Size matters! Verdens lengste tessak? Og de korteste?

[Trond]

Christian IV kjøpte inn 8000 brukte tessaker i perioden 1589-1617 for videresalg til de norske bøndene. Dette var våpen som var gått av moten i mellom-Europa og kunne dermed kjøpes billig. I følge hans lov av 1604 pliktet bøndene å bevæpne seg og å vise at de hadde våpnene intakte på et årlig våpenting. Våpnene det stort sett dreiet seg om kunne være gevær, tessak, bondeøks eller pike (langt stang med spydblad). Mens de norske bøndene kunne bøtlegges for ikke ha våpen, forbød danskenes tilsvarende lov de danske bøndene å besitte våpen - med trussel om strenge straffer. Interessant, eller?.

 

Samlingen min begynner med tessaken, da dette er det eldste DkN-våpenet som er tatt inn av "øvrigheten" i betydelige antall for å utstyre en, riktignok, bondehær. Tessakene kommer i en rekke forskjellige varianter med forskjellige grep og klinger. Her er litt om de forskjellige hovedtypene: http://norskevaapen.no/?p=1776.

 

 

Så til det overskriften omtaler. Bildet viser to tessak vrak (de to korteste) og to tessaker. G-tessaken til høyre har en relativt vanlig tessak klingelengde på ca 75 cm. Tessaker kan ha klinger opp til ca 83 cm. Lengre enn det er ytterst uvanlig og klingelengder er ofte på snaue 70 cm. Tessak nr 2 fra venstre har en klingelengde på hele 101 cm, noe som må ha gjort den temmelig uhåndterlig i betraktning av at norske menn den gangen bare var ca 160 cm høye. Men gøy for oss samlere som får fatt på noe som ikke burde ha eksistert.

 

Så noen ord om de to tessak vrakene. Våpenpliktene for de norske bøndene ble opphevet på midten av 1700, etter hva jeg tror. Bonden kunne da gjøre hva han ville med disse våpnene og mange ble nok bygget om til ljåer, sigder o.l.. Men noen ble tydeligvis kortet ned og forenklet for fortsatt å bli brukt som våpen, som disse to. Jeg har fått dem fra privatsamlingen til antikvitetshandleren Bjørn Smith, som døde for noen år siden og de er faktisk veldig interessante.

 

 

Den til venstre har utvilsomt vært en A-tessak, hvor ribbene er skåret ut, grep og knapp byttet ut, parerstangen avkortet i begge ender og klingen nedkortet. Men det er gjort skikkelig og uten skarpe kanter annet enn eggen på klingen. Tombøylen og klingefangeren er beholdt. Et skikkelig nødvåpen for nærkamp!

Den til høyre har antagelig vært en g-tessak, maken til den ved siden av. Her er selve grepet byttet ut med et "nytt", den opprinnerig oppovervendte delen av parerstangen er byttet ut mot en som er festet til grepet for å gjøre dette mer robust og den nedovervendte er avkortet og rullet pent inn under parerplaten. Her er også klingen nedkortet og det ser for meg ut som om dette er gjort fra tangen og ikke fra spissen. Det slipehjulet må ha blitt flere cm mindre. Dette er også blitt et lett og farlig nødvåpen.

 

Dette er, etter all sannsynlighet, våpen som er blitt modifisert etter 1750 og før 1814. Det kan ha vært gjort i forbindelse med kapervirksomheten etter flåteranet i 1807. Til sjøs skulle våpen være korte. Men det kan også ha vært gjort for å sikre gårdens evne til beskyttelse (ikke helt logisk å forandre et fullgodt våpen slik). Det er uansett nedlagt et betydelig arbeide i å få dem små og lette. Jeg velger derfor å tro at begge disse har vært med på kapervirksomhet, men har selvfølgelig ingen muligheter til å dokumentere dette.

 

Det ble ialt importert ca 8000 tessaker. Nordiska Museet i Stockholm trålet Norge på 1800-tallet og kjøpte ca 140 av de beste. Men fortsatt finnes det vel 300 i behold her i Norge, de fleste på museer som Sandvigske samlinger, Folkemuseet, Forsvarsmuseet m.m.fl. Og det er bra at såvidt mye fra denne delen av vår kulturarv igjen - drøye 5 % av noe som har tilhørt tildels fattige, norske bønder over en periode på mer enn 400 år. Jeg vet ikke om noe annet fra den tiden som det fortsatt er like mye igjen i behold av.

[Flashman]

Interesante saker, den lange er jo oppe i rapier lengde på bladet og med det rette bladet, kan det virke som den primært er laget for støt/stikk, noe som vel var i ferd med å komme på moten i Nord Europa på den tiden, etter å ha blitt "utviklet" i Italia og Spania med en viss grad av parallelitet.

 

Har akkurat spekulert litt på hvor tessakene og denne betegnelsen stammer fra, og dette innlegget ga interesante opplysninger og ett par nye innfallsvinkler.

[Trond]

Den lange er temmelig sikkert produsert slik originalt, noe som egentlig er litt fascinerende. Jeg er helt enig i at dette minner om en litt lang rapirklinge, men den ligger nok nærmere 30-50 år før de første rapirene.

 

Ordet tessak er antagelig bare en forvanskning av det tyske ordet Düsagge. Det antas at disse sverdene ble produsert i daværende Bøhmen. Etter slaget på Kringen ble tessakene gjerne kalt Sinclairsabler på folkemunne, da man trodde at dette var våper erobret fra Skottene i 1612 - dette var skjedde særlig på 1800-tallet.

 

Det eneste som er skikkelig dumt med tessaker er at markedskreftene rår og de dermed er blitt skikkelig dyre med tiden. Originale tessaker begynner i dag på ca kr 35 000 og de litt sjeldne variantene i god stand koster fort det dobbelte eller mer. Kanskje ikke så rart, egentlig...

[Flashman]

Aha, Dussack, det forklarerer endel i forhold til opprinnelsen og tidligere bruk.

 

Blir vel å titte litt nærmere på Sydney Angelos "The Martial Arts of Renaissance Europe" i løpet av julen. Det er en stund siden sist jeg puslet med blankvåpen så tidslinjer ol er litt ute av synk... Ihvertfall for 15-1600 tallet.

[Trond]

Jeg kom i skade for å skrive en feil nederst i tredje avsnitt i første innlegg - der står det at "norske den gangen bare var ca 160 cm høye". Dette stemmer for midten av 1700 tallet, men på tidlig 1600-tall var normalhøyden for norske menn bare ca 145-150 cm i følge professor Arne Emil Christiansen. En klingelengde på 101 cm må da har vært enda mer besværlig.