Robinson

Jeg er akkurat ferdig med min sesong nr. 2 med soundscope. Og jeg har bare lovord. Jeg har etterhvert fått til å justere lyden så lavt ned at det ikke blir så plagsomt med all bakgrunnstøyen. Kompisene tror nok jeg er smårar, der jeg står om morran og knipser foran ørene , og skrur og skrur til jeg er fornøyd.

Det hender at jeg rett og slett glemmer at de er der, og ikke tar dem ut før jeg er hjemme. Har ikke hatt noen brekkasje problemer heller.Men jeg skal likevel levere dem inn til Starky nå og få byttet filtertype. På mine er det et slags spiralfilter der inne. Og det ene er borte. Aner ikke hvordan. Håper det ikke ligger og skrangler inni hodet mitt.

Ellers så var mitt første skudd , ett vådeskudd. Jeg var bare 5 år, og skuddet gikk av på kjøkkenet. Fra min fars hagle, som satt med frokosten sin 2 meter unna. Han hadde vært på jakt den morgenen , og kom inn for frokost. Han satte den enkeltløpete hagla i kjøkkenkråa, med løpet opp, og satte i gang med frokosten. Jeg husker at jeg spurte om hagla var ladd, og fikk beskjed om at det var den ikke. "Men ligg unna hagla.Du har ikke lov å røre den!!" sa min far. Desverre var ikke gutter på den tiden mer lydige enn gutter er nå, for jeg lirket fingeren inn i avtrekkerbøylen på hagla, og dro nedover. Og dermed ble det altså huskestue og øresus, pluss mange stygge små hull i vegg og tak.

Jeg ventet nok en lusing der og da, og var selvfølgelig vettskremt selv, men nok ikke mer vettskremt enn min far. Jeg fikk ikke kjeft en gang, men det fikk han. Av min mor. Som ikke la fingrene i mellom, når hun sa hva hun syntes om hans uforsiktighet generelt, og børser spesielt.

Det ble sendt en diskret beskjed til en tømrer kamerat av min far, som kom og lappet kjøkkentaket og satte opp ett par nye lister. Det ble ikke så mye mer snakk om dette etterpå, men hagla forsvant ut av huset før jeg begynte på skolen, og kom aldri tilbake.

Vel det er vel litt ymse hva som læres bort. Da jeg begynte å skyte pistol var det finpistol programmet det gikk i , og ikke mye rambo stoff. Og fingeren skulle defintivt være på avtrekkeren før man hadde siktebildet(som var utrykket instruktørene brukte) klart.

Når man skal skyte etter innertieren på 25 m.banen, begynner man avtrekket mens pistolen peker i gulvet. Ideelt skulle man , med god avtrekkskontroll, kunne gi opptil 3/4 avtrekk mens pistolen var på vei opp mot siktebildet.Når så man hadde ett godt siktebilde, gikk skuddet av av nesten av seg selv. Vi fikk bare skryt hvis vi var uheldig, og det gikk ett (kal.22) skudd i parketten. Det viste at vi hadde rett teknikk, men ikke kontrollerte avtrekket godt nok enda.

Jeg har ikke lest ABC boka di , og jeg tror ikke at Ladeboken er verdens beste lade manual. Men Ladeboken bruker krutt typer som er lett tilgjengelig for oss her på berget.

De to amerikanske ladebøkene jeg har i tillegg til Ladeboken , er gode bøker , og jeg liker å bla i dem. Men når ladningene skal settes sammen bruker jeg ladeboken sine tabeller.

 

Ellers får man også svingmontasjer fra EAW som passer på sporet. Denne løsningen koster vel litt mer og gir noe mer byggehøyde....

Hvis du velger en EAW hebelchwenk svingmontasje , bygger den ikke mer enn en hakemontasje. Og den er hårfint billigere. Jeg har en slik på drillingen min, og det fine med den, er at med ett sett ekstra ringer kan man ha ett par alternative siktermidler.

Jeg foreks. har en Aimpoint 7000C , og en S&B kikkert til drillingen.

og siden den er teleskopisk kan jeg variere høyden på den etter behov. Når jeg setter meg på stolsekken justerer jeg høyden slik at den passer.

Enig med deg men jeg syntes mono stav blir litt vinglete. Anbefaler de som skal lage eller kjøpe seg en stav å gå for en to-fot.

 

Kan anbefale Stony Point selv om de koster litt....

Enig at en stav ikke gir så god støtte som en tofot. Men en tofot er to staver i kryss. Altså dobbelt så mye å bære på, og så egner den seg ikke så godt til "walking stick" , som jeg etterhvert har begynt å sette pris på alltid å ha med. Jeg har i snart 10 år nå alltid spikket meg en passende stav med en gang jeg kommer i skogen. Mest for å bruke som ... stav.. , da jeg sliter med en hofte som antagelig må byttes med noe i edelt metall en gang langt (håper jeg) i framtiden. Og så hjalp den meg til stående skudd i ett par jakt situasjoner. Så denne nye ble bare så mye mer prakstisk og anvendelig.

Jeg kjøpte denne fra Midway. Kostet 400 og deromkring. Veier ingenting , og siden den er teleskopisk kan jeg variere høyden på den etter behov. Når jeg setter meg på stolsekken justerer jeg høyden slik at den passer. Jeg skjøt ett rådyr i år som beitet på rundt 70-80 meter med denne. Det var så mye kratt og gress i veien at både liggende og knestående skudd var umulig.Og stående på lang arm er jeg ikke så modig på så pass lange skudd på ett lite rådyr. Med denne syntes jeg skuddet like kontrollert som om jeg hadde tatt det liggende uten støtte.

Jeg brukte også bare å finne meg en passende stav i marka, men de tar plass i bilen , og når jeg ikke ønsker å drasse på den , kan den liksom ikke stues vekk.

Liker denne fra Stony Point.

Jeg ser jo at Randaberg er en av de "snille" kommunene. Jeg har ett dyr der på ett terreng på 180 dekar. Men jeg mottok desverre ett brev med løyve jeg fikk nå i vår, om at kommunen vurderte å doble arealkravet. Altså til 300 dekar. Så hvis de gjør det, mister jeg dette dyret. Hvis jeg ikke klarer å bli kjempe godvenner med nabobøndene. Problemet er bare at jeg er kjempe uvenn med den ene. Han truet med alt fra å slite ørene av meg, til å trekke meg for retten , hvis jeg ikke sluttet med dette å drepe rådyr i nabolaget hans. Får nok ikke noe julekort av han i år heller.....

 

Men når vi er på hjortejakt, og da bor vi i jakt terrenget i ei lita bu , da lader vi innendørs før vi går ut om morran. Opplevde seinest i høst å se rett inn i to lysende øyne i lyset fra hodelykta mi, da vi gikk ut døra i mørket. Vet ikke om det var hjort eller rådyr.

 

(uthevinger er gjort av meg)

 

Traff du?

 

Selv hadde jeg nok aldri turt å skyte mot lysende øyne fra hodelykta.

 

Ikke ser jeg hensikten med å sette andres (og eget) liv i fare pga at sluttstykket kanskje kan bråke litt ute i terrenget. Men men, hver og enkelt må vel holde det sikkerhetsnivået en selv føler seg konfortabel med, ja i hvert fall om de en jakter sammen med også er fornøyde.

Du må ikke lese ting jeg ikke skriver.

Når jeg sier at jeg ikke vet om det var hjort eller rådyr, sier det seg selv at det ikke ble skutt etter noe.

Grunnen til at jeg fortalte om dette var for å illustrere at dyrene kan være rett utenfor døra, når man går ut om morran. Og da er det greit å være klar. Og selv om det ikke er skytelys, så er det greit å ikke lage mer støy enn nødvendig.

Og for ordens skyld: selv om det skulle vært lovlig å skyte/jakte med ei hodelykt påslått, så er det ikke mulig. Når du legger rifla til kinnet, peker ikke lyset der krysset er.(Har sjekket akkurat det. )

Og jeg mener også at hvis noen her synes at ett ladd gevær er en slik ekstrem risiko, så må de kanskje vurdere det de holder på med....Kanskje det tryggeste er å legge igjen patronene hjemme??

Jeg kan ikke se at jeg/vi har noen fast regel for dette. Når vi er en gjeng, og planlegger hundejakt etter rådyr, vil nok de fleste av gjengen rynke på nesen hvis noen lader før hunden slippes.

Men når vi er på hjortejakt, og da bor vi i jakt terrenget i ei lita bu , da lader vi innendørs før vi går ut om morran. Opplevde seinest i høst å se rett inn i to lysende øyne i lyset fra hodelykta mi, da vi gikk ut døra i mørket. Vet ikke om det var hjort eller rådyr. Men når jeg befinner meg i jaktterrenget , på vei til post , vil jeg lage minst mulig lyd. Spesielt om morran i mørket. Hvis man skal være på hugget, og klar, må man nesten ha børsa ladd.

Vedkommende kan jo ta kontakt med lokalt politikontor og be de ta vare på våpna i ferieperioden, skulle kunne fungere det.

Det burde også gi det lokale politikontoret intrykk av at vedkommende er en meget seriøs våpeneier. Taktisk god løsning med tanke på fremtidige søknader.

Bortsett fra at ditt lokale politikammer med 99% sikkerhet vil si "nei takk". Det gjorde de med meg for mange år siden, da jeg spurte. De kunne ikke ta på seg å være oppbevaringsboks for våpeneiere. Og igrunnen er det ikke noe å si på det heller. Og saken endte opp med å bli en god historie. Det jeg gjorde dagen da vi skulle på 4 ukers "walk about" med familien, var å pakke 3 børser + en Browning Buckmark, en Ruger singlesix og en S&W mod 27 , sammen i ett ullteppe og dytte det under baksetet i min Ford Transit kombibil. Dette var lenge før jeg fikk våpenskap. Og så var det avgårde på tur. Kjørte noen fine sommeruker rundt i Sør Norge, før vi la turen til femunden. Og etter ett par dager ved Femundenden, fant vi ut at vi stikker over til Sverige en tur. Og det gjorde vi.Glemte jo alt som lå under setet. Det var ikke før vi satte kursen hjemover etter ei uke, og nærmet oss grensen, at bomben sprang i hodet mitt. Ullteppet under baksetet!!!

Hva hvis ......

Var drittnærvøs da vi for over grensen hjem. Men som Max Manus sa det:"Det vil helst gå godt"

Men så er du Robinson også, da. Var Fredag med?

Hva tror du vi hadde med til mat???

Min far designet og laget en låskasse for mange år siden. Den var ikke gjenget for noe løp, siden han ikke helt var sikker på hvilke kaliber den skulle brukes til. Det var en slags enkeltskudd bolt mekanisme. Jeg tok den med til Stavanger og gikk opp på politikammeret her, og lurte på om jeg kunne få den registrert , slik at jeg kunne få bygd en rifle på denne. Det ble stor usikkerhet på våpenkontoret rundt denne låskassen. De ba litt om teknisk dokumentasjon, (stålkvaliteter og slikt) noe hverken jeg eller min far kunne legge på bordet. For ordens skyld må jeg jo legge til at min far ikke var noen John Moses Browning. Dette var ikke hans spesialfelt , men bare noe han fant på siden han hadde god tilgang til de rette frese og dreie maskinene. Politiet ville beholde saken litt og vurdere den. Etter ett par uker skulle jeg komme tilbake, og da viste det seg at de hadde hatt saken hos en lokal børsemaker som skulle vurdere den. Jeg fikk da vite at det var noen vesentlige mangler med designet som min far ikke hadde tenkt på. Men jeg kunne få den stemplet, og registrert for kal. 22LR , og det ville koste meg kr. 125, som var prisen for en våpensøknad den gangen. Ikke på noe tidspunkt ble lovligheten/ulovlighet rundt prosjektet nevnt. Bare rent tekniske spørsmål, som politiet ville ha avklart før de ga den ett serienr. og registrerte den.

Det ble ikke noe av prosjektet. Fant fort ut at det var mye billigere å kjøpe ett ferdig salonggevær.

Jeg har ikke prøvd mange modeller , andre enn mitt gamle speilrefleks , som er ett Pentax MZ-50. Og Og det jeg bruker nå , ett Olympus 410. Jeg kikket litt rundt , før jeg bestemte meg for Olympusen. Foto messig vet jeg ikke om det har så mange fordeler , men jeg falt for den store LCD skjermen , og den lettfattelige menyen. I motsetning til noen av konkurrentene. Og så har Olympusen det minste og letteste kamerahuset av dem alle (tror jeg). Men Olympus 410 er jo fjoråret modell.Er ikke sikker på hva dagens modell heter.Det er også ett poeng. Jeg synes kameramodellene kommer like hyppig som vårmotene nå......

For noen år siden på hjortejakt oppe i Suldal kom tåka dettende over oss siste dagen, da vi skulle hjem. Det var vår første høst i akkurat dette terrenget, og vi bodde i en Lavo, som vi hadde bært mer enn 2 timer over fjellet , og plassert den ganske høyt oppe i lia i terrenget vårt.

Den ble stående der hele høsten.For å komme tilbake til bilen vår , måtte vi altså gå over fjellet igjen. Jeg tror sikten til tider var nede i under 20 meter, så tett var det.Men det varierte litt. Vi hadde valget mellom å ligge over til mandag og håpe på bedre sikt. Det ville si å skofte en arbeidsdag, med det som det førte med seg. Eller å forsøke oss med kart og kompass. Vi forsøkte og det gikk forbausende bra. Før vi startet , fant vi ut på kartet at litt lenger nord gikk det ett kraftspenn, nesten parallelt med den kursen vi skulle ta . Det gikk litt på skrå nordvest over , mens vi skulle mer nordøst. På kartene er kraftmastene innmerket. Så alt vi behøvde var å gå rett nord, til vi gikk på kraftspennet. Det var ikke mulig å bomme på det. Og selv om tåka var så tett at vi ikke kunne se toppen på mastene, kunne vi se deler av spennet der det hang lavest mellom mastene. Så var det bare å følge spennet, og telle master. Etter å ha gått forbi 10 eller tolv master(husker ikke helt) , måtte vi altså ta av og gå rett østover. Da skulle vi treffe veien før eller siden. Og fant vi veien, så fant vi også bilen . Egentlig "piece of cake" , bortsett fra at turen tok noe lengre tid enn om vi hadde gått rakaste veien.

Hva er avlivning og hva er jakt. Det er foreks. lov å avlive store dyr med 22LR , mens det ikke er lov å jakte på dem med det. Mener at det foreks er lov å avlive rev/gaupe i bås med 22LR. Men det er jo ikke lov å jakte på dem med dette kaliberet. Det er ikke stor forskjell på å ha en rev i en revebås, og å ha ei rotte i ett kjøleskap, sånn avlivningsmessig.

 

Ja da forstår jeg betydningen, og det må til om en skadeskyter. Det er her; "Hvor du befinner deg" som kommer inn som en vesentlig faktor. Her var dyret i stand til å bevege seg, og det mot oss hvor vi stod.....

Når slikt sker, som jeg dog har forståelse for kan skje, da bør en være utenfor allfarvei!

Vel hvis det skadeskutte dyret befinner seg på "alfarvei", må nesten dyret skytes der. Hvis det kan gjøres trygt. Det er blitt hevdet i denne tråden at det "ikke er lov å skyte på eller over offentlig vei". Det er feil. Det jaktloven sier er at "det ikke er lov til å jakte på , eller i umiddelbar nærhet av offentlig vei". Og det er noe helt annet. Det er ikke lenge siden ei elgku på bytur ble avlivet her på sørvest landet. Men det var ikke jakt.

Rådyr som skriker er en utrivelig ting. Og jeg har hørt det selv. Når det gjelder dette med avlivningskudd, så regnes det ikke etter lovens bokstav som jaktskudd. Det er andre regler for det. Foreks. må man forholde seg til valdgrenser , og de prinsippene som gjelder for forsvarlig skudd, på jakt. Er dyret skadeskutt , og løper videre , gjelder plutselig ikke dette lenger. Har man skadeskutt ett dyr , plikter man , så hurtig som overhode mulig , å få stoppet og avlivet det. Det kan innebære å avgi skudd, som man ellers ville kalt lite jegermessig.

Men man har selvfølgelig ikke anledning til å sette liv og helse til andre mennesker i fare.

Har slitt ut 3 par lundhags jakt, ingen holdt mer enn 2 år.

Sømmene går i oppløsning/revner, foten i cellegummi krymper og får gyngestolform.

Jeg fikk ett råd av en Lundhags entusiast,når det gjaldt modellene med full cellegummi beskyttelse rundt "skodelen". Dette gjelder vel hovedsaklig "luffar" modellen.

Kjøp dem ett nr. for stor. Fyll dem med vann , og tre føttene oppi. Gå så med dem til de bortimot tørker. Ser jo for meg at dette passer best en varm sommerdag. Men dette skulle altså hindre at støvelen fikk båtfasong. For det har vært ett problem med støvlene som er dekket med cellegummi nederst. Men jeg har altså aldri prøvd det. Og professional og syncro modellene har bare cellegummi forsterkninger i tå og hel , se der vil læret krympe på en normal måte.

Det ble ei stokkand i kveld, på vei tilbake til bilen etter avsluttet rådyrjakt. Det ble

ikke noe rådyr på meg, men på ett oversvømt jorde kunne jeg i gjenskinnet fra ei fergekai, se at det lå noen ender. Så jeg byttet ut norma blyspiss kula i min 222 Vixen , med ei sierra helmantel. Jeg har aldri skutt noe småvilt med denne rifla, men det gav mersmak. Det ble ikke mer ødelagt enn det ville blitt med en 22LR. Jeg var kanskje litt heldig, for kula traff litt høyt, slik at jeg fikk ett uskadet andebryst.

Det er en fordel å legge dem ut med god spredning. Stokkender har det med å klumpe seg sammen når de er usikre. Så med god spredning vil det virke tryggere for fugler som flyr over. I tillegg ville jeg fortøyd iallefall kanskje halvparten bak, slik at de ligger med halen mot vinden. Ender har det med å svømme med nebbet opp i vinden, før de skal ta av. Det du ønsker å oppnå, er at ender som flyr over skal tro at de der nede har det trygt og godt....

 

Har også ett par Alfa Bever Pro, blytunge. Men. blir ikke cellegummien på Lundhags stive og harde etter en tids bruk da. eller er det nytt matriale.

Det er ikke mye cellegummi på syncro støvelen. Nubuck i skaftet( det blir veldig mykt), fulllær nederst og cellegummi forsterkninger i tåa og helen. Og mykt lær i foret. Hele støvelen oser av soliditet. Min svogers støvler (professional) har han brukt i flere år nå, så og si hver høst helg , og noen uker i tillegg. (bare spør kona hans.. ) De er noen slitte i finnishen , men hele og uskadet. Og de holder han fortsatt tørr.

Jeg kjøpte meg ett par Lundhags Synkro denne høsten. Fordi min svoger, som har brukt Lundhags i alle år, har skrytt så uhemmet av dem. Og han jakter mye.

Jeg har før brukt fjellstøvlene mine på jakt, og har slitt ut to par Alfa støvler. Jeg har fortsatt ett par Alfa støvler, og synes fortsatt de er gode støvler. Men de er lave/halvhøye. Jeg bruker gjerne gamasjer sammen med dem om høsten, for å beskytte litt bedre. Men med Lundhags støvlene er det ikke nødvendig pga høyden på dem. Ett ankepunkt jeg har mot Alfa støvlene er vekten. Jeg begriper ikke hvordan de kan lage så tunge. Lundhags støvlene som er mye høyere, er også mye lettere.

Men jeg kan jo ikke si at jeg har brukt Lundhags i årevis.Likevel kan jeg ikke forstå påstanden om at de er ukomfortable. Det er akkurat komforten jeg setter pris på med dem.

Vi vil nok oppdage at mange ting vi har tatt for gitt vil forsvinne etter hvert. Jeg fikk akkurat beskjed fra min malerbutikk om at hvis jeg ville ha oljebasert husbeis, måtte jeg kjøpe nå. Han solgte ut lageret sitt, og så var det slutt. White spirit forsvinner og de fleste andre løsemidler. Alt på miljøkampens alter. Det er nok samme grunn til at "Hoppesen" forsvinner.

RCBS har ett diesett for hagle , som passer i deres Rock Chucker presse.Men jeg har forstått at de er dyre. Sjekk på Midway...