Jump to content

Jakt/spor/ettersøk med Jack russell terrier


haaaas

Recommended Posts

Hei godtfolk! 

 

Jeg har kjøpt meg en 1,5 år gammel hund av typen Jack Russell Terrier og lurte på hvordan man kan gå frem for at denne kan være med på jakt, og i hvilken type rolle/type jakt dere tenker han kan trenes opp til og hvordan jeg eventuelt skal gå frem med treningen. Hunden viser stor vilt- og spor-interesse. Her om dagen gikk vi en tur i skogen (i sporsnø) i langline og hunden begynte å følge et hare-spor og fulgte fint og er tålmodig i områder der sporet går på kryss og tvers og finner riktig utgang, og viser stor interesse. Jeg ønsker å ha med hunden med på jakt både på grunn av egen jaktinnteressse, men mest siden jeg ser hunden trives med denne type arbeid og at jeg ønsker en aktivitet som meg og hunden kan gjøre sammen.  

 

Har tilgang til terreng der det i hovedsak skytes rådyr, men finnes jo selvsagt mye annet vilt her.  

 

Noen som har erfaring med jakt med Jack Russell Terrier og vil komme med noen tips? 

 

Link to comment
Share on other sites

Har ikke jakterfaring med denne rasen, men jeg vil tro du kan trene den opp til å bli en kortjagende, løs på drevet (halsende) hund. Usikker på hvor mye den vil bjeffe under los. Det beste rådet mht. jakt er å kontakte Jack russell terrier - Norsk Kennel Klub (nkk.no). Sjekk gjerne om det er en lokalavdeling i ditt distrikt. Råd og veiledning under oppsyn fra andre som har jakterfaring med rasen er gull verd.

 

Jeg er derimot overbevist om at den kan trenes til å bli en god ettersøkshund. Interessen for å følge viltspor er jo allerede til stede. Hva angår blodsportrening har jeg selv hatt stort utbytte av Anne Igsis bok Viltspor - trening og alvor. En teoretisk og praktisk innføring i arbeid med viltspor- og ettersøkshunder (bokbyen-skagerrak.no). Ligger antagelig mye annet på nettet også, bl.a. tror jeg NJFF har utgitt en veileder.

 

Ellers er det veldig bra for hunden at den får utløp for sin energi. Det gjelder særlig utfordringer der den må bruke hodet. Jeg kjenner folk som har hatt JRT og forsøkt å roe den ned med hard fysisk trening. Det kan hjelpe en liten time, men så er bikkja på igjen og helt propell hvis noe skjer i omgivelsene.

Edited by Sølvrev
Presisering.
Link to comment
Share on other sites

Erfaring med en stk JRT. Fra en som ikke akurat er "hundemann", så ta det for det det er. 

 

Lærer lett og fort, det du oppmuntrer den til å følge vil den følge. Hovedinteressen er likevel rovdyr (og blod).

Vår er blitt litt "lite politisk korrekt" som følge av mangel på innsats fra min side. 

 

Kona skaffa en JRT i den ide om at det var en kos hund som hun likte utseendet på, og jeg sikkert kunne ha siden det er en jakthund... Tilfeldigheter gjorde at den er av OK jaktavstamning - til rev og grevlingjakt.

Der vi bor er det tjukt, altså på grensen til plagsomt, av rådyr, og til å begynne med var den veldig interessert i rådyr - men fulgte ikke etter særlig langt - Det har litt med utholdenhet også, for der dachsen lunter rolig etter i sporet tok hun av som en rakett, i maksfart med hensikt og ærlig forsøk på å gå i strupen på rådyret. Som jo har en uanstrengt maksfart i skogen som er flere ganger JRTen sin, og når det drar ifra mister hun interessen.

 

Uansett har jeg prøvd å dempe det, rådyr er "forbudt" (har bare holdt igjen, og sagt nei, og av og til holdt henne nede til hun roer seg), og det tok ikke lang tid før rådyr var uinteressante. Nå kan hun gå rett forbi et rådyr uten blunke. Grunnen til at jeg gjorde det sånn er at jeg ikke ser nytten av en støtende hund på rådyrjakt, og forhåpningen om lange drev var ikke tilstede. 

Min holdning til jakthunder er kanskje litt spesiell, men den er ca at de fleste hunder bare er i veien på jakt, og tar fokus vekk fra jakta. Et fåtall hunder derimot er svært nyttige, og jeg jakter regelmessig sammen med folk som har slike - men jeg vet hvor mye jobb det er å gå fra "jakthund" som bare dilter og bruker tid, til jaktund som faktisk virker - og det er mer enn jeg gidder, mye mer. Derfor ingen forsøk på å lage "nyttig" jakthund her.

 

Imidlertid har jeg unger med jaktinstinkt, som også går tur med hunden - og JRTen er ikke vanskelig å be når det gjelder smårovdyr... Følgen av dette er at den nå er "100%" på katter og ekorn. Slipp den på katt, og du finner den under treet katta sitter i... Samme med ekorn. Jeg tror "noen" har funnet det underholdene å "jakte" disse dyrene i 100m-skogen der vi bor...
Reven er stort sett mer utholdene enn hunden (og ikke kan den klatre), men hun loser rev så det synger, i et par timer, eller til reven / losen er for langt fra uttaket, det virker som hun ikke vil mer enn 5-800m fra meg.

 

Blod. Jeg trente henne litt på blodspor, og det viste seg å være veldig enkelt. Fulgte vanlige metoder, fikk noen råd, og hun følger blodspor omtrent som et tog på skinner - tror med dedikert trening kan en få en svært god ettersøkshund.
Har ikke tatt bryet med å bli godkjent på noe vis, det var for mye rasepolitikk hos de som drev med sånt, bare slått meg til ro med at hun følger blodspor uproblematisk. Jeg har heldigvis ikke trengt ettersøkshund, men har sluppet henne på stedet jeg skjøt fra et par ganger, og en gang gått medvinds (3-400m) av stedet dyret ble skutt for å se om hun lukta noe, og det er rett på uten omveier. Det rareste er når hun kommer fram, for selve dyret er helt uinteressant, det er bare å snuse forvirret rundt og prøve å inhalere blodet...

 

Uansett, veldig grei hund å ha med å gjøre, lærer ekstremt fort (jentungen har lært den alt mulig av "triks"). Gjør som en sier bortimot, hun skjønner meget godt hva jeg mener nesten uansett. Det eneste er når fersk rovdyrlukt er i nesa - da vipper det over en svær (hoved)bryter inni hodet, og kosehunden blir til "frådende blodtørstig beist". Kjenner ingen begrensninger og dreper det som drepes kan.. Hvis jeg er nær, eller tidlig ute, så kan jeg få henne av los med et skarpt "NEI!", men det er lite å gå på. Det er stor forskjell på hva hun tar av friheter sammen med meg, og sammen med andre familiemedlemmer.

 

Hun bjeffer som en gal i los etter rovdyr, men gjorde ikke det på rådyr. Lagde noen kraftige bjeff/ ul akkurat i uttaket til å begynne med, men nå bare gjesper hun seg forbi rådyr.

 

En ting man skal være litt obs på - mange losende hunder bare står og loser om de når igjen dyret de følger - har sett dachs stå 1m fra og bjeffe på en vettskremt kanin - men ikke her. Kan det drepes, så blir det drept. Og revet i filler. 

 

 

K

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...