Da jeg begynte å nærme den magiske 16 års grensen for noen år siden gledet jeg meg naturligvis enormt til det og til endelig å kunne jakte selv. Penger hadde jeg som de fleste tenåringer lite av, og økonomi var naturlig nok en viktig del av valg av min første rifle jeg måtte ha for å kunne få jakte. Der jeg kommer fra er det jakt på hjort og til nød rådyr som er den virkelige jakta, småvilltjakt er liksom mest bare tidsfordriv. Høsten nærmet seg og sommeren i forkant ble brukt til å saumfare forskjellige sportsbutikker i nærheten, internett vet jeg ikke om var oppfunnet på den tiden. Etter å ha kikket og studert butikkene i nærheten fant jeg omsider en gammel velbrukt Parker Hale som hadde en grei pris og i tillegg hadde kikkertsikte så totalkostnadene ble overkommelig for en fattig student. Kaliberet var jeg først litt i stuss på siden det var 308, og ikke i 3006 som min far brukte og som jeg anså måtte være mye bedre og sterkere siden hylsa jo var mye lengre og så finere ut. Min svoger som på den tiden jaktet og hadde både 308 og 3006 overbeviste meg om at 308 var kraftig nok og i tillegg så kunne jeg jo bruke nato ammunisjon og få billig ammunisjon. Siden jeg hadde en onkel i forsvaret var argumentet overbevisende og børsa ble innkjøpt sammen med de to ammunisjonstypene som var aktuelle da, nemlig nosler og elite. Nosler var såklart best siden min far brukte det, men elite var det også mange som brukte.
Børsa ble prøvd og testet etter alle kunstens regler, og med elite samlet den riktig så bra, med nato litt dårligere og med nosler dårligst. Siden eliten gikk best og i tillegg var billigst så var valget enkelt, selv om jeg helst ville ha nosler. Høsten kom og de første dyrene fallt for denne kombinasjonen. Jeg skjøt noen pakker nato hver sommer og noen hjort og rådyr hver høst. Eliten fungerte etter det jeg husket utmerket, såvidt jeg husket så datt alle dyrene så eller si rett ned og sammenlignet med nosleren som min far brukte så så slaktene også fine ut. Jeg var lykkelig og hadde funnet den rette kombinasjonen trodde jeg. Jeg var riktignok litt skeptisk et år da den gode gamle eliten plutselig ble forandet til forbedret elite, men etter presisjonstest og et par dyr så forsvant tvilen og allt var ved det gamle igjen.
Etter som årene gikk så bedret også økonomien seg og etter som alle jaktbladene skrev om hvor viktig det var med optikk, til og med viktigere enn selve våpnet så så jeg med mere og mere skepsis på siktet på børsa. Safariscope som jeg tror det var det hette fant jeg ikke noen tester av, og selv om det aldri hadde sviktet så begynte jeg å tvile på siktet. Zeiss var visstnok det beste og ettersom jeg jaktet mye på innmark i lysningen så var jo det et must. I tillegg så kunne en jo skifte forstørrelse og å kunne justere fra 3-12 var enorm forskjell fra fast 2,5 ganger forstørrelse. Via bekjente kom jeg over en 2 år gammel 3-12x56 hos en lokal hobbyselger, og for ti lapper fikk jeg dette montert på børsa mi. Nå var allt bare perfekt igjen. Det første dyret var en spissbukk som kom litt seint om kvelden med solnedgangen rett imot og som jeg aldri kunne ha løsnet skudd mot med gamlesiktet mitt. Kombinasjonen av elite,Zeiss og børsa mente jeg var nesten perfekt.
Et par år gikk og sakte men sikkert kom tvilen igjen. Samlingene på skytebanen var gode, men noen av dyrene jeg skjøt hadde treffpunkt litt for langt unna der jeg siktet. I tillegg så så montasjen som zeissen sto på litt tvilsom ut og børsa begynte å bli litt gammel og sikkert nærmere utskutt. Det måtte bli ny børse. Etter litt studering ble det bestemt at det måtte bli en tikka, og ettersom tilgangen til nato hadde tørket ut etter at onkelen min ble pensjonist så måtte jeg jo bytte til 3006 som jeg alltid hadde ment var mye bedre enn 308.
Elite hadde jeg etterhvert lest så mye negativt om, og selv om alle mine kuler hadde oppført seg eksemplarisk så hadde tvilen kommet inn der også. Jeg måtte derfor ha ny ammunisjon når jeg fikk ny børse. Oryx var tingen sa selgeren som solgte meg tikkaen, og jeg stolte på han og kjøpte 2 pakker med 180grs versjonen, 200grs trengte jeg ikke mente jeg siden det var mere elgmedisin. Glad og fornøyd gikk jeg i gang med forberedelsene til årets jakt, tikka,zeiss og oryx, nå hadde jeg kvalitet og allt var bare topp. Første dyret var ei kolle i grålysningen som beitet stille og fredelig på innmark. Den løp 100m og slaktet var ikke spesiellt pent. Eliten hadde såvidt jeg husket lagt allt dødt mye tidligere enn det. Tvilen begynte å komme sigende igjen. Neste dyret var en middels stor bukk som fikk det midt i bogen fra ei tue på 60m hold. Den stakk avgårde bak en haug og ut av synsvidde, og da jeg omsider hadde karret meg ut av fjellduken og kommet meg opp på haugen etter noe som virket som nesten et minutt så kom bukken løpende tilbake. Jeg trodde først ikke det var samme bukken så jeg lot være å skyte, men da den fallt om forsto jeg at det var den. Ikke noe fint slakt dette heller, og nå hadde tvilen virkelig fått taket. At jeg i tillegg måtte bruke to skudd på en kalv gjorde at troen på kula var borte, sånn hadde jeg aldri opplevd med elite. Esken med oryx ble lagt i våpenskapet og ligger der enda.
En kompis av meg hadde begynt å lade selv, og jeg fattet interesse. Han viste meg også ei side på internett med masse nyttig informasjon, sluttstykke hette den. Jeg kjøpte inn ladeutstyr, og leste det jeg fant om kuler for å finne den perfekte. Jeg ville ha ei som la dyret fort ned så den ikke kom seg inn i krattet og plantefeltene som finnes rundt her, og ei kule som var presis. (akkurat slik som jeg husker at eliten var)
Nosler eller Swift Scirocco fant jeg ut måtte være midt i blinken, begge ble innkjøpt og ladet opp og forelskelsen i Scirocco kom fort. Presisjonen var topp, og makan til sexy kule skal en lete lenge etter, sort tupp og som skapt til å flyge langt. Første året datt det 5 dyr og alle datt fort og med greie kjøttødeleggelser. Jeg hadde funnet kombinasjonen min igjen trodde jeg.
Neste år kom nedturen. Ei kolle med kalv kom over en åpen myr og jeg bestemte meg for å skyte kolla først. Jeg visste av erfaring at kalven kom til å bli stående når kolla datt, og hvis ikke så ville den ihvertfall komme tilbake like etter. Det gikk ikke som jeg tenkte. Kolla sprang over hele myra og vaklet ikke overende før den kom til krattet på andre siden. Kalven ble såklart stående lenge der inne, men med allt for mye kvist i veien til å skyte. Slaktet var det styggeste jeg noensinne hadde sett, og tvilen begynte igjen å komme. Mange morgener og kvelder med postering før jeg fikk tak i kalven gjorde at tvilen fikk godt fotfeste også. At også de neste dyrene ikke oppførte seg som ønsket og medførte mye ekstra slaktearbeid gjorde at troen igjen var borte. Lesing på sluttstykket om hvor gode alle andre kuler var og lysten på å prøve noe nytt gjorde også at jeg begynte å forske på ny. Nye kuler ble innkjøpt og ladet opp, men før godfølelsen og forelskelsen i ny kule kom så kom plutselig tidsklemma og ladeutstyret ble pakket bort. Jakta ble imidlertid prioritert og løsningen var å kjøpe ferdigladd. Eliten hadde jeg jo bare gode erfaringer med, men den ble jo dømt nord og ned av alle folkene med peiling på sluttstykket, og skulle jeg være en av dem så kunne jeg jo ikke bruke det. Løsningen ble en helt ny ammunisjon som var kommet, fusion var jo alle enige om var så mye bedre. Tikkaen har blitt ladet opp med disse de to siste årene, og så langt så ser det bra ut. Imidlertid så vet jeg at tvilen sikkert kommer til å komme på disse også, og da er det godt at ladeboden nede i kjelleren skal bli innredet i løpet av vinteren så jeg får finne ei ny kule å bli forelsket i. Jeg savner faktisk de første 10-15 årene der jeg kun brukte elite og det at den aldri har sviktet meg, men etter allt det negative jeg har lest i blad og fra de fleste forståsegpåerne på sluttstykket og kammeret som jeg gjerne vil være en del av så har jeg forstått at jeg ikke kan si dette så høyt. På skytebanen har jeg også forstått at de samme forståsegpåerne ser litt ned på de med eliteeska foran seg, så det går ikke an. Løsningen hadde kanskje vært å finne frem den gamle oryx esken fra våpenskapet og bruke den på banen og så heller jakte med eliten, men er redd for at tvilen vil kunne komme snikende da også. Men til tross for all det negative jeg har lest så tilsier min erfaring så langt at elite er den beste kula jeg har brukt på hjort, selv om jeg ikke har prøvd all verdens mange forskjellige. Elg stiller jeg meg mere kritisk til.
Konklusjonen jeg vil frem til er. Tro er like viktig for en jeger som for en kristen. Kommer tvilen sigende så blir allt så mye vanskeligere og en går og grubler i stedet for å nyte dagen.
Har du troa så bruk elite, hvis ikke finn noe annet. Problemet i dag er dessverre at tvilen så fort kommer sigende siden alle kuler blir skrytt opp i skyene av noen og motsatt av andre. Lykke til.
