Jeg vil bringe inn et moment som noen så vidt har vært innom.
I "Rødlista", som beskriver truede og sårbare arter i norsk natur er det 3799 arter. Av disse er 35% av artene knyttet til jordbrukslandskap som slåtte- og beitemark. Disse artene er selvfølgelig avhengig av slått eller beiting for å overleve. Det blir for meg et stort paradoks at naturvernere velger å sette ulv, bjørn, gaupe og jerv foran de omlag 1329 andre artene som er truet av utrydding. Jeg mener at naturvernere, som WWF, er helt avhengig av å holde konfliktnivået oppe for å holde på økonomiske bidrag fra medlemmer. Således blir ulven en symbolart for disse organisasjonene. Litt flåsete kan en si at det er lettere markedmessig å selge ulv som symbol enn svartkurle, som er en orkidé som er helt avhengig av beiting, for naturvernorganisasjonene.
Det er ikke slik at de store rovdyene ene og alene truer beitenæringa i Norge. Det er den totale økonomien som til sjuende og slutt blir avgjørende for om beitenæringen blir lagt ned eller ikke, men rovdyene kan bli tungen på vektskålen i en slik vurdering for den enkelte bonde.