SSamiK

Jeg drar ikke holdene utover 30 meter, da jeg syntes det går på respekten for viltet. Man skal, iallefall i mine øyne, ikke skyte om sannsynligheten for skadeskyting blir uforholdsmessig stor. Det samme gjelder kloss hold.. Ville aldri skutt ihjel en fugl jeg lett får tak i med hendene, da ødeleggelsen blir alt for stor og det viser liten eller ingen respekt for viltet. (tenker her på påskutt vilt som skal avlives) Korteste holdet jeg har skutt på uskadd vilt på var vel en orrhane som kom stupende rett på meg, den fikk haglskura på 4-5meters avstand. Kjenner ikke ballistikken til hagl så godt at jeg kan si noe om drepeevnen på lengre avstander, men med såpass lav egenvekt som hvert individuelle hagl har så vil drepeevnen falle raskt ettersom avstanden stiger. Selvsagt kan man ha flaks og få et hagl eller to til å penetrere nok til å være dødelig også på lange avstander, men syntes ikke det er noe å satse på. Et skudd som holdes igjen er aldri feil! Heller unngå å skyte en gang, enn å skadeskyte unødvendig. Det var min mening om temaet.

Liten hund var min første tanke også. Men, regner med at om vekta stemmer så kommer denne tiuren til å dukke opp flere steder i løpet av høsten/vinteren. Jaktblader bør kjenne sin besøkelsestid, for større tiur er neppe felt her i landet noen gang. (Har hørt rykter om større tiur, men da i fangenskap)

Jeg tror det er lav... Er grenseløst mye av det i Rendalen, så syntes det virker mer sannsynlig en snø på denne årstiden. Har ikke sett snø der denne uka, og har da vært ute hver dag.

Nei, men det er veldig mye lav der...

1år og 15 dager gammel i dag.

Vi har jobbet med de gode tipsene som kom tidligere, og har først og fremst jobbet mye med innkalling da dette virket som et "lett" sted å begynne. Her hjemme og på jorder så funker dette veldig bra når jeg er ute å trener. Neste steg var derfor å ta en økt i fjellet, hvor han går stort og jeg kan holde øye med reaksjonen hans på innkalling. Og joda, etter litt jobbing så ser dette rett så bra ut. 7 timer i fjellet i dag, med trening og en par fuglearbeider samt noen kryssende elgspor uten at det ble los. Har fortsatt en lang vei å gå, men tror ikke dette skal bli heeeeelt håpløst (håper iallefall). Fikk felt første rypa for ham i dag også, som en liten bonus. Virker også litt som om fugl blir mer og mer spennende, dette var tredje felling i stand etter jaktstart her i Norge (en tiur og ei røy tidligere), pluss noen fugl i Sverige tidligere i høst. Så helt beksvart er det ikke. Her er "problembarnet" med dagens bifangst. Kjøpe en setter....... det var et latterlig dårlig tips. (sorry, klarte ikke dy meg jeg heller)

Bumper denne. Søknadsfristen er ikke ute enda.

Tiuren finner man stort sett i gammelskog (barskog), om du i tillegg finner ei bratt og kjip li er du antagelig i nærheten der den bor. Når jeg jakter tiur på støkk liker jeg å gå sammen med en person til og vi jakter med hagle. I brattene går man da sånn at en går "oppe" og en "nede". Den som går øverst går 30-40 meter bak den som går nederst. Tiuren har lett for å lette på litt langt hold, så da støkker den øverste personen fuglen som forhåpentligvis seiler ned på fint skuddhold til den som går nederst. Avstanden må justeres etter hvor godt fuglen trykker, og hvor langt fra hverandre dere får høydemessig. Dette må tilpasses hver gang. Gå sakte og stopp ofte. Gi gjerne på litt mot åpne glenner i skogen, da tiuren ofte går på bakken frem til slike steder før den kaster seg på vingene..og da nytter det ikke stå på 50 meter å brenne av og håpe på det beste. I brattene sitter de like gjerne i tærne som på bakken. Finner også tiur i mer åpne og flatere landskap, men der syntes iallefall jeg at støkkjakt ofte er veldig vanskelig. Men om forholdene er riktig så kan de trykke bra her også. Skjørtegraner og falltrær er ofte gode skjulesteder. Oppsøk områder med mye bær. Riflejakt er også mulig, men det har jeg liten erfaring med på sommerstid. Lykke til!

Bruker noe Eley Bismuth greier, husker ikke hele navnet i farten men tror det er alphamax. Og denne får da fugl i bakken/vannet. And, skogsfugl, ravn og kråke. Rett nok må bikkja avlive noen av de, men om skuddet sitter der det skal så kommer de grett ned. Bruker generelt en haglstørrelse grøvre i bismuth enn i f.eks bly (når jeg jakter i Sverige ja ).

Jeg bruker denne fløyta, og lokker inn ravn og kråker som bare det. Rett og slett imponert over hvor langt unna jeg klarer lokke inn fugl fra med denne. Men, er det mer en to kråker/ravn sammen går det som regel ikke. Single fugler derimot kommer rett på uten problemer.

Filmet ulver fra bil – dømt for grov dyremishandling http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/filmet-ulver-fra-bil-doemt-for-grov-dyremishandling-3288349.html

Funker fint hos meg. Bruker Opera 10.62

Har vært en uke i Sverige på jakt nå i høst (åpningsuka) og jeg syntes ikke det var avskrekkende dyrt. Diesel var vel den største utgiften vi hadde, men så byttet vi også jaktområde tre ganger så det ble litt kjøring. Vi var to stykker, begge studenter, og ingen av oss ble heeeelt blakke av turen. Legg litt jobb i å finne billige bosteder, eventuelt sats på telt/lavvo så kan man holde kostnadene nede. Jaktkort var billig. (dyreste 250kr/døgnet) Mat er relativt billig. Ammo er billig. Om dere i tillegg bor nære jaktområdet så dere slipper kjøre mye så er det fullt mulig å klare seg med et relativt lite budsjett. Vi satset på gode hytter og som sagt mye kjøring, ei uke kom allikevel på godt under 5000 kroner pr.pers. Syntes ikke det er så ille for ei flott jaktuke.

Som oftest må man vise frem skutt vilt for å få skuddpremien. Ville derfor funnet ut hva de som utbetaler skuddpremien krever å se for å gi deg utbetaling, tatt vare på de delene (eller hele dyr om de vil ha alt) og kastet resten (gravd ned eller legg på reveåtet). Kan sikkert spises, men har ingen erfaring med det.

@Melvin: Nei, ikke under noen omstendigheter. Må si at på tross av problemene med loser som drar ut, så er dette en helt fantastisk hund. Et gemytt som er uslåelig, går veldig godt med andre hunder, elsker mennesker, alltid glad. Nei, jeg elsker hunden min, og han forblir min til en av oss dør. @hunting jack flash: Tusen takk! Likte innlegget ditt veldig godt.

Se her ja.. Har har det kommet en del gode tips og råd. Jeg kommer til å ta de med meg og jobbe videre med både hund og fører. Det tror jeg også, derfor har jeg tenkt å dra høyere i fjellet og heller jakte rype i områder "uten" elg. Ja, det kom ikke fram av tidligere innlegg, men dette begynte jeg med ganske fort. Avbrutt morgenøkta ved elglos, og heller prøvd på igjen senere på dagen eller neste dag. Kommer selvsagt til å fortsette med det. Skal trene mer lydighet, og da spesielt innkalling i stressende situasjoner. Grunndressuren er, vil jeg påstå, relativt bra. Han setter seg lett ned på kommando på 70-100meters avstand, både i skog, fjell og mer urbane strøk med folk rundt seg. Innkalling utenom los går også lett. @Stykkjunkeren: Sant sant... Og min er jo overhodet ikke avlet i Norge, så han har garantert ikke glemt opphavet som allroundjeger. Da står jeg igjen med å vurdere strøm, og det er en seriøs vurdering jeg gjør. Utdannet/erfaren instruktør er ett must! (fint du påpekte det, omega. ) Om noen her inne føler seg kapabel til den jobben, og bor sånn til at Østerdalen ikke er for langt unna, send meg en PM så kan vi ta en prat. Litt usikker på beste måten å gå frem for å få til en bra strømming på elg. For her er det jo kjempeviktig at det faktisk blir strømmet på rett vilt, og ikke f.eks et fuglearbeide som tilfeldigvis krysser et elgspor. Har god tilgang på elg via et skoleprosjekt. (GPS/VHF peilere) Kan jo nevne at han er en Strihår. Og, når han ikke er på los, går han fint innunder beskrivelsen "vorsteh" definert som "å stå for". Tar stand som bare det på fugl. Fungerer også som dynamitt ved apportering både på land og på vann. Største felte vilt han har apportert, hittil, er en bever på 17,5kg. Tusen takk for alle innspill hittil, og kom gjerne med mer! Som nevnt i begynnelsen av innlegget; Tar ting til meg, og prøver utarbeide en strategi videre.

Joda, dette vil nok fungere godt på en del hunder. Men min er nok dessverre litt for selvstendig til å bry seg nevneverdig om slikt. Iallefall tror jeg det, men skal prøve uansett. Takk for tipset. Mulig jeg har gjort skade med å prøve irettesette ham, men det er nå den metoden jeg har brukt på alle tidligere hunder med stor suksess. (riktignok er dette første vorsteh, men tenker litt sånn at hund er hund.) Men mener du da at jeg skal gå andre veien, til bikkja tar meg igjen? Det kan jo fort ta en time eller tre om han skal jage elg i en par timer før han snur... Fikk ganske tidlig tips om å prøve gjemme meg for hunden, så han skulle bli litt skremt fra å miste kontakten med meg i skogen. Det fungerte overhodet ikke. Jeg krabbet opp i et jakttårn som sto i nærheten av der han forsvant etter en elg. Etter endt los kom han fint tilbake, lette opp sporet mitt og sto på to bein opp i jakttårnet. hehe.. Prøvde samme ting en gang senere, denne gangen krabbet jeg opp i ei furu. Nå måtte han lete noe mer, men etter kort tid ble jeg funnet. @Flashman; Stemmer nok det at det er en allround jeger. Dette er for sikkerhetsskyld en svenske, med mye tyske gener. Så her er det ikke engang forsøkt å avle som ren fuglehund. Her er det en ekte fullblods vorsteh, sånn den er ment å være. En selvstendig sak, uredd og tøff med jaktlyst som fy. Så noe los på diverse dyr har jeg regnet med. Søsken fra tidligere kull gjør det skarpt på både fugl, gaupe, villsvin og rådyr hjemme i Sverige. En liten ninjaedit: Bør kanskje nevne at irettesettelse har fungert gull på alt annet av dressur. F.eks hard behandling av apportert vilt, holde seg i ro ved snikjakt (jada, han er med og sniker som en tiger) holde seg i ro ved duejordet til apportkommando gies. Alt har han tatt veldig fort med kun en liten verbal irettesettelse. Som regel bare NEEI og FYYY. Har aldri brukt godbiter i trening av hund, kun posetiv forsterkning når ting gjøres riktig. Og gjør alt for at trening skal være gøy. Han er tross alt ung enda.

Alltid skal det være noe... Har nevnt tidligere problem med vorsteh'n min her på forumet. viewtopic.php?f=7&t=42338 Nå trenger jeg tips til å takle det neste, store, problemet. Ante tegn til problemer allerede under jaktstarten i Sverige i år. Min kjære, men akk så overivrige, vorsteh er veldig glad i elg. Til å begynne med var det relativt kontrollert, og han la av etter noen få minutter og kom tilbake. Irriterende, frustrerende; men ikke et problem, enda. Allerede senere samme dag burde jeg tatt faresignalene på alvor; Ny elglos, samme tid borte fra meg. Neste dag, ny elglos. Og sånn gikk dagene. En til to loser hver dag, ingen over 10 minutter. Allerede ved første los ble det selvsagt gitt en verbal irettesettelse og klart gitt uttrykk for at dette, det liker ikke han far noe godt. Irettesettelsene ble kraftigere etter hver los, og flere midler ble tatt i bruk. Møtte hunden på bakspor og gav irettesettelsen der. Har til og med klart komme mellom losdyr og hund og dermed tatt ham midt i losen. Fikk jaktkompisen som er dyktig med hunder til å gi irettesettelse for å vise at det ikke godtas av noen.. Men ingenting hjelper!! Nå har jeg vært ute i skogen noen dager her hjemme. Og dææven, jeg gir nesten opp.. TO TIMER elglos, med en stående fuglehund er dagens fasit. Tidligere dager har vært noe bedre, men har hatt tak i elg hver eneste gang, og lostiden har bare blitt lengre og lengre. Hva gjør jeg?? For å unngå elglos må jeg holde bikkja tett inntil meg (max 100 meter unna i åpent terreng) sånn at jeg ser hva som skjer. Han er lett å lese når han finner elgspor, så kan blåse ham av om jeg følger med. Men om han har dratt ut en 3-400 meter klarer jeg ikke stoppe ham. Har vurdert å få noen som kan det til å ta ham en runde med strøm, men veit ikke hvor bra det vil virke. Sleit litt med å få ham sauerein... Noen gode tips? Og NEI, jeg skal IKKE jakte elg! Så ikke foreslå det engang...

Etter en par relativt krasse verbale irettesettelser ser det ut som soppspisinga er et glemt kapittel. Iallefall såvidt jeg har sett de siste dagene. Kommer selvsagt til å følge med videre, men håper og tror jeg slipper unna noen forgiftning i nær fremtid.

Da ville jeg prøvd å byttet biotop å gå i.. Sitter de bare i trærne kan det jo kanskje tyde på at det ikke er all verden med mat å finne på bakken. Eventuelt byttet jaktområde helt, om det er sånn at fuglen nesten utelukket sitter i trærne der. De begrensede områdene jeg har beveget meg på i Femundstraktene har vært preget av dårlige kullbiotoper, mye stein, relativt lite bærlyng og til dels høye og gamle furuer. Ikke akkurat favorittområdene mine å gå med stående fuglehund. Men nå må det sies at jeg ikke har vært veldig mye utenfor stier når jeg har vært i det området, pga de store mengdene med stein jeg møtte på de gangene jeg prøvde driste meg vekk fra stien.

Det er vel, om jeg husker rett, ikke lov. Tror, uten å ha slått opp i regelverket at det er samme krav til anslagsenergi som på rådyr. Sikkert noen som kan si det litt mer sikkert enn meg...

Prøver være føre var, men er ikke lett å følge med på alt en ett år gammel SV med ADHD gjør i skogen. Og som Oddgeir er inne på her; har noen har erfaring på feltet? Kunne vært interessant og vite litt mer om dette, da jeg helt klart er i faresonen for å oppleve en forgiftning.

hehe.. ja, min eter nok ikke bare sopp kan du tro.. Som jeg nevnte i den musetråden jeg linka til, så spiser han ikke mus, men det er nesten det eneste han ikke spiser. Tok blandt annet drepen på fiskeutstyr for en god slump med penger her i sommer. Men det er altså soppen som bekymrer meg... kanskje ikke helt uten grunn ser jeg. Veit han har tygd på en del risker, heldigvis uten å se antydninger til forgifting. Skjønner jeg må være obs på dette fremover. Er jo sinnsvake mengder med sopp!