BC.Airn Posted October 13, 2018 Share Posted October 13, 2018 «GledesPoeng» vs «AlvorsPoeng» Del 1: «GledesPoeng», omtalt som GP. Mange skyttere har en ryggsekk full av GP. Sankingen av GP startet gjerne i tidlig alder, under ulike former for fritidsaktiviteter, natt og dag. Ulike steder.GP-sanking startet gjerne i umiddelbar nærhet av smell og kruttrøyk. Jo mer av disse – jo fler GP! Ikke rent sjelden var kinaputter og diverse innblandet…forløst av kruttlappvåpen, luftbørse, salongrifle, Krag`er, gammal Kongsberghagle, Dirty harry-revolver…Bare det smalt! Mye morro i en rett så enkel verden…jo høyere smell – jo fler GP! Kunne jo utarte seg litt også. Som historia om ei kone fra Buvika som helt forstyrra kom løpende søndags eftan og ba mannen dekke til bærtreet. Umiddelbart. Bæra var giftige. Ingen måtte spise dem! Når husbonden lurte på hva detta var for noe, kunne hun svare at det lå fullt av dau småfuggel under treet. Bæra var giftige! Farlig! Enn om barna spiste av dem! Dekk til treet, gubbe! Lite visste vel hun om at nabogutten sanka GP med luftbørsa si…men treet ble visstnok friskmeldt, og gutten fant andre sysler ei tid. Mer organiserte treninger og konkurranser ble det gjerne etter hvert som disse kara vokste seg til. Og disse kara kunne faktisk skyte, viste det seg. De hadde lært under GP-sanking. Læring er jo også slutte med noe, sant. Men de er ikke så forbasket opptatt av dette med resultatlister til enhver tid. Feltskyting er jo moro, og sannelig så treffer de jo også! Ikke hver gang, men noen ganger så skyter de jo fletta av de seriøse – til glede for de fleste, og ergrelse for de få… Men merk at sikkerheten er i høysetet for disse kara. De har levd, sett, prøvd. De vet hvilken retning løpet skal peke. Mange har fått grundig irettesettelse av disse kara når noe ikke har vært på stell, kraftig volum innblandet. De sanker GP hele tiden. Når våpen pusses, pakkes ned. Brukes. Repareres. På treningskvelder. Ved ladebenken. Innkjøp av ammo og stæsj. Når de framsnakker skytesporten hos kjente, snakker med kollegaen. Og ser nye fjes på skytterbanen. Kjennetegn er gjerne at gleden over å skyte og framsnakke er større enn gleden av å vinne. Gleden over andres prestasjoner og framgang er ofte større enn for sin egen. Framsnakker gjerne andres prestasjoner, låner gjerne ut egne våpen for å rekruttere nye skytere. GP-sanking hele tida. Under samtale høres stadige: «HÆææ…?» …ops…noe av hørselen forsvant visst under ivrig GP-sanking i (altfor) tidlig alder. Men skitt au – har vel vært mye moro. Jeg vil slå et slag for disse kara. De er i de fora hvor vanlige mennesker ferdes, vanlige mennesker som vi ønsker som medlemmer. Likevel omtales de ofte som «useriøse». Eller «cowboyer» når noen liksom skal dra skikkelig til. «Ikke har de skikkelige våpen heller» er også hørt. Hmmm…er nok en fordel å høre litt dårlig, bare luktesansen er der. Viktig å skille drittlukt fra kruttlukt. Disse kara skal man ta vare på. De er en del av ryggraden i laget/klubben. De betaler medlemskontingent. Dugnader. Selv om de ikke trener hver uke og konkurrerer. Det er noe å tenke på. Gode ambassadører for å skaffe nye medlemmer, rekruttere, snakke med vanlige folk. De sitter med en oppriktig interesse for skyttersporten. Snakk pent om dem. Kanskje flere burde sanke GP. Prøv å løft disse kara sin ryggsekk full av GP. Den er nok tung for utrena hender. 7 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
BC.Airn Posted October 13, 2018 Author Share Posted October 13, 2018 «GledesPoeng» vs «AlvorsPoeng» Del 2: «AlvorsPoeng», omtalt som AP. Og mange av dagens konkurranseskyttere har en kuffert full av AP. Mange har sanket AP flere steder enn skytebanen. Kanskje på fotballaget, kanskje speider`n. Bedriftsidrett. De konkurrerte i et fellesskap, som del av et lag. De kjente på følelsen av å vinne, være på toppen av tabellen! Kanskje bilde i avisa, som bonus. Vinne! Atter andre kanskje savnet denne «vinnertanken», de var uttafor dette fellesskapet. Men fant lykken i skyting i voksen alder. De hadde lyst til drive med noe nytt og spennende, de oppdaget gevær, pistoler og jakt. Og kanskje ønsket om å vinne alene, individuelt, «dette har jeg fått til sjøl». Mange som tenker slik – kjenn gjerne etter. Så sånn går no daga`n: En kar fra Namdalen ble for lenge sia innmeldt i Skytterlaget av sin samboer. Hun skjønte at kjæresten hadde lyst på (eller kanskje trengte) en hobby. Han gikk og trødde, litt rastlaus. Var vant til å være i aktivitet kar`n på den gang snart førti. Joda, detta var artig, akkurat det han trengte! Han skjøt rifle, det utarta seg til jakt, og sannelig prøvde han litt pistol også. Han ble som alle skjønner lite til bry i heimen! Men han ble en god skytter, og mentor for de unge, og en stor ressurs. Alltid hjelpsom. Litt komisk var at samboer prøvde å få til færre treningskvelder i laget, banen burde stenges litt. Hun ville se mer til samboeren sin! Gikk selvfølgelig ikke det, så det kom en Krag`er til i hus…og en skytter til. Hun ble ikke like god, var mest det sosiale. Aner ikke hvordan det er med dem i dag. Døgnåpne skytterbaner kan også ha sin pris... Disse skytterne blir gode, de vet hva som skal til for å prestere. De samler AP støtt og stadig. Høyere på listene, det aller viktigste er poeng, plasseringer. De leser tester, prøver utstyr, eksperimenterer planlagt og metodisk. Har trent på noe nytt, det fungerer – flere AP i kufferten. Nøye på at våpen er pussa. Smurt, innstilt, justert. Skjermlua må sitte, skytebriller likeså. Drakta. Alt må være ihht en god, gammaldags militær drill. Så når 10`erne kommer – flere AP i kufferten. Tankene svirrer, dette fungerte i dag, gjør slik neste gang. Men må trene litt mer på…ja akkurat! Stadig utvikling. Imponerende å se disse gutta i aksjon, Landsskytterstevnet er jo en fantastisk rekrutteringsarena. Likedan med NM pistol, skremmende og gode resultater, enorm trening. Imponerende skyting, og alt med bakgrunn i nøye, systematisk trening over lang tid. AP sankes, og legges i kufferten. Noen kjennetegn ved disse skytterne, er at de gjerne tenker mange og små arbeidsoppgaver. Som skal ende opp i masse 10`ere! Gleden av å få fulltreff og komme høyt på resultatlista overstiger alt annet. AP sankes! Under samtaler snakkes gjerne om poeng, plasseringer. Gjerne detaljer. Lite om våpen... Jeg vil slå et slag for disse gutta. De er i konkurransemodus, og omsetter alt i poeng. De er ikke så opptatt av å ha mange våpen, men treffe skiva. Selve opplevelsen er gleden av poeng, ikke hvilket våpen som benyttes. De er kanskje ikke så våpeninteresserte, det er sporten som sådan som har bitt seg fast. For rifle er det jo enkelt, Sauer. Men for pistol er det flere valg. Mange synes opptatt av at andre bør bruke de våpen de selv har, som de beste bruker, som fungerer. Se på resultatlistene, se hva de beste bruker! Er du best, så må også utstyret være det aller beste. Disse gutta sørger for at skyttersporten kommer i media, de er på topp på stevner, får spalteplass. Og spør dem om råd, de er ikke snaue med å gi råd. Joda, hjelp skal du få. Men de forventer at du hører etter, og gjør som de sier. Kan jo forstå dem, de vet jo hva som fungerer. Jeg mener klubber burde benyttet disse konkurranseskytterne mer enn det gjøres i dag. Jeg vil kalle dem ressurspersoner. De fortjener å få litt plass, for hver og en kan lære av deres tålmodige jobbing. Skal du bli god, så må du jobbe metodisk over tid. Mange hobbyskyttere kan plukke opp gode råd her. Jeg er sikker på at konkurransegutta stiller opp om de blir spurt. AP kan også sankes slik... Prøv å løft disse guttas kuffert med AP. Den er antakelig tung for utålmodige never. 5 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
nhd Posted October 13, 2018 Share Posted October 13, 2018 Heldigvis er det ikke så todelt som du beskriver. For mange er det AP som virkelig gir GP. 2 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
BC.Airn Posted October 13, 2018 Author Share Posted October 13, 2018 @nhd Del 3 :-) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Domino Posted October 16, 2018 Share Posted October 16, 2018 Jeg har heldigvis både GP og AP i kofferten! For mange av oss er det nok bare to sider av samme sak. Det er heldigvis like artig å skyte Glock som Pardini HP! 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
BC.Airn Posted November 3, 2018 Author Share Posted November 3, 2018 «GledesPoeng» vs «AlvorsPoeng» Del 3: «Økt LivsKvalitet» Vi er heldige, vi som er hobbyskyttere, konkurranseskyttere, jegere, sankere. Den kanskje fineste aktiviteten som finnes. Tradisjonsbærere. Vi som sanker poeng (les: gode erfaringer, opplevelser) har tunge ryggsekker og kofferter. Og sankingen vil fortsette i de gode miljøer. Garantert. Men kanskje i en helt ny «Rangebag» til jul? Disse selges med et ekstra rom for verktøyskrin som du selv må fylle opp med egnet innhold for framsnakking av medskyttere og aksept for andres interesser. Essensielt innhold. Garanteres ved en liten historie fra «venterommet»: En ivrig, lokal klubb er dyktige på å arrangere konkurranser. Mange konkurranser! God skyteledelse, hyggelige folk der i gården. Mange skyttere er samlet. Noen med gamle våpen, andre med det aller nyeste. Enkelte med et smil om munnen for endelig å lufte jernet, andre med intensjon om å vinne, prestere. Og noen selvsagt med tanker om nytt våpenkjøp. Noen gamle gjensyn, andre nye. På «venterommet» er det kaffe, gode historier og lure smil og latter. Noen får hjelp til å justere opp avtrekksvekt (mye skruer på disse moderne våpna). Andre får og gir gode råd til nyanskaffelser. Nytt eller no` aldrende? Resultater blir diskutert, og man blir fort enige om at neste gang, da altså! Forbedringspotensial! Mange gode tips og råd blir forsøkt servert. Ikke alltid like enkelt, for man vet jo gjerne best sjøl… Mens det hele krydres med gode historier sånn når det måtte passe. «Hæææ? Hva sa du» høres ofte, men det er jo bra. Da får noen med seg historien flere ganger. Selvsagt blir toppresultat oppnådd av noen, mens andre er glade for at det «bare ble èn bom idag». Mens noen nye skyttere virkelig står fram og presterer. Lune kommentarer fra en ellers stille gubbe stappfull av unevnelige erfaringer. Og man aner at seinere kommer det nok noe, bare vent til vårsola lokker disse feltskyttergubbene ut. Og dette er hele gleden, for du er alltid velkommen til konkurranser, enten du skyter sånn eller slik. Ikke er det farlig heller. Konkurranser kan faktisk være en faktor som øker både trivsel og aktivitet. Du sanker poeng både foran skiva og på «venterommet». Du som sanker GledesPoeng vil faktisk se at konkurranseskyting er et nytt marked. Og du som sanker AlvorsPoeng vil se at din aktivitet inspirerer andre til økt aktivitet. Når vi sanker slik, så vil vi oppleve at vår helt nye Rangebag plutselig er blitt tyngre enn vår gamle…men mer behagelig å bære fordi den inneholder «Økt LivsKvalitet». La en potensielt ny skytter løfte den, og hør hva han synes. Kanskje han har lyst på èn? Vi vet hva som skal til! GledesPoeng + AlvorsPoeng = Økt LivsKvalitet. 4 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
BC.Airn Posted December 31, 2018 Author Share Posted December 31, 2018 Seierspallen for 2019: Kanskje vi skal gjøre 2019 til ett av de beste skytterår? Til tross for all usikkerhet og dystre spådommer? La oss gjøre alt vi kan for at skyttersport, jakt og friluftsaktiviteter bringes videre? Seriøs jakt, skyting og friluftsliv er sentralt i norsk historie, la oss alle være kulturbærere også inn i 2019. Og da må medaljer deles ut, ikke sant: Gullmedalje: Går til dem som rekruttèrer minst èn ny skytter. Som er formidler av en fin aktivitet, men som ikke ekskludèrer de som driver andre aktiviteter. Får dem med på banen, og skyter på korte hold slik at de får mestringsfølelse. Og ikke bare bruker hundre- eller femogtjuemeter`n... Sølvmedalje: Får de som lytter til nye skyttere. Hører deres meninger, hva de skyter, hva de synes er moro. Hva er deres interesser? Ser på rifla, hagla eller pistolen deres. Framsnakker deres våpen, ber gjerne om å få lov til å prøve. Viser interesse. Ingen sammenlikning med de dyreste våpna en sjøl har... Bronsjemedalje: Får alle som lar nye skyttere prøve sine egne våpen. Uoppfordret, hører bare om de vil prøve. Viser dem at dette er ett av èn type gode våpen; det finnes flere andre som andre har, og som er like gode. Tilby ammo, sett dem i sving..under oppsyn... Den sure fjerdeplassen: Går (som alltid) til dem som aldri får medalje, men stadig prøver seg, på sin måte. Deles for 2019 mellom de som ser ned på andre skyteformer enn sine egne, og de som gauler av full hals med vidåpne auer om alle våpna de sjøl har. De som alltid vet best, har flest våpen osb. Flere her på kammeret har edelt metall rundt halsen. Og i slike mengder, at om de henges rundt halsen før de entrer prammen, så synker den nok før de er kommet midtfjords…fisketur spolert… Om man skyter kjapt eller tregt, moderne eller FFFG, Cowboy eller DFS, på bukk eller papp: La oss kjempe om edelt metall! For medaljeåret 2019 er intet fordelt, så derfor: Godt Nytt Skytter År! 3 2 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
BC.Airn Posted July 12, 2019 Author Share Posted July 12, 2019 (edited) Glede i starten på et ungt skytterliv Man er gjerne på jakt etter den billigste varen. Betale så lite som mulig. Ofte uten å tenke på hva man egentlig får igjen. Men om man bare får litt kyndig hjelp til å tenke seg om et ørlite sekund, så kan man tenke nytt, selv i voksen alder. Jeg handler gjerne i en lokal våpenbutikk om de skaffer varene. Eier her har kompetanse, en hyggelig kar. Ofte mens jeg har venta i køen (jeg har jo god tid) har jeg vært vitne til mange snodige samtaler, uten å blande meg nevneverdig inn. Men ei gladopplevelse fra forrige uke, må jeg bare dele: Far med sønn som skulle ha salongrifle. Skulle lære seg å skyte, noen kråker var visstnok også til en viss sjenanse. Far hadde flere børser, men ingen salong. De (Far) kikka på flere rifler, men var litt dyrt. Så på kikkertsikte også, dyrt. Holdt på lande på ei ny CZ med billig kikkertsikte. Eier av sjappa syntes litt synd på gutten, og la fram et forslag: «Sett på et kostbart Meopta kikkertsikte på CZ`n, jeg monterer og fininnstiller gratis. Skal få stålmontasje på kjøpet. Om det ikke blir bra, får du gjort om handelen nårsomhelst. Sønnen din fortjener såpass». Far ble stille. Ei god stund. Tok så selger i handa: «Avtale». Skulle komme tilbake neste dag og hente børsa. Usikker på om sønnen oppfatta hva som egentlig skjedde, men i aua til faren så jeg en erkjennelse. Av hva som er viktig. Tøft gjort av butikkeieren, men så riktig. Handelen hadde han råd til å miste, men han ville gi gutten gode opplevelser i starten av skytterlivet. Om bare flere tenkte slik. Lokal våpenhandel kan ofte gi et vel så godt resultat (på lang sikt) som billig netthandel. God rekruttering, og jeg ble i alle fall glad på guttens vegne. Enda flere GledesPoeng ble putta i min ryggsekk. Edited July 12, 2019 by BC.Airn 5 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.