Jump to content

Organisering av rådyrjakt i grunneierlag


Even Aarnes

Recommended Posts

Bakgrunn for spørsmålene som følger:

 

Vi er et grunneierlag bestående av 24 grunneiere hvor elgjakta er i hovedfokus. Under elgjakta deltar de aller fleste grunneierne. Om noen er forhidret fra å delta benyttes stedfortredere fra en liste med jegere som bor i lokalområdet, men som ikke er grunneiere i gjeldende vald.

 

Utover elgjakta har det tidligere ikke vært noen formell organisering, men åpent for rådyrjakt for de som ønsker dette. Her har også jegerne fra "stedfortreder-lista", som bor i området og har god kjennskap til hele jaktlaget, hatt mulighet til å delta. Antallet grunneiere som ønsker å være med på rådyrjakta varierer fra 1-8, og de som har jaktet har meldt fra til jaktleder om felt vilt. Ettersøksavtaler er selvfølgelig i orden.

Det har også vært noen grunneiere som har leid/lånt ut jakta på sitt areal til jegere utenfra, og denne praksisen har fungert bra.

 

Grunnen til at jeg oppretter denne tråden er en møteinnkalling hvor tre grunneiere som ikke er interessert i å jakte rådyr har kommet med et forslag om organisering av rådyrjakta.

 

Jeg siterer:

"Hver grunneier utstyres med to jaktkort på rådyr som gjelder hele området. Grunneierne kan fritt disponere sine kort. De kan leie de ut, låne de ut eller benytte de selv. Ansvaret for rådyrjakten ligger på grunneier, som til enhver tid skal ha kontroll over hvem som er på jakt.

Grunneier har ansvaret for at det meldes fra til jaktleder om pågående jakt og felte dyr."

 

Jeg lurer på om dette er normal organisering av rådyrjakt?

Slik jeg ser det strider dette mot viltlovens paragraf 27, som slår fast at grunneier har enerett til all jakt og fangst. Er det da riktig at andre grunneiere kan selge jaktkort til utenforstående som også omhandler annen manns eiendom?

 

Et annet punkt er det reint praktiske og sikkerhetsmessige. I ytterste konsekvens kan det bli solgt 48 jaktkort, og mange vil antakelig ønske å bruke bikkje og liknende. Er jeg naiv som ser for meg kaos?

 

Jeg har full forståelse for at noen ønsker å benytte seg av jaktutleie som grunneierressurs, men ville det ikke vært mer korrekt å kun leid ut sitt eget areal?

 

Områdets totalareal overstiger 10.000 dekar, og søknad om kvotefri rådyrjakt er innvilget i kommunen. Normalt felles 10-15 rådyr årlig på gjeldende område.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor endre på noe som fungerer bra? Demokratisk greit nok også høres det ut som, dersom de andre er tilfreds. En mulighet kan jo være å "kjøpe ut" disse gjennom en avtale, dersom de ikke er interesert i rådyrjakten. En annen er å skille rådyrjakten på grunneiernivå som du skriver. De tre kan ellers ikke tre noe nedover dere andre grunneiere, dersom dere ikke er interesert. Det må i såfall et flertall til blandt grunneierne dersom dette skal gjelde og dere fremdeles skal ha hele dette som felles jaktområde på rådyr. Smidighet er et nøkkelord her, så det ikke oppstår for mye larm, som igjen kan gå ut over elgjakten f.eks

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Først til om dette er lov, eller i strid med §27 i viltloven:

 

Dette kommer an på hva som står i vedtektene til grunneierlaget, evt hva hver av grunneierne har overgitt av rettigheter til grunneierlaget.

 

I grunneierlaget jeg er medlem av er alle jaktrettigheter lagt inn under grunneierlaget, så her ville det vært lov å organisere på den måten dere gjør.

Det er da årsmøte i grunneierlaget som avgjør hvordan jakta skal utføres.

 

Hos oss gjør vi det slik at alle grunneiere kan søke grunneierlaget om fellingstillatelse på rådyr, alle søkere får ett dyr (vi er nesten 50 medlemmer i laget, og har 25+ rådyr på ca 16.000 dekar).

Normalen har vært at det deles ut 1 dyr til hver til å begynne med, så får aktive jegere tildelt ekstradyr ved felling (så lenge det er dyr igjen på kvoten).

 

I år er det gjort en liten forandring på dette. Nå tildeles ekstradyr allerede fra start, og da til de grunneiere som fikk skutt sine dyr i fjor. Så nå har de mest ivrige fått opp til 3 dyr, og de som ikke fikk skutt sine dyr i fjor har fått kun ett dyr... Dette er gjort for å få skutt en større andel av kvoten. Tildelte dyr skal i utgangspunktet skytes på den eiendommen det er tildelt, men jegere kan jakte på andre eiendommer hvis de får grunneiers tillatelse (naboen kan skyte bukken sin hos meg, og jeg kan skyte kjeet mitt hos han, eller 4 naboer kan samjakte).

 

Vi driver også med samjakting, da er vi stort sett flere grunneiere som jakter sammen.

 

Tror ikke det er noen fast måte å organisere rådyrjakta på, virker som det gjøres på mange forskjellige måter.

Link to comment
Share on other sites

MacJoJo: Om jeg forstår deg rett tillater dere at alle grunneierne i valdet kan jakte på andre grunneieres område, ikke utelukkende sitt eget? Dette er noe jeg har forståelse for, og slik det har blitt praktisert her tidligere, som en form for tillit mellom grunneiende naboer.

Det jeg reagerer på er at dersom noen grunneiere velger å selge sine kort til utenforstående jegere, så skal også disse få jakte over hele valdet. Dette minner meg veldig om framleie. Hadde det ikke vært mer ryddig om hver enkelt grunneier tok seg av utleie av sitt område, og om flere grunneiere med områder ved siden av hverandre vil leie ut i fellesskap, lagde en egen organisering av dette?

Link to comment
Share on other sites

Fordelen med å leige ut for hele området er at det blir mer attraktivt å leige. Men ikke nødvendigvis en fordel for deg. Grunneiger er suveren, ingen i valdet ditt som kan si at leige/gjeste jegere skal jakte på ditt areal, det kan du forby. Men dette virker jo begge veier. Har du luftet dette med andre grunneigere? Godt mulig de deler din skepsis.

Link to comment
Share on other sites

MacJoJo: Om jeg forstår deg rett tillater dere at alle grunneierne i valdet kan jakte på andre grunneieres område, ikke utelukkende sitt eget?

 

Da har jeg nok forklart meg litt dårlig...

 

I utgangspunktet er det meningen at hver grunneier skal jakte på egen eiendom, men grunneierne kan samarbeide. Dvs de kan gå sammen for å få ett større jaktfelt, det er ganske vanlig her.

Men, skal de jakte på annen enn egen grunn må de ha tillatels fra den/de aktuelle grunneier/e. Det er ingen automatikk i at alle kan jakte på hele grunneierlaget, det er kun elgen som jaktes slik.

 

Hver grunneier står fritt til å gjøre med "sitt" rådyr som h*n vil. Noen bruker retten selv og andre gir dyret sitt til ett jaktlag. Per i dag er det vel 3-4 grupper med jegere som skyter de fleste dyren, 1-2 grunneiere som jakter selv og så vidt jeg vet, ingen som selger sine dyr.

 

I grunneierlaget mitt har det vært tatt opp til vurdering om å selge kort på rådyr, en kunne nok tjent noen kroner på det. Men pga at mange grunneiere selv jakter har vi funnet at det er beste løsning å fordele dyrene til de som er interessert. For å dyrke interessen har vi heller ingen arealbegrensning på å få det første dyret.

Link to comment
Share on other sites

Grunneiger er suveren, ingen i valdet ditt som kan si at leige/gjeste jegere skal jakte på ditt areal, det kan du forby.

 

Sant, så lenge suvereniteten ikke er overgitt grunneierlaget :!:

 

 

 

.......Det jeg reagerer på er at dersom noen grunneiere velger å selge sine kort til utenforstående jegere, så skal også disse få jakte over hele valdet. Dette minner meg veldig om framleie.

 

Dette er noe du må/bør ta opp med grunneierlaget.

 

Om all jakt er overgitt til grunneierlaget har du bare 2 muligheter som grunneier:

1: Du kan melde deg ut av grunneierlaget.

2: Du kan melde ut rådyrgrunnlaget fra grunneierlaget.

 

I tilefelle punkt 1 vil du miste alle rettigheter det gir å være medlem. I tilfelle pkt 2 mister du rettigheter mht rådyr.

 

Men hvorfor gi seg uten kamp?? Dere er mange som IKKE vil selge ut, så da er det bare å kuppe årsmøte i grunneierlaget, det er flertallet som bestemmer. 3 grunneiere kan ikke bestemme over de 21 andre, mot deres vilje....

 

Om det er slik at noen absolutt vil selge sine dyr, så hvorfor ikke gi andre grunneiere forkjøpsrett??

 

Men som sagt, dette må taes opp i rette fora, og det er grunneierlagets årsmøte (evt ekstraordinære møter). Les gjennom vedtektene og tidligere års årsmøtereferat, kan være det er bestemt noe om jakt tidligere som fortsatt gjelder...

Link to comment
Share on other sites

I et grunneierlag med 24 medlemmer kan ikke 3 medlemmer overstyre laget. Dette er vel en årsmøtesak om det ikke allerede står i lagets vedtekter? Er du grunneier kan du forlange at dette skal avgjøres av årsmøte. Så har du i tillegg god tid til lobbyvirksomhet. Endringsforslaget må derfor sendes styre i god tid før årsmøte (1 mnd?) Endringen blir da en egen post på saklisten til årsmøte, og sendes sammen med årsmøteinklallingen slik at samtlige grunneiere kan sette seg inn i saken. På årsmøte stemmes det over om endringen skal utføres, og de nye reglene blir da ført inn i de nye vedtektene om forslaget får flertall. Siden dette gjelder kun tre grunneiere har de nok en dårlig sak. :winke1:

MacJoJo to punkter i forigge innlegg skaper nok kun problemer- og problemer er det som regel nok av i de fleste grunneierlag :?

Link to comment
Share on other sites

Hjertelig takk for alle svar!

 

Har hatt kontakt med flere grunneiere som deler min skepsis, så jeg har vanskelig for å se for meg at forslaget slik det står skrevet i forslaget blir gjennomført.

 

Alle grunneiere sitter på sin egen jaktrett, ingenting er overgitt til laget.

 

Laget har i alle år fungert som en organisering i forbindelse med elgjakta, og det har fungert veldig bra. Det er først de siste åra noen få grunneiere har sett på mulighetene for å leie ut rådyrjakta, og jeg vil understreke nok en gang at det har jeg forståelse for, men har liten forståelse for måten de ønsker å organisere det på.

 

Jeg kommer til å foreslå to løsninger:

 

1. De grunneierne som ønsker å bevare tradisjonene rundt rådyrjakta slik de har vært, skriver under på at de tilbyr sitt areal til de andre grunneierne som skriver seg på denne "lista". Når alle som vil har signert denne løsningen vil x-antall jegere ha x-antall eiendomer å jakte på. Som gode naboer vil disse fortsette å organisere samjakt og liknende som før.

 

2. For de resterende grunneierne som ikke ønsker denne løsningen, står de fritt til å leie ut sitt areal til hvem de måtte ønske. Om to grunneiere med respektive areal plassert slik at det er fornuftig å leie ut i fellesskap ønsker å gjøre dette, er det selvsagt helt i orden.

 

Grunneierne som ønsker forslag 1. holder seg unna området til grunneierne som ønsker forslag 2 og motsatt. Om begge områdene havner på under 10 000 dekar, fordeler vi kvote ut ifra kommunens fordelingsnøkkel på 500 dekar per rådyr.

 

På denne måten ser jeg for meg at vi beholder tradisjonene og organiseringa rundt elgjakta, noe som per dags dato er ønskelig hos alle parter. I tillegg vil vi bevare rådyrjakta slik den har vært for de som ønsker det, samt muligheter for utleie for de som ønsker dette.

 

Jeg mener dette er den mest ryddige måten å gjøre dette på for å gjøre alle så fornøyde som mulig.

Link to comment
Share on other sites

"Hver grunneier utstyres med to jaktkort på rådyr som gjelder hele området. Grunneierne kan fritt disponere sine kort. De kan leie de ut, låne de ut eller benytte de selv. Ansvaret for rådyrjakten ligger på grunneier, som til enhver tid skal ha kontroll over hvem som er på jakt.

Grunneier har ansvaret for at det meldes fra til jaktleder om pågående jakt og felte dyr."

 

Jeg lurer på om dette er normal organisering av rådyrjakt?

Slik jeg ser det strider dette mot viltlovens paragraf 27, som slår fast at grunneier har enerett til all jakt og fangst. Er det da riktig at andre grunneiere kan selge jaktkort til utenforstående som også omhandler annen manns eiendom?

 

Synes dette var en litt rar vinkling. Jeg ser det vel heller som at det her er 24 grunneiere som har organisert jakta gjennom et felles grunneierlag, hvor de har fordelt jaktrettene seg i mellom. Hver enkelt disponerer en rett til jakt på et felles areal, og det er satt opp regelverk for hvordan denne retten kan disponeres av grunneier - på egenhånd, eller ved stedfortreder (fritt eller mot vederlag). Synes dette høres rimelig ok ut.

 

Et annet punkt er det reint praktiske og sikkerhetsmessige. I ytterste konsekvens kan det bli solgt 48 jaktkort, og mange vil antakelig ønske å bruke bikkje og liknende. Er jeg naiv som ser for meg kaos?

 

Vet ikke om naiv er ordet jeg ville ha valgt, du kunne kanskje velge å antyde at de andre er det hvis de ikke ser for seg kaos. :wink:

Dette er vel noe dere bør kunne se an, og kanskje gi jaktleder et overordnet ansvar for å se til at det ikke jaktes for hardt, at ikke for mange jakter samtidig, og at det ikke felles for mye. Slik jeg forstod det skulle jaktleder informeres om pågående jakt og om fellinger, så han burde kunne gi litt tilbakemeldinger etterhvert.

 

Jeg har full forståelse for at noen ønsker å benytte seg av jaktutleie som grunneierressurs, men ville det ikke vært mer korrekt å kun leid ut sitt eget areal?

 

Hva er da poenget med å ha et grunneierlag? Spørsmålet er vel heller om det er laget som skulle disponere kortene og ikke hver grunneier, og at overskuddet ble delt mellom grunneierne etter areal... Istedet for at hver enkelt skal få to kort hver. Fra mitt ståsted oppleves dette som en slags "halvløsning".

Link to comment
Share on other sites

Beklager seint svar.

Ser jeg har vært upresis med begrepsbruken: Det eksisterer ikke noe grunneierlag. Det eksisterer et elgjaktlag bestående av grunneiere, og det er ut ifra dette lagets organisering rådyrjakta har blitt praktisert tidligere. Dette medfører at hver grunneier sitter på sin egen jaktrett, ingenting er overgitt et grunneierlag.

 

For å oppnå ønsket utleiemulighet må da, slik jeg forstår det, de tre grunneierne som ønsker dette først danne et grunneierlag som overgir sin egen jaktrett til dette.

 

Dette tror jeg ikke kommer til å skje, da de fleste grunneierne ønsker å beholde sin egen jaktrett, og selv tillate hvem som kan jakte i sitt terreng.

 

Det er ikke ønskelig å skape mer konflikt enn nødvendig, da dette flere steder i nærheten har ført til uvennskap og problemer mellom grunneiere og naboer. Ønsket er å beholde praksisen rundt elgjakta, også det sosiale som før, og jeg kommer som sagt til å foreslå de to alternativene jeg beskrev i forrige post. Da bør begge parter sine interesser bli ivaretatt, og saken kan forhåpentligvis legges "død".

Link to comment
Share on other sites

Synes det er så mange rare ordninger folk gjør rundt rådyrjakta. Vi hadde dette selv oppe i elgmøtet denne uken hos oss.

 

Ett av forslagene var 1 rådyr pr gårdsnr osv.

 

Hvis kravet i kommunen er 300mål pr. rådyr så får en selv finne ut hvor står gården er og hvor mange en kan ta.

Det samme gjelder hvor mye kjøtt en skal få på elgjakta.

 

At folk har valgt og selge unna hyttetomter o.l for så å tro at dem skal få i pose og sekk er ikke mitt problem som eier av større gård.

 

Mulig dette ble en digresjon men tok den med:)

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...