Jump to content

Owatrol edelolje på stokken?


BjarneF

Recommended Posts

  • 2 weeks later...

Har eksperimentert og sammenlignet litt forskjellige oljer nå, og kommet frem te at owatrol olja ikke trenger like godt inn i treverket som ccl finishing kit, shaftol, linolje og liberon . Men eksperimentet er ikke ferdig så får se hva resultatet blir:)

Link to comment
Share on other sites

Vel...

Jeg shinet en gang i uvitenhet opp en riflestokk med ett eller annet owatrol båtpleieprodukt, en slags lys olje med høyt innhold av terpentin som gav god inntrengning (men så måtte det mye olje til og uhorvelig mange strøk før stokken var mettet). Resultatet ble ok, ikke i nærheten av Raudnakkes standard men bedre enn fabrikkfinishen fra Tikka og godt nok for et bruksvåpen.

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke åssen det er med terpentin i edelolja, men har nå lagt noen lag led det produktet på en stokk. Vel og merke ikke børsestokk. Men åssen den er forma har ingen betydning. Lagt på så mange strøk te jeg var bombesikker på at den var metta ( ca 7 strøk), kutta stokken, hadde bare trekt inn 4 mm. Gjør det samme nå med 6 forskjellige oljer. For og se for morroskyld åssen oljene trekker inn i treverket, og for og se finish forskjellene:)

Link to comment
Share on other sites

Hmm..en gjennommettet stokk høres ut som en tung sak.. Selv ikke trykkimpregnert trelast..der en suger vakuum så det skriker og slipper på veske så fibercellene sprenges er gjennommettet...

 

Med en mettet stokk menes derfor en stokk der overflaten er så mettet at porene og fibrene ikke klarer å absorbere mer tilført fra overflaten.. Om dette er 2-4 eller 6 mm avhenger mere av treverkets densistet og porøsitet enn av oljens beskaffenet..

 

Det er logisk at en olje som tørker hurtig ofte fortere bygger en film på overflaten som hindre videre absorbering enn en olje som tørker saktere.. Disse oljene har ofte en høy bestanddel av terpentin tilsatt nettopp for å retardere tørketiden. Ulempen er jo at terpentinen som dras med inn også skal ut igjen..i gassform..

 

En saktetørkende olje, som f.eks. rå linolje har en fantastisk inntrengningsevne... Går langt inn i veden..og tørker omtrent 2 uker før Gammeleirik arrangerer skøyteløp på hjemmebane... Få en polerbar overflate på denne? Joa.. Når Gammeleirik har delt ut medaljene og funnet ut at han vil vie seg til veldedig arbeid.. Da er sikkert tiden moden for det og..

 

Hva er så en god skjefteolje?

 

Tja.. en haug med kompromisser..

 

Den skal ha en tilstrekkelig inntrengningsevne til at den dypbeskytter treverket.

 

Den skal ha en akseptabel tørketid..

 

Den skal tørke til så hard konsistens at treverket lar seg polere og ha god slitestyrke..

 

Den bør inneholde et minimum av løsemidler som skal fordampe ut igjen etter påføring..

 

Den skal i tillegg også fremheve struktur og spill i treverket.

 

En god skjefteolje blir derfor fremstilt ved en møysommelig prosess som gjør at alle kriteriene ovenfor blir ivaretatt i et best mulig blandingsforhold.. At oljas kvalitet også er avhengig av råvarenes kvalitet er vel unødvendig å nevne?

 

Selv henter jeg råvarene til min olje i Tyskland.... ikke industrielt produserte råvarer der lavest mulig produksjonskostnad er fokuset, men fra små familievirksomheter som fremstiller på gammeldags arbeidskrevende vis... Deres marked er primært kunst og antikvitetsrestaureringsverksteder, og de trenger kvaliteten..mer enn lav pris..

 

Etter min erfaring blir det derfor en smule misvisende å teste på kun ett parameter, f.eks. inntrengning.. Der vil nok rå linolje, muligens med en dæsj terpentin sannsynligvis gå seirende ut.

 

Tester man på flere parametre bør en også teste under ellers like forhold.. Det vil faktisk si at en bør teste på testobjekter sagd av samme valnøttplanke for at en skal kunne si noe objektivt..

 

En litt interessant tanke er jo at forskjellige tresorter responderer forskjellig.. harpiksholdige tresorter som nåletrær profiterer på en type olje..

 

Oljeholdige tresorter som enkelte edeltreslag på en annen..

 

Blant løvtre finner vi variasjoner i poremønstre..som f.eks strøporet valnøtt eller ringporet eik..

 

Selv innenfor valnøtt vil vi finne variasjon i porethet..fra høykvalitet eurupeisk valnøtt( Juglans Regia) med høy densitet og finporethet til Black American Walnut (Juglans Nigra) med markant lavere densitet og grovporethet..

 

I tilegg kommer spørsmålet om hvor på treet emnet kommer fra..rotved, kjerneved eller yteved..

 

Som vi ser er faktisk kompleksiteten i dette ganske høy... De fleste tradisjonelle skjefteoljer, som det forresten er få igjen av på markedet, er nettopp et produkt av generasjoners erfaring..

 

Nei..jaggu ikke lett å si hva som er best.. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...