Jump to content

Robinson

Members
  • Posts

    1,573
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    7

Posts posted by Robinson

  1. Jeg har brukt Alm mange ganger. Til diverse jobber, og har vært fornøyd. Men når jeg skal ha noe gjort med ei børse, så pleier jeg alltid å levere den i januar , så snart jaktsesongen er ferdig. Fordi jeg vi ha den klar i god tid før banene åpner i april. På standardjobber som kikkermontasjer, dempermontering og slikt har de stor sett holdt tidsfristene som de gir. Og de pleier å være 2-3 uker. Så får jeg en meldig på telefonen min:"kom å hent".

    Men jeg har en kompis som leverte rifla si for å få montert demper, og han leverte den i slutten av juni i år. Og han har ikke fått den enda. Det er ikke lurt å vente til sommeren begynner med slikt. Da er det kaos, og ferie avvikling.

  2. Skal jakte i Forollhogna (hele området). Er ikke kjent med hvordan det er med buer el. og om de evt. står åpne for gud og hvermann, men er det noen som har tips om det også, så tar jeg gjerne imot.

    Ikke lett for at de er opptatt?

     

    Buer som er åpne for alle, kan godt være opptatt. Man må iallafall ha telt som back-up , hvis man tenker på slike buer. Og jeg vet ingenting om buer i Forollhogna , men jeg bruker en del buer på hardangervidda. Og det er bare slik at noen ganger kan jeg flytte inne , og noen ganger er de opptatt.

    Men telt er aldri feil. Når du spør som du spør , er det litt vanskelig å svare. Må du bære teltet langt?? Hvis vi bare snakker om noen hundre meter fra bilen, ville jeg valgt en lavvo type , for komfort og fyring. Men skal du gå med tung sekk i timevis, og ha teltet oppslått helt oppe i høyfjellet , ville jeg nok valgt ett fjelltelt. Det tåler bedre sterk vind. Helsport har masse. Det er stort sett de jeg kjenner til. Velgt ett med rikelig med bardunfester og rommelige fortelt for utstyr. Og helst med storm matter , siden vi snakker om høst i høyfjellet. Plass er viktig , og da faller de minste og letteste teltene bort. Skal man være foreks. to personer i ett telt i fjellet om høsten blir det våte klær og annet, som trenger plass.

  3. Det forbauser meg at så mange like Islay whiskyer. Det er tydelig at vi ikke har samme preferanser alle sammen. Men det gjør jo ikke noe.

    Men, og dette har jeg måttet arrestere meg selv i også, det er mye snobberi på gang når det gjelder dette med whisky. Jeg tar jo meg selv i bare å kjøpe single malter, nesten, for der finnes virkelig mange gode blended whiskyer også. Disse ekspertene som sitter på destilleriene og blander utvalgte malter sammen, med brennevin, vet hva de gjør. Og de gjør det på denne måten, fordi det er den enkleste og billigste måte å få god smak på. Og det er en god framgangsmåte. Det blir god whisky av det.

  4. Er det noe annet land som har en slik årlig prøve som Norge har?

    Ikke en gang her i UK har de noe sånt, selv om jakt og våpen er regulert til detalj, et engelsk våpenkort innholder til og med begrensning på hvor du kan jakte, men noe behov for skyteprøve har de ikke sett.

    Mener at i Finland må man ta prøven på løpende elg.Noen som vet om dette stemmer?

  5. Der jeg frekventerer er banen(Gann skytterlag) full fra den åpner i april, til den stenger i september. Av jegere som trener, og som synes å like det. Men jeg har også vært noen turer oppe på Gjesdal skytterlag sin bane. For å få noe ekstra skyting. Men den banen bemerker seg med å ikke like at jegerne skyter mer enn de tredve. Jeg har blitt gjort oppmerksom to ganger ( på en uhøflig måte) om om at nå har jeg skutt kveldens femten , og måtte pelle meg vekk. Og jeg er ikke den eneste. Alle kameratene mine som frekventerer den banen opplever det samme." Skyt femten og pell deg hjem!!" Så tilgjengelighet til en standplass er også med på å avgjøre hvor mye jegere trener.

  6. Ellers er Laphroaig alltid godt, og får meg til å lengte etter havet. Unødvendig, hvis jeg allerede er der, men ellers en god følelse.

     

    Det eneste Laphroaig gjør med meg er å få meg til å lengte etter en god whisky. Gi meg en highland whisky , helst noe som begynner med "glen". Eller den ene Islay whiskyen som jeg synes er god: highland park.

  7. Hvis man har en hammer mellom hendene, ser alle problemer ut som en spiker, er det blitt sagt.

    Og jeg tror det stemmer her også. Det må bli vanskeligere å ta skyteprøven.. prøven må avlegges stående , helst mot bevegelige mål... det må skytes maaange flere treningskudd. Forslagene er uten ende, og de er ikke nye. År om annet dukker disse syterne opp. For det er det de er . Sytere som tyter og tyter til de får oppmerksomhet.

    For det er bare påstander som slenges fram. Og de er fullstendig udokumenterte. Det er ingen statistikk som viser til noen av disse dramatiske påstandene. Det er ingen økning i skadeskytning heller. Tvert imot.

    Så hvorfor stikker disse sutrepavene hodene sine fram?

    Vi vet alle at hvis man plasserer ett-1 skudd , innenfor sirkelen på en elg/rein/hjort/rådyr , så er dyret ditt. Det trenges ikke fem , som er kravet i prøven. Jeg merker meg at det nevnes i artikkelen, sånn litt i forbifarten, at syteren skyter 2000-3000 skudd i året. Det ligger litt i dette at han er den som må få lov til å sette normen. Jeg tar for gitt at de fleste her inne på forumet er litt mer enn gjennomsnittet interesert i det vi holder på med. Og iallefall de av oss som lader selv, må skyte mange flere enn de tredve. Men vi kan ikke vente at alle er like "hekta" som oss. Jeg kjenner noen jegere , og noen av dem er gode kamerater, som ikke er så "hekta" som jeg er. De møter opp de to kveldene , skyter sine tredve, og tar prøven. Av og til på to forsøk. De er ikke dårligere jegere i den forstand at de er noen risiko , hverken for viltet eller for jaktkameratene. Men de er nok litt blygere enn meg når det gjelder dette å avgi skudd.Jeg kjenner også jegere som er så til de grader "på hugget" at de avgir skudd i situasjoner der de synes jeg er blyg. Og jeg har saktens vært med på noen ettersøk , i situasjoner der de har overvurdert se selv. Men felles for disse er at de skyter godt , trener mye og er svært opptatt av jakten og alt rundt den.

     

    If it aint broken, don´t fix it

  8. Har akkurat kommet hjem fra en lite ferie runde i Baltikum , og i Tallin gikk jeg forbi en butikk som fikk meg til å stoppe. Hva er dette ? Jeg ser jo at det er en over/under flintlås børse(rifle??), men jeg lurer på om den kan være ekte. Den var priset til rundt 14000 Estiske kroni, noe som vel blir rundt halvparten Norske.Kunne nok tenkt meg den på veggen hjemme , men som lekmann er det umulig for meg å vite om det er fake eller ekte. Det var mye annet digg også i butikken,men jeg tror mye av det må være fake. Foreks. tyske soldathjelmer med SS emblemer , som de solgte for ett par hundre kroner. Slike går jo for mange tusenlapper her hjemme.

     

    280720081514nxcYnWhhcU2DuamwzB.jpg?76

     

     

    28072008150286CaJ2RJihFn1Vbr2V.jpg?68

     

    280720081528TiJyFn5n44Y8CiSxRD.jpg?25

     

    Disse går jeg ut fra er plomberte, men jeg hadde vel slitt med å få dem gjennom sikkerhets kontrollen likevel.

    280720081526mRiZlXkokoIz9lEgix.jpg?100

     

    Det kan nok være at noe av det som selges her er noe for Norske samlere. Prisene var ikke avskrekkende. Men jeg er ikke samler. Bare en nysgjerrig turist.

     

     

    280720081516sK7U51FxRlThciGHaS.jpg?82

  9. Den gamle Strømeng kniven min har et blad på litt over 22cm, det er jo stort, men kniven er også laget slik at den passer til både å skjære brød og smøre på brødskiva.

    Passer også utmerket til å forberede bålved, og etterpå kan man jo spikke av et par fliser av spekeskinka, og skylle ned med en liten skarp en :)

     

    Tiltredes...

    Det spørs jo også hvor man skal på tur. Hvis jeg planla en ukes tur i Femundmarka, ville nok jeg heller valgt ei lita øks og en foldesag. Men der jeg oftest ferdes, i høyfjellet , består bålveden av småeiner og vierkratt. Og til det er en stor samekniv helt fint. Selv om foldesaga gjerne er med likevel.Forøvrig henger storkniven aldri i beltet, men i ett klips på bærereima foran på sekken, slik at den kan nås lett uten å ta av sekken.Kniv i beltet har jeg som oftest ikke på tur pga hoftebeltet på sekken , men har istedet en god foldekniv (Carl Walter) i lomma.

  10. Jeg visste ikke at det fantes adaptere å få kjøpt. Jeg fikk min Browning Buckmark boret opp og gjenget innvendig , samt kronet på nytt. Så fikk jeg en kamerat med en CNC benk til å lage en overgang som jeg skrudde på demperen. Bonusen er at 22 pistolen ser ut som en kal.45 når demperen er av....

  11. Jeg blir så deprimert.

    Har sittet en stund nå og tenkt på å gå til anskaffelse av både halvauto rifle og halvauto hagle for å bli kvitt rekylen.

    Nå kan jeg tydeligvis bare glemme det!

     

    Ja, jeg vet at det sikkert lar seg ordne på et vis, men nå blir det så forb... vanskelig!

    Dessuten må jeg jo SELGE noen våpen nå for å få meg nye. Lenge siden jeg fikk 6 våpen!

     

    Æsj, jeg flytter til statene, der det er stikk motsatt. "Hva? Har du bare 12 våpen???"

     

    Det kommer jo an på hvor du vil bo i statene.Slår du deg ned i New York for.eks. vil du fort savne de "liberale" norske våpenlovene. For ikke å snakke om hvis du skulle bosette deg i hovedstaden Washington DC. En våpen intressert der vil synes at Norge måtte være Nirvana. Forresten så ble det avsagt en kjennelse i høyesterett der nå som kanskje kan forandre litt på ting. Poenget er at "statene" er en sammenslutning av mange stater, med forskjellige lover og våpenlover. Men mange av dem har veeldig liberale lover ja.

  12. Hvis man tenker litt over det: Jegerregisteret inneholder ca.300000 navn. Snart hver 10. nordmann/kvinne/olding/baby. Hvis halvparten av våre ca 4 millioner er hankjønn , og vi skreller bort babyer og de på pleiehjem, vil vi vel sitte igjen med at kanskje mer enn hver 4. norske mann ( de fleste jegere er fortsatt menn),er jegere og blir berørt av denne loven.

    Kanskje prosenten stiger enda mer hvis mannen er godvenner med kona. Ingen politiker som setter pris på sitt stortingsete vill tort å hisse på seg 25-30% av velgerne, hvis de var organisert og kunne regnes med å gi utrykk for sin misnøye ved ett valg.

  13. En ting som gir grunn til bekymring er at jeg ikke har fått med meg ett eneste avisoppslag om dette som opptar oss så mye. Ikke noen annet media melding heller, hverken på TV eller i radio. Og når dette som opprører oss slik er ett stort gjesp i media, da forteller det oss noe... og det er ikke positivt.

  14. Det viktigste og alvorligste med denne forskriften er ikke om vi skal ha et tak på 6 eller 8 jaktvåpen, men at den presiserer at øvrigheten i tiden fremover kan forby absolutt alt de av en eller annen grunn, rett og slett ikke liker.

     

    Hvilken planet har du oppholdt deg på i det siste? Vårt parlament kan med ett flertall i ryggen forby strikkevester , hvis de så skulle ønske. Og det har de gjort. Hvem husker når rullebrett var forbudt i Norge?

    Eller hva med vannscooterne? Eller hva med kinaputter?For flere tiår siden bodde jeg i ett borettslag med rekkehus, og kuppelen på utelampen min ble knust. Jeg fant ut at igrunnen så var lampen gammel og ikke så pen heller. Jeg gikk å kjøpte en ny. Hvem tror du fikk besøk en kveld av formannen i borettslaget som lurte på hvem som hadde gitt meg tillatelse til å montere ny lampe? "Hvordan skal de gå her i borettslaget hvis folk tar seg til rette og monterer lamper etter eget forgodtbefinnende?" sa han. I kid you not!! Noen har lyst å bestemme, og systemet vårt gir dem muligheten.

    Det er det som gjør den amerikanske grunnloven så unik. Da "the founding fathers" hadde forfattet grunnloven , var de bestemt på at de skulle ikke ha "europeiske" tilstander. Der konger bestemte ting etter eget forgodt befinnende og luner. De fant ut at det var ting staten ikke skulle ha rett til å blande seg opp i. Og de skrev det ned som tillegg i grunnloven, for å spesifisere hva parlament og president ikke skulle kunne regulere. Og det 2. tillegget vet vi alle hva er: "retten til å eie våpen skal ikke staten kunne blande seg opp i"

    Noe lignende har vi ikke i Norge, og derfor kan ett stortingsflertall stort sett bestemme hva det vil.

  15. Jeg skjønner ærlig talt ikke hysteriet om maks 6 våpen. Jeg synes forøvrig at denne grensen er tåpelig, og håper det ikke blir for vanskelig for de som ønsker å eie flere våpen i å gjøre dette.

     

    Men tilbake til "max 6 våpen diskusjonen". Sako 30-06 ramser opp en hel mengde våpen, som skal være absolutt nødvendig. Jeg ser ærlig talt fortsatt ikke problemet. Se her; Ei rustfri rifle i kal. .308 dekker ALT av jakt i Norge, uansett! Man ikke ha to forskjellige rifler for å dra på henholdsvis rådyrjakt eller elgjakt. Ei hagle i 12/70 dekker alle behov for haglejakt. Det er ikke absolutt nødvendig å ha ei i kal. 20 for rype, og ei 12/89 for gås. Gjør jegeren jobben sin dreper man det meste med 12/70. Deretter kan man ha ei grovere rifle for afrikajakt, en .22 for trening og jakt denne er egnet til. Vips...fortsatt en "plass" ledig til hva det nå skulle være.

     

    Jeg skjønner selvfølgelig at våpeninteresserte vil eie flere våpen, men la oss ikke gjøre problemet større enn det er. Det finnes andre ting å bekymre seg om.

     

    G.G

    Ooouuh :shock::shock::shock:

    En modig mann som taler Roma midt i mot. I mitt skap er det nøyaktig 6 registrerte børser + ei uregistrert hagle. Og jeg synes det er kjipt hvis jeg ikke skal få kjøpe ett jern til, hvis lysten og pengene er der. Men jeg er aldri så lite enig med ovenstående. Selv om jeg selvfølgelig aldri vil innrømme det ovenfor kona...

  16. SÅ det sto at hvis lydempern kan fjernes, så skulle løpslengden måles fra munningen, men hvis lyddemperen ikke kan fjernes da??? Limt/sølvlodda fast.

    Der stod ikke det i forskriften. De sies at på rifler med heldemped løp, måles lengden med demper påmontert.

    En demper på ett heldemped løp kan fjernes.Den er ikke på noen måte limt eller loddet fast.

  17. Det eneste jeg tror de oppnår med en begrensing på antall våpen, er flere ulovlige våpen. Selvom våpeneiere er lovlydige folk, så er det nok sannsynlig at enkelte vil anskaffe uregistrerte våpen eller la være å etterregistrere våpen ved våpenamnesti. Og det er vel ikke det som er meningen? :?:

     

    Jeg må si at jeg ikke liker antydningene som ligger i det du sier her. At hvis ikke forskriftene er slik vi vil ha dem, så blir vi heller forbrytere?? Og skaffer oss ulovlige våpen?? Kjøper på gata liksom , på det samme markedet som A & B gjengen handler? Jeg ser det ikke for meg. Jeg har akkurat 6 stk. børser i skapet mitt, og synes det er dumt hvis jeg ikke kan få kjøpe en til, hvis jeg så skulle ønske.Hvis ønsket blir sterkt nok, så vil jeg fylle ut en søknad, akkurat som jeg måtte gjort i forrige måned, og så begrunne søknaden med ett behov,akkurat som jeg måtte gjort før forskriften . Og håpe på det beste. Slik det var før. Men jeg ville aldri vurdert engang å sjekke opp gatemarkedet for å finne ut om jeg kan få tak i en Ruger nr.1 , som er børsa jeg tror blir mitt neste kjøp.....

  18. Jeg har ikke lest hele tråden, og jeg erkjenner at jeg ikke er den ivrigste våpenfantasten her på forumet, men kan da ikke skjønne at ikke 6 våpen skal dekke hele jaktbehovet og vel så det?

     

    En annen sak er at stadige endringer i forskriftene vil med årene føre til nye begrensninger, og med det i bakhodet så kan man se for seg at man får enda færre våpen å rutte med. Men selv den ivrigste jeger og skytter vil da fint klare seg med 3-4 våpen?

    For å vri litt på det: Hvor mange golfkøller synes du en golfer skal ha lov å ha ? Eller hvor mange stenger skal min fiskegale svoger ha lov å ha??

  19. Klarte ikke å lese meg til noe om etterregistrering av gamle hagler.. Var forberedt på at det kom nå.

    Ellers så syntes jeg det var morsomt å lese avsnittet om forbud mot ekspanderende prosjektiler i ammunisjon til pistol/revolver. Med mindre våpnene ble benyttet til konkurranse/øvingsformål. Hvem er det som har pistol/revolver som ikke blir bare blir brukt til det?? A & B gjengen?? De søker ikke likevel.

  20. Det ene dyret der må vel være fra i fjor??

    Mener du dyr nr. 1, ute i det høye gresset? Tror også at det er en fjorårskalv, men jeg sliter med å se forskjell på dette dyret og det siste dyret. Men jeg er ikke sikker. Synes de ser like gamle ut for å si det slik...

  21. Det slo meg etterpå at jeg så ingen av årets kje i det hele tatt. Hvordan er det, trykker de fortsatt nå den 10. juli , eller følger det mora nå? Jeg har sett flere voksne geiter ( iallefall to) den siste uka, men ingen årskje.Liker igrunnen ikke det.... Og så har jeg ikke sett den skikkelig fine bukken som jeg ikke fikk has på i fjor. Men det er vel for tidlig til at brunsten har begynt enda...

  22. Det har vært en fin sommerdag , og jeg tok en tur i jakt terrenget mitt med Olympusen i dag for å se etter noe pent. Jeg fikk først øye på en spissbukk som jeg har sett to ganger før i vår. Og så fikk jeg øye på ei enslig kalveløs geit , som ble oppvartet av bukken. Hun var ikke det minste imponert, og tok avgårde. Jeg fikk noen bilder som ikke var noe særlig. Så kom jeg over dette paret som jeg har fotografert før.Jeg mener det er to fjorårs kalver , mens min svoger mener det er en fjorårs kalv og ei voksen geit. Noen synspunkter på det???

     

    10072008144922EHbCnH99T2Q7Hjtt.jpg?31

     

    Det nærmeste dyret (kalven??) reiste seg opp og gikk ut i det høye gresset og begynte å beite.

     

    100720081450omTDZtCISfPiGiDocf.jpg?52

     

    Jeg gikk etter. Planen var å se hvor nær jeg kom, og så få noen bilder når den tok avgårde.Men det ble stående. Avstanden her er ca. 40 meter. Gresset når meg til midjen.

     

    100720081449aasfIlEr3ijDadEiNm.jpg?47

     

    Jeg går nærmere , cm.om gangen. Jeg skjuler ansiktet bak kameraet , mens jeg holder fotostativet foran meg.

     

    100720081511vrQSWAM4IovUdkKS31.jpg?18

     

    Da jeg har kommet nesten 10 meter nærmere tar dyret ut. Men det løper ikke fra meg.

     

     

    100720081557K5p3Gye6h1JUJP5j2h.jpg?5

     

    Det løper rundt meg 180 grader, for å komme ned i vinden.

     

    100720081551cayNFUJkbmYQ58X797.jpg?80

     

    Etter en å ha kommet langt nok ned, får det endelig vær av meg.

     

     

    100720081542o63fuk1FKXPAGbSnbu.jpg?90

     

    Det er folk. "I am out of here..."

     

    100720081533x2SxAkiQW1hIycRZ6K.jpg?97

     

    Jeg lurer på om det andre dyret ( mora??) ligger der fortsatt, og går tilbake der jeg så dem først. Og det gjør det.

     

    100720081547jnHsn1zhpCcgHNvD2i.jpg?47

     

    Tenker at jeg skal forsøke ett stunt her også og se hvordan hun reagerer. Jeg reiser meg og skritter ut fra busken jeg skjuler meg bak men jeg holder kamera og stativ foran meg.

     

    100720081537fwAGVJkknR1yQduYzc.jpg?87

     

    Hun reiser seg , men blir stående.

     

    100720081522UkGap71mMi3rb5gL2g.jpg?39

     

    Hun tar seg til og med tid til litt pels stell mens jeg står helt åpent maks 30 meter fra henne.

     

    100720081544uxNJVlRv4tke2l7ezN.jpg?97

     

    Så legger hun seg utrolig nok ned igjen.

     

    100720081532Wnoc1z5BlBaaLf7zpw.jpg?11

     

    Jeg går noen veldig korte skritt noen meter nærmere, og da reiser hun seg igjen. Jeg er ikke mer enn drøyt 20 meter fra henne her.

     

    1007200816207IeRkhwHR3z4vayQi3.jpg?48

    Hun blir stående en stund , mens jeg står helt stille.

     

    100720081604su8V7Ir9axpUKHznmD.jpg?32

     

    Så begynner hun utrolig nok å gå mot meg. Jeg synes først at hun kommer rett mot, men hun skal bare runde noen krattbusker hun ligger bak.

     

    100720081643W7t9z87Q1OZ5WHoI1C.jpg?16

     

    Akkurat her tenkte jeg faktisk jakt tanker. Hadde ikke vært den store utfordringen med drillingen her...

    100720081746G5H6dXdG7GAi7iUbeX.jpg?95

     

    Så gikk hun ut i det høye gresset. Jeg prøvde å følge etter,men da fikk hun vær av meg og tok av gårde som den andre.

    100720081739bPlxDtC25VLWdHi2rd.jpg?92

     

    Det slår meg at dyrene sliter med å indentifisere meg som menneske når de ikke har lukta av meg. Jeg skjulte ansiktet så godt jeg kunne, men ellers var det hvit t-skjorte og dongeri.

    Morro var det læll......

  23. Hvordan var det egentlig å jakte for tipp oldefar, før ”bakladerne” ble en selvfølgelighet. Før begrepet ”munnladningsgevær” ble innført, fordi det ikke var noen annen form for gevær. Rekkevidde og effekten i selve skuddet var kanskje ikke slikt et langt sprang fra dagens våpen som en kanskje tror, spesielt hvis man tar hensyn til de politisk korrekte påstandene i jegerprøve pensumet om at alle skudd over hundre meter er forkastelige. Men det var mange praktiske problemer som jegerne den gang måtte ta hensyn til, som dagens jegere ikke trenger å ofre en tanke.

    Ett problem som det var vanlig å måtte forholde seg til er beskrevet i ”Shooting Recollections by the Duke of Portland ”

    Han forteller om en jakt, eller ”shoot” i 1872 : ” Jeg så ett glimt , og plutselig ble Walsingham, som skjøt med en munnlader , innhyllet i en røyksky. Det begynte så å brenne i gropen. Laderen hans hadde tømt krutt fra en beholder til en annen, da en gnist fra ett skudd satte fyr på kruttet.” Historien forteller at de ikke ble alvorlig skadet, men noe forbrent.

    Dette med å håndtere noe så brennbart som svartkrutt, var alltid en risiko, og ikke sjelden medførte det ulykker.

    Dagens jegere kan være glad for at kruttet er trygt pakket inn i en patron.

    Hva med børsepuss? Noen og enhver av oss kan nok ha lett for å grue seg til børsepussen etter en dags jakt , men tenk på hva vår tipp Oldefar måtte igjennom , vel og merke hvis han ville ta vare på børsen.

    Lt-Col Peter Hawker, gir noe råd i sin ”Instructions to Young Sportsmen”, utgitt i 1825 :

    ”Vask først begge løpene helt ren innvendig med kaldt vann, og fyll så begge løpene med varmt vann. Etter at mesteparten av vannet er rent ut av fenghullene, tett igjen fenghullene og løpene, og rist geværet. Tøm så vannet ut munningene.” Det varme vannet ville gjøre at løpene tørket fortere.

    Han anbefaler også å bruke litt fin sand, for å fjerne blybelegg i løpene. Å bare tørrpusse løpene, fraråder han på det sterkeste, da dette bare vil drive sot og bly lenger ned i kammeret, og tette igjen fenghullet.

    Med alt dette arbeidet for å gjøre geværet klart til neste dags jakt, er det ikke til å undres over at han ikke hadde noe til overs for moroskyting hjemme i hagen.

    ”Ingenting er mer absurd enn å ta ett rengjort gevær, og så skitne det til på moroskyting (squibbing) . Det eneste en gentleman oppnår med det er å skremme kvinner, fjærfe, kyr og hester ( Merk hvordan kvinner nevnes i denne setningen. Kan nok få noen kvinner her på forumet til å se rødt, men ha meg unnskyldt. Jeg er bare oversetteren) , og hisse opp hundene. Tilgivelig for en gutt, som ikke kan tenke seg noe morsommere, men ikke passelig for en gentleman”.

    Når vi tar børsa ut av skapet, og rusler ut i skogen med den, er vi rimelig sikker på at den virker. Slik var det ikke i svartkruttets dager. All pussen, rengjøringen var nødvendig også for å sikre at skuddet gikk av, når hanen falt. En nedsotet børse kunne lett klikke.

    Etter at børsen var rengjort omstendelig, ble fengpannen (på flintlås børser) tørket omhyggelig. Så ble spissen av en fjær presset inn i fenghullet for beskytte mot støv og rusk.

    Først da kunne børsen settes vekk.

    I begynnelsen av 1860 årene begynte patron geværer for alvor å gjøre seg gjeldende. Men selv om vi kanskje finner det underlig i dag , var det ikke alle den gang enig om at det var ett framskritt. Vi må huske at jegere hadde ett annet ståsted enn militære.

     

     

    I boken ”The hunting Grounds of the Old World” av H.A.Leveson (1868) argumenterer forfatteren varmt for patrongeværets fordeler.

    Hurtigere ladning var selvfølgelig en fordel, men sikkerhet aspektet var også viktig. Nå behøvde ikke en jeger å ha nesen rett over munningene når han ladet. Det å lade ett dobbel løpet munnladningsgevær med bare ett løp avfyrt hadde ført til mange tragedier. Og vi har allerede sett på faren med å tømme krutt ned i ett løp som nettopp er blitt avfyrt, og hvor en glo kanskje enn er i live. Mange hadde mistet hender fordi de tømte krutt rett fra kruttflasken og inn i løpet. Den sikre måten var å først tømme kruttet i ett lite kruttmål.

    Og så skitnet de til klærne sine. ”Slik en fordel det er med ett patrongevær” skriver han, ”når du jakter på ett vått jordet, eller i en myr, og slipper å sette gevær kolben i sølen for å lade.

    På denne måten kan du holde jakken din ren og tørr”.

    En liten kuriositet er det han skriver om rekyl:

    ”Det er mindre rekyl av ett patrongevær enn et munnladningsgevær av samme størrelse og vekt. ”Dette mente han kom av alt metallet i kammerenden av patrongeværet som absorberte rekylen.

    Og for en engelske gentleman på jakt etter farlig storvilt i koloniene , var det selvfølgelig ett problem med alle geværene som trengte våpenbærere. Selv om jegeren hadde råd til å leie våpenbærere til alle 3 geværene han trengte, kunne han likevel ikke stole på dem til å utføre pussen om kvelden. Dette måtte han gjøre selv.

    Han ramser opp andre problemene.

    ”Det er ikke hyggelig å ha ett ladd og spent våpen bak ryggen din, i hendene på en person du slett ikke kjenner, og derfor ikke stoler helt på.

    Og det er ikke en komfortabel følelse å måtte stole på at våpen bæreren har både mot og ett kaldt sinn i en kritisk situasjon. Mang en jeger har opplevd å stå igjen med begge løpene av fyrt, og begge våpenbærerne over alle hauger når elefanten kommer rusende. Hvis han er heldig har bærerne kastet geværene før de sprang”.

    Jeg har aldri eid ett svart krutt våpen, men jeg har lyst å anskaffe meg en ”munnladnings børse”.

    Spesielt for å jakte med, men dessverre er det jo ikke lov her i ”gamle landet”, a crying shame.

    • Like 1
×
×
  • Create New...