Dunkerante

For å friste ytterligere, legger jeg ut noen bilder fra fjorårets tur til Jämtland

Still samme spørsmål til turistinformasjonslenkene du finner her.

Da vi du få mange tilbud. Det gjorde iallefall jeg. Riktignok endel år siden, men funker sikker nå også.

http://www.jamtland.info/

http://www.sverigelankar.se/tourist_jamtland.htm

Om noen få år vil det trolig være mulig å begynne prøvesmakingen av maltwhisky fra Stjørdal. En lokal helt har planer om å starte produksjon på Stjørdal og lagring i Steinvikholmen slott på Skatval (på en holme i fjorden) og i Olavsgruva på Røros. Utvalgte har allerede fått tilbud om å kjøpe 30L fat til 10 000, og muligheter for prøvesmakinger underveis.

Med Stjørdals levende maltølmiljø i ryggen skal denne produksjonen bli interessant å følge. Utvalgte meltere på Stjørdal leverer allerede malt til Arcus. Denne malten benyttes i Steinvikholmakevitt og akevitten Skipper Worse.

Når det gjelder god whisky, så har jeg vansker med å velge en favoritt, men whiskyer med mye røyk og torv er jeg glad i. Lagavulin, Ardbeg og Laphroig er vel destillerier i denne klassen

Det som overasket meg. Var at et rådyr med den skaden og alt det blodet vi fant, ikke hadde gått i skikkelig sårleie og fått sårfeber og stivnet i løpet av natta.

 

Hmmm, ja men et rådyr (eller dyr generelt sett) med skade i frambein har vel en tendens til å holde seg på beina, og ikke gå i sårleie. Mener jeg å ha hørt - og det stemmer også med erfaringene fra "skarpe" situasjoner.

I siste Jakt og Fiske er det en interessant artikkel av Jon M Arnemo og Sigbjørn Stokke. Der forsøker de å avlive mange myter omkring skuddeffekter på storvilt. Blant annet avlives myter som "sjokkeffekt", "sårfeber" og "tomrommet"

Dette er pensum for alle jegere, og skrevet av to karer som har peiling både på jakt, fysiologi, ballistikk, og skuddskader.

Her er beskrivelse og bildeeksempler av gaupespor

http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500037949&language=0

Når jeg har brukt luktestoff, har jeg dyppet en kvist som fortsatt sitter fast på ei grein ned i flaska.

Finn gjerne ei grein på et tre som er ganske tett, slik at ikke luktestoffet ikke regner bort så fort.

Eksemplet med at rifla gikk over skuldra og ned i blåsørpa må vel være et unntak fra regelen, tror nok de fleste ganger så vil det lavere tyngdepunktet med pipa opp føre til at rifla når bakken med kolben først om man bøyer seg ned. Setter man seg på huk med pipa ned er sjansen større for at løpet stappes ned i bakken. Tror jeg da.

Det er det mulig du har rett i. Mitt innlegg var kun et forsøk på å legge inn en morsom kommentar. Jeg har ingen sterke meninger vedrørende hvordan børsa skal bæres.

Hva skjer den dagen man går på ræva så det synger (og et kommer til å skje en dag, tro du meg!) og trer pipa godt ned i myra? Det er ikke bare moro å stå midt i skauen og prøve å pirke rein munningen for jord med improviserte midler. Tilogmed det å få snø ut av en diger haglemunning er plundrete nok hvis du ikke har pussesaker liggende i jaktsekken, og det har ihvertfall ikke jeg til vanlig. Dessuten er det som kjent en del stein i bakken i Norge, så det er ikke bare på betongunderlag at det er risiko for rikosjetter

 

Jeg bærer børsa med pipa opp. Faren for vådeskudd multiplisert med at den fallende kula skulle treffe noen i huet er såpass minimal at jeg synes jeg kan leve med det.

Hva skjer den dagen man i minus 24 grader bøyer seg ned for å rette på gamasjen, rifla glir framover fra skuldra og pipa plantes gjennom isen og ned i et 20cm dypt overvannlag. Tja si det... Dette skjedde med en kompis av meg på toppjakt for to år siden. Det ble et lengre opphold og ti blå fingre før han var operativ igjen ja.

Å klare å lage et slikt oppsett slik at man lurer reven vil jeg si er meget "jegermessig", men som sagt; Et forbud ønskes velkommen av meg.

Synes uansett at jeg må påpeke at ingen ved sine fulle fem setter opp slike feller der unger ferdes. Dette er ei felle for grisgrende strøk og de store skoger. Dette garderer ikke for uhell, men minske sjansene betraktelig. De skal heller ikke settes i bekk eller tjern, men i oppkommer som ikke fryser. Man bør videre sette de såpass ute at man trenger vadere for å montere. Man bør også ved hjelp av kraftige pinner el. lignende ringe inn fella slik at den kun kan nås fra en himmelretning, og slik at bøylene slår over øra på reven. Hvis noen skulle komme til å pirke i åte vil ingenting skje med en korrekt oppsatt og spent felle. Man må ta tak i åtet og rykke ganske kraftig tilbake (mot seg) for at den skal løse ut.

Jeg hadde en slik revefelle ute i et oppkomme en vinter. Jeg klarte ikke å lure reven. Den gikk rundt fella og oppkommet og snuste uten å ta åta.Tok imidlertid en mår. Denne ble tatt "pent" over nakke og buk.

Jeg er enig i at slike feller nok burde være forbudt. Jeg opplevde et par ganger at vannstanden i oppkommet sank såpass at mesteparten av åtet stakk opp av vannet. Ved slike hendelser, skal det nok lite til for at en hund napper i åta og blir drept. De er enormt kraftige.

Da er kvotene fastsatt. Ligger inne på www.fiskeridir.no sine sider.

 

Tror jaggu vi i Nordland fikk de samme kvotene som tidligere år. Forskjellen er vel at kompensasjon har gått ned til 250,- per kjeve for Steinkobbe. Havert ligger på det samme.

 

Kan også melde at de har begynt å ordne med søknadene som er sendt inn. Fikk telefon fra kontoret i Troms og de jobbet for tiden med søknadene.

Klarer ikke å dy meg Det ble som jeg antydet ja

Dunkerante skrev:

Jeg uttrykte meg litt uklart. Jeg tror ikke sjøpattedyrrådet blir overprøvd, men trolig blir HI sine kvoteforslag overprøvd (økt) (noe som tilsynelatende allerede har skjedd i sjøpattedyrrådet). Jeg har ikke studert forslaget i detalj for de ulike regioner, men det virker som at kvotene i stor grad blir lik fjorårets.

La forøvrig merke til at kompensasjon for biometri og kjeve på kobbe foreslås redusert fra 500,- til 250,-, mens 700,- for havert foreslås opprettholdt.

Vi serverte roastbeef av elg som hovedrett i vårt bryllup.

Vi benyttet i hovedsak flatbiff, men også noe rundsteik.

Vi brunet steikene godt, og stekte (220 grader) til kjernetemp på 55 grader.

Det ble en kjempesuksess det.

Det er satt på noen satelittsendere på Havørn i Vikna, Nord-Trøndelag.

Mer info kan fåe ved å kontakte prosjektansvarlig Torgeir Nygård, Norsk Institutt for Naturforskning

Det er også satt på satelittsendere på Kongeørn i Finnmark. Ansvarlig her er Karl-Otto Jakobsen, NINA

Jeg har tidligere brukt "Canine call" med hell. John S Opdal selger dette også.

Lukter noe helt forjævlig og må derfor brukes og oppbevares med forskiktighet

Et alternativ er:

Bruk solcellepanelet til å lade opp et bilbatteri. Til bilbatteriet kobler du opp en tusenmetring.

Det har vel vært litt sløvt med innmeldinger ja. Spor ser vi bra med hvert år, men første gangen jeg ser spor etter familigruppe her. Snakket med rovviltkontakten tidligere i dag, og registreringen er bekreftet.

Kjempetråd. God inspirasjon til matelskere. Jeg har aldri lagd pølser, men en vakker dag.....

Helge Hagen har forresten kommet med en ny bok. Tema denne gang er pølsemaking og ølbrygging. Kanskje du allerde har skaffet deg denne ? Maltølet er båret opp, så nå mangler bare gode pølser

Jeg fant spor etter ei gaupe med unge i dag. Har varslet rovviltkontakten, og han tar skia fatt og sjekker det opp i morgen. Nord-Trøndelag, Stjørdal, Skatval, Forbordsliom.

På fredag i forrige uke, så jeg spor etter enslig gaupe i Stuggudalen i Sør-Trøndelag. Denne meldte jeg ikke inn.

Jeg vil gjerne også skryte av førstegenerasjons Mikkel.

Min virker upåklagelig på tredje sesongen. Jeg har snekret en fuglekasse uten front rundt sensoren, og vinklet den noe ned mot åtet. Den er videre monter på en stang ca. 1,5 m. over bakken og plassert 4 m. fra åtet. Fra sensor til varsler er det 70 m.

Er det kråkefulg på åtet slår den ut også.

Jeg kan ingenting om hva lovverket sier om dette. Jeg har imidlertid jaktet litt i Sverige, og der har det holdt med svensk jegeravgift + jaktkort for meg. Jegeravgiften har jeg betalt gjennom nettbank og/eller over postdisk i Sverige. Har aldri vist noen form for papirer på at jeg har lov til å jakte i Norge

Har aldri speket hare, men har laget gravet hare med stor suksess.

Tror låra er mest aktell for produksjon av spekemat. Grav gjerne ryggen.

Jeg vill ha gjort det slik:

Begrav lårene et par døgn i grovsalt. Etter salting, skyller du låra lett og dekker de med rent kaldt vann i et døgn. Deretter kan du henge de i noen uker til speking. Heng de kjølig og tørt. Følg med på prosessen slik at de ikke tørker for mye. Anbefaler frysing hvis du ikke vil spise de med en gang de er ferdig speket

Anbefaler Helge Hagen sin bok "Røyk og rak, tørk og grav", her er masse inspirasjon, samt grunnoppskrifter på de fleste konserveringsmetoder

Fasan har blitt forsøkt satt ut i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag også. Området den ble satt ut i er en sørvendt skogås ved fjorden på Skatval antatt å ha såpass milde vintre at fasan kunne trives. Jeg husker ikke årstallet, men jeg tror det var på 60-tallet. Jeg vet heller ikke antall fugl, men jeg mener det var betydelig.

Bestanden forsvant gradvis i løpet av 10-15 år.

Jeg har laget pinnekjøtt av rådyr flere ganger. Jeg har kun brukt dyr med mer enn 15 kg slaktevekt til dette. Jeg har ikke tatt ut ytrefileten. Tar du ut denne på rådyrpinnekjøttet, blir det lite mat igjen.

Jeg tørrsalter i en uke. Tar det opp og tørker av saltet med en fuktig klut. Deretter får det henge tørt, kaldt og luftig noen dager, før røyking. Etter røyking får det henge noen uker tørt, kaldt og luftig før frysing.

Jeg vanner ut omtrentlig 12 timer, og koker det gjerne sammen med tradisjonelt pinnekjøtt av sau

Hmm.. Vi tråla terrenget ganske mye, både bikkja og jeg, fant ingenting, men det er jo en del skog å labbe rundt i og da. Så du mener de faktisk er og beiter litt tross alt, om enn på et begrenset område, istedet for å faste et døgn? Helst i storskogen jeg finner de da (i le)? Har litt å lære om harejakt ennå!

 

Det finnes nok ikke noe fasitsvar her, noen faster ett døgn andre beiter på noen få kvadratmeter mens noen er helt upåvirka av snøfallet.

Det er trolig uhyre sjelden at haren faster et helt døgn. Så vidt jeg kjenner til har telemetriundersøkelser enda ikke dokumenter fasting på ett døgn eller lengre. Haren har ingen reell opplagsnæring å tære på, og er avhengig av relativt store mengder mat (spiser stort sett næringsfattig føde) jevnlig. Jeg har selv opplevd å ikke finne fot etter snøfall, men innbiller meg at det er mest pga at den beveger seg på små områder. Er det lite hare i omr, blir det litt nåla i høystakken.

Jeg har en Shirestone 1,5 - 5 X 32. Ikke så fornøyd med den, men duger forsåvidt.

Prøvde en Leupold 1 - 4 X 32 i forrige uke, og den var betydelig bedre.

Den kan jeg anbefale.