Siden du oppfordrer til synsing så...
Noe av forskjellen vil jeg tro har grunnlag i vilttettheten. I engelsk kulturlandskap er det vel såpass mye vilt, at evnen til å følge ett spor over lengre tid for å finne vilt ikke er nødvendig. Der er altså mer effektivt med bikkjer som loser på det de tilfelldig kommer over, eller finner i løpet av kort tid ved å følge fersk fot. Her til lands derimot, er det mange plasser såpass langt mellom viltet at det kansje lønner seg og holde seg til ett eldre spor når det først er funnet? Og dermed har hundene våre utviklet seg mer som spesialister? Som sagt bare synsing. En annen ting er jo at her rett og slett er færre viltslag.