35 VRM

Guffa ble kjøpt inn fra statene pr nett. Vet ikke om de sender slikt lenger. Men vil tippe på at rustfjerner fra Biltema som er basert på fosforsyre gjør samme jobben. Er vel noen kjemigubber her som vet det kanskje. 35 VRM

Nytt tak i dag. Jeg tar også kjemien til hjelp innimellom. Men skal det bli skikkelig blankt må det pusses og poleres uansett. Guffa jeg bruker kommer fra Brownells. Er ei slags syre. På andre våpen har jeg brukt fosforsyre med godt resultat. Blander 1/20 med lunket vann. Ting skjer litt raskere ved noe høyere temperatur. Og ting skjer kan jeg love deg. Ha bare i noen få deler av gangen og følg nøye med. En gang glemte jeg en mauserutdrager over natta og den så mest ut som en tynn treflis etter et døgn i badet. Bare la delene ligge i guffa til blåneringen begynner å blekne. Jeg pleier skylle dem under lunket vann samtidig som jeg pusser med pusseduk. Skyller en ikke med det samme dannes det en grå/svart oksyd som er kan sitte ganske godt. Deler som er herdet kan bli helt svarte. Guffa jeg bruker Delene er ofte innsauset med olje så en vask med oppvaskmiddel gjør at syra virker mye bedre. Resultatet blir også jevnere. "JADA KJÆRE!" - "JEG HOLDER PÅ MED OPPVASKEN NÅ!" - "SLAPP AV" Ganske effektiv denne guffa. Montasjene før badet. Montasjene etter noen minutter. Fikk ikke plass til hele underbeslaget. Måtte snu det halvveis, men legg merke til skillet. Etter skylling går delene i steikovnen ved 100 grader og varmluft med åpen dør. En akk så praktisk men lite pen detalj. Buhleren er ikke det peneste men den duger. Den legger seg pent inntil kikkerten og trives der. Godt beskyttet mot å henge seg opp i alt mulig. Tennstempelet glemte jeg å korte inn slik at det fluktet med tennstempelmutteren da børsa ble bygd. Den skal nå slipes ned. Jeg polerte et lite grann i går, men må gå over med våtslipepapir i kantene der polerskiva ikke kommer til. Litt porr 35 VRM

Er visstnok flere veier som fører til Rom sies det, og det samme kan vel sies om dette lille prosjektet som jeg egentlig skulle ha gjennomført for flere år siden. Skjebnen ville det slik at jeg etter mitt eget utdrikkingslag skulle sitte med beinet i gips. En bitteliten fysisk utskeielse som fikk fatale sittestillende følger. Gipsen ble fjernet i dag. En ynkelig huggorm av et hårete, og illeluktende pinglete bein så atter dagslys. Dævelskapen var ikke brukenes til å gå på enda viste det seg. Dvs enda en uke med krykker. Vedtak om å gjennomføre en noe halvgrundig renovering av grommauseren ble tatt på vei ut av sykehuset. Mauseren i 35 VRM (.358 x 68 Imp) fikk jeg satt sammen på forskjellige kanter for ca 12-13 år siden. Rettet og profilslipt låskasse ble kjøpt av den gang Agder Våpen. Ragnar Hansen kamret og justerte mating. Jeg tok selv trearbeidet og pusset alt av stål til det var blankt som tusan. Agder Våpen loddet på sikter og blånerte. Skjeftefinishen var fransk politur. To uker etter ferdigstillelse hadde jeg skutt en bjørn i Canada Etter flere år på jakt har den blitt noe sliten. Har bare blitt til at jeg har oljet stokken innimellom slagene for at det hele ikke skulle bli for tørt. Har ikke tatt meg tid til å legge på skikkelig politur på lenge. Stålet har blitt blankslitt og ripete. Noen av montasjedelene var matte i finishen, og det har jeg tenkt å rette litt på. Men det som fikk begeret til å flyte over var at bakre sikte falt av. Og det var loddet Kommer til å be om litt mer sølv i tinnet neste gang. Etter gipsfjerningen "gikk" turen opp til J&F. Petter antydet at han skulle fyre under blåneringsgryta om ei uke eller to. Akkurat tidsnok for min del. Vel hjemme satte jeg i gang med demontering og inspisering av elendigheten. Litt rust var det kommet der skjeftet hindret rengjøring og ripene opererte i flertall. Med nykokt kaffistimulanse og radio ble pussingen iverksatt. Lar bildene tale for seg selv her. Den gamle blåneringen fungerer som merkefarge. Det hele er ganske enkelt. Alt svart skal bli blankt. Veldig blankt. Her satt det en gang en siktestol. Pussing gjøres med pussematte og våtslipepapir P800. Mmmmmmmmm. Litt godt brukt. Litt Chabby Chic. Forts. følger en annen dag. Mvh 35 VRM

Brukte O-presser før jeg hadde eget utstyr. Siden har jeg ikke hatt behov for annet enn en Dillon 550B og CoAx.pressa. Og de har jeg hatt i 15-16 år. CoAx-pressa brukes til jaktammo og eksprimentering. Dillonpressa tar seg av mengdene. Om det har noe fore seg vet jeg ikke, men CoAx-pressa skal jo være "flytende" når det gjelder innretting av hylsa mot diene. 35 VRM

Det var et artig funn Mentor. Kunne godt ha hatt en Krag i 8x55 KJ. Vet du hvilke verksteder som utførte omborring av 6,5-piper? Evnt Hvilken merking løpene da fikk? 35 VRM

Jeg er veldig fornøyd med min CoAx. Den justerbare hylseholderen er nyttig ved eksperimentering med snåle kalibre/hylser osv. Med hetteisetteren føler jeg at jeg har full kontroll. Ulempen er en noe stiv pris i forhold til mange andre. Man må jo også ha klemmuttere til diene. Har man så justert noen dier er det raskt å bytte dem i pressa. 35 VRM

Sitter og kikker på nå, men kan ikke si meg helt imponert over opplegget til NRK. Er mye skifting mellom gamle og nye opptak som gjør det litt vanskelig å følge tråden om en ikke sitter å nistirrer hele tiden. Gamle opptak er artige, men miksen gjør det litt uoversiktelig. Har ikke fått meg 50" flatskjerm enda så teksten er lovlig liten. Men ellers går det bra 35 VRM

Trodde veldig varm teflon kunne avgi giftig gass? Var noe fokus på det for noen år siden. Bla annet gjengeteip som inneholdt teflon kunne føre til forgiftning/kjemisk skade om det ble varmet opp. F.eks ved rulling av rullings etter å ha behandlet tape. Men uansett skal du jo ha god ventilasjon 35 VRM

Hva med å legge på politur? 35 VRM

Kan godt ha vært noen som har luftet en gammel 4"' kammerlader. Denne produserer 6-kantede hull på 12-13mm. Kulene er runde før avfyring og 6-kantede etterpå. Børsemaker Larsen fra Drammen hadde også kuler med små "vinger" som støttet dem opp i kammeret. Bilder før restaurering: 35 VRM

Da jeg hadde mitt første stokkprosjekt for ca 10-15 år siden behandlet jeg en nøttetrestokk med CCL's 3-delers sett. Alt ble blankt og fint. Ca en ukes tid etter at jeg var ferdig med behandlingen gikk turen til Canada på svartbjørnjakt. Det var posteringsjakt og grunnet småklamme hender fikk jeg de samme lyse flekkene på pistolgrepet som du nevner. Vil med ganske god sikkerhet si at jeg hadde tatt i bruk stokken noe for tidlig. Tynne pålegg og god herdetid er essensielt her også. Syntes prisen på disse CCL settene er hårreisende når en tenker på hva de inneholder. Ser nå at Elgen sier at det er rå linolje i den ene flasken. Det stemmer sikkert, men jeg har fått det til å fungere med valnøttolje også. Det står litt om det i denne tråden. http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=38&t=7448

Kan anbefale "Drammen Museum's årbok som omtaler børsemaker Larsen fra Drammen. Husker ikke årgangen, men er fra 60-70tallet. Fine skisser og patenttegninger osv. 35 VRM

KLYNK!!!!

Har du prøvd å pusse ned beisen litt for å få frem flammene? 35 VRM

Skal bli artig å høre om resultatet av oljing før beising. Lag noen testplater der du tar for deg hele prosessen. Helstokkragen min ble endel mørkere med økende oljemengde og tid. Vanlig brun eller mørkebrun narvsverte blir bra etter oljing. 35 VRM

Den der imponerte meg!!! 35 VRM

Litt avhengig av utgangspunktet så begynner en med våtslipepapir og går gradene opp mot P800-P1200 avhengig av hvor lenge en gidder. Avslutter med stoffskive på benksliper/drill og polervoks. Blir skikkelig blankt når en får rette turtallet og riktig voks. 35 VRM

Endelig en sødag uten noen form for planer eller alvorlige forpliktelser Er ikke dagen for å dra av sted til dreiebenk eller grøvre utstyr så kjøkkenbordet får duge i dag. Tenkte jeg ville ta for meg litt om merkingene på kassa og noe av det som fasinerer meg mest når det gjelder Kragen. Om det er noen bok jeg virkelig kan anbefale våpeninteresserte så må det være Karl Egil Hanevik sin "NORSKE MILITÆRGEVÆRER ETTER 1867". Boka er utrolig detaljert der man kan finne ut mye om egne våpen. Det er der jeg har hentet mye av informasjonen om kragen som er brukt i dette prosjektet. Kragen min er en M1894 produsert i 1922 og i følge serienummeret var våpenet pr 1940 ikke utlevert, men stod på lager i hovedarsenalet. Våpenet var i den aller siste serien med M1894. Våpenet har siden blitt solgt til "private" og i den forbindelse fått "Løvemerket". Når våpenet har blitt solgt til private vet jeg ikke, men tar gjerne informasjon om noen vet hvordan slik informasjon fremskaffes. Merkinger funnet på denne Kragen: På låskassehalsen. 1922 --------- Årsmodell Kronet K ------ Kongsberg Våpenfabrikk's fabrikkmerke Kronet H ------ Kong Håkon VII's monogram. Ble påstemplet fra 1905 og utover. 150822 ------- Serienummer Løve ---------- Løvemerket som ble stemplet på våpen solgt til "private" "ET" ---------- Kontrollstempel til Premiærløytnant Einar Tobiesen Liten s -------- Trolig stemplet under sluttbesiktning av kontrollør Simensen som ikke hadde selvstendig stemplingsrett. På sluttstykket .822 ---------- Siste del av serienummeret D og H -------- Stempler gjort under produksjon av sluttstykket eller ved trykkskytningen av kontrollør eller arbeider. Liten * -------- Stempel som sier at delen har en liten feil, men som alikevel kan brukes. Under låskassen. 5 --------------Nummer trolig satt på under produksjon som et kontrollnummer eller ferdighetsgrad. Hr eller JH ----- Er glad om noen kan legge til ytterligere mer informasjon om disse nummerene. H På løpet. YY56 ---------- Har ikke funnet ut noe om denne merkingen. Kronet K ------- Kongsberg Våpenfabrikk's fabrikkmerke. Uleselig -------- Merke som viser at våpenet er trykkskutt. merking i påskruningsporet En kan sitte så kikke på disse delene i lange stunder og bare beundre tidligere produksjonsmetoder. For et tidkrevende og møysommelig arbeid det måtte ha vært. Låskassen startet som et grovformet stykke stål på 4 kg Og etter ca 150 operasjoner satt de igjen med ei lita låskasse. Skal lure på ha det ville ha kostet å lage noe sånt i dag med like mye håndarbeide? For ikke å ta helt av så har jeg bestemt meg for på låskassen skal jeg ikke pusse alt helt ned til det er speilblankt uten noen synlige maskineringsmerker. De maskineringsmerkene som ligger noe dypt i stålet skal få lov til å fortelle sin historie om at dette er et gammelt militærvåpen og at folk har tjent til livets opphold med fil og smergel. Jeg kommer til å fjerne alt av blånering og bare pusse lett over. Løp og resterende deler kommer til å være ganske så polerte før blånering. Bilder av maskineringsmerker som kommer til å bli værende. Utdrageren kommer ikke til å få originalfargen. Originalt var dem bare blåanløpt, men det tar ikke jeg sjangsen på å gjøre en gang til. Er redd herdingen da vil kunne gå ut. Ser en på avtrekket er det lite av tverrgående bolter og dippedutter som kan falle ut. Det hele tas lett ut uten bruk av verktøy. På denne kragen er det satt inn en stilleskrue for avtrekket. En ombygging som er gjort i "senere" tid. Jeg kommer til å polere opp den nederste delen av avtrekkeren, men lar resten forbli urørt siden jeg er godt fornøyd med avtrekket. Jeg oppdager stadig små detaljer på kragen. Har du noen gang tenkt på hvordan lokket står av seg selv i åpen posisjon? Den funksjonen oppdaget jeg under pussing her forleden. Nede på magasinlokket er det to slipte flater som ligger an mot en bladfjær i magasinhuset. Enkelt og greit. Lokket vil helst stå i den posisjonen der bladfjæren ligger rett mot den ene av de to slipte flate partiene. Enda en artig detalj er tennstempelet. Spissen kan tas av uten bruk av verktøy. Er ikke lite maskinering for å fylle det behovet. Skal en se på noe av det mer praktiske jeg fikk gjort i dag så er det kanskje ikke så stort. Mest "skrivebordarbeid" Men jeg fikk da pusset litt. Skal blåneringen bli bra må all gammel blånering fjernes. Det finnes mange metoder for å fjerne blånering, men denne gangen valgte jeg å bruke pusseduk for samtidig å få en grei finish. Noe gammel stivnet olje måtte skrapes bort før jeg kunne bruke pusseduken. Går egentlig ikke så fordømt sent heller. Litt pussebilder. Det nærmer seg for låskassen. Bare litt hist og pist i krokene. Nok for i dag. 35 VRM

Dokkabukken skrev: Hagla er merket LH Hagen & CO. Hagen leverte mange typer våpen som ble stemplet med eget firmanavn selv om våpenet var produsert av noen andre. Denne er trolig belgisk. 35 VRM

Da datt ting på plass Så mange fine bilder og ingen egen tråd? Fy skam deg 35 VRM

Var et par ting jeg lurte her: Er ikke Kragen linksgjenget? Evnt hva ble gjort med gjengepartiet? Kan du forklare den litt nærmere? 35 VRM

Er det snakk om å bygge om Kragskasse tilsvarende M1894 er det vel ikke nok gods i sluttstykkehodet til at det går bra. Rimmen på de fleste grøvre svartkruttpatroner er så stor at det nesten ikke vil være noe gods igjen i sluttstykket rundt rimmen. En annen ting er at sluttstykket på en Krag ikke går særlig langt inn i låskassehalsen. Er kort vei ut og opp om ting skulle skje. Skal en bygge om til noe så er kanskje 9,3 x 72 et alternativt? 35 VRM

Gratulerer med flott resultat! Blir virkelig flott Gleder meg til å følge den videre behandlingen. Det er lite som er bedre enn å sitte å nyte en cognac og resultatet etter en velykket oljebehandling der spenningen blir utløst av livlig og pent treverk. Stå på! 35 VRM

Vi har vel pratet litt om det her http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=14&t=14744 35 VRM