Skuddredd kleine munstlender

[porkpicker]

Hei godtfolk. Naboen har ei tipse, snuser og sporer fint. Søket går mellom 20 og 60meter fra beina våre. Hennes første jakttur var nå rett før jul. Støkket fasan og and, skuddet gikk, og hu skvatt. Fikk lov til å kose seg med pippen, men var ikke helt på'n. Ikke så spennende når den lå der som når hu leitan opp. Ny fasan, samme reaksjon, men tydlig mer reservert etter smellet. Synes nå pippen var veldig lite spennende. Tuslet deretter i hælane, helt til et rådyrspor dukket opp, og da var det tydlig at alt om proff og pangstart vêr glemt.. Naboen vil alt nå gi opp bikkja. Jakta var i Polen, hans hjemland. Og der er ikke bikkja verdt halsbåndet sitt om den ikke er hundre. Vurdere derfor å låne henne litt, for å prøve å vende redselen av henne. Noen som har noen velmenende og gode råd, eller bør jeg tenke polsk og avskrive henne? Apporterer fint det jeg har kasta og gjemt av fugl i høst. Veldig godt gemytt.

[Stykkjunkeren]

Hadde også Kleiner Münsterländer en gang i forrige århundre, utrolig sosiale og trivelige hunder, med kapasitet for det meste.

 

Siden vår Münsterländer også var skuddredd, og ikke hadde peil på fuglejakt, ble den mest brukt som turkamerat til driverne under elgjakten.

Og det skal den ha, den sporet elg som en blodhund av første klasse.

 

Hvis gemyttet er greit (som regel er det helt topp, men det finnes nervøse individer) kan du begynne tilvenning med å gi nabogutten et par skiver og en eske med .22LR og sørge for atskytingen foregår såvidt innenfor hørbar rekkevidde.

Når det blir akseptert kan du begynne å gå tur med bikkja i nærområdet neste gang nabogutten sitter og knaller med salong.

Og sånn fortsetter du helt til du står ved siden av den ivrige skytter og hunden ikke løfter på ørene eller legger halen under haka.

 

Kort og greit tilvenning, men du må også gjøre en innsats med å ikke vise synlig reaksjon på skudd og stadig avlede oppmerksomheten til hunden mot noe positivt.

Målet er ikke å trene hunden til å tåle å høre skudd, men å overse skuddene og oppfatte det som normal bakgrunnstøy.

 

Krever litt innsats, men er lettere og raskere enn å trene apport.

[jaktretriever]

I retrievermiljøet bruker vi mye 6mm startpistol som treningsverktøy fra de er ganske unge, og legger inn skudd i treningen som en helt naturlig del, og senere apportkaster med 22 caliber blanke skudd. På kaldt viltsprøver (B-prøve) skytes det med hagle og blanke skudd og på varmtvilt prøver (A-prøve) skytes det skarpt. Det virker som skudd er skudd for disse hundene, og at med riktig trening blir skuddet et signal på at noe positivt. Ville derfor ikke gitt opp så fort, gi hunden sjansen til å venne seg til at smellet er en del av det Gjør det heller ofte enn å skjerme hunden fra det. Kan være en idé å trene med noe kaldt vilt i nærheten av en skytterbane!

[Klondyke Bill]

Du må gjerne prøve, men en hund som allerede er blitt skuddredd er svært vanskelig og kurere.

Muligheten for at du blir sittende med en hund som er ubrukelig er stor!

Jeg hadde helt klart styrt unna, og er det stående fuglehund du skal ha finnes det langt enklere hunder å komme i mål med enn en Munsterlender.