Hedmarkingen Posted January 2, 2013 Share Posted January 2, 2013 Liste over matvarer funnet i arkeologisk sammenheng, ca 900 tallet: Honning (importert) Kjøtt: elg,hjort,rådyr,reinsdyr,Hest storfe høns rype sau geit and/ender trost due gris Diverse fisk/muslinger krabber ovs som finnes lokalt der du bor Turnips havre og speltkorn,samt hvete (spelt er en gammal type korn) Hestebønner(importert) Bær/frukt og nøtter: blåbær,krekling,tyttebær,multer Villepler (små,litt sure epler?) plommer (importert?) Hasselnøtter valnøtter (importert) Slåpetorn Hagtorn Hyllebær Kirsebær Nyper Bringebær Bjørnebær Masse lokale spiselige urter, og noen importerte: Vill løk brennesle Rosmarin Ryllik Kvann Fennikel Brønnkarse(osebergsipet) Spisskumin (importert) Pepperot (importert,Osebergskipet) Sennepsfrø(osebergskipet) diverse lokale sopparter Øl, vin (importert,fra Rhinen distriktet) mjød. ost skjørost Rømme surmjølk melk, smør Det er det jeg har funnet ut av. Lista er langt fra komplett. Fremgangsmåte for å lage mat i kokegrop: Det tar litt tid å steke/koke på denne måten, så beregn god tid! Fremgangsmåte: Beregn en time per kilo kjøtt. En må først flå av torva i en firkant( ta vare på den, skal brukes senere!) Så graver man ett passe dypt hull som steinsettes med ca knyttnevestore steiner. Det fyres opp ett bål i gropa, og nok steiner til å dekke bålet legges oppi. Når dette har brent ned, plukkes de glovarme steinene forsiktig opp med egnet verktøy. Så legges det som skal kokes/steikes (pakket godt inn i aluminiumfolie) ned i gropa, de steinene som ble plukket opp legges rundt og over. Så legger man torva tilbake oppå, denne isolerer da og holder på varmen. Aluminiumsfolie er ikke helt korrekt,men lettere å bruke en å drive å herje med andre ting. Når det har gått beregnet tid, så plukkes torva av, og en tar opp det som da skal være ferdig. En legger så ett kronestykke nedi, og graver igjen hullet når en er ferdig. Så, hva tenker folket om : Spegris ala kokegrop,fylt med små sure hakka epler,honning og hakka hasselnøtter ? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
poliq Posted January 2, 2013 Share Posted January 2, 2013 Er nok mye godt (og enkelt) som kan tilbredes i kokegrop..! Har ment å prøve dette selv, men det har ikke blitt noe av enda. Fattern prøvde i sommer, et stort lammelår som baktes i 4 timer. Var visst så mørt at det var bare å bra ut beina. Metta 12 stykker. Men nå lurer jeg fælt, og må bare spørre; hvorfor kronestykket?!?! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jæger J Posted January 2, 2013 Share Posted January 2, 2013 Men nå lurer jeg fælt, og må bare spørre; hvorfor kronestykket?!?! Er vel for å unngå å lage trøbbel for arkeologer i ettertid? Interessant tråd, Hveem. Blir spennende å se hva som kommer fra men "alt" kan lages i kokegrop. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hedmarkingen Posted January 2, 2013 Author Share Posted January 2, 2013 Jæger J: Jepp, det er så de lett kan sjå at det er i fra moderne tid. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mullins Posted January 2, 2013 Share Posted January 2, 2013 Helbakt laks i kokegrop er snadlder med litt purre og andre krydder og urter. Kvede er på lista også, minner om sure plommer / epler i smaker, kokes eller bakes før den kan spises pga høyt stivelses innhold. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hedmarkingen Posted January 3, 2013 Author Share Posted January 3, 2013 Jeg viste ikke om at det finnes en frukt som heter Kvede! Jeg fant dette om den: Kvede er en besynderlig frukt med flere tusen år kulturhistorie bak seg. Den hadde sin storhetstid i oldtiden og middelalderen, og er i dag heller ukjent på våre breddegrader. Frukten er på størrelse med en grapefrukt. Skallet er ruglete og frukten kan ha form som en pære eller som et eple, avhengig av sort. Den modner ikke helt på treet og blir lagt på lager for ettermodning. Når den høstes har den gulgrønn farge, og går over til å bli helt gul når den er moden. Fruktkjøttet er fast og hvitt, med en syrlig og aromatisk smak. I midten har den et kjernehus med 8 16 brune kjerner. Kjernene smaker som bitre mandler. Rå kvede har en ubehagelig smak og er hard og bitter. Kvede kan derfor ikke spises rå. Bruksområde Naturell kvede spises sjeldent. Den beste smaken kommer frem når frukten blir kokt, dampet eller bakt. Da får den en eksotisk aroma med et perfekt forhold mellom syrlighet og sødme. Kvedemarmelade regnes faktisk for å være 'grundleggeren' for all marmelade og syltetøy. Frukten har et stort innhold av pektin som får marmelade, gelé, osv. til å stivne av seg selv. Egenskaper Kvede inneholder endel C-vitamin. Dessuten har den bra innehold av mineralerne fosfor, kalsium og kalium. Syrligheten kommer hovedsakelig fra vinsyre og eplesyre. Kilde: http://www.frukt.no/leksikon/frukt/faktaark/kvede/ Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
robert Posted January 3, 2013 Share Posted January 3, 2013 Kan bare si at kvedemarmelade slå tyttebær langt ned i støvlene når det gjelder tilbehør til kjøtt (spesielt utmerket til kalkun og hjort). Her er oppskriften jeg bruker: 2 kg kvede delt i fore. Fjern kjernehus. 5 dl vann 1 kg sukker Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.