Tolkning av § 22.Løs, på drevet halsende hund, til hjortejakt?

[Røssler Titan 6]

 

Jeg er forelagt at krav til maksimal boghøyde for løshund til hjortejakt kun gjelder "på drevet halsende", og at feks min jämthund som kun halser i stålos således er lovlig. Men jeg finner ingen direkte tolkning av lovverket som gir grunnlag nok, etter min mening, til at jeg klarer å konkludere med det samme. -Og således vil den jo også kunne slippes på rådyrjakt, for reglene er like for hjort og rådyr - men hvem gjør vel det? Slippe ei diger elgbikkje etter rådyr?!  

 

Hvis noen klarer å vise til om dette er vurdert noe sted, med en eller annen koonklusjon, så hører jeg gjerne om det.

 

https://lovdata.no/forskrift/2002-03-22-313/§22

Edited November 22, 2022 by Blaserfaan

[Skrueråmuttere]

Lovverket er strengere på rådyr og hjort, enn elg. Det som er lov på elg er dermed lov på de andre to. 

 

Da spørs det heller om det er noe nytte for deg, eller om du må vedde på om enten hjort m/ bikkje stikker gjennom de 3 neste prestegjeld eller at hjorten angriper bikkja. 

[audungk]

Jeg lurte på det samme, da jeg vurderte Kleiner Münsterlander, og Miljødirektoratet kunne da svare følgende:
 

Quote

Er nok ikke ekspert på hverken Kleiner, men kjenner til flere som bruker strihåret vorsteher som støtende. Bruk av støtende hund er ikke  omtalt spesifikt i lover og forskrifter, men det kan ikke gå over i "løs på drevet halsende", dvs kun korte drev og ikke halsing av nevneverdig karakter. Det er ingen rasedefinisjoner på dette. Det går på hver enkelt hund og hvordan den oppfører seg, og en maks drevtid på 5 minutter.

Noe info her på hjemmesiden:
https://www.miljodirektoratet.no/jakthund

Og notat/brev som direktoratet kom med i 2014:
Notat:

Fra:                    Miljødirektoratet

Til:                     N.N

Dato:                  4.desember 2014

Bruk av støtende hund til jakt på rådyr

Miljødirektoratet viser til telefon 28.11.2014, med forespørsel om en utdyping av gjeldende regelverk knytta til bruk av støtende (kortdrivende) hund under jakt på rådyr i Norge.

Gjeldende regelverk

Viltloven av 29.05.1981:

§19. (human jakt):” Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.”

§23. (bruk av hund under jakt):” Bruk av løs, på drevet halsende hund er forbudt unntatt for jakt på hare, rødrev og gaupe. For jakt på andre arter kan direktoratet gi samtykke for det enkelte område. Direktoratet fastsetter til hvilke tider jakt med hund etter første ledd kan foregå. Tidene kan settes forskjellig for ulike deler av landet og de kan gjelde bestemte hunderaser. Det kan settes som vilkår for bruk av hund at jakten skjer på område av en bestemt minstestørrelse.”
Forskrift av 22.03.2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Jaktforskriftens §22: Løs, på drevet halsende hund:” Bruk av løs, på drevet halsende hund er tillatt brukt under jakt på følgende viltarter: hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, eller felling av gaupe. Boghøyde til løs, på drevet halsende hund som brukes under jakt på hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm.
Bruk av løs, på drevet halsende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid. Under jakt på rådyr er bruk av løs, på drevet halsende hund tillatt fra og med 25. september og inntil jakttidens slutt.”

Når det gjelder begrepet” løs på drevet halsende” knytter dette seg til hundens faktiske funksjonsmåte, og ikke hundens rasetilhørighet.

Miljødirektoratets vurdering:
Viltlovens § 19 er en overbyggende bestemmelse om at all jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Denne bestemmelsen omfatter dermed alle former for bruk av løs hund under jakt. I tillegg gjelder hundeloven med tilhørende forskrifters bestemmelser om blant annet båndtvangsperiode med mer.

Det er kun bruken av løs på drevet halsende hund som reguleres direkte gjennom gjeldende lov- og forskriftsverk. Når det gjelder begrepet” løs på drevet halsende” knytter dette seg til hundens faktiske funksjonsmåte, og ikke hundens rasetilhørighet. En hund som har en funksjonsmåte som faller inn under definisjonen løs på drevet halsende vil uavhengig av rasetilhørighet rammes av de begrensninger lovverket setter til bruken av slik hund.

Det er ikke fastsatt nærmere bestemmelser for bruk av støtende/kortdrivende hund til jakt på rådyr eller annet hjortevilt. Dette betyr at støtende hunder tillates brukt under jakt på hjortevilt uten at det må foreligge dispensasjon.

Bruk av støtende hund kan likevel være i konflikt med viltlovens § 19 som sier at jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser, og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Bruk av støtende hunder som driver viltet med los over lang tid vil kunne drive viltet så hardt at det medfører unødig stress av viltet og dermed kommer i konflikt med viltlovens § 19. Det er opp til eier av denne type hunder å vurdere om bruk av hunden kan komme i konflikt med § 19.

Bruk av hunder som i utgangspunktet defineres som støtende/kortdrivende vil også kunne rammes av bestemmelsene i viltlovens § 23 og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 22 som regulerer bruken av løs, på drevet halsende hund. Denne type hund er kun tillatt brukt på jakt på hare, rødrev og gaupe. Hunder med slik funksjonsmåte som har en boghøyden på maksimalt 41cm kan i tillegg brukes under jakt på rådyr og hjort. Årsaken til at bruken av løs, på drevet halsende hund er regulert er at denne type hunder har normalt et mye lengre drev enn støtende hunder.

Når det gjelder støtende hunder så vil lengden på et drev med los variere mellom raser og den enkelte hund. I praksis er det lengden på drevtid som avgjør om en hund en kortdrivende eller løs, på drevet halsende. Miljødirektoratet har likevel valgt å ikke forskriftsfeste en maksimal lengde på et drev med los. Basert på tidlige uttalelser fra Direktoratet for naturforvaltning fastholder Miljødirektoratet tidligere kommuniserte definisjon om at grensen mellom kortdrivende og løs på drevet halsende hunder er drevtider på 5 minutter. Dette vil si at dersom en hund som i utgangspunktet er støtende/kortdrivende har drevtider som overskrider 5 minutter vil den aktuelle hunden i et slikt drev falle inn under definisjonen løs på drevet halsende.

Miljødirektoratet vil påpeke at det er den enkelte hunds forventede/normale drevtid som må vektlegges under vurdering av om en hund er kortdrivende eller løs, på drevet halsende. Miljødirektoratet vil understreke at eier/fører av hunderaser som i utgangspunktet er løs på drevet halsende må utvise særskilt aktsomhet under jakt på arter hvor bruk av slik hund ikke tillates, men hvor den aktuelle hunden har antatt kort drevtid.

Hunderaser som driver med los i noen få minutter, og har mankehøyde over 41 cm er tillatt til bruk under jakt i Norge, men eier må ta ansvar for at drevet ikke pågår i mer enn fem minutter. Hvis det er tilfellet vil hunden falle innunder definisjonen løs, på drevet halsende og vil da være forbudt til hjort og rådyr siden mankehøyden overstiger 41 cm.

TLDR; Driver hunden dyret i mer enn fem minutter, så er det ikke greit, uansett om den halser eller ikke