NEG norsk elghund grå

[Guest graahund]

Nå synes jeg det er på tide at Neg får litt ok omtale også. Har hatt Neg i snart 30 år og har aldri vert plaget av her omtalte skavanker hos Neg. Har også en kamerat rett borti veien her som har drevet oppdrett i snart 40 år og heller ikke der er de nevnte plagene et problem. Har såhvidt jeg vet aldri forkommet der. Selv kjøpte jeg min siste Neg i Trøndelag hos en annerkjent opdretter og heller ikke der har det forekommet med untak av en hund. Syns derfor det er rart at hvis problemet er så stort at det aldri har vært tema i min

omgangskrets. Og der er faktisk mange hundeeiere (Neg). Jeg forer nå på Aukanuba og har ellers prøvd litt forskjellig. Har dårlig erfaring med labb, da dety gir matt og dårlig pels. Mine hunder har alltid fått gå ut og inn som de selv vil, har stort sett hatt hundegård eller inngjerdet eiendom. Løpestreng er jeg stor motstander av. Ser ofte at der hunder står mye i løpestreng blir det ofte veldig sølete ved mye nedbør. Og det tror jeg ikke hunden har godt av. Har opplev Neg som friske og hærlige hunder, med godt humør og helt frie for agresjon. Må få tilføye at dette inlegget er skrevet på generell basis og er ikke myntet på noen. Må få med det ellers blir jeg sensuret på flekken. graahund

[HyprJinta]

Jeg har siste månedene hatt en del problemer med min NEG, og har dermed kommet med mye negativt om rasen ift. talgkjertler. Dette har vært et stort problem for han. Min far har faren og han har også mye kuler, og har vært operert flere ganger.

 

Omtret på samme tidspunkt som jeg kom til verden fikk familien ny hund. En NEG - selvfølgelig - med navnet Beno. Han var fra Hurum, og ble en god jakthund (løshund). Dessverre var han underbitt, så det ble ikke noe utstillinger på han. Beno sto som regel i hundegården (egentlig knallfin hundegård inntil skogen, oppå en liten høyde. Flere busker og 2-3 store trær). Hundegården er rett utenfor badvinduet, og HVER gang jeg var på badet som liten, måtte jeg i vinduet og se på Beno. Sikkert derfor det første ordet jeg sa var "Vov-Vov".

Dette er starten på mitt forhold til elghunder.

Bestefar har også gjennom alle år hatt 1-2 elghunder, stort sett grå, men også en skjønn svensk kvit.

 

I 1997 kom Zarro til "gards". Stor, kraftig gutt, ganske mørk og med enorm jaktlyst. Han kom ifra samme oppdretter som Beno, i Hurum. Snill gutt, men han er tøff og litt grinete på fremmede folk (snill mot andre hvis vi er i nærheten). Han har nok vært en av de beste løshundene i Hamar kommune, men etterhvert ble problemet at han jaktet for stort, og ville ikke gi seg i los.

På samme tidspunkt overtok bestefar en brumle-bass fra en annerkjent hundekar i bygda som døde, Ekko. Barsk kar, som dessverre hadde bitt en del folk forrut i livet sitt (jeg har inntrykk at han ikke likte store, brå mannfolk). Mot meg var han bare kompis! En beslekt av Ekkos tidligere eier kom til bestefar for å pare hunden sin, men Ekko fikk ikke til. Disse folka hadde dratt langt, så bestefar tok dem med til oss, og Zarro - han fikk til!

På nyåret 2001 fikk vi igjen en parringsvalp (som jeg hadde tryglet om siden august, valpene var født i oktober), og denne fikk jeg, Rondo. Bestefar kjøpte broren hans, Burre. Bestefar har blitt i dårligere form de siste åra, og Burre har derfor kommet hjem til mor og far, og bråker sammen med Zarro;)

 

Rondo er nå 7 år, skikkelig morsom hund med MYE personlighet. Passe havlete så han gjør litt mye rart (moro for meg:P). Inntil i sommer bodde han hjemme hos mor og far, men i juli flytta jeg og fikk husrom der jeg kunne ha hund. Han trives, men har ikke vært i form de siste mnd.,noe som jeg er ganske sikker på kommer av en del irritasjon/mindre smerter og ikke minst alle antibiotikakurene han har måtte gå på. Han har vært litt matlei, og går nå på ProPlan light, for å få minst mulig fett på han. Etter samråd med veterinær ble det bestemt å slanke han helt ned (selv om han er i passe hold) for å prøve å få bukt på talgkjertlene.

De siste dagene har han kvikna mer til: Sitter og logrer bare jeg ser på han og smiler, leker, er ekstremt kosete... Når han er ute hos meg står han i bånd. Jeg vil aller helst ha hundegård, men det er vanskelig å få til her. Så nå er'n konge av trappa=)

 

Til motsetning til graahund er jeg fornøyd med Labb. Rondo og de 2 andre gråhundene har gått på det i flere år, og vi har ikke hatt noen problemer. Far selger labb, og opplever mange kunder som har hundre som går godt på labb, men som ikke tåler eukanuba, hill's og royal canin osv.. Jeg vet at mange hunder har reagert på labb, men på samme måte tror jeg det er mange som reagerer på de andre merkene også. Jeg vet også at i oppstarten av produksjonen av labb ble det brukt noe fett av dårlig kvalitet, og derfor ble hundene matte og gule. Oppdretteren av scweizerstøveren min brukte labb. Han så at jeg fôra jo med hva jeg ville, men han så ingen grunn til at jeg skulle bytte fôr. Keira gomler labb som bare det,og etter siste dagenes mange veterinærbesøk har vi fått mye ros for en fin hund (og ikke minst pen da ) med fin pels og i fint hold. =)

 

Norsk elghund grå er fine hunder, og skal jeg ha annen elghund etter Rondo blir det nok ikke annet enn en ny gråhund. Jeg opplever dem som harmoniske og rolige, og som gode familiehunder (så lenge det blir lagt til rette for det).

Min Rondo har vel aldri gjort noe galt, og jeg kan gjøre hva jeg vil med han. En tålmodig gutt, som aldri har knurret til meg, før enn i november da jeg skvisa en talgkjertel litt for hardt.

NYDELIGE BOFFER

[Tron]

Grått er godt, ingen tvil om det.

 

Da kona og jeg bestemte oss for å anskaffe hund for tre år siden var jeg igjennom alle jagende spisshunder før jeg bestemte meg for NEG, pga. at egenskaper som bandhund fremsto som viktigst for meg, at denne rasen har et bredt avlsgrunnlag med generelt friske hunder med jevnt over stor jaktlyst, passe størrelse og et utseende jeg liker godt. Bilder som dette solgte idéen til kona på et par sekunder:

 

 

Sleipt, men effektiv!

 

Navnet ble selvsagt Elgar, og allerede første høsten, en uke før han fyllte ett år, skjøt jeg Elg for han etter godt bandhundarbeid.

 

 

Godkjent ettersøkshund ble han 10,5 mnd gammel. Det sier en del om rasen når en hund som kommer til en jeger som aldri har hatt jakthund før blir såpass bra allerede i ung alder. Selvsagt har han feil/unoter som jakthund, og hver eneste en har han lært av meg.. Ivrig løp jeg det første elgsporet med han, tre år senere irriterer jeg meg over at jeg av og til må bruke tid på å roe ned tempoet hans så vi kan gå stille nok, det er ikke lett å være hund med en slik eier!

 

Hjemme er han verdens beste familiehund, helt trygg rundt Even på 1,5år som plager han etter beste evne, sosial, snill og morsom. På tur utenom jakta kan han gå løs, kommer på innkalling og kan passere både folk og andre hunder løs ved foten. Finner han ferske elgspor og jeg ikke får kalt ham inn i tide blir han borte en 20 minutters tid da... men det er vel til å leve med.

 

Jakthund, familiehund, turkamerat, vakthund, lekekamerat, en Elghund kan kle mange roller. Det morsomste er nesten reaksjonen til naboer og venner som oppdager at fordommene mot Elghund (en mannevond bjeffemaskin med kun Elgjakt i hodet) får seg et nakkeskudd ("så snill han er", "han er jo lydig", "så rolig han er rundt folk" etc.

 

Det som kanskje har overrasket og gledet meg mest er hvordan han kommuniserer, med øyne, ører, kroppsholdning etc. hele tiden. Veldig lett og lese, og veldig flink til å ta kontakt. Jeg har hatt Siberian Husky før, flotte hunder, men jeg opplever en helt annen kontakt med Elgar.

 

NEg er best, ingen protest!

 

Tron

[Guest graahund]

Detta var svært hyggelig lesing "Tron", det er sånn jeg også opplever neg. Det har desverre vært mye negativ fokusering på Neg både her og på Sl så det smaker godt med et par hyggelige innlegg. Du og "Hyperjinta". Lykke til med din "gråtass". Mvh graahund

[Skautussa]

Forall del.....

 

Det Tron ramser opp beskriver også Bella......og det jeg får høre når jeg har henne med på jobb, eller deltar på andre ting som agillity, med sæla i ski sportet, med kløv på tur osv er det samme som Tron nevner.

 

Kjenner flere med NEG som har både bronse- og sølvmerke i lydighet, mulig han nå har fått gullmerket siden sist jeg sankke med ham.

 

Rasen NEG'n er helt klart blitt under vurdert og under stimmulert opp gjennom årene.

De fleste forbinder Norsk Elghund Grå med ei smell feit bikkje som står i en streng fra låven og som man går bort til på eget ansvar......(sef. satt på spissen)

 

NEG'n er en lærevillig og arbeidsom hund.

Den er litt liten til å gjøre nytt for seg med kløvet, men alle monner drar heter det jo, og du værden så stolt den bærer kløvet med stram hale og våkent blikk der den tripper forran løs eller i lina.

 

Har hatt mange fine opplevelser med Bella i skogen, men jeg vil nok si at når vi pakker sekk og kløv og vender nesa mot fjellet...DA er vi begge i vårt ess.

(selv dette tatt i betraktning, tviler jeg på at jeg vil gå for NEG hvis det skal en elghund i huset igjen)

[villreinjegeren]

Har hatt NEG siden 1980, kan ikke annet en å samstemme i koret, NEG er en herlig jakthund.

 

Jeg har drevet med løshundjakt og lydighet og kontakt i skogen har aldri vært noe problem, så lenge man legger inn litt innsats i dressur, meget lettlærte hunder, like farlig å lære inn feil...

[omega]

Ja, dere NEGere er noen spesielle mennesker ...

[Guest graahund]

Jeg leser her at NEG er en undervurdert rase. Jaha, den har vert med folk og jaktet siden tidenes morgen og er nå norges mest solgte hund flere år på rad: UNDERVURDERT ? neppe, da hadde ikke rasen vært brukt til jakt i den grad den blir brukt i dag. Av hunder brukt på elgjakt (og hjortejakt til en viss grad) er majoriteten Neg. Tror faktisk det opp mot 90% Neg. Når det gjelder understimulert vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte. De fleste hundeeiere i dag er flinke til og ta seg av hundene sine, både når det gjelder trening til jakt og turer ol. Jeg reiser mye rundt og skyter og har gjort det i mange år, og det er helt vanlig at Neg og andre jakthunder er familiemedlemmer og er med på det meste. Så jeg er ikke på noen måte enig i disse påstander. graahund

[Skautussa]

Tja......nok en gang snakker vi nok ikke samme språk.

Undervurdert= mener jeg at hadde flere sett NEG'ns potensiale på flere områder som foreksempel Agillity, dressur og lydighet hadde mange blitt overrasket over hvilket potensiale det ligger i rasen. Jeg tenkte ikke på jaktegenskaper og jaktpotensiale, for det sier seg selv.....sant.

Understimuli ligger i samme gate. De som bedriver flere typer hundeaktiviter skjønner nok hva jeg mener. For at en hund skal yte under jakta må den også få stimuli gjennom hele året, bruke hode og kropp. Dette kan gjøres på mange måter og med stor variasjon. Og det er her jeg mener at rasen er undervurdert og understimulert, rett og slett pga rasens lettlærthet og gode motor. Den er yppelig til ha med på ski, skal si det er fart i ulldott'n....Kommandoer Høyre/Venstre, Roooolig, Stå osv er fint å ha innlært.

 

Er en selv som velger hvordan og hvorfor og hva man kan bruke og lære hunden.

De som også har et aktivitetsnivå i form av friluftsliv, og interesse for andre typer hundeaktivitet for uten jakt og som også ser verdien av å gjøre noe nyttig og morsomt med hunden, skape komunikasjon som kommer godt med i skogen under jakt, burde helt klart ta en titt Norsk Elghund Grå.

 

 

Hadde man gjort dette tidligere, fått opp øya for flerbruks område og potensialet i rasen, kunne dens rykte utad ha blitt annerledes. Og der mener jeg det ligger en utfordring hos NEG-folket, avlsrådet har også en utfordring i form av kartelgging av div arvelige lidelser.

Pr. i dag blir begge de overnevnte utfordringer satt i fokus hos mange oppdrettere og eiere, takket være synlig- og bevistgjøring av rasens potensiale. Avlsrådet er gjør en god jobb i dag, resten er opp til oppdrettere, hundekøpere og eiere. Hver og en av oss som har denne rasen er "ambasadører" for NEG.....

 

At avlsrådet ser alvoret i dette vises ved at de i ett av nr. til Elghunden i fjor høst(2007) la med et skjema man oppfordret eiere og oppdretter til å besvare og sende inn.....