Trening for late skyttere …

Rent prinsipielt er jeg skytter. (Jeg er egentlig ikke helt klar over hvorfor, men det er i hvert fall viktig og riktig for meg.) Ambisjoner utover å ha det moro, og komme meg ut å drive med noe jeg setter umåtelig stor pris på, kan jeg ikke si at jeg sliter med. Innimellom glimter jeg likevel til og bringer med meg premier fra de lavere endene av premiebordet tilbake til heimen.

Jeg er altetende og skyter vel stort sett litt av alt av programmer og våpentyper som håndteres av forbund med noen størrelse (NSF, DFS, NJFF og NFPS.) I de seneste årene har det begynt å rykke litt i "lysten til å bli bedre"-foten — ikke til å bli fullblods konkurranseskytter i et spesielt program, men til å bedre resultatene på generelt grunnlag.

Dette igjen betyr at jeg må trene. Trening er nesten som jobb, ergo ikke lystbetont, og derfor trener jeg ikke … Men dét er ikke det samme som å si at jeg ikke kan benytte treningsmetodikk for å skyte!

Hvordan har jeg tenkt å gjøre dette?

For det første gjennom å sette meg realistisk mål. Mål er bra — det er bokstavelig talt målbart — men hvordan etablerer man mål på skytternivået?

For min del har det vært en prosess der jeg ser på hvilke resultater jeg har oppnådd i konkurranser, merkeskytinger og lignende, og ut fra dette etablerer jeg en baseline i prosent, basert på maksimalt oppnåelige poeng i de respektive øvelsene. Ta f.eks. jaktfelt:

• Min baseline er 120 poeng. Det er 80 % av maks poeng, samtidig som det er to poeng høyere enn hva jeg skjøt i fjor. (Jeg har ikke deltatt i mer enn to konkurranser i grenen, men akkurat dét er ikke så viktig!) Dette betyr at jeg er fornøyd med en gjennomført konkurranse der jeg skyter bedre enn 120 poeng i Jeger C.

Tilsvarende mål setter jeg meg for andre grener jeg konkurrerer i. Disse målene er da gyldige for meg i den sesongen jeg skyter målene er satt for. Når sesongen er over, og status gjøres opp, er det forhåpentlig på tide å sette målene høyere til neste sesong.

Så til spørsmålet om hvordan oppnå baseline-målene:

For min del dreier det seg om flere ting, hvor refleksjon etter endt skyting, bevissthet rundt teknikken og en idé eller et delmål for hva jeg skal gjøre når jeg drar på banen, samt evnen til å legge ting bak meg, spiller en vesentlig rolle. I praksis betyr dette at jeg nøytralt vurderer egen innsats og identifiserer positive og negative sider ved det jeg har prestert. Hvert skudd avfyres som en selvstendig handling og teller like mye/lite som de andre skuddene jeg skyter — uansett hvordan det går. I tillegg drar jeg på banen for å gjøre noe mer enn å skyte; det kan være så enkelt som å skulle skyte bare fra knestående til såpass komplekst som å skyte en eller annen form for praktisk løype med innlagte magasinskift, skiveskift og skyting med dårligste hånd.

Jeg er ikke dogmatisk på dette, men jeg finner skytinga mer tilfredsstillende enn på lenge. Og jeg innser at det skisserte innlegget på ingen måte er styrende nok, eller spesialisert nok, til å kunne gå til topps innenfor noen av de grenene jeg skyter i. Men jeg blir bedre av det og det er det vesentligste for meg! For skyting består etter min oppfatning også av et ego-element. Selv om skyting er både sosialt og hyggelig, kan det fra tid til annen være hyggelig å såpe opp egoet …

Spørsmål/innspill/kommentarer tas imot med takk (og diskusjon!).

Hm, jeg oppdaget denne artikkelen nå. Bra tråd, interessant emne. Her har jeg sannelig en oppskrift jeg skal prøve, gitt!

Flere gode poeng her!

Personlig trener jeg latmannsskyting + mva: Prøver å gjenopprette "den gode følelsen" når jeg har lagt meg om kvelden. Ligge på ryggen, fokusere på å være helt avslappet i kroppen, for deretter å styre tankene helt bestemt på teknisk gjennomføring og "den gode følelsen". Perfekt siktebilde, avslappet i stillingen, holder presset på avtrekkeren, skuddet går når det selv vil...

Har blitt mange 250-serier i senga

I tilleg til det Peter skriver her tror jeg det er bra og prøve og konkurere mot seg selv og ikke fokusere så mye på hva de andre gjør. Det har fungert bra for meg og har etterhvert oppnådd noen hyggelige resultater på jaktfelt. Mitt store mål er en premie på NM jaktfelt, spiller ingen rolle om det er den siste premien i klassen min bare det er en premie. Og det har jeg greid de sisre åra. Håper helsa holder sånn at det blir NM i år og.

Jeg begynte å skyte jaktfelt i 1999, og har smått om senn krabba oppover. Bl.a. en klassesier i NM og forrige sessong lå jeg vel stort sett på top10 i Hedmark jevnt over.

Mitt stikkord nr 1 er tørtrening! Veldig viktig! Finn et fint lite punkt å sikte på, om igjen og om igjen. Samme punktet. For min del ble dette et skilt på naboeiendommen, ca 300 meter unna. Klikka hver gang jeg hadde børsa i hendene, stående. Dette er ikke bare god trening skyteteknisk, men gir en også en god følelse at en kjenner at en klarer holde mer rolig. Feelingen og trua må en jo ha skar det gå bra! Er en likesæl, og liksom gir litt f*** (nok med ett hold, for min del), så går hele løypa til dundass....

Synes du har ei god oppskrift!

Som andre har nevnt er konkurranse med seg selv viktig. Nå vet ikke jeg nøyaktig HVOR hardt du vil satse og hvor høyt du vil nå. I flere år lå jeg på samme summen, snitt 130 - 142 poeng, men jeg klarte aldri å nå helt opp. Rekorden var 144 poeng (NM 2000). Etter hvert som jeg ble kjent med flere i miljøet, og noen mer aktive, gode A-skyttere bestemte jeg meg. Som den ælkete jinta jeg er, 'mobber' jeg alltid, og satte meg som mål at "Jeg skal trøøn meg slå'n" (dette var under elgbanesessongen). Da jaktfeltsessongen starta åpnet jeg første stevnet med 146 poeng (ny rek) og etter hvert slo jeg skytteren. Vi hadde en innbyrdes konkurranse som mest var motiverende for å trene og ta seg sammen. Sessongen førte til 3 stevner med fult hus. For MIN del var dette viktig for å nå helt opp. Mange treningstimer skal heller ikke glemmes.

Det meste med skyting er individuelt, og alle har forskjellige mål. Ikke glem det sosiale, det gjør skytinga artig, og hvis det er flere "late" skyttere går det an å dra med hverandre på bana.

Tenk litt over hvordan du oppfører deg på standplass og før stevnet? Kald og rolig, urolig? Tenk over hva en har i seg før skyting. For å ta mitt eksempel drikker jeg ALDRI kaffe før skyting, og spiser så og si ALLTID banan en halv time før skyting. Med noe i maga'n blir en rolig, banan er beroligende og skjerper syn og konsentrasjon! =D

Hva med skytestillinger? Er du tilfreds der?

Det hender seg det er små ting som skal til for å gjøre det litt lettere for en selv - uten store treningstiltak!

Hyper, du skriver at du hadde tre stevner med fullt hus, fantastisk !!! Hvilken klasse skøyt du i da ? Jeg har opplevd det bare en gang, men har vært nærme flere ganger 148-146. Igjen, bra gjort.

Hyper, du skriver at du hadde tre stevner med fullt hus, fantastisk !!! Hvilken klasse skøyt du i da ? Jeg har opplevd det bare en gang, men har vært nærme flere ganger 148-146. Igjen, bra gjort.

Skjøt siste året i D2.

Etter resultatene skulle jeg stilt i A-klassa i fjor, men pga overgang fra juniorklassen blir det rett i B.

Sommeren etter fikk jeg kyssesjuke, og når jeg i fjor skulle ta opp børsa igjen, gikk det ikke, så ble lite og dårlig skyting i fjor.

Men, jeg vet jeg kan, så nå er jeg klar for å gyve på igjen!

Ser at "HyperJinta" som mange andre aldri drikker kaffe før et stevne. Der synder jeg fælt, drekker kaffe i bøtter og spann døgnet rundt. Har en kompis som ser på meg med et sørgelig blikk da jeg stiller med tvkanna og koppen og setter meg godt til rette og drekker kaffe på vei til stevne. Vet mange mener det kan ha en innvirkning på skytinga, men jeg skyter dårlig hvis jeg ikke får kaffe om morran. Nb har prøvd det og. Bortsett fra det så ser jeg fram til og begynne og skyte igjen med "ny" rigg (er det ikke det det heter). Traff endel folk fra foraene i fjor på stevner og håper vi seès i år og. graahund.

Ikke kaffe sier du....hvordan skal man da klare seg gjennom dagen? Må ha ett par kopper kaffe på morgenen for å fungere, så dette er ikke noe tema for meg, men jeg ser poenget med og ikke drikke bøttevis og få kaffe-skjelven. Har aldri merket noe til dette etter ett pat kopper. For min del så tviler jeg på at jeg hadde skutt noe bedre hvis jeg hadde hatt "kaffetørsten" til å rive og slite i kroppen, i løpet av hele jaktfeltrunden.

Alt er selvfølgelig individuelt.

Jeg bare kom med ting som en får tenke over.

Greit, en kaffekopp el to et par-tre timer før skyting ser jeg ikke problemet med, men å hævja i seg en kaffekopp et kvarter før skyting hadde nok ikke jeg gjort..

Blir heller unau hvis jeg IKKE spiser banan.. ;P

Når en finner noe som funker greit - gjør ens prossedyre hver gang. Da blir en roligere=)

Å kjinne det brenn i vomma ta kaffe og vafler er jo hælve morroa

Alt er selvfølgelig individuelt.

Jeg bare kom med ting som en får tenke over.

Greit, en kaffekopp el to et par-tre timer før skyting ser jeg ikke problemet med, men å hævja i seg en kaffekopp et kvarter før skyting hadde nok ikke jeg gjort..

Blir heller unau hvis jeg IKKE spiser banan.. ;P

 

Når en finner noe som funker greit - gjør ens prossedyre hver gang. Da blir en roligere=)

Det er bare sånn vi er "HyperJinta" alle har vi våre særegenheter. Og godt er kaskje det, dumt om alle var like.

Å kjinne det brenn i vomma ta kaffe og vafler er jo hælve morroa

Etter skyting, ja! ;P

Har du prøvd banan? =p

"HyperJinta", hva betyr den p`en du legger til etter vær setning ? Er det for og fremheve noe ? Mvh graahund

Sorry

Til tider litt hypp på smileyer!

Men banan er genialt. Jeg har trua på det, enten en drikker kaffe før eller ikke! Det har en beroligende effekt, samtidig som det skjerper konsentrasjon og syn.

Jon "børs" Løvseth som er en god skytter og bl.a. vært forespurt som landslagstrener innen NSF kom med dette forslaget til meg - sikkert ikke uten grunn vil jeg tro..

Var lærdommen når jeg skjøt som mest aktiv også.

Brus og kaffe var fy før skyting

John-A

Da skal jeg jaggu kjøpe ei kasse bananer, kan jo umulig være noe risk å prøve, godt er det også, og som vi vet, tro kan flyte fjell. Det viktigeste av alt er kanskje å ha tro på egne ferdigheter og eget utstyr, iberegnet matpakka

"Sniper-Arne", det er en ting her du har helt rett i. Har du ikke tro på deg selv eller utstyret , ja da er det bedre og la være

Absolutt!

Jeg skrev det forsåvidt i første innlegget mitt - en må ha tro på seg selv, og vite at en kan. Det var det som ga meg det siste løftet! Har en ikke trua, blir en likesæl og gir f....

Jeg ser at trådstarter har omtrent samme lidelse som undertegnede - nemlig latskap.

For min egen del medfører latskapen at jeg har ordnet meg en privat treningsbane. Fra vinduet i ladebua mi har jeg sikker bakgrunn og har laget skivestativer på 50m og 80m. Jeg har til enhver tid 2-3 jaktfeltskiver og en selvanviser på stativene. Standplass er i vinduet og jeg skyter med .22LR-løpet i Saueren. Lettvint trening med samme våpenet som jeg bruker på jaktfelt (minus rekylen og smellet).

Nå er jo ikke alle i samme heldige situasjon som meg, men mange kan få til det samme med kombinasjonen luftgevær/kjeller. Ellers er det jo mulig å tørrtrene eller bruke lasertrener innendørs for de som har slike dingser.

Poenget mitt er ihvertfall dette: er det ikke lettvint blir det aldri gjort - ihvertfall gjelder det oss latsabber