Grizzly

Så hvis du mener en § er bort i natten vil du allikevel bruke den.

Politiets oppgave er å kontrollere og håndheve etter de loven og reglene som til en hver tid gjelder Politiet skal ikke handle på grunnlag av hvorvidt han/hun synes regelen er fornuftig eller ikke

Shadob, du er velkommen i mitt hjem hvis jeg blir valgt ut til å vise oppbevaring av våpnene mine.

Det er ikke lov å drive fangst etter hare! Da får du i utgangspunktet heller ikke mulighet til å sette ut vill hare.

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

"§ 30. Arter det kan drives fangst på

Innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder kan det drives fangst på følgende viltarter: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, gaupe, jerv, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, svartbak, gråmåke, fiskemåke, lirype og fjellrype etter regler i § 31 til § 36"

Man kan søke Direktoratet for naturforvaltning om dispensasjon fra overnevnte bestemmelse, jfr. § 39.

Viltloven § 26 pkt. 5 gir hjemmel for forskrift/regler "om innfanging av vilt for overføring i live til annet område". Imidlertid finner jeg ikke reglene for dette, og om det i det finnes noen forskrift som regulerer dette. DN er de rett å kontakte.

Når det gjelder oppdrett og utsetting av oppdrettet vilt kan du lese litt mer her:

Forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt.

Retningslinjer til forskrift om hold av vilt i fangenskap og oppdrett av vilt i innhegnet område, og om jakt på oppdrettet utsatt vilt.

Kan desverre ikke hjelpe deg med det du spør om, men det er jo mulig å klippe henne

Jeg synes ikke dette høres ut som et fornuftig forslag. I Norge er ulv eller bjørn lite/ikke begrensa av mattilgangen, så utlegging av kadaver vil neppe medføre økte bestander. Imidlertid er de små rovdyra og rovfuglene svært begrensa av mattilgangene, og utlegging av påkjørt hjortevilt vil gi mer mat til disse

I tillegg er jeg for at naturen skal klare seg selv, men minst mulig innblanding fra oss. (Er bestander utrydningstruet kan det til en viss grad forsvares).

Går ikke mye av trafikkdrept hjortevilt til mat, bla sykehjem mm (så lenge det er gjodkjent fra mattilsynet)? Er langt bedre ressursbruk at vi spiser dyra selv!

Takker for gode anbefalinger

Jeg og søsteren min var i går innom to lokale dyrebutikker. Vi fikk prøvd flere typer seler, og søsteren min kom til slutt til at hun ønsket en sele av "nometypen", som ligger over skuldrene. Schnauzeren er kort, og kraftig, og passer ikke så godt til standardstørrelser av nomeselene. Ser at Seleverkstedet har noen seletyper som er lagd for mer "stuttjukke" hunder.

Noen som har erfaring med de justerbare selene til Seleverkstedet? De kan jo også levere seler tilpasset etter mål, men er dette "trygt". Blir den å passe?

Søsteren min har en (mellom) schnauzertispe på ca 17kg. Mankehøyden ligger trolig mellom 45-50cm.

Noen som kan anbefale en trekksele? Kan gjerne være en rimelig sele, men bør ha noe polstring. I tillegg er det vel lurt om selen kan justeres litt? Selen vil bli på skitur og barmark (langline).

Kvalmt

Slides fra et foredrag Hans Chr. Pedersen holdt under konferansen NINAdagen09

Jeg var ikke på konferansen, men tolker jeg slidsene rett er Hans Chr. Pedersen ikke i tvil om at jakten har stor betydning på bestanden av rype. Skytes det 10 liryper, reduseres hekkebestanden påfølgende høst med 7 fugl! Dette betyr at 30% av lirypjakten er kompensatorisk, og hele 70% addiativt. (Jeg antar at dette er generelle tall, og at trolig varierer lokalt).

Jeg bruker forsvarets fotposer slik som Egil, men siden jeg ikke har tova ulladder bruker 3 stk tykke ullsokker istedenfor. I tillegg har jeg to lag med "liggeunderlagssåler". Dette er veldig varmt og funker bra som leirsko, men vil tro at ulllader er stødigere (hvis du skal gå i dem).

Gikk litt fort når jeg skumma igjennom forskriften. Hadde vært litt enklere å vise til det tshaave viste til, enn å gå igjennom hele regla...

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

§ 4. Nødvendige papirer under jakt, felling og fangst

Under jakt, lisensfelling og fangst skal gyldig jegeravgiftskort og våpenkort, jf. lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. § 9, medbringes. Under jakt og felling av storvilt medbringes dokumentasjon for avlagt skyteprøve når jakta eller fellingen utøves med rifle. Under jakt på elg, hjort og rådyr medbringes i tillegg dokumentasjon på tilgang til godkjent ettersøkshund. Lisensjegere skal medbringe personlig lisens for gjeldende art og jaktår under fellingen. Under jakt på villrein medbringes kontrollkort og eventuell skriftlig fellesjaktavtale.

§ 8. Obligatorisk jegerprøve

Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt, felling eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til denne forskrift og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av direktoratet.

Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon.

II. Felling av viltarter som gjør skade1

A. Hettemåke, fiskemåke, gråmåke, svartbak, bydue, ringdue, svarttrost, gråtrost, måltrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, gråspurv, hare, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling, kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på en eller flere av følgende verdier: Hus, hage, åker, plante- eller frøkultur, aktivt drevne egg- og dunvær, pelsdyrfarm, fjørfeoppdrett eller viltoppdrett.

Her står det videre mer om hvilke krav som må være oppfyllt for at grunneiere kan sette igang skadefelling. Det står også her om hvordan fellingen skal utføres mm.

Jakt på dyr som gjør skade er ikke ordinær jakt, men går under felling. Av overnevnte bestemmelser tolker jeg det dithen at man må ha jegerprøven for å felle skadedyr, men at man ikke trenger jegeravgift for å felle skadedyr. (Med mindre "uten særskilt tillatelse" også fritar for jegerprøven. Dette vil imidlertid jeg se på som rart, da man burde kreve de samme kvalifikasjonene av utøvere av skadeflling som ved ordinær jakt).

I Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. står det også at "Grunneier/bruker/rettighetshaver har ansvaret for at fellingen skjer i en konkret skadesituasjon på selve skadestedet. Fellingen skal i størst mulig utstrekning ramme det eller de individer som faktisk gjør skade." Grunneieren kan også kun sette igang skadefelling hvis tapet er av "vesentlig økonomisk betydning på en eller flere av følgende verdier: Hus, hage, åker, plante- eller frøkultur, aktivt drevne egg- og dunvær, pelsdyrfarm, fjørfeoppdrett eller viltoppdrett."

Det er kun Fylkesmannen som kan tillate skadefelling på arter som "vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon".

Dette medfører at jakt på kråke i skogen, utenfor skadestedet og uten tillatelse av Fylkesmannen, neppe kan gjennomføres med begrunnelsen skadefelling. Dette blir jakt og ikke skadefelling, og må foregå innefor jakttiden, samt krever betalt jegeravgift.

Jeg har bare erfaring med sjøørretfiske i Oslofjorden. Her har det blitt dårligere de siste årene. Flere, langt mer karvede søørretfiskere enn meg, som har også opplevd det samme.

tjt:

Hvor i landet er det du fisker?

Forutsetninger:

- Jakta medfører additiv dødelighet, dvs det spiller en rolle hvor mye du skyter for neste år bestand. Dette prinsippet er vist forekommende flere steder i Norge

- Avgrenset område med kvote, eks 100 ryper skal ut i løpet av sesongen av en totalbestand på 1000.

 

Alt 1. Skyter 100 i september. Naturlig avgang i perioden oktober - feb på 100 = 800 1. mars

 

Alt 2. Naturlig dødelighet på 150 i perioden sept - jan. Skyter 100 i feb = 750 1. mars

Jeg forstår godt hva du sier her, Dunkerrante, men jeg vil tilføye litt. Det du egentlig sier med alternativ 1 og 2 er at jakta på høsten er mer kompensatorisk enn jakta på vinteren.

Som Dunkerante sier, medfører rypejakta i Norge i all hovedsak additativ dødelighet (dvs kommer på toppen av naturlig dødlighet), men man kan likevel ikke komme unna at jakta alltid også er litt kompensatorisk (dvs kommer istedenfor naturlig dødlighet). Den naturlige dødligheten (sansynligheten for at en rype skal dø av rovdyr, sykdom, sult mm) blant ryper er større i perioden frem mot februar, enn etter februar. Sansynlighet for å skyte en fugl som likevel ville død naturlig, er derfor større om høsten enn om vinteren. Eller sagt på en annen måte; en vinterskutt rype ville hatt større sjans for å overleve frem til hekking, enn en høstskutt rype. Dette medfører at høstjakt er mer kompensatorisk enn vinterjakt og at en vinterrype statistisk sett gir større bidrag til en kommende høstbestand.

Jeg vil legge til at den kompensatoriske delen av jakten er liten, meget liten, i forhold til den additative delen. Men den er tilstede og gjør derfor at ei vinterrype har mer verdi enn en høstrype. Slik sett er det mer fornuftig å jakte på høsten enn på vinteren, forutsatt at det tas ut like mange ryper på høsten som på vinteren. Setter vi det på spissen er det litt "ressurssløsing" å jakte på vinteren.

En totalkvote på rype, som skytes på høsten er derfor et fornuftig grep. Vel og merke ser jeg her bort i fra de sosialistiske aspektene, som "rikmannsjakt", jaktfordelig mm. Det siste er selvfølgelig også viktig i en jegernasjon som Norge, men ikke sett fra et rent økologisk forvaltningssyn.

Jeg håper inderlig at jakten på statsgrunn reguleres slik at kvoten fordeles på like mange kort som før (med lave kvoter per kort) og at ma selv kan velge når man tar ut kvoten (høst eller vinter). Dette fordi staten har et ansvar for å opprettholde jaktmulighetene for allmenheten, samtidig som jeg mener man bør selv velge når man skal jakte. Under ekstreme forhold (feks feilaktige bestandsestimat og feile kvoter), vil man selvfølgelig kunne stoppe jakta. Da bør imidlertid de som ikke har benyttet kortet få igjen pengene. Man kunne hatt et klippekort tilsvarende som under reinjakt. Man klippet kortet når man gikk ut på jakt, og etter hver fugl man puttet i sekken. Dette medfører mulighet for å kontrollere at kvotene overholdes. Dersom jakta stoppes tidlig, kan man gi pengene tilbake for ikke kort som ikke er benytta (dvs ingen jaktdager er klippet for).

Polardego: Jeg sikter ikke til enkelte bruker på forumet.

Sikker? Jeg bare spør siden jeg er blitt fortalt at en lam jeger, på kunne bruke elektrisk rullestol på postering men ble annmeldt og dømt da han tok i bruk en bensindrevet innretning. Som sagt så er dette noe jeg har hørt av andre.

Kan det være at vedkommende har fått dispensasjon fra motorferdselsloven? Og at det samtidig har blitt vurdert slik at en besindrevet innretning gjør viltet mindre oppmerksom på jegeren, enn hva en elektrisk rullestol gjør (og at en elektrisk stol er mer fornelig med hensikten bak forbudet mot jakt fra kjøretøy)?

Det er klart at rovvilt og rovfugl tar mye rype. Reduksjon av smågnagersvingningene er også viktig (som av mange begunnes av klimaendringer). Det er blitt hevdet at reduksjonen av orrfugl i Finnland kan skyldes asymetriske klimaforandringer. Med det menes at våren kommer tidligere, men at sommeren (og insektene) ikke kommer tilsvarende tidlig. Dette medfører økt dødlighet på orrfuglkyllinger. Godt mulig asymmetrisk klimaforandringer kan påvirke rypa i Norge også.

Enkelte fremstiller det som om jakta har null betyning. Og det er ikke tilfellet. Det er også letter å kontrolere jakta enn klimaforandringene Rovfugl og rovdyr kan man kontrollere til en viss grad, men innsatsen på være høy, og en så lenge er jakt på rovfugl utelukket. Vil også tro det vil være meget tridkrevende å jakte rovfugl med dagens jaktmetoder?

Kvotene bør fordeles på x antall kort, og ikke være en felles pot.

Synes heller de bør forske på hva som knekker bestanden, forske mer på store uttak av rovvilt, også rovfugl, sykdommer, hvorfor ble smågnager svingningene borte, og hva skal til for å få de tilbake osv.

Tidligere trodde man at rypejakta var kompensatorisk (rypene som ble skutt, ville dø uansett). Det er nå stor enighet om at dette i liten grad gjelder for norske bestander. Kompensatorsk jakt kan man ha i ekstremt tette bestander (eks i Skotland). Med andre ord er rypejakta i Norge additativ (kommer i tillegg til naturlig dødlighet). Det er ingen tvil om at jakt påvirker bestandene, og også kan redusere de betraktelig. Jeg tror jaktens effekt er undervurdert!

Avskytninga må reduseres for at bestandene av rype skal opp igjen. På lirype har man gode metoder (distance sampling) for å esitmere bestandene, så ser ikke bort i fra at kvoter kan være en god løsning. Håper likevel at antall jaktkort ikke går ned, men at heller det blir færre ryper per jeger. Dersom kvotene settes for høyt (eks på fjellrype som her nevnes), vil det nok ikke få så større følger enn at bag limit settes for høyt. Jeg vil tro at jakta etter fjellrype reguleres bedre enn lirypejakta, med tanke på bestandsstørrelse. Lite fjellrype, færre jegere går langt etter fjellrypa.

Det er nok vanskeligere å kontrollere slike kvoter enn bag limit. Det vil trolig ikke gjøre så mye, da det trolig er få som i dag blir kontrollert likevel.

Så nettopp på filmen på nett (tv2.no/sumo).

Veldig bra film Glade og dyktige jegere!

Hva med Nikon Monarch 2.5-10-42? Jeg er veldig fornøyd med denne (Må legge til at jeg ikke har så mye sammenlikningsgrunnlag.)

http://www.nikonsportoptics.com/Products/Riflescopes/8407/Monarch-2.5-10x42-Matte-Nikoplex.html

Kjøpte min fra USA i sommer.

Synes det var et veldig bra program Mye bra bilder!

Han har nok et like personlig forhold til jerv, som mange av dere har til jakt med løshund (jfr. ulveproblematikken)

Jeg er strålende fornøyd med MSR Wisperlite International 600 Har også en MSR XGK, men den bråker for mye XGK'en bruker jeg derfor ikke lenger. Wisperlite'en er veldig stille, sammenliknet med andre brennere I tillegg fulgte det med vindskjerm og reflektor. Disse kan virke dårlige, men tåler utrolig mye, og fungerer utmerket.

Pumpa til MSR er av plast. Er mange som trekker frem dette som meget negativt, men den fungerer bra likevel. Min Wisperlite har blitt brukt ned til -40 uten at pumpa viste svakheter. Imidlertid gikk en liten plasttapp i stykker i sommer. Dette kunne jeg imidlertid fikse med duckttape. Pumpa er nok ikke like holdbar som primus sine, men jeg bytter ikke ut min Wisperlite mot noe!

Et annet moment som blir brukt mot Wisperlite'en er at det er vanskelig å fininnstille drivstoftilførselen på den. Dette fordi skruen sitter på pumpa og ikke på brenneren, som hos primus'ene. Ingen problemer å lage gourmet-måltider med Wisperlite, men man må kjenne brenneren litt først.

Jeg har en tilsvarende rifle som det du viser til, men i 6,5x55. Har bare hatt den et halvt år, men er så langt fornøyd. Rifle er lett, og hvordan den er å skyte med 30.06 vet jeg ikke, men det er kanskje et moment å ta med? Jeg kjøpte min for 6100,- NY, så var ikke imponert over prisen. Jeg veit ikke hva den ligger på nå, men ta en tlf til Interarms i Porsgrunn å hør.

Interarms

Hvis du skal ha 308W el 30.06 kan du jo også ta en titt på Howa.