Skadeskutt tiur?

[dalla]

Hei

 

Var på tiurjakt i buskerud i 3 dager nå. Jakta støkk med en kompis. Var litt snø i terrenget,men d var ikke av betydning. Har jaktet støkkjakt i 6 år og skutt flere orrhaner og masse rype og hare, men aldri tiur.

 

Har ofte prøvd meg på tiuren, finner den alltid, men har aldri fått skuddsjansen. Somregel ser jeg den ikke når den flyr opp, eller så er den for langt unna....MEN i helga fikk jeg sjansen jeg hadde venta på i flere år nå...

 

Var første dagen, jaktet fra 0600 til 1300, da tok vi oss en pause med bål og litt søvn, så var d pån igjen i 1500 tiden. Sett bra med fugl hele dage, stort sett tiur, men som vanlig umulig å skyte. Men helt på slutten av dagen, da tankene begynte å flyte på andre ting enn jakt, skjedde d jeg hadde venta på så lenge;

 

25m +- fløy det opp en vanvittig stor tiur, fikk øye på den mellom to trær. Fikk skutt mine to første skudd etter tiur som da resulterte i BOM.... Fatter ikke hvordan jeg kunne bomme på en slik sjanse, falt noen tårer i etterkant da ja, hehe

 

Men noe sier meg at jeg traff;tiuren fløy ikke høyere enn en meter over bakken selv 40 meter etter skuddet og satte seg ned rundt 80-100 meter lengre unna. Da jeg følte etter hørte jeg noe flaksing, så ikke noe. Var i området i over en time og letet under alle trær og d som var, ingenting å se.

 

Hva tror dere? Er de største tiurene vanvittig treige til åfly og sliter med å få luft under vingene?

 

Hilsen skuffa jeger;)

[Guttapåskauen]

En situasjon der tiuren ikke vinner høyde og setter seg etter 100 meter når den er påskutt er garantert en skadeskyting.

 

Mitt tips er å ha en hund tilgjengelig til slike situasjoner. Siden fuglen ikke lar seg finne kan vi regne med at den er skadd i vingen, men frisk i beina. For en trent hund er dette som å finne igjen en brødskive med leverpostei på stuegulvet, vi vanlige døde må satse på griseflaks for å finne denne igjen.

 

I denne tråden http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=65157&hilit=etters%C3%B8k+tiur , mener 55% av stemmene at de ikke har behov for hund i ettersøk etter tiur. Vi får tro at noen av majoritetens debattanter kan gi deg tips på å spore opp vingeskutt tiur.

[jomjom]

Kjent beskrivelse for en som jakter skogsfugl på støkk. Den tiuren er utrolig gjev, og veldig vanskelig å få has på! Det er jo også litt av sjarmen med denne jakta.

Selv om jeg har skutt mange orrfugl, så har jeg kun fått en tiur, og den føler jeg jo var litt juks siden jeg så den sprang unna på bakken og inn i en skjørtegran. Når jeg gikk innpå grana så fikk jeg se den før den letta og fikk på et skudd gjennom greinene som tok luven av den og med et oppfølgingsskudd når den kom ut var den død.

 

Jeg har også hatt en lignende opplevelse som den du beskriver. Der hadde tiuren litt overhøyde fra en liten li, og kunne seile avgårde et stykke på stive vinger. Jeg var jo overbevist om at den var bra truffet (fjæra føyk og skuddreaksjonen var tydelig), men siden den kunne seile et stykke og forsvinne inn mellom trærne så ble leteorådet stort og selv om jeg leta i et par timer var den umulig å finne. Hadde jeg hatt hund da så hadde jeg helt sikkert funnet den igjen.

 

Slik du beskriver din situasjon så var nok tiuren skadeskutt, og hadde du hatt hund så hadde du funnet den.

 

Som sagt så har jeg ikke funnet igjen tiur som jeg vet var skadeskutt selv, men eneste metode er vel å fysisk trampe inn i alle potensielle skjulesteder. Antar at den skadeskutte tiuren trykker hardt, og da vil den ikke avsløre seg om du bare går tett inntil eventuelle skjulesteder. Om den stikker seg vekk og så dør vil så klart ikke den metoden fungere heller.

[balter]

Som det sies her så hender dette av og til.. Slik er jakta kan en si, ikke kontrollert avlivning.

Tiuren er stor og seiglivet. Blir vingen ødelagt så beiner den raskt og langt, og fortsetter videre om den blir presset. En mester i å gjemme seg, veldig vanskelig å finne i en skade situasjon. Med en brukbar hund blir det et helt annent game. Da må tiuren eventuelt ta til vingene på nytt for å unnslippe, men med en skade må den jo ned igjen. Alle har ikke hund, hva skal en gjøre?

Noen forslag:

- Sjekk ut på forhånd om det er noen med hund som kan ringes til. Be om hjelp til ettersøk. Det er faktisk morro å bli med på søk for hundefolk. Selv om det må utsettes til neste dag så kan det gi godt resultat. Både orr og storfugl er plukket opp av hund 1-2 dager etter skuddet, kanskje død, men hyppigst levende.

- Bruk optimal ammo/boring. Bakskudd litt ovenfra treffer en veldig hard rygg å slå igjennom. Såkalte gåse hagl er verdt å sjekke ut.

- Avstå fra håpløse skudd, ta den gjerne på bakken.

 

Denne tiuren falt direkte i skuddet. Rammet kun av 1 stk 5er haggel i hodet viste det seg. Helt marginalt, holdt for langt foran på 15-20m.

[dalla]

Takker for flotte svar. En litt kjip tanke at min første tiur ligger død i skogen der jeg hadde funnet den med en hund.

 

Fant hverken blod eller fjær på åstedet, bare beit meg merke i hvor lavt og sakte den fløy. Gikk i vell en time opp og ned hit og dit under mange grantrær osv uten å finne noe. Fant forresten en tiur halefjær der jeg hørte vingeslaga, men konkluderte med at d var en gammel fjær da tuppen var skitten i beinet.

 

Noen tips til leiting av fugl uten hund? Har en gordon setter, den er dessverre utrent, men finner fugl når vi er på laaaaaaaang avstand. Med andre ord, den er ubrukelig. Den har fanga ei rype selv faktisk, samme med andre fugler, haha

[ko-stens]

Prøv hunden du. Det er utrolig hva de finner bare det lukter interessant!

 

Ellers er det jo ikke sikkert den ble truffet heller da.

 

Har gang på gang opplevd tiur som flyr lavt, sakte og kort før den slår inn i et tre eller rundt en busk for så å reise videre på neste støkk. Særlig de store har jeg merket dette med. I fjor støkket jeg feks samme tiur fem ganger på fem hundre meter. Dette vet jeg var samme tiur fordi jeg gikk etter den langs en vei. Tiurer er ikke spesielt gode flygere pga størrelse/tyngde. De trenger tid og helst utfor en skråning for å få fart og luft, og en støkt tiur reiser heller sjelden langt før den slår ned på bakken eller i et tre. Senest i dag, støkte vi to tiurer som reiste tredve meter og satte seg i treet. Hunden fant stedet de hadde sittet og stod der i villrede over hvor de var. Kompisen gikk ti meter ned, og der reiste de igjen. Den ene knapt hundre meter før den slo inn i et tre igjen.

 

Hadde du truffet tiuren er det sannsynlig at du ville sett en form for reaksjon i flukt, enten stivnet til, eller litt vingling. Kan være vanskelig å se der et er uoversiktlig. Men du sier også at du hørte vingeslag og ikke fant igjen fuglen. Hadde fuglen vært så skadet at den ikke kunne fly, ville du ikke hørt vingeslag med mindre den var alvorlig skadet. Da hadde du funnet den pga kaving/flaksing ukontrollert i lyngen. Hadde den bare vært "litt skadet", ville den neppe flakset med vingene uansett, fordi den da ville løpt i skjul. Og er den såpass lite skadet at den klarer å ta til vingene, ja da er det også gode muligheter for å overleve det hele.

 

Uansett er det bra du tok et ettersøk etter skuddet. Tanken på at det kan være skadeskyting er ikke hyggelig akkurat.

[Pøl]

Jeg hadde en lignende situasjon med ei røy en gang, men jeg var ganske sikker på treff så jeg løp etter. Hørte baksing mens jeg løp. Når jeg kom fram til stedet var det putt stille og ingen fugl å se. Gikk litt rundt i området og plutselig bakser det til oppi ei furu og røya kommer deisende rett i bakken Det samme skjedde egentlig med en tiur i fjor, den dro også opp i ei buske etter skuddet. Leita lenge etter den og plutselig dro den ut i fra ei buske. Den fikk ikke høyde der den burde fått det, så jeg gikk etter ca 2-300 og da fikk bikkja tak i den uten bikkje hadde det hvert helt håpløst. Det er heller ikke alltid man ser skuddtegn. Jeg ville absolutt prøvd med bikkje.