Guest Posted October 18, 2014 Share Posted October 18, 2014 26 - tagger med en gevirsvekt fra 15,7kg (!) og 230kg slaktvekt uten hodet ... Felt av en helt vanlig jeger i delstaten Mecklenburg - Vorpommern med en gammel Mauserrifle i 8x57IS, utlånt av faren. Jeg gir en liten beskrivelse for de som ikke behersker Tysk. http://www.wildundhund.de/home/8540-hochkapital" target="_blank Ønsker spennende lektyre! Slike topp - bukker fås kun med rett forvaltning som betyr at disse må kunne bli minst 10år gammel, (forvaltningsmål, tidligere har det vært 12 år). Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
STUBBERUD Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Yepp! sånn et bare Nice, nice bukk. Synd den norske forvaltninga ikke er på samme spor! Nils-Ole Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kammerherren Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Ja de 230kg med karbonadedeig de ender opp med smaker sikkert helt greit. Jeg er helt enig i at dette er en fantastisk flott bukk med et unikt trofe, men om vi skulle "kaste" bort så mye kjøtt som vi ville ende opp med ved å spare okser av både elg og hjort til de var steingamle for å oppnå flere virkelig store trofeer, så tror jeg vi fort ville få opinionen mot oss. Det at vi i Norge har så lange tradisjoner med at storviltjakt er matauke og en folkelig jakt, er jo en veldig sentral forskjell til Tyskland, der jakta i all hovedsak er forbehold eliten, med et dertil stort fokus på trofeer. Men igjen, en fantastisk flott bukk! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Norwegianwoods Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 En spissbukk gjør seg mye bedre på middagsbordet vet du Nils-Ole Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Yepp! sånn et bare Nice, nice bukk. Synd den norske forvaltninga ikke er på samme spor! Nils-Ole I sammenheng med en korrekt og meningsfull hjortevilt -forvaltning er det avgjørende med et klassifiseringssystem for hannviltet. Dette systemet anvendes bl. a. i Tyskland, Østerrike, Ungarn, Polen, Tsjekkia/Slovakia m.fl. Systemets inndeling foretas etter bokstaver nemlig A, B og C. Jeg kommer å gi så klart kortversjonen. Inndelingen gjelder både for Rådyr, Muflon, Sika-, Då- og Kronhjorte. Eksempelvis bruker jeg kronhjortbukk. Alle gevirer med tilhørende kjever (aldersbedømmelse) til felte bukker i år XY skal fremvises for faglig vurdering gjennom ekspert(er)! Typ A, makeløs. Skal gå i arv og er dermed først jaktbar når den har nådd 10 (12) år! «Begerkroner» på begge sider, tyngden på geviret i den øvre halvdelen, etc. Blir en av disse felt i et visst område (vald), så blir valdet sperret for felling av typ A for de neste 3 – 5 år (etter avtale). Feilfelling (for ung) blir botelagd og forlenger fristen til nesten fellingstillatelse. Typ B, god. Skal gå i arv og skal først felles når den har nådd 10 (12) år. Krone bare på en side, men gevirstyngden ligger i den øvre halvdelen, osv. Feilfelling (for ung) blir botelagd og forlenger fristen til neste fellingstillatelse. Typ C, seleksjonsbukk. Skal jaktes på i alle aldersklasser. Forresten, jakt i Tyskland og Østerrike er definitivt ikke kun for "eliten", og viltkjøttet er like mye interessant som i Norge! Alt annet er myter. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Hvordan gjøres dette i forhold til spissbukker, 1 og 2 åringer? Det kan raskt bli endel diskusjon rundt bedømmingen av om det var riktig å felle eller ikke ser jeg for meg? Alt som kan bedre aldersstrukturen i bestanden av bukker av hjort i Norge er av det gode etter min mening. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
DoctoRoy Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Disiplin Det følger såpass konsekvens med å skyte feil type at de er sikre før skuddet sleppes avgårde. Vi har en del å lære der. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Hvordan gjøres dette i forhold til spissbukker, 1 og 2 åringer? Det kan raskt bli endel diskusjon rundt bedømmingen av om det var riktig å felle eller ikke ser jeg for meg? Alt som kan bedre aldersstrukturen i bestanden av bukker av hjort i Norge er av det gode etter min mening. Angående 1 åringer så skal disse ha minst kraftige, høye spisser som gevir, altså i lengden godt håndbred, ca. 15 cm, over ørespissene. De beste 1 åringer er allerede "Gabler" (gaffel), allerede 4 – taggere som dere sier. Med 2 år skal dem enten ha sterke, veldig lange og godt utformete spisser som bøyer seg fremover (typisk), eller de er allerede 4- 6 taggere med antydningen at vekten kommer å ligge på den øvre delen av geviret. Er kriteriene ikke gitt, så er det fellingsgrunnlag. En sak bør en alltid ha fremfor øyene, nemlig at vilt i fjellregionene ikke har mulighet til å bli like sterke som de i lavlandet! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Ok, utvidet kjenning og basert mye på gevir. Hvordan gjøres det med sammensetningen av bestanden? Eldre kolle, unge kolle, ung bukk, voksen bukk og gammel bukk. Finnes det noen standard for hvordan den ideelle bestanden skal være satt sammen? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Det finnes et ideelt mål for bestanden så klart som dessverre oftest blir illusjon. Den nøyaktige fordelingen kommer jeg ikke på i farten. Skal lete etter. Eldre koller som fortsatt har kalver er ekstremt viktig for sosialhierarkiet i flokken og skal (egentlig) ikke felles, og det samme gjelder unge, kraftige koller med kalv. De andre kan og bør tas ut. Hovedvekten på avskytingen ligger jo hovedsakelig i ungdomsklassen. Om dette er fullt så riktig tviler jeg iblant på. Det felles for ofte de sterke kalvene og 1-årige kollene (stemmer ordet/ kviger?) også, og det er garantert ikke ønskelig. Bukker vurderes kun utfra kriteriene jeg beskrev ovenfor. De eldre, modne (kapitale) bukkene går jo mest alene, mens de unge og de i middelalderen stifter ungkars - flokker. 1- åringer (spissbukker) er sammen med hunnvilt og bør selekteres etter det beskrevne grunnlaget. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Hadde vært interresant om du fant info om hva de anser som den "ideelle" sammensetningen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Skal lete etter det, og så fort jeg vet kommer tilbakemeldingen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Hadde vært interresant om du fant info om hva de anser som den "ideelle" sammensetningen. Mister Nilsen, here we go! Den rette blandingen i en klassisk hunnvilt - flokk skulle være 33% for kollene, 33% for 1 - åringer både hunn/hann og 33% kalver. Disse flokker består nemlig av sammenslutninger av forskjellige «småflokker» bestående av 1 kolle med en 1- åring (hunn/hann) og en (to) kalv ideelt sett. Altså når man ser f.eks. en flokk med 12 dyr, så er det mest sannsynlig 4 integrerte småflokker. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Det er forsåvidt greit, men det jeg lurer på er forholdstallet mellom spissbukker, voksne bukker og eldre bukker, og gjerne satt opp mot antall koller og yngre koller i en bestand. Først når man har definert disse tallene kan vi snakke om hvordan man skal forvalte bestanden når det kommer til antall dyr i hver kategori, og det må vi skal vi greie å skyte de rette dyra (evt hvilke dyr og hvor mange, som overhodet ikke skal skytes dette året). Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Det er forsåvidt greit, men det jeg lurer på er forholdstallet mellom spissbukker, voksne bukker og eldre bukker, og gjerne satt opp mot antall koller og yngre koller i en bestand. Beklager, men det kan jeg ikke. Forskjellige områder her i Norge eller på kontinentet har ofte kun hunnvilts -flokker med noen spissbukker, mens de voksne bukkene kommer først til brunsten. Etter en mer eller mindre lang trekk, og så forsvinner dem etter brunsten igjen ... Hvordan skal man beregne slikt? Statistikk er ikke mitt. Det er for politikere eller såkalte forskere som har noe å gjømme. Det blir et estimat, ikke mer og ikke mindre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Forstår jeg deg da rett at man regulerer bestanden slik? "Skrapbukker" felles så raskt som mulig innenfor årsklassene "Gode bukker" felles når de blir 10+ år gamle Koller og kalver felles i den utstrektning det er nødvendig for å unngå beiteskader på innmark/skog, problemer med biltrafikk osv Er det en korrekt sammenfatning? Hvordan bestemmes det hvor mange dyr man kan felle, og hvordan bestemmes det hva slags dyr man kan felle? Veldig interresante opplysninger du kommer med nå Gunwerks. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Punkt 1 og 2 er fullstendig riktig. Til punkt 3 vil jeg bare tilføye at en bør ta ut svake kalver samtidig med sin ofte også svake mor. Sammenfatningen høres veldig greit ut. Antallet dyr som skal felles er vel påskriven, ikke det? Det er alltid en veldig vanskelig, nesten umulig oppgave til å overtyge forvaltningen om noe annet enn de allerede har avgjort. Heldigvis kan vi selv fortsatt styre lite grann med sunn fornuft,og det skal man helst gjøre. Bruk spillerommet! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Jeg lurte på hvordan det ble bestemt i Tyskland og nedover Europa hvor mange som kunne felles? Er det opp til hver enkelt grunneier å bestemme antall? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 24, 2014 Share Posted October 24, 2014 Nei, vilt - forvaltningen i en hver delstat og i dens kommuner bestemmer dette. I Tyskland er det også avhengig av om jaktområdet ligger i et såkalt kjerneområde hvor det alltid finnes kronhjort året rundt og størrelsen til jaktområdet. Videre leverer de som leier terrenget aktuelle bestandstall (estimat) til forvaltningen pluss at antall fellinger fra fjoråret tas i betrakning også. Leietiden for terreng i Tyskland er minst 9 år, maksimalt 12 år, dette beskriver en leieperiode. Konstans er meget viktig for en saklig og fornuftig viltforvaltning generelt sett. Minimalstørrelsen for å få overhodet jaktet på er 75 ha og i flere delstater er maks. størrelse 1000 ha. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Veidinn Posted October 30, 2014 Share Posted October 30, 2014 Tror det er ganske enfoldig å tro at vi kan få fram slike hjorter i vill tilstand i Norge. I hegn med full kontroll på maten og nok mat hele året, kanskje?? Klimaet vårt er nok ikke rett men når hjorten nå sprer seg til flate Østlandet og det stadig blir varmere så kanske vi på sikt kan oppleve veldig store hjorter, slik det var i steinalderen en periode. Vedlegger en scan fra Bergens Museums Aarbok som viser jordfunn Østlandet. Stoort gevir!! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nilsen308 Posted October 30, 2014 Share Posted October 30, 2014 Har noen her sagt at de tror at et slikt gevir vil komme i Norge? Det interresante (for meg) var mer tankene rundt forvaltning. I "mitt" viltforvaltningslag er målet definert slik: Forvaltningen skal legges opp slik at det på tilgjengelig beite for hjort blir en størst mulig produksjon og et størst mulig kjøttuttak. Klima og mattilgang er viktig så klart. Den viktigste grunnen til færre voksne bukker er nok alikevel avskyting. Jeg hilser velkommen tanker som gjør at alderssammensetningen hos hjorten, hos begge kjønn, får lov til å bedre seg Jeg tror, og jeg kan begrunne det, at bedret alderssammensetning vil gi en sunnere bestand. Gevir er flott, jøssda. Viktigere er det alikevel med større kalver som faktisk overlever første vinter, en tidlig og heftig brunst (som også er over tidlig), drektige koller osv. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
donner Posted October 30, 2014 Share Posted October 30, 2014 En veldig sentral forskjell til Tyskland, der jakta i all hovedsak er forbehold eliten Nei dette er totalt feil hvor har du disse feilopplysningene fra ? det er masse jegrer i Tyskland og de er like glade i vilt som mat som vi er!Jakten er både bedre organisert og de har xtreme mengder av dyr pga viltstell Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 30, 2014 Share Posted October 30, 2014 Takk @Donner! Jeg svarte også tidligere at den såkalte "jakt for eliten" kun eksisterer som myte. Merkelig nok holder seg denne allerede veldig lenge. Bestanden av hjortevilt minsker dessverre rapide for tiden siden rød-grønne (mainstream -korrekte) "miljøregjeringer" i delstatene betrakter hjortevilt som skadevilt (skog). "Predatorene" i motsetning skal så klart ha paradiset på kloden ... men det kjenner vi selv godt nok til! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.