Markeder.

[Berserk-kniv]

Heisann.

Jeg tenkte å ta opp et lite tema og tanker her relatert til kniver, som jeg gjerne ville nevne. Det er ikke noe snakk om reklamering for hverken mine eller andres produkter, og er ikke ute etter å fronte noen spesifikke markeder.

 

Jeg var på et marked, hvor jeg satt med kniver og skafter til salgs. Det var endel knivmakere der som solgte kniver innen alle prisklasser.

Vi har i Norge en sterk tradisjon hvor knivmakere stiller ut og selger typisk norske kniver, med sølvholker, graveringer og utskjæringer. Det er i stor grad bunadskniver, og diverse enkle brukskniver.

Noe jeg la merke til er at knivmakerne stadig blir eldre. Det er ikke til å legge skjul på at interessen hos den vanlige mannen/kvinnen på gaten er på vei ned. Det er ihvertfall det besøkstallene sier på endel markeder.

Hvorfor legge så mange penger i en god brukskniv, eller en pyntekniv, når en kan kjøpe ting som er maskinlagde og ikke er så farlig med? Kan nevne også at en får billige brukskniver, som ikke folk er redde for å miste.

 

Det jeg lurer på med tanke på knivmakere her ute er hvem som pleier å stille ut kniver, og reiser rundt på markeder?

Jeg fikk en følelse av at vi trenger å fornye oss litt.

Jeg er svært glad i tradisjoner, og det er derfor jeg startet med dette håndverket. Så jeg kunne lære meg det som mange i generasjon før meg lagde.

Jeg har valgt å ta en litt "ny" vri på det, og ikke lage typisk telemarkskniver, men heller kniver av f.eks damask og stabiliserte biter.

Jeg merket at det var mye interesse hos besøkende som lurte veldig på hva de "uvanlige" materialene var.

Svenskene har ikke den samme knivtradisjonen som oss, og lager knivtyper som jeg sjeldent ser annet enn på nett.

 

Og jeg er litt ute etter å få noen tanker fra dere om hva vi faktisk kan gjøre for å skape litt mer interesse for knivene vi lager.

Det jeg personlig er litt redd for er at interessen går så ned at en ikke kan få solgt det en lager, om en ikke priser seg helt ut.

 

Mvh

Berserk

[PederR]

jeg har interessen for knivlaging men har ikke penger til å drive med det nå, samt at jeg er redd tida fort kan bli for knapp med skolegang og førstegangstjenesten, men innimellom der skal det gå an å dytte inn noe med knivlaging. (samtidig mangler jeg bittelitt plass til å drive med kniv og har ikke utstyr til å smi bladene selv så derfor det blir for dyrt for meg å lage kniver da jeg vet at skaftene ikke koster så aldeles mye, er knivbladene som blir kostendes)

[Metallurgen]

Har vært på tre messer i året fast de siste 5-6 åra i tillegg til diverse knivforeninger, og kan ikke si at jeg har sett helt det samme. Det jeg ser mest av er kniver av Voldbakken typen, en moderne knivtype som kom på 80-tallet. Skikkelige, tradisjonelle knivtyper er heller sjelden, og det som finnes er som regel Telemark staskniv.

 

Det hadde vært bra med mer variasjon, og da gjerne også andre design og konstruksjon, og ikke bare Voldbakken-typen med andre materialer for pynt.

De knivene som er mye å se fra Sverige er veldig forseggjorte, men de utvikler ikke kniven i seg selv, men pynten på kniven. Det er ikke like spennende for de som er interessert i kniven som verktøy.

 

PederR: Jeg vet ikke helt hva slags budsjett du er på, men det går fint an å oppdrive gode, håndsmidde blader til 150,-. Når det kommer til smiing, så er det få knivmakere som smir bladene sine selv. Det krever en god del trening å få bra kvalitet, så det kan være bedre å kjøpe blader.

[Berserk-kniv]

Ja, det går fint å lage en god brukskniv til en billig penge.

Det du sier om utviklinga i sverige Metallurgen er et godt poeng. Det er jo klart pynten som er i fokus.

Jeg har ikke helt det samme fokuset for å utvikle kvaliteten, da jeg føler at det jeg får tak i nå er så bra som jeg noen gang kunne trengt, men jeg har ganske enkle oppgaver for alle knivene mine, en som sløyekniv, en til å spikke med, en til limskrape osv..

[Metallurgen]

Jeg har ikke helt det samme fokuset for å utvikle kvaliteten, da jeg føler at det jeg får tak i nå er så bra som jeg noen gang kunne trengt, ..

Jeg tenkte ikke så mye på stål i posten min, men utforming av kniven.

Hvis du vil skille deg ut bør du se mer på utvikling av design, da stabilisering av skaftet ikke gjør så mye med kniven for brukeren.

Damaskblad er en ren pyntegreie, og vil redusere kundegruppa siden de fleste som skal ha en kniv til bruk vil ha et blad de ikke er redd for å skrape opp litt. I tillegg vil blader i massiv damask holde eggen dårlig da de er avkulla (karbon forsvinner ut av stålet ved gjentatte oppvarminger).

[Berserk-kniv]

Ja, tenkte ikke bare på stålet. Jeg liker best å lage pyntekniver jeg egentlig. Jeg har laget noen brukskniver som sagt, men jeg føler ikke egentlig at jeg ønsker å endre noe på formen, da jeg har begynt å lage den formen jeg liker best. Men som du sier, det er ikke så lett å selge så mange pyntekniver.

[steffen]

interessant post.

jeg gjetter at knivbruken har endret seg, mens tollekniven er den samme.

færre og færre har sitt daglige virke på gården eller i skogen, bålforbud i hele den behagelige delen av året, teit knivlov som forhindrer å bære den fra beltet, etc

har en 4-6 tollekniver fra helle og brusletto, men det som blir mest brukt er foldekniver og små kniver som egner seg å bære i lommen som f.eks esee izula.

 

dette forklarer selvfølgelig ikke hvorfor folk heller mot rimelige maskinkniver istedenfor handlagde tollekniver.

et poeng er at siden de blir brukt til å spikke pølsespyd 5-10 ganger i året, syns ikke folk det er verdt det.

for de som ikke er interessert i kniver (som nok utgjør majoriteten av landets befolkning) koker det nok ned til dette spørmålet:

 

hva gjør en håndlagd tollekniv til 30x prisen, som en mora ikke gjør?

 

joda, du får laminert stål, pent treverk og slire + andre ting som entusiaster setter pris på.

men faktum er at mora robust er en steikande god kniv som "gjør alt" man kan be om fra en stikktange tollekniv.

[Dagl]

Jeg er ganske enig med siste taler.

Knivbruken idag er ikke så utstrakt som for kun noen få år siden. Ikke trenger man den i det daglige liv i like stor grad. At man ikke kan bære kniv offentlig er en ting. Dessuten får unga nesten ikke lov å holde i en kniv før de er konfirmert, fordi de kan skjære seg.... Beskyttelses manien i dagens samfunn når stadig nye høyder.....

 

Personlig synes jeg den trauste tollekniven er ett godt verktøy, men kjedelig. Derfor lager jeg ikke tollekniver. Det er litt som å banne i kirka i Norge, ihvertfall i Norsk Knivforening, der tollekniven er nærmest hellig. Jeg er istedet svært fascinert av hornkniver, og har alltid vært det. Jeg synes rett og slett de er mer spennende og penere å se på. Som Metallurgen sier, så utvikles nok mer pynten enn selve designet. Men nå har design på kniver blitt utviklet i noen år allerede... av brukere som brukte kniven mye mer enn det vi gjør i dagens samfunn. Så jeg for min del føler ikke at jeg har noe behov for å utvikle design særlig mer for bruksverdien av kniven. Gode blader smis idag, og man kan velge den formen man vil til det bruket man skal ha for kniven. Jeg er ikke smed. Jeg kjøper blad jeg liker, og lager resten.

 

Jeg er ikke av de som tar i bruk nye materialer, selv om det er mye fint jeg ser. Jeg bruker horn, lær og valbjørk. Eldgamle materialer alt sammen. Så jeg utvikler ikke kniv i det hele tatt. Men allikevel føler jeg at hornkniven gir meg uendelige muligheter for variasjon og ikke minst dekor. Om folk vil kjøpe dyre kniver... det er opp til hver og en. En billig Mora-kniv gjør samme nytten, rent bruksmessig. Men noen ønsker en litt finere kniv, selv om det skal være en brukskniv. Andre igjen ønsker rene pynte-kniver eller smykke kniver. Alt er like greit, og det fine idag er at vi har muligheter til å velge hva vi selv ønsker.

 

Jeg sitter ikke på messer. Min beskjedne produksjon i året, eller min interesse, strekker ikke til for det. Jeg lager bare noen få kniver i året. Knivmaking er en liten hobby blant flere, og jeg går kun i boden når jeg har tid og lyst til å lage kniv. Disse få knivene selges på finn.no dersom de ikke er forhåndsbestilt. Norsk Knivforening jobber for å øke både aksept og interesse for bruk av kniv generelt, og knivmaking spesielt. Men jeg tror Norsk Knivforening burde fokusere litt mindre på den trauste tollekniven, spesielt gamle utslitte kniver av for lengst døde knivmakere. Historie og tradisjoner er bra, og man skal ikke glemme. Men skal man holde tritt med resten av samfunnet, må man også se framover. Istedet burde man gi bedre plass til andre knivtyper, materialer og synspunkter for å skape mer interesse.

 

Mvh Dagl

[Berserk-kniv]

Veldig bra innlegg Dagl. Flott å høre tankene til alle dere rundt dette.