Peter

Ventetiden er delvis over... Beklager det dårlige mobilbildet, men slik er omrisset av ca. 7 kg rifle/kikkert:

Vixen i 6mm/223

De første 60 cm fra kammeret...(sukk)

Står litt her; http://forum.robsoft.nu/viewtopic.php?f ... t=sinclair Har ingen kuler i denne ordren. Beklager OT.

http://www.midwaynorge.com/apps/eproduc ... mID=281531 http://www.sinclairintl.com/product/602 ... in-Bullets BTW: Har en bestilling hos Sinclair nå - fra 5. januar som ennå ikke er mottatt. Det er lenger tid en vanlig, så begynner å lure...

Ok. Da vil jeg anbefale deg en av mine absolutte favoritter: 180 grs Berger VLD. Går meget bra i mitt våpen, og overkommelig pris. Tror ikke den er mest prøvd i 7x57.

Eh... Med fare for å virke arrogant... Tror muligens din testerfaring er noe begrenset hvis din erfaring er at en kule som går godt i et våpen gjør det samme i et annet. En og samme kule vil som oftest oppføre seg forskjellig i et våpen med 8" og et med 14" snurr. Bare for å ha tatt et eksempel.

Men husk at en kule/ladning som går godt i en rifle, ikke nødvendigvis går like godt i en annen(og vice versa).

Har prøvd bulkvare fra Rem/Win., og kan bekrefte at de går tålig greit i min 7mmRM. Imidlertid er det liten tvil om at de to andre du nevner er å foretrekke. Mitt klare førstevalg er A-Max. Den leverer det jeg ønsker fra munning til 1k.

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, § 29 sier følgende: Den som utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode kommer over skadet storvilt eller kongeørn som er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen. Kommunen skal sørge for avliving dersom dyret ikke kan bli friskt. Gjelder dette gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn skal kommunen straks varsle fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell. Dersom det felte dyret er hjortevilt eller bever, tilfaller viltet kommunen. Dersom det er annet storvilt, tilfaller viltet Viltfondet. Undertegna sitter tilfeldigvis som leder av kommunens viltorgan, og vi får innimellom henvendelser fra folk om skadde dyr. Til nå i vinter, har vi fått melding om to rådyr og en elg. Rådyrene i observert på foringsplasser. Begge rådyrene er gitt tillatelse til felling. Det ene er ordnet. Elgen ble avlivet av en av kommunens ettersøksjegere. Viltorganet har gjennom flere år opparbeidet svært god kommunikasjon med grunneiere og jegere, og tilliten til hverandre er meget stor. Det har ført til en aktiv, dynamisk og inkluderende viltforvaltning, der terskelen for å ta kontakt er lav. Når vi får henvendelser om dyr der grunneier og/eller jeger mener det er hensiktsmessig å gjennomføre avliving, så velger vi å ha tillit til vedkommendes dømmekraft og ber vedkommende - dersom han/hun ikke ønsker våre ettersøksjegere - å iverksette. Ofte vil nevnte dyr tilfalle jaktrettshaver. Hva da med mitt tilfelle? Habilitet? Da kontakter man nemdas sekretær, som er administrasjonens representant. I tillegg hører man holdninger blant utvalgets øvrige medlemmer. Vi har et interkommunalt samarbeid(3 kommuner) der utvalgene har et formalisert samarbeid og felles sekretær. Det gjør at man også kan rådspørre utvalg/nemnd i nabokommuner dersom man i en sak tviler. PS: Var en tur på foringsplassen i siste halvtime med lys i dag. Så hverken den skadde eller andre rådyr. Kraftig vind og mye snøfall fra trærne kan muligens ta noe av skylda.

Etter å ha observert dyret i går, er jeg ikke på noen måter i tvil om at det er redusert. Tatt i betraktning dyrets kondisjon og at vi bare så vidt har startet på februar - og at "vårknipa" er den som bestemmer - er jeg fast bestemt på å ikke gjennomføre noen eksperiment for å se om det klarer seg. På bildet under, ser dere normalt friske individ. Liten tvil om at de ser noe bedre ut. Har også lagt merke til at infrarød bildene viser tydeligere hvordan ribben, ryggsøyle og kryss er mer markant på det skadde dyret enn på friske.

Med rimelig stor sikkerhet antas dyret å være et naboen påskøyt i midten av desember. Historien gikk ut på at dyret var truffet lavt i bogen, falt i skuddet, men reiste seg og flyktet på tre ben. Ble gjennomført ettersøk, også dagen etter. Har ventet at det skulle dukke opp på foringsplassen, men etter hvert som tiden har gått, har jeg antatt at det ikke klarte seg. I går kveld lå dyret i kjøresporene til foringsplassen, og i kveld skal jeg forsøke å ta det ut...

Kontakt Tore Larsson i Siljan eller Lars Omdal i Skien.

Trodde det var samme kulediameter, men at .22WMR har større hylsediameter...

Nå ble jeg nysjerrig på empirien?

Helt riktig! Den største utfordringen vi har med det norske hjorteviltet...nei det er feil... Prøver på nytt: Den største utfordringa vi har med norske grunneiere og hjorteviltjegere er å klare å spare bukkene/oksene til de blir gamle nok. Gjennom høy nok alder vil dyrene oppnå maksimal vekt og gevir. I tillegg vil naturlig selleksjon medføre videreføring av kvalitativt gode egenskaper. Selvsagt rett at bukkenes gener er det samme ved 12 års alder som ved fødsel. Det som imidlertid kan ha avgjørende betydning ved satt alder, er at da kommer det tydeligere fram hvilke bukker som innehar de mest interessante genene for paringsvillig hind. Gjennom dette har jeg tro på at vi over tid vil bedre kvaliteten og at det derfor ikke nødvendigvis er spesilet optimistisk å håpe på gevir med 200+ poeng. Men så var det oss jegere da. I den anledning har jeg lyst til å referere til en episode jeg opplevde for noen år siden. Var og holdt foredrag om elgforvaltning i en telemarkskommune. Som avslutning sa jeg at vi hadde to hovedutfordringer innen elgforvaltninga: Det ene er elgen, det andre er elgjegeren. Som respons på dette, reiste en eldre herre seg, kremtet og sa: Jau, og då e elgen den enklaste, for den kan me tross alt skjote...

Er enig i at det kan by på utfordringer, men du skisserer selv noe som langt på vei imøtekommer min "utopi" i parantesen i ditt siste innlegg.

Synes det blir passivt å skrive at sellektiv jakt for å fremme høy kvalitet, kun kan skje i parker og hegn. Ikke rart vi sliter med holdninger om at "hvis jeg ikke skyter den store bukken, så kommer naboen til å gjøre det". Som en parallell kan jeg referere til ogen råviltforvaltning. Her forvaltes det med tanke på trofé. Gjennom vinterfôring, og å la vær å skyte bukkene før de oppnår ønsket alder, er det skutt 16 medaljegevir på like mange år. Etter hvert som jeg har fått mer "is i magen" har gjennomsnitts poengsum også gått opp, der de tre siste er 2 gull og en sølv(tatt ut pga. skade). Med "is i magen" henviser jeg til at jeg har ca. 1500 daa elendig arrondert rådyrterreng - formet som en lang smal kile. På begge sider av egen eiendom finnes to teiger eiet av det offentlige, der det er en kamp for å komme til for å jakte, og der nyttemaksimeringsfokuset er topptrimmet. Mitt motto er, som skrevet i tidligere post, bukkene må bli gamle nok for å sette opp stort gevir (og det er ingen ubegrunnet hypotese). Hvis jeg må sikre meg bukken for å forhindre at naboen tar den, vil den jo aldri bli gammel nok. Blir derfor til at man sparer og baserer seg på naboens udugelighet. Denne strategien kan selvsagt benyttes for annet hjortevilt også. Imidlertid har jeg små problemer med å innrømme at dette aldri vil være optimalt. En langt bedre løsning er å inngå avtaler for større områder. Er arealet stort nok, og disiplinen god, er jeg overbevist om at det ikke er nødvendig med inngjerding for å få fram tunge bukker med stort gevir. Beklager til trådstarter for avsporingen jeg har bidratt til. Temaet er imidlertid så interessant at jeg ikke kan la være. Til tema: Jeg er gjort kjent med et gevir som i hvert fall er legendarisk lokalt, og er i fra litt tidligere tider. Bukken er felt i samme terreng som jeg felte min "rekordbukk" i Telemark. Er usikker på årstallet, men tipper rundt 1990. Så vidt jeg vet er det kun utført uoffesiell måling av en preparant. Denne hevdet bukken har en poengsum som drar den inn på topp 10 i Norge. Har ikke sett den selv, men skytteren og flere andre jegere som kjenner nevnte bukk, var til stede da jeg felte egne bukk. Min er på 176,75 - 183,1 poeng( 2 målinger), og samtlige er klare på at Aslandbukken er tydelig større. Geviret henger i dag på en hytte langt til fjells, men har invitasjon, og regner med å se geviret til sommeren. Har også overtalt eieren til å gjennomføre en offesiell måling.

Er nok rett at den britiske varianten av hjort som vi har, har vel så god kondisjon som den mellomeuropeiske varianten som vi ellers finner i fastlandseuropa. Når det gjelder fokus på kondisjon(les slaktevekter) framfor gevir, så vil jeg til den norske kjøttjegeren si at man da bør fokusere på gevir. Det er klar korrelasjon mellom gevirstørrelse og kroppsvekt. Joda, det finnes lette dyr med flott gevir og vice versa, men når n= stort nok, vises en streng korrelasjon ml. god kondisjon og stort gevir. Videre har hjortebukken utholdende vekst til rundt 12 års alder. Bukker som tillates bli så gamle vil normalt være tunge, ha stort gevir, og ha bidratt i avl på god måte i mange år. Med naturens innretning om survival of the fittest, vil man ved å sikre konkurrenter til denne bukken, også sikre selleksjon av genmatreiale rettet mot størst og sterkest. Med en norsk tradisjonell hodeløs avskytning, blir svært få dyr gamle nok. Vi jegere går inn for tidlig, og luker ut genmateriale helt tilfeldig. Om man er kjøttjeger eller er opptatt av store gevir, vil min anbefaling være at vi alle blir trofejegere. Vi skal jakte mot å få de største gevirene på rot. Derigjennom vil vi oppnå bulende frysere og klirrende medaljer.

Flott og spennende tråd! Også behagelig å tenke på at rekordgevir høstes den dag i dag. Med litt forvaltningsmessig innsats, er jeg temmelig sikker på at det er relativt enkelt å høste en med 200+ poeng også i Norge. For folk som er like dedikert til hjort, hjorteforvaltning og hjortens gevir som meg selv, vil jeg på det varmeste anbefale en film i serien Hunters video: Jakt på Berleburg. Her gis seer et strålende eksempel på hvilke fantstiske resultater det gis å sellektere på gode anlegg og å la bukken bli gammel nok. Når det gjelder norske gevir, har jeg et hjertesukk til hjemlige dommere: Kvaliteten på det de leverer av måleresultater er mildt sagt varierende. Selvsagt finnes det gode representanter, men altfor mange er i overkant inkonsekvente ved måling. Siden det er hjortegevir som er tema, vil jeg spesielt påpeke variasjon i poenggivning for krone. Det kan spilles på 10 poeng, og altfor ofte har jeg sett at man gir i overkant godt betalt for enkelte kroner. Et nærliggende eksempel er hjorten avbildet i avataren min. Ved første måling fikk den 3,5 poeng for krona. Ved senere måling av annen dommer, fikk samme gevir 7,5 poeng. Dersom jeg hadde valgt siste måling, ville dere hatt gleden av å finne geviret rundt midten av 50 på topp lista. Ser man imidlertid på måleinstruksen, vil man trolig oppdage at 3,5 poeng er nær det korrekte.

Synes filmen var helt grei, men egentlig ikke mye mer. Realistisk godt skildret jakt, men lot meg gjentatte ganger provosere av at man ikke har jobbet med lyden under noen av lokkesekvensene. Synes rett og slett det ble støyende høyt og direkte slitsomt å høre på. Ble først oppmerksom på "fenomenet" da jeg hadde levd meg inn i jaktsituasjonen, og opplevde at jegerens imitasjon røsket meg tilbake til virkeligheten. Mulig jeg har en skavank, men jeg ble sittende og ergre meg. Så imidlertid filmen på PCen, så det kan hende det er noe å hente mtp. lydopplevese når den kjøres i stua. Skal prøve...

149 treff på søkeordet 6,5x47 Lapua her på forumet