Palinder

Så herlig å se at du tør si at du har vært innlagt Kenneth32! Du er sannsynligvis slett ikke den eneste her inne som har vært i behandling for psykisk sykdom, men kanskje en av dem som er tøffest. Du står fram som et glimrende eksempel på et mulig offer for urimelige overgrep en slik praksis ville ha ført med seg. Jeg opplevde de noen av innleggene som beint fram fornærmende overfor pasientene mine, siden de jeg behandler stort sett ikke er et fnugg farligere enn meg selv, og derfor har AKKURAT like stor rett til å beholde sine kjære våpen. Jeg så i et tidligere innlegg at du skrev om sosial angst. Jeg vet godt hvor tøft det kan være å leve med det, og at det kan virke håpløst av og til, men som du sikkert vet kan det godt hende det blir lettere etter hvert! Stå på! Mvh Palinder

Det er tydelig at du ikke vet særlig mye om hva psykisk helsevern, og det kan heller ikke forventes hvis du ikke jobber i den bransjen. Å legges inn på psykiatrisk avdeling er ikke i seg selv et argument for at du er farlig! Det blir i det hele tatt fjernt fra den faktiske realitet å argumentere for at alle som legges inn skal bli fratatt våpnene. Nyansering må til. De aller, aller fleste innleggelser skjer frivillig, bare så du vet det. Mange tror fremdeles at filmen Gjøkeredet er representativ for psykiatriske institusjoner, men dette er fullstendig på viddene. Når det er sagt kunne det i teorien være mulig å gjennomføre våpeninndragelse hos personer som blir innlagt med TVANG, forutsatt at man vurderte dette som nødvendig, men det er ikke så enkelt som et tastetrykk skjønner du! OGså her er det nyanser. Tro det eller ei, men å bli tvangsinnlagt er heller ikke synonymt med å være gal og farlig. Det høres kanskje fint ut med forebyggende regler som skal gjelde for alle, men faktum er at hver eneste tvangsinnleggelse er en sak som omhandler et individ, og hensikten med 99% av tvangsinnleggelser er i motsetning til hva mange kanskje tror ikke å beskytte samfunnet mot en gal person, men å beskytte denne personen fra å gjøre noe mot seg selv. Langt de fleste ER IKKE FARLIGE. Da har du ikke noe argument for å ta fra dem geværet deres. Og svært mange som blir innlagt på tvang er faktisk "normale" store deler av livet, og for alt du vet kan du selv plutselig oppleve at du eller noen av dine nærmeste blir syke. Hvis de da har en forbigående psykisk lidelse som best kan behandles gjennom innleggelse, skal de da miste våpnene sine? Hva gjør det med framtidsutsiktene og prognosene for bedring? Som jeg var inne på i tidligere innlegg ville det også garantert føre til en underrapportering av psykiske lidelser og personlige tragedier som følge av økt frykt for sosiale sanksjoner i forbindelse med det å bli innlagt. Jeg avskriver ikke muligheten for at man kunne gjøre en vurdering i enkeltsaker, og videre konsultere politiet slik man av og til gjør i forhold til kombinasjonen sterke medisiner+førerkort, men å skjære alle over en kam ville være helt utrolig bakstrebersk, utdatert pasientpolitikk uten annet resultat enn kaos og overgrep mot uskyldige personer. Kan vi løfte diskusjonen til et nivå som omhandler realistisk tenkning omkring psykisk sykdom og hva "innleggelse" faktisk er så skal jeg fortsette diskusjonen.

Tenk litt på følgende scenario: Petter, en 53 år gammel bonde, har hele sitt liv vært aktiv jeger og friluftsmann. Han jakter mye og er med i det lokale skytterlaget. Jakta og skytinga utgjør rammene for mye av hans sosiale liv. Dessverre har han i lengre tid vært plaget av søvnvansker, hodepine, ryggproblemer og en betennelse i albuen som ikke vil gi seg. Han har hørt at søvnproblemer og hodepine kan behandles hos psykolog, men han vil ikke gå dit. Psykisk syk kan man ikke være. Arbeidet på gården blir stadig tyngre, i takt med at inntjeningen blir mindre. Dessverre har ingen av barna hans lyst til å ta over gården, noe som er sårt og gjør ham bekymret for hvordan det skal gå med livsverket som gården faktisk er. Heldigvis har han elgjakta og de bekymringsløse kveldene på skytebanen med kompiser. Der kan han slappe av og prate med kompisene sine. Ekteskapet med kona skranter litt etter at barna flyttet ut, og det er i det hele tatt litt trist stemning på gården. Etter en tid blir søvnproblemene verre, og Petter opplever at de tunge tankene om meningsløshet og håpløshet kommer stadig oftere. Han er på vei inn i en depresjon. Kona orker ikke mer av tungsinnet og den stadig økende arbeidsmengen på gården. Hun går fra ham. Petter får problemer med å få ting til å gå rundt. Han arbeider dag og natt, tross smerter og søvnløshet, men til slutt klarer han ikke å gjøre det som trengs. Gården vanskjøttes. Petter innser at han ikke lenger er seg selv. Han begynner å erkjenne at han kanskje har fått en psykisk lidelse. Han går til legen sin, som gir ham diagnosen moderat depressiv episode, skriver ut sovemedisin og anbefaler ham å gå til psykolog. Petter skjemmes. Hva ville naboene og kammeratene si hvis de visste at han går til psykolog?! "Har du fått med deg at Petter...?" "Hvordan skal det gå med gården nå??" Slike tanker svirrer i hodet hans. I posten kommer et brev fra politiet om at våpenkortene hans inndras fordi han er psykisk syk. Han betraktes som en fare for sine omgivelser. Han er en potensiell morder. Det hjelper ikke akkurat på humøret.

+1 Jobber selv i psykisk helsevern, og ut fra mine erfaringer ville psykisk sykdom være et helt umulig ekskluderingskriterie ved spørsmål om våpenerverv. Selvfølgelig vil det kunne være en tanke å midlertidig inndra våpenkort ved tvangsinnleggelse, men noe mer enn det framstår for meg som både praktisk lite gjennomførbart og urimelig overfor den syke. Det eksisterer enormt mye fordommer mot folk som er psykisk syke. Selv på en lukket akuttavdeling er det få som er farlige for andre enn seg selv. Det er også en utrolig vanskelig oppgave å skulle vurdere "farlighetsgrad" hos andre, da inkludert suicidfare. Et slikt tiltak ville dessuten kunne ha den motsatte effekt av det som er ønskelig! Mange har store problemer med å innse at de er nødt til å søke hjelp på grunn av en psykisk lidelse slik det er i dag. De fleste må nemlig over en ganske stor barriere bare for å komme til den erkjennelse at de er psykisk syke, for ikke å snakke om å faktisk søke hjelp for det Det er for svært mange en skambelagt ting. Selv om en har en angstlidelse, depresjon, tvangslidelse eller noen annen lidelse som ikke på noen måte gjør deg "gal" eller utilregnelig klarer ikke nødvendigvis hvermansen å skille mellom dette og det å være psykotisk voldsmann. Å gjennomgå en psykose trenger for øvrig heller ikke bety at man er "gal" for alltid. Det er ofte forbigående og kan gjerne oppstå i forbindelse med dramatiske livshendelser. Mange blir deprimerte i forbindelse med sorg over et familiemedlem som går bort eller for eksempel skillsmisse. Skulle disse bli fratatt det som kanskje er deres største hobby, og som kanskje er det som gir dem mest glede og styrke til å bli bedre igjen?

Litt uklar den problemstillingen din. Du sier at Swarovskien står på en Leupoldskinne? Det er vel ringer på kikkerten? Ringene er som regel festet i skinna eller basene. Det er i så fall et spørsmål om hvorvidt ringene passer på Weaveren. Hvis Swarovskien har 30mm rør og Weaveren har 1"(en tomme) rør passer de ikke. Hvis du sier hvilken forstørrelse det er på de to kikkertene er dette lett å finne ut.. Ta et bilde av den og du vil helt sikkert få svar.

Dette er jo utrolig skummelt! Jeg visste ikke noe om at elektroniske skiver kan være unøyaktige, og det tror jeg heller ikke 99% av jegerstanden vet På de skytebanene jeg frekventerer, rundt om i trøndelag, skyter så godt som alle inn på elektronikk, og oppskyting foregår ofte også på elektroniske reinskiver! Hvis elektronikken ikke er pålitelig med hensyn til treffpunkt er dette noe alle standplassledere burde være oppmerksomme på og opplyse om! Hva kan gjøres for å spre denne informasjonen Jeg skal i alle fall kontrollere børsa mi før jeg slipper flere kuler avgårde mot vilt...

Hvorfor vil du egentlig slipe bort den kanten på tilbringeren som stopper bolten ved tomt magasin? Jeg syns det er greit at bolten stopper når det ikke er flere skudd igjen, for da får du kontant beskjed om at det er på tide å lade om. Tipper det er det som er poenget med det også, for det er neppe noen tilfeldighet. Lite ved m98 som er tilfeldigheter har jeg forstått.. Hvis det går litt fort i svingene hender det faktisk at jeg går i surr med tellingen.. Da er det bedre med boltstopp enn at det blir klikk. Eneste grunn måtte være å kunne trene raske ladegrep med tomt magasin..

Hvor uforsiktig kan man være da? Jeg har da ikke planer om å skyte annet enn vanlige patroner til fugl av ymse slag i den.. ikke de største fuglene da.. Tar 12-kaliberen til gåsa.. Trodde det var litt stas med damask-stål jeg.

Blir optimistisk nå. Jeg var nede i kjelleren igjen i går og fikk tatt noen bilder, samt studert litt nærmere. Fant et stempel der det sto F.H.M.Preuss Pipene er i damask-stål. Låsekassen er flammeherdet, men denne er det litt lite igjen av. Den har gravyre på det meste av deler. Her er låsen. Kolben har et nydelig treverk som ikke på noen måte er blitt tatt vare på. Kolben framstår lysere på bildet enn i virkeligheten. Hva kan gjøres her tro? Forslag?? Her vises det godt at den er dårlig vedlikeholdt. Det er nok noe rust her.. Her er slarken.. Det vises ikke særlig her, men det er gravyr på siden av kamrene og i starten av sikteskinna. En tulling har riktignok stemplet F.H.M.Preuss delvis over gravyren på sikteskinna...! Her er den gåtefulle skriften. Ser ut som om det står A.Hepage & Soeur Liège, men det kan være jeg leser feil... bokstavene er mer gullaktige enn det kommer fram på bildet. Her skimtes også damask-snirklene i pipene. De er tydelige i virkeligheten. Detalj på fortreet.. en slags schnabelavslutning.. Fin gravyre på undersiden. Gravyre på avtrekkerbøyle. Nederst vises det at det har gått en liten bit av treet. Ikke noe som ser ut til å ha betydning. Ellers ingen sprekker så vidt jeg kan se. Så hva tror herskapet om denne lille skjønnheten. Den er ganske smekker egentlig. Så ikke etter, men jeg tror det er 20-kaliber eller 16. Liten og lett. Hvor pen kan den gjøres

Bump. Noen som vet?

Nei, jeg regnet vel saktens med at det var et arrangert bilde.. Få med vettet i behold ville vel skyte med hus og biler foran seg... Men stigen ser fin ut ja.

Hei. Var nede i kjelleren til svigerfar forleden, og der kom jeg over en gammel sidelåshagle! Fantastisk fint treverk og graveringer over alt, men den bar tydelig preg av at svigerfar ikke akkurat bryr seg særlig om den. Den så ganske vanskjøttet ut egentlig. Ingen rust som jeg så, men i låst tilstand virket den slarkete, dvs rugget godt mellom piper og "bakdel"(vet null om hagler, og vet derfor ikke navnet på de forskjellige delene.. ) Hadde det litt travelt, og klarte ikke å finne ut hva den het i farta... Den hadde gyllen skrift oppover sikteskinna med snirklete bokstaver som jeg ikke hadde tid til å tyde.. men det spiller ikke så stor rolle.Skal komme tilbake med bilder og flere detaljer hvis jeg får tatt noen i nærmeste framtid. Spørsmålet er om det går an å gjøre noe med denne slarken??

Ser det er kommet ut en annonse på finn om denne. Den ser svært så snedig ut, men jeg stusset litt på det ene bildet... Er nå dette et helt sikkert skuddfelt...?

Har du prøvd å pusse/spikke av litt fra BCen akkurat der den kommer i konflikt med pipa? Har ikke prøvd selv, men kan saktens tenke meg at det ville fungere. Det er jo en god millimeter plast å ta av...

Vet ikke noe om kikkerten, men jeg vet at siden du linker ikke sender utenlands. Så slipper du å kaste bort tid på dem i hvert fall. Sikkert noen andre som selger Millet, og som sender utenlands, men jeg vet ikke hvilke.

Hva mener du? Push to talk?

Hei. En kar fra et dansk jegerforum kontaktet meg og lurte på om jeg visste noe om muligheter for beverjakt i Norge. Jeg vet jo nada om dette, men lovte å undersøke på kammeret. Er det noen som leier ut beverjakt noe sted? Noen som vet noe som helst om dette? En løsning kunne jo være å sette inn en annonse på finn.. Hvis noen her er interessert i å selge en beverlisens kan jeg godt formidle dette. Tips mottas med takk