Hjemme hos oss regjerer to 3,5 åringer. Guttungen har vært med på ladekottet og hjulpet til allerede, og hver gang jeg har hatt ett våpen fremme har jeg innprentet sikkerhetsregler. De har ikke skutt selv, og det utsetter jeg en stund til, men det er aldri for tidlig å lære de sikkerhetsreglene. Etter de ble fjernadobtert av Jmonsen på Kismul, og fikk høre litt smell i det fjerne er guttungen i alle fall blitt helt i 100. Han skal allerede skyte når han blir stor, sier han
Jentungen synes det er litt mer skummelt. Hun proklamerte "pappa, jeg liker ikke skytepanger og edderkopper. Kun kattepuser, kaniner og sau " Når jeg spurte hvorfor hun ikke likte det satte hun hendene i hofta og svarte kontant "men pappa, skytepangene dine er store og jeg er en liten jente, og så liker jeg kun rosa skytepanger" Så det får bli to salonger til etter hvert. En blå og en rosa.
Men litt seriøst. Jeg er helt enig i at om man lar de prøve seg, og få ett naturlig forhold til våpen, så fjerner man litt av det mystiske og spennende ved det.