Dunkerante

Skal bli interessant å høre om du får noe tilslag på noen av feltene. Kutting og brenning av gammel lyng og undervegetasjon er forøvrig prøvd på Dovre. Her var målet å øke produksjonen av rype. Dette fungerte dårlig, og ingen økt produksjon var målbar. Hvis du tar et søk på NINA sine nettsider, vil du finne litteratur.

Utifra det du skriver her, så syns jeg i likhet med Ranger, at dette høres ut som en dårlig harebiotop. Kanskje er dette en "normal bestand", men 8-10 harer er et godt år? Detter er selvsag vanskelig om ikke umulig å fastslå sikkert, uten lange tidsserier meg gode bestandsestimat på innenfor flere terrengavsnitt i tilgrensende områder.

Uansett syns jeg ditt engasjement er prisverdig, så stå på, og hold oss oppdatert

Jepp, sørligste forekomst av sjørøye er vel i urvoldvassdraget her i Bindal.

Tja...

Pirk pirk....

Det er vel noe strid om dette. Kongsmovassdraget i Høylandet kommune utgjør naturlig sørgrense for sjørøye i Norge. Det har imidlertid vært påvist sjørøye i en fjord på Vestlandet, men dette er trolig et artefakt knyttet til forskning og/eller oppdrett. Det er imidlertid knyttet vesentlig usikkerhet til bestandsstatus for sjørøya i Kongsmovassdraget. Dersom sjørøyebestanden på Kongsmoen skulle være funksjonelt utryddet, vil Urvollvassdraget og Åbjørvassdraget være den nye sørgrensa for sjørøye i Norge. Bestandsstatus for sjørøya i Åbjørvassdraget er imidlertid også veldig usikker, og mest trolig er det ikke lenger noen selvreproduserende bestand av sjørøye i dette vassdraget. Vassdragene i Bindalen kan uavhengig av bestandsstatus på Kongsmoen sies å være sørgrensa for den kontinuerlige utbredelsen av sjørøye i Nord-Norge.

Det er vel nærliggende å tro at fuglhundklubbene er de som må ta tak i saken,skulle iallefall være i deres interesse å få til ei ordning.

Når det gjelder kilden min så veit jeg at Hans Chr er i jevnlig kontakt med vedkommede så han veit godt hvem det er

Dessuten må man værne om kildene sine

Jeg foreslår at vi kan ta denne føljetongen videre på PM, men for orden skyld; jeg er ikke ute etter å ta noen! Jeg har heller ingen spesiell agenda, eller interesse av å lage en sak av dette. Dessuten tror jeg det er stor sjans for at jeg vet hvem vedkommende er hvis han er i jevnlig kontakt med Hans Chr vedrørende rypeforskning, og hvis han har jobbet med dette i 20 år. Hvis du på tross av dette ikke vil opplyse hvem vedkommende er, så må jeg imidlertid selvsagt respektere det.

Så kilden min farer med løgn? ja ja får gi han juling da Nei han er pålitelig og tror det er sant når han sier det.

Kanskje du kan sende meg en PM om hvem som er kilden din.

Vi kan kanskje avvente litt med juliga foreløpig ja

Informasjonen er pålitelig, han har jobba i NINA i over 20 år!

Jeg har jobbet på rypeprosjektene til forskeren du refererer til årlig fra han startet i Gåvalia, via skytefeltet på Dovre og t.o.m avslutningen av jakttrykkprosjektet i Meråker/Selbu. Jeg kan i allefall med hånden på hjertet si at jeg ikke har opplevd den aktiviteten du beskriver. Ikke er jeg kjent med at andre har det heller

 

Hvor mange ganger tror du?

Jeg veit at i enkelte tilfeller blir kulla leita opp en gang pr dag

Enten ved bruk av hund eller peiler.

Jeg vet ikke hvor du har denne informasjonen fra, men så vidt jeg vet stemmer ikke dette.

Når man peiler for å finne posisjon, så skal man bestrebe å ikke støkke rypa. En trent peiler klarer dette stort sett uten problemer.

Ved taksering går linjene kun en gang og fugl støkkes i de aller fleste tilfeller kun en gang.

Jeg kjenner heller ikke til prosjekter der man gjentatte ganger leiter opp samme fugl med hund bevisst. Ved fangst av voksenrype på vinter eller voksenrype og stor kylling på sommeren vil man nødvendigvis ta opp enkelte ryper flere ganger i løpet av noen uker, men langt ifra hver dag.

Hans chr Pedersen og NINA bruker jo hund under forskning og hvor mange ganger tror du de tar opp rypekulla i løpet av en sommer/høst, fra rypa ligger på egg til kyllingene er flyvedyktige?

Hvor mange ganger tror du?

Det kunne ha vært hvor som helst i Trøndelag spør du meg.

Kjenner godt til de maleriske beskrivelsene. Min harehund var i allefall i bånd i påska, men jeg observerte flere settere i søk over viddene. Det eneste positive jeg ser med slik aktivitet er at Dunkeren min (av den sosiale lekende typen) trekker mye bedre når den ser en annen hund i fri utfoldelse i horisonten

Prøv å kom i kontakt med harehundklubber i Finland. Der forer de rutinemessig i mange terreng gjennom vinteren. Disse brukes ofte i forbindelse med jaktprøver. I tilegg til foring bygger de også enkelte steder skjul. Språk er en utfordring når du har med finner å gjøre, men her kan du kanskje ha muligheten til å slippa å finne opp kruttet på nytt.

Er det forresten mye hjortevilt i terrengene med lite hare? Er det fortsatt kurant tilgang på vier, selje og osp i terrenget, eller er det i stor grad beitet ned av hjortevilt. Det er mulig jeg kan hjelpe deg med analyser av fysiologisk status på noen av harene i området, men det tar vi i såfall på PM

Mye vind i helga førte til noe redusert jaktaktivitet i forhold til plan. Vi fikk heller ikke besøkt de beste Havert skjæra.

Resultatet ble en Kobbe på 47 kg og en Havert på 85 kilo.

I følge http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1501460 er trikiner aldri påvist på sel i Norge. Pga av de alvorlige konsekvensene som evt trikinsmitte fører til er det obligatorisk test av dette på mye kjøtt. Selkjøtt testes ikke for dette, og antas derfor for trygt. Det er fare for at det er gamle myter som nedarves her. En annen skapning som har trikinstempel er grevlingen. Som en del av en annen undersøkelse ble dette sjekket på trøndergrevlinger i Trondheim rundt årtusenskiftet. Jeg tror omlag 30 dyr ble testet, og trikiner ble ikke påvist.

For å svare på et annet spm i tråden, så er den største Haverten jeg har skutt på 280 kilo (veid). Jeg noterte også annen biometri, men finner ikke igjen tallene i farten.

Til helga drar vi to båtlag ut på jakt. Hvis vi er heldige kan det bli lagt ut en liten rapport.

Lørdag var det guttekveld og tiurfest.

Tiuren ble ribbet, smurt inn med smør, olje, rosmarin, salt, pepper og knuste einebær.

Stuffet med stekt (og hjemmelaget) bacon, kantarell, aromasopp, sjalottløk, epler og svisker.

Stekt i langpanne med diverse rotgrønnsaker i stekepose.

På basis av sjya lagde vi en fløtesaus

Det ble servert med feit og god potetstape av mandelpotet, glasert gulrot og rosenkål.

Øl og akevitt (Steinvikholm)

MÆTT ble vi!

Lekre bilder og fin historie Dette er sjelebot til både far og unger.

Min datter på to og et halvt, var også med på en fellesjekk tidligere i vinter.

Måren som hang i fella fikk ikke navn, men hun konstaterte at den var veldig trøtt, og at den ikke ville våkne

Med motor???

Seljakt er ikke jakt, men fangst.

Utøvelsen sorterer under fiskeridirektoratet.

Loven sier derfor så vidt jeg vet ingenting om at det ikke er lov å skyte fra båt med motor

Se på denne siden

http://www.fiskeridir.no/fiskeridir/content/search?SearchText=seljakt&SearchType=default&Area=50

Vi er noen stykker som har tenkt oss på seljakt utpå våren her, er helt ferske på dette. Har fått med oss at det må søkes om jakt hos fiskeridep. En bekjent fra holmen vi skal jakte ved skal stille med båt og lokalkjennedom, har det ganske klart med bekledning og våpen. Det vi lurer på er litt om flåing/ slakting og den biten, ser at det ligger noen bilder i denne tråden, men skal sel virkelig sprettes opp i ryggen? Er det noen som har litt tips til oss? utstyr vi trenger? og gjerne litt mere info om flåing og tilvaretagelse av skinn.

Her finner dere masse info:

http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/98430.PDF

Kammermedlemmene kan fort bli en truet rase hvis dette får fortsette...........

Bra kronikk av Moland. Vi får i det minste håpe på gjennomslag

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=30611475&displaypage=TRUE

Gratulerer til Prag skytter og eier(e)?

Bulandet mellom Markabygda og Skjelstadmarka?

Ble en til på meg i helga. En liten hunnnmår. Ikke veid enda.

Åte var honning og rådyrlever. Måren satt i samme Aasbøfelle som den jeg tok for omlag tre uken siden.

Dette hørtes ut som god medisin ja. Tålmodighet tror jeg er den viktigste egenskapen en harehundeier må besitte.

Maurvangen frister. Tenkte meg i vei i fjor men ble ikke noe da. Tør ikke love noe til sommeren heller, men det frister som sagt. Virker som et prima arrangement for å bidra til enda høyere bevissthet omkring våre norske raser.

Det foreligger noen undersøkelser fra øya Jøa på Trøndelagskysten. Det var NINA-forskere involvert i disse, så regner med at du får svar derifra. Du kan evt. gå inn på NINA sine nettsider og søke i publikasjonene deres

Desverre blir det nok ikke tid til flere prøver i år. Det hadde vært moro med årets unghund, men det tikker nok inn flere sterke resultater fra åpenprøvene nå mot slutten av februar.

Jeg har forsåvidt hatt sjansen. Jeg var på prøve forrige fredag også. Da gikk det ikke bra. Det hadde kommet 20 cm snø på natta og vi fant ikke fot før halv to. Da jaget hunden nærmest i ett til klokka 4 (har Astropeil). Desverre var dette godt utenfor hørehold det aller meste av tiden, så jeg fikk ikke registert mer enn 46 minutter. Typisk februarhare som gikk vidt og langt opp mot fjellet. Hadde vi stått mer strategisk til denne dagen, så hadde jeg hatt 2 første (jeg er dommer selv). Men slik er det, skal man lykkes må man ha litt tur også.

Det var første premieringa ja. Ante er kun 19 mnd. Vi var i Meråker ved Fossvatna. Tungt føre med mye snø, men tydeligvis fint å jage.

Snakket med dommeren tidligere i kveld og han var innstilt til 187 egenskapspoeng + 7 konkurransepoeng.Fornøyd med det

I dag gikk Ante til full tid og er innstilt til 1. premie. Ett tap. Så haren 5 ganger.

Jeg blander ikke med toxoplasmose nei. Listeriose er en næringsmiddelbåren zoonose, dvs en dyresykdom som kan smitte over på menneske. Sykdommen forårsakes av bakterien Listeria monocytogenes. Bakterien er vidt utbredt i naturen og finnes hos et stort antall dyrearter.

Vi hadde et kjent utbrudd i 2007, med 21 tilfeller hos pasienter ved Rikshospitalet, smittekilden var mykost fra gårdsmeieri. 5 pasienter døde i dette utbruddet.

Infeksjon i svangerskapet er i de fleste tilfeller en godartet sykdom både for moren og fosteret. Sykdommen kan gå over uten spesifikk terapi, men den kan også føre til alvorlig fosterinfeksjon.

Les mer her: http://www.vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Listeria-monocytogenes-i-naeringsmidler-og-listeriose

Toksoplasmose kan dere lese mer om her: http://www.vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Toksoplasmose-og-Toxoplasma

Spennende!

Listeriose kan påvises ved dyrking fra døde individer. Man kan også få indikasjoner fra snitt av indre organer, så muligheter for påvisning er til stede. Hjortevilt anses som mer motstandsdyktig enn sau. Kanskje også mer motstandsdyktig enn storfe, der man rutinemessig har enkelte påvisninger. Listeria er en kuldeelskende jævel, og trives derfor godt i gammel silo og i rundballer av ujevn kvalitet. Bakterien er meget skummel for uforløste barn, som kan dø uten at mor behøver å bli nevneverdig syk. Dette er ingen bakterie vi ønsker å se i våre viltbestander

Ble hodet sendt til Trondheim eller til Oslo?