Ja, pleier det, men skulle det være i nærheten av medalje så tørr jeg ikke kappe selv Men er ikke så viktig med dette medaljestyret, bukken er den han er. Men kommer til å huske denne, for det var en intens situasjon. Geit og bukk kommer forbi meg på 10 meter når jeg smyger, uten skuddsjans på bukken. Venter noen minutter og følger etter, ett skritt, speide osv. Dette var i tett ungskog, og plutselig får jeg se en rød flekk 30 meter foran meg. Må sitte på huk for å se best mulig under trærne. Begynner å bli mye vann på linsene, både håndkikkerten og kikkertsikte. Får ikke bestemt meg for om det er pels jeg har i kikkerten eller noe annet.
Men plutselig får jeg se en rød flekk til. Og den beveger seg. Kommer ut i en bitteliten åpning, det er bukken, men den vrir fælt på seg, sitter på huk og venter på bredsida, begynner å bli tungt i beina. Men SÅ....legger den seg...! Jeg har aldri vært noen tilhenger av å skyte på liggende dyr, halsen er dekket, så det er ingen mulighet. Men dere får tilgi meg, hadde ikke holdt ut ett minutt til, sittende på huk med børsa i anlegg på lang arm. Så jeg sikter i bogen og trekker av. Den blir liggende.
Geita (den første røde flekken) reiser seg, vet ikke hvor faren kommer fra, nøler ett par minutter før ho forsvinner.
Når jeg kommer bortil bukken får jeg bekreftet at skudd på liggende dyr kan føre til litt av hvert. Inngangen sitter perfekt i bogen der jeg sikta, men utgangen er helt i toppen av skulderbladet på motsatt side, så en del av ryggen er gått til h.......
Men det viktigste er jo at den ligger der.