisert tilgjengelige kalibere. Og der fremkommer det at det er kun afrika-utgavene som leveres med de kraftigste magnumpipene, eks. 458 lott. Er det noen som innehar kunnskap til å svare på om alle modellene med stål-låsekasse virkelig kan bruke 30-06 like godt som 458lott? Fant det også betenkelig at ingen av disse har tverrgående rekylbolt gjennom skjefte der det er på det tynneste. Slik både Sako og CZ m.fl. har. Har forsøkt å leite her, og google, uten å finne konkret svar. Hvis noen har personlig erfaring med 03 i 458lott, eller bare kaliberet til elg, så er det også interessant lesning ei kveldsstund.

Til info så er denne debatten postet på politikammeret - lover og regler. Da skulle det vel bare mangle at de lover og regler som gjelder blir nøstet opp i? Og det grundig. Som praktiserende jegerprøveinstruktør, fikk jeg spørsmål om veidefinisjon engang. Slik tråden har utviklet seg. Jeg la ned en god del arbeide i dette, mange telefoner fram og tilbake både til lensmann og statens vegvesen. Og det jeg her henviser til, var det jeg satt igjen med av gjeldende lovverk. Og følgelig det jeg har forholdt meg til i undervisning. Hvis andre har dokumentasjon på at så er feil, må jeg selvsagt ta det til etterretning, og endre på hva jeg "predikerer"

Byggegrensene er definisjonen av veiens legeme og den eiendomsretten statens vegvesen eller fylket har tilegnet seg når vegen en gang ble bygget. Dersom en er litt opplyst kan en gå inn å se i økonomiske kartverk, og du vil da se at "vegens eiendomsgrense" er klart definert et godt stykke utenfor veien. De som ikke er riktig så opplyste har sikkert lagt merke til de gul-oransje "appelsinene" som er etablert langs mye av offentlig vei. Det er disse som er skillesteiner for eiendomsgrensene for veien. Kan M67 utdype sin påstand om vel begrunnet nick? (Det er faktisk ikke mer avansert enn at det er 2+3+3 av de første bokstavene i for, mellom og etternavn. Tilfeldig?)

Høggerns definisjoner av viltloven er korrekte. Når det gjelder definisjon av hva som er offentlig vei, så er dette definert i vegloven: Hvorvidt Falk har rett i sitt 50m begrep, avhenger av hvilken vei det her er snakk om. Men trådstarter Friluft har ikke presisert hvilken vei dette er. Hvis jeg ikke har oversett noe, kan det likegodt være en privat vei, hvor skytteren er grunneier. I så tilfelle har han ikke forbrudt seg mot lov som forbyr jakt fra vei. § 1. Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV. Alle andre vegar eller gater blir i denne lova å rekne for private. Til veg blir òg rekna opplagsplass, parkeringsplass, haldeplass, bru, ferjekai eller anna kai som står i beinveges samband med veg eller gate. Endra med lover 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 apr 1996), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003, etter res. 20 juni 2003 nr. 712). § 1a. Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med. Det er ei overordna målsetting for vegstyremaktene å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles. Føyd til med lov 1 mars 1996 nr. 11 (ikr. 1 juli 1996). § 2. Offentlige vegar er riksvegar, fylkesvegar og kommunale vegar. § 29. Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser fastsette med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Byggegrensene skal ta vare på dei krava som ein må ha til vegsystemet og til trafikken og til miljøet på eigedom som grenser opp til vegen og medverke til å ta vare på miljøomsyn og andre samfunnsomsyn. Byggegrensene skal gå i ein avstand på 50 meter frå riksveg og fylkesveg og 15 meter frå kommunal veg. For gang- og sykkelveg er avstanden 15 meter (anten vegen er riksveg, fylkesveg eller kommunal veg). Føresegnene i dette leddet gjeld dersom ikkje anna følgjer av føresegnene i tredje, fjerde og femte ledd. Avstanden skal reknast frå midtlina i høvevis kjørebana, eller gang- og sykkelvegen. Har vegen åtskilde kjørebaner, eller er det tvil om kva som bør reknast for midtline, avgjer vegstyremakta kva line avstanden skal reknast frå. Departementet kan for særskilt fastsette riksvegstrekningar sette større eller mindre avstand enn den som er nemnt i andre ledd, likevel ikkje større enn 100 meter. For fylkesveg kan fylkeskommunen for særskilt fastsette strekningar sette ein større avstand enn den som er nemnt i andre ledd, likevel ikkje større enn 50 meter. For fylkesveg kan fylkeskommunen for særskilt fastsett strekning sette byggegrensa til ein mindre avstand enn den som er nemnt i andre ledd, likevel ikkje mindre enn 15 meter. Ved kryss i plan mellom 1) offentlege vegar, 2) offentlege vegar og andre vegar som er opne for allmen ferdsle, 3) offentlege vegar og jarnveg eller sporveg, skal byggegrensa følgje den rette lina mellom punkt på midtlina åt vegane (jernbana, sporvegen) 60 meter frå skjeringspunktet åt midtlinene ved kryss med riksveg og fylkesveg og 40 meter frå skjeringspunktet ved andre kryss. I særskilde høve kan vegstyremakta fastsette ei anna byggegrense for det einskilde krysset. Høyrer dei kryssande vegane ikkje under same vegstyremakt, tar den høgste av desse styremaktene avgjerd i saka. Før det blir tatt avgjerd etter tredje, fjerde eller femte ledd, skal vedkomande kommune få høve til å seie si meining. Eigarane av dei eigedomar som vedtaket får verknad for, skal gis skriftlig melding om avgjerda. Dei avstandane som er oppgitt i denne paragrafen, skal målast vassrett og i rett line.

Beklager litt uklar formulering. Var gore-tex uniformen jeg tenkte på. (Helly hansen) (Hærens utgave, ikke "jegerutgaven" med forsterkninger) Har forsøkt både 05 og 10 årgang. Like elendig. CR = Cato Ringstad? De har vel nett-utsalg vel? Fornøyd med denne i skikkelig gørr vær?

Håhh.........godt det ikke bare er meg. Har forsøkt flere av disse jakkene/buksene. Finner ut at de holder ikke tett. Drittværsdager i elgjakta, så blir man klissblaut. Har impregnert, tørketromlet osv. Selv ikke "eskenye" plagg holder tett. Finner det rart at når forsvaret gikk over fra de gamle bommullsklærne, til gore-tex at dem ikke fant noe som var bedre. Flere med samme erfaring?

http://www.miltrad.no/webshop/index.jsp Her er en seriøs aktør, som selger det meste av militær bekledning og utstyr!

Og NÅ var det mange som googlet but-plugg.....og fikk opp noe helt annet hehehe??? Du tenker på en sånn plugg med mothaker, for å trekke ut tarmen, for så å kappe? Har en sånn beregnet på elg.....men det "verktøyet" har liksom aldri blitt med på jakt Og på rådyret blir den kanskje i største laget?

Som fan av m-14, og "må ha" følelse helt siden 14, venter jeg i spenning på resultat av prøveskyting. Slenger du ut et bilde av beste skiva på 100m ??

Jahh....men i området mellom "utløpet" og sålangt man når til med kniv for å kappe tarmen, kan det jo bli perler igjen. Hvertfall det jeg opplevde.... Elgen fungerer jo det der helt greit. Kniven en kjapp runde rundt "utløpet". Og så hånda inn i bekkenet for å klipe over tarmen, og dra ut alt sammen.

Hei Var for første gang å forsøkte rådyrjakt. (uten hund, aldri prøvd med heller) Vi lyktes og fikk ett dyr. Men når denne skulle vommes, oppdaget jeg hvor smått det var bak i bekkenet. Fant ut at det var vansklig å tømme ut her. På elgen er det jo så romslig at en får brukt hele hånda til å renske ut. Men her var dette umulig. Hvordan gjør Dere erfarne dette? Sager Dere opp bekkenet, for så å knekke opp og fjerne blære og evt. siste del av tarm? Ett til spørsmål. Hadde tenkt å bruke pelsen til sitteunderlag. Men det var bare å glemme. Vinterpelsen var tykk og fin, flott farge og røyta som fan!! Totalt ubrukelig. Noen som vet hva dette skyldes?

Ytterligere informasjon om lignende tilfeller, samt påstander fra amerikansk tv program, og Remingtonfabrikkens tilsvar, finner man her: http://remington700.tv/pdf/Remington10-29-10.pdf http://www.remington700.tv/#/home Andre forum som har diskutert det: http://forums.floridasportsman.com/foru ... -cnbc-does http://benchrest.com/showthread.php?719 ... er-coverup http://www.gunblast.com/Remington-Trigger.htm