Bikkjene dreper hverandre!!

[Jordejeger]

Har fått et problem! Har en 6 år gammel Drever tispe og en 1,5 år gammel NEG tispe. De har gått bra sammen i felles hundegård og hus helt fram til i dag! da sloss de så blodet fløt og ingen av dem så ut til å gi seg. Synes det er litt hauløst......

Noen som har noen erfaringer om hva jeg kan gjøre, annet enn å skille dem??

[jaktlykke]

Det er vel en aldri så liten rangstrid på gang..? NEG-en er i andre kjønnsmodning og på full fart oppover i hierarkiet. Vanligvis finner de ut av det selv - men du har også en jobb å gjøre ved å fortelle minsten hva som er akseptabel oppførsel eller ei.

[merkel95s]

Vi har hatt ett par tilfeller av dette selv. Om det viser seg at ingen av dem underkaster seg så er det bare å få opp en ny garde. Trodde med ett par av bikkjene vi har hatt en høst at ting hadde roet seg, men etter ett par dager smalt det igjen. To tisper sammen kan være ett helvete..

[300kongen]

Har slitt med dette selv en stund nå. Beagletispa på 2 år var dronning helt til vi fikk en springer på 3 år i hus, også tipse. Mye småkjekling som av og til dro ut i full kamp. Jeg brøt inn hver gang uten at det virket å være særlig lurt. Begge har stor respekt for meg, men sammen er de to dynamitt.

 

En dag lot jeg de derfor gjøre seg "ferdig" med meg som tilskuer, og klar til å bryte inn. Forholdsvis fort gjort, og siden den gang så brummer de kun litt til hverandre. Men rangen ble satt en gang for alle virker det som. Om dette er veien å gå vet jeg ikke, men jeg så til slutt ingen annen utvei enn dette eller å selge en av de.

[jaktlykke]

Ja tisper er verre enn alt! Hannhunder er enkle i hodet sitt og mye lettere å ha med å gjøre.

 

Jeg hadde to tisper med 3 års aldersforskjell. De gikk utrolig fint sammen helt til de ble henholdsvis 7 og 10 år gamle. Da begynte helsa å svikta på eldsten og det ble juling å få av 7 åringen som tydeligvis så sitt snitt til å overta stillingen som sjef. Dette skjedde når eldsten fikk løpetid og det var noe den yngste fikk trøbbel med å takle. At jeg hadde en ung og sprengkåt hannhund på 1 år i hus gjorde nok sikkert ikke situasjonen bedre akkurat...

 

Det var så ille at jeg vurderte å kvitte meg med bråkebøtta.

 

Hun "tok" henne knallhardt i matsituasjoner spesielt. De kunne heller ikke stå i samme garde - så jeg skjerma den eldste og slutta å fore dem samtidig. Jeg gav også klar beskjed til kranglefanten om at sånn oppførsel finner jeg meg ikke i og hun ble utestengt fra flokken en periode. Deretter var det forsiktig tilbake til normalen og det gikk seg fint til med tilsyn fra min side. De var venner helt til eldsten døde i fjor og de kranglet aldri mer.

[Foxhound]

Har 4 tisper sammen i hundegård , alder 18mnd , 2,5år , 5,5år og 8,5år. Ingen problemer , men mine blir som oftest brukt mye så de har vel ikke så mye energi å krangle med heller da

[jaktlykke]

Som regel går det jo greit. Men tror kanskje for min del ting endra seg når det kom en heit ung herremann inn i bildet. Eldsten blomstra opp med løpetid (Amigo er meget sjarmerende kan man si...) og dette falt Aika tungt for brystet. Ergo ble det nødvendig med kamp.

[Jordejeger]

Har tatt begge to inn i huset nå. Dreveren ligger i buret og slikker sår, mens den andre ligger rett ved siden av og ser på.

Virker som NEG en ber om unskyldning, mens den andre ikke er helt komfortabel med situasjonen. Tror vel kansje løsningen er og prøve å ha dem sammen og prøve å korrigere uønsket oppførsel selv. Elghunden er i utgangspunktet veldig rolig og fin mens dreveren er kranglefant mot alle bikkjer, men i dag var det den grå som begynte.

[Buster]

Hadde to hannhunder som holdt på å drepe hverandre. Måtte bare skille dem, for de ga seg tilsynelatende aldri. Jeg prøve å la dem ordne opp, men jeg hadde blitt blakk av vetrinærutgifter. Her var det snakk om far og sønn, og sønnen "begynte å få hår på brystet". Dette tolererte IKKE gammer'n!!!

Hele hundegården her var badet i blod, og de låste seg til hverandre. Måtte ha dem i badekaret og spyle dem på nesa så de ikke fikk puste, før de slapp taket..........

De ble aldri enige..........

[300kongen]

Har 4 tisper sammen i hundegård , alder 18mnd , 2,5år , 5,5år og 8,5år. Ingen problemer , men mine blir som oftest brukt mye så de har vel ikke så mye energi å krangle med heller da

 

For å si det på den måten, det er ikke det det står på her i huset heller med nærmere 100 jaktdager i året...

 

Problemet ligger nok litt i personlighet sånn jeg vurderer der, samt at det stort sett alltid går greit dersom det er den nye hunden kommer som valp. Å ta inn en voksen - vel da kan problemene komme.

 

Løpetid er som regel problemtid i forhold til at murringen blir noe mer fremtredende da, særlig dersom dronninga på berget er den som ikke har løpetid....

[Echo]

Har selv kostet på en formue i reprasjoner hos vetrinær etter slagsmål og har derfor valgt det tryggeste og i lengden billigste...en hundegård til hver.

Sett opp en hundegård innil den andre, så har de selskap i hvertfall

 

Slagsmål har jeg merket at lett oppstår når du som eier kommer ut, det være seg du har mat med eller ikke.

[Thor]

De to hannhundene mine braser sammen av og til for å demonstrere overfor konen min hvem som er sjef. Når jeg er i nærheten vet de utmerket godt hvem som er den virkelige top dog'en.

 

Hvis dette forekommer blir de prompte sendt inn i hver sin kennel for en halvtimes timeout mens labradortispen spankulerer rundt foran kennelene og mobber dem.

[Finskspets]

Hadde to hannhunder som holdt på å drepe hverandre. Måtte bare skille dem, for de ga seg tilsynelatende aldri. Jeg prøve å la dem ordne opp, men jeg hadde blitt blakk av vetrinærutgifter. Her var det snakk om far og sønn, og sønnen "begynte å få hår på brystet". Dette tolererte IKKE gammer'n!!!

Hele hundegården her var badet i blod, og de låste seg til hverandre. Måtte ha dem i badekaret og spyle dem på nesa så de ikke fikk puste, før de slapp taket..........

De ble aldri enige..........

Hvar på en spets utstilling i sverige for en 3-4 år sida,,,,,da to spets hanner klinka i sammenb og den ene beit seg fast over øye tipl den andre,folk slo med knyttnævan over kjeften men den gang ei,,,,,så hører vi den kvinnelige dommeren fra ringen rope,,,,,,,,*RIV BALLERNA AV HONOM* og en kar tok tak i pungen på den ene hannhunden og vridde rundt(så ut slik som når man vrir eple fra tre) og tilslutt så slapp den,,,,,,,,,lærte noe av den hendelsen ja,,,,,,

[Raymond]

hadde to dachsetisper som ikke fant ut av det med hverandre. Ble til at den ene ble omplassert.

Dyrt med veterinær i lengden, samt frykt for at smågutta (2 og 4) skulle komme imellom gjorde valget relativt lett

[Lucy]

Her har det hittil gått fint med tre tisper med jevn alders-stigning. men jeg hører andre si at om to tisper først blir skikkelig lei hverandre kan man aldri la dem ordne opp, fordi de kan sloss til de dreper hverandre, i motsetning til hanner. Om det er så ille vet jeg ikke, men vil ikke prøve det heller... Slik jeg har skjønt det så pleier hanner normalt å finne ut av hverandre og gi seg og akseptere rang, mens tisper nærmest vil gå for å eliminere motstanden... Det kommer sikkert også litt an på viljestyrken til hundene, alder og årsak.

Jeg ville vært særlig på vakt om to av mine tisper først begynte å skule på hverandre.

[h11te]

Har ei 5 år gammel hamilton støver tispe som er snill som dagen er lang, både mot hunder og mennesker. Fikk en 7 år gammel drever tispe som fløy på hamiltonen så fort de ble presantert for hverandre, jeg skilte dem å lot dem sove i hver sitt bur i samme rom i 14 dager for at de skulle bli vandt til hverandre.

Det gikk fint til dreveren stakk fra meg å løp rett bort til hamiltonen i løpestrengen å "angrep", dette fant selvsagt ikke hamiltonen seg i å det tok ca 20 sekunder før dreveren hadde fått skikkelig bank å lå der på ryggen å blotta buken med hamiltonen stående bredbent over seg.

 

Så gikk det fint i en mnd der de lekte å koste seg, men så en dag jeg skulle sette de i gården gikk dreveren på igjen, helt uten grunn så vidt jeg kunne bedømme det

Igjen tok det 20 sekunder før dreveren hadde fått juling å overga seg, men denne gangen var den så dum at når hamiltonen gikk av så fløy den på igjen . Et slikt feigt knep fant ikke støveren seg i å slik jeg kunne bedømme det hadde støveren drept dreveren hadde jeg ikke gjort noe for nå gav støveren på skikkelig uansett å dreveren forsøkte å overgi seg..

 

Det ble 5 min med full slåsskamp der både jeg og bikkjene ble blodige å fine, jeg fikk dem fra hverandre et par ganger men klarte ikke å holde begge samtidig så de kom sammen igjen helt til dama kom ut av huset å fikk tak i bandet dreveren hadde på seg. Jeg hadde da fått tak i skinnet til støveren å løfta den over hodet mitt med tak i nakken å ræva, dreveren hoppa da opp å beit meg i maven så den gav jeg et kne så den trilla avgårde.

Jeg måtte bære støveren som en koffert de 50 meterene til hundegården mens den hang å knurra hele veien.

 

Etter dette kvitta jeg meg med dreveren, den har siden bitt 2-3 personer og ei bikkje eller to etter dette så den er ikke helt god i hodet sitt...

 

Rune

[H. Nilsen]

h11te: Du fikk den når den var 7 år gammel - visste du noe om forhistorien? Tror en slik hund hadde havnet under torven rimelig fort her i gården iallefall... Hørtes veldig lite kjekt ut.

[amstaff]

Støtter H. Nilsen her...

En sånn hund er ikke noe å sende videre. Det er bedre å la de slippe.

[h11te]

h11te: Du fikk den når den var 7 år gammel - visste du noe om forhistorien? Tror en slik hund hadde havnet under torven rimelig fort her i gården iallefall... Hørtes veldig lite kjekt ut.

 

Jeg hadde skutt den selv under alle andre forutsettninger!!

 

Historien er at den bodde sammen med et eldre par der mannen som eide den døde, noe mer vet jeg egentlig ikke! Kan tenke meg at den er blitt for lite sosialisert...

 

Grunnen til at jeg ikke avlivet den er at en god kamerat av meg ville prøve å ha den, han har god plass til den å visste "riskene" ved å overta den!!

 

Personene den bet var folk som var med han på jakt å var gjort oppmerksome på hva som kunne skje om de forsøkte å kobble hunden!!!

 

Dreveren er foresten meget glad i barn og damer, det er hunder og voksne menn hun er utrygg mot.

 

At den bet meg må jeg bare ta skylda for selv, man kan ikke gå inn å skille to hunder som sloss for livet uten å regne med å få seg en smekk

 

Rune

[H. Nilsen]

Nei, det er sant Var ikke ment som noe angrep på deg eller noe sånt - synes det er fint at du gir hunden en ny sjanse. Selv har jeg tatt over en fire år gammel strihåret vorsteh, og det går riktig fint så langt - men en kan aldri vite.

[T.Berg]

Dreveren er foresten meget glad i barn og damer, det er hunder og voksne menn hun er utrygg mot.

 

Det at hu er redd for voksene menn kan vel tyde på at hun er dårlig behandlet av første eier?

[h11te]

Dreveren er foresten meget glad i barn og damer, det er hunder og voksne menn hun er utrygg mot.

 

Det at hu er redd for voksene menn kan vel tyde på at hun er dårlig behandlet av første eier?

 

Jeg har forstått det som om han var veldig glad i hunden å behandlet den bra, hunden fulgte etter han overalt i huset å la seg med beina hans så tror hunden var glad i han også..

 

Bortsett fra barnebarna som var der ofte så tror jeg ikke hunden traff så mye mennesker å det er der feilen ligger tror jeg, den er for dårlig sosialisert å kan kansje ha hatt en episode i livet der en ukjent mann har "tatt" hunden?

 

Eller den kan være født med litt utrygge nerver, en kamerat har en dunker som allerede nå som valp kan knurre på både eieren å barna i huset hvis de forstyrrer den mens den sover å kan ikke se at det er annet en medfødt siden den er så liten??

 

Vet også om en drever hannhund som var veldig utrygg/sinna å den fikk kull med tisper der flere av valpene ble likedan så ikke alt er miljø, en del faktorer arves også..

 

Rune