Even Aarnes

Beklager seint svar. Ser jeg har vært upresis med begrepsbruken: Det eksisterer ikke noe grunneierlag. Det eksisterer et elgjaktlag bestående av grunneiere, og det er ut ifra dette lagets organisering rådyrjakta har blitt praktisert tidligere. Dette medfører at hver grunneier sitter på sin egen jaktrett, ingenting er overgitt et grunneierlag. For å oppnå ønsket utleiemulighet må da, slik jeg forstår det, de tre grunneierne som ønsker dette først danne et grunneierlag som overgir sin egen jaktrett til dette. Dette tror jeg ikke kommer til å skje, da de fleste grunneierne ønsker å beholde sin egen jaktrett, og selv tillate hvem som kan jakte i sitt terreng. Det er ikke ønskelig å skape mer konflikt enn nødvendig, da dette flere steder i nærheten har ført til uvennskap og problemer mellom grunneiere og naboer. Ønsket er å beholde praksisen rundt elgjakta, også det sosiale som før, og jeg kommer som sagt til å foreslå de to alternativene jeg beskrev i forrige post. Da bør begge parter sine interesser bli ivaretatt, og saken kan forhåpentligvis legges "død".

Hjertelig takk for alle svar! Har hatt kontakt med flere grunneiere som deler min skepsis, så jeg har vanskelig for å se for meg at forslaget slik det står skrevet i forslaget blir gjennomført. Alle grunneiere sitter på sin egen jaktrett, ingenting er overgitt til laget. Laget har i alle år fungert som en organisering i forbindelse med elgjakta, og det har fungert veldig bra. Det er først de siste åra noen få grunneiere har sett på mulighetene for å leie ut rådyrjakta, og jeg vil understreke nok en gang at det har jeg forståelse for, men har liten forståelse for måten de ønsker å organisere det på. Jeg kommer til å foreslå to løsninger: 1. De grunneierne som ønsker å bevare tradisjonene rundt rådyrjakta slik de har vært, skriver under på at de tilbyr sitt areal til de andre grunneierne som skriver seg på denne "lista". Når alle som vil har signert denne løsningen vil x-antall jegere ha x-antall eiendomer å jakte på. Som gode naboer vil disse fortsette å organisere samjakt og liknende som før. 2. For de resterende grunneierne som ikke ønsker denne løsningen, står de fritt til å leie ut sitt areal til hvem de måtte ønske. Om to grunneiere med respektive areal plassert slik at det er fornuftig å leie ut i fellesskap ønsker å gjøre dette, er det selvsagt helt i orden. Grunneierne som ønsker forslag 1. holder seg unna området til grunneierne som ønsker forslag 2 og motsatt. Om begge områdene havner på under 10 000 dekar, fordeler vi kvote ut ifra kommunens fordelingsnøkkel på 500 dekar per rådyr. På denne måten ser jeg for meg at vi beholder tradisjonene og organiseringa rundt elgjakta, noe som per dags dato er ønskelig hos alle parter. I tillegg vil vi bevare rådyrjakta slik den har vært for de som ønsker det, samt muligheter for utleie for de som ønsker dette. Jeg mener dette er den mest ryddige måten å gjøre dette på for å gjøre alle så fornøyde som mulig.

MacJoJo: Om jeg forstår deg rett tillater dere at alle grunneierne i valdet kan jakte på andre grunneieres område, ikke utelukkende sitt eget? Dette er noe jeg har forståelse for, og slik det har blitt praktisert her tidligere, som en form for tillit mellom grunneiende naboer. Det jeg reagerer på er at dersom noen grunneiere velger å selge sine kort til utenforstående jegere, så skal også disse få jakte over hele valdet. Dette minner meg veldig om framleie. Hadde det ikke vært mer ryddig om hver enkelt grunneier tok seg av utleie av sitt område, og om flere grunneiere med områder ved siden av hverandre vil leie ut i fellesskap, lagde en egen organisering av dette?

Bakgrunn for spørsmålene som følger: Vi er et grunneierlag bestående av 24 grunneiere hvor elgjakta er i hovedfokus. Under elgjakta deltar de aller fleste grunneierne. Om noen er forhidret fra å delta benyttes stedfortredere fra en liste med jegere som bor i lokalområdet, men som ikke er grunneiere i gjeldende vald. Utover elgjakta har det tidligere ikke vært noen formell organisering, men åpent for rådyrjakt for de som ønsker dette. Her har også jegerne fra "stedfortreder-lista", som bor i området og har god kjennskap til hele jaktlaget, hatt mulighet til å delta. Antallet grunneiere som ønsker å være med på rådyrjakta varierer fra 1-8, og de som har jaktet har meldt fra til jaktleder om felt vilt. Ettersøksavtaler er selvfølgelig i orden. Det har også vært noen grunneiere som har leid/lånt ut jakta på sitt areal til jegere utenfra, og denne praksisen har fungert bra. Grunnen til at jeg oppretter denne tråden er en møteinnkalling hvor tre grunneiere som ikke er interessert i å jakte rådyr har kommet med et forslag om organisering av rådyrjakta. Jeg siterer: "Hver grunneier utstyres med to jaktkort på rådyr som gjelder hele området. Grunneierne kan fritt disponere sine kort. De kan leie de ut, låne de ut eller benytte de selv. Ansvaret for rådyrjakten ligger på grunneier, som til enhver tid skal ha kontroll over hvem som er på jakt. Grunneier har ansvaret for at det meldes fra til jaktleder om pågående jakt og felte dyr." Jeg lurer på om dette er normal organisering av rådyrjakt? Slik jeg ser det strider dette mot viltlovens paragraf 27, som slår fast at grunneier har enerett til all jakt og fangst. Er det da riktig at andre grunneiere kan selge jaktkort til utenforstående som også omhandler annen manns eiendom? Et annet punkt er det reint praktiske og sikkerhetsmessige. I ytterste konsekvens kan det bli solgt 48 jaktkort, og mange vil antakelig ønske å bruke bikkje og liknende. Er jeg naiv som ser for meg kaos? Jeg har full forståelse for at noen ønsker å benytte seg av jaktutleie som grunneierressurs, men ville det ikke vært mer korrekt å kun leid ut sitt eget areal? Områdets totalareal overstiger 10.000 dekar, og søknad om kvotefri rådyrjakt er innvilget i kommunen. Normalt felles 10-15 rådyr årlig på gjeldende område.

Såklart kan nevnte grunneier leie ut sitt areal uavhengig av resten av grunneigerlaget, men det andre reagerer på som frekt er forsøket på å få igjennom utleie av jakt på det totale arealet, uten noen form for forvarsel eller drøfting. Fikk rett og slett et A4-ark hvor han skrev hvordan han mente det burde være, og antok resten var enige, noe som skapte relativt heftige reaksjoner. I tillegg fremlegger han opplegget som en felles inntektskilde for jaktlaget, mens inntektene i realiteten tilfaller hver enkelt grunneier. Beagle: dette gjøres hvert år, et ferdig partert og "fryseklart" rådyr blir levert ved juletider, og det er stor stas hver gang:)

Det har i alle år KUN vært grunneigere, evt barn av grunneigere, som får delta på rådyrjakt. det har ikke vært tillatelse til å ta med en kompis, eller annen slekt. Dette er vedtatt på årsmøtet blant grunneierne i jaktlaget. Et annet paradoks er at de mest jaktinteresserte av grunneierne ønsket å jakte hjort fra 10.09 i år, da vi har to hjorteløyver på elgjaktlagets kvote. Deling av kjøtt osv skulle selvsagt følge jaktlagets rutiner, uavhengig av hvem som deltok på jakta. Dette blei da nedstemt av flertallet i laget, grunnet at de ikke ønsket trafikk i terrenget før elgjakta. De var ikke særlig interessert i hjortejakt heller, blei alt for lite å slakte bare to hjort. I forslaget om utleie, ønsker de samme grunneierne å leie ut hjortejakta på samme måte, noe som på meg virker spesielt da grunneierne sjøl ikke får lov til å jakte hjort. Eg er derimot enig i forslaget du framstiller, om at hver grunneier som ønsker å leige ut jakta, gjør dette på eget initiativ, så holder grunneierlaget seg unna den eiendommen. noe av det spesielle, er at de to grunneierne som har gått i bresjen for å leie ut rådyrjakt, kun er med på elgjakt, der han ene også går uten børse. De er relativt små når det kommer til areal (totalt snaut 1000 mål) noe som muligens gjør utleie av kun dems eget areal vanskelig mtp bestemmelser om lokkjakt og bruk av hund. Flere av grunneierne føler dette som et påtvunget forslag, og oppfatter det hele frekt og usmakelig. ordninga blei diskutert under elgjakta nå i helga, og en del av grunneierne, med betydelig areal, kommer til, dersom det er flere som ønsker å leie ut hele valdet, å trekke ut sitt eget areal for all jakt. Det betyr slutten på elgjakta slik vi kjenner den gjennom mange mange år, som er det sosiale høydepunktet på bygda, samt at det neppe er med på å skape særlig god stemning innad i bykda, utenfor jakta. Jeg er derfor rimelig trygg på at forslaget som kom fram ikke blir noe av, og om de to mindre grunneierne ønsker å leie ut jakta si på sitt terreng, er de selvfølgelig hjertelig velkomne til det. PEJO: Var noe sånnt jeg så for meg også. Når de i forslaget da forespeiler resten av grunneierne inntekter på 75000, pluss evt. salg av kjøtt årlig, for salg av 5 bukkekort, blir det hele så virkelighetsfjernt, og vitner om svært manglende innsikt etter mitt syn.

Jeg er helt enig med deg Oddvar, og mitt utgangspunkt er å opprettholde gjeldende ordning hvor grunneierne har enerett til jakta. For nysgjerrighetens skyld, hvor mye kan man eventuelt ta betalt for et bukkekort? Det er et OK terreng, og relativt bra med dyr, men det drives ingen organisert viltpleie mtp vinterforing, saltsteiner osv. Jakttårn er det heller ikke i terrenget. Det er et bra veinett av skogsbilveier i terrenget, så framkommeligheten er stor. Det er heller ingen mulighet for hytte-overnatting i terrenget, men campingplasser med hytteutleie ca et kvarter unna, og selvsagt teltmuligheter over alt. Kombinasjon av gammalskog, gamle hogstfalter, nye hogstflater, og en del tette plantefelt er de gjeldende terrengtyper hovedsakelig.

Stykkjunkeren: Har tenkt samme tanken, at jeg ser ikke at det er særlig aktuelt for andre jegere å leie et terreng hvor lokale jegere allerede jaktet og hadde samme jaktrett. Klart det kunne vært mulig med en form for samjakt, men det er allerede en god del jegere i terrenget under bukkejakta, så ser ikke helt at dette blir en suksess i praksis. Taiko: Dette er ikke diskutert, men mtp bestand og forvaltning er det begrenset hvor mange voksne bukker som kan bli skutt årlig jeg ser heller ikke for meg at folk betaler for å jakte på spissbukker, for å være litt flåsete...

det er nok penger å hente, men etter å har hørt med ulike jaktkompiser på laget, er stemningen sålangt slik at vi ønsker å beholde det slik det har vært. Det er tross alt ikke snakk om mer enn en snau tusenlapp per part i utgifter, og en del elgkjøtt blir det jo. I tillegg ønsker de jeg har snakket med å bevare rådyrjakta sånn det har vært, helst da uten innblanding fra leie-jegere. Elgjakta står sterkt i bygda, så den er det nok utelukket å leie ut uansett.

Det er foreslått kun bukkejakt, fram til 25.09. Er snakk om totalt omtrent 30 rådyr.

Kvoten på rådyr er ikke spesifisert mtp bukk, geit og kje, kun frie dyr, og antallet er slik at vi fyller kvoten hvert år slik det tradisjonelt har blitt gjort.

Hei. Som flue på veggen her på kammeret.no gjennom lang tid, fikk jeg i dag en telefon fra en jaktkompis. På grunn av denne valgte jeg å opprette en konto, da jeg håper dere hjelpsome og kunnskapsrike sjeler her på Kammeret kan bidra med noen synspunkter og forslag til temaet. Situasjonen er som følger, at vi er et grunneierlag som disponerer et totalt areal på ca 12000 mål. Elgjakta er hovedgrunnen til at dette grunneierlaget blei opprettet for mange herrens år siden. Vi er 20 grunneiere som oppnår minimumsgrensa hva gjelder areal for å få full kjøttpart på elglaget, og hver av partene har en stemme hver ved ulike valg. Det er også del i et større vald hvor småviltjegere kan kjøpe kort og jakte fritt på hare, fugl osv. Rådyr og bukkejakt har tidligere foregått ved at de mest ivrige på elgjaktlaget gir beskjed til jaktleder om når og hvor de skal jakte, og andre interesserte grunneiere snakker da direkte med initiativtaker, eller jaktleder som opplyser om hvem som skal jakte når og hvor. Det er selvsagt fritt frem for alle å delta. I bukkejakta fører dette da til at alle som ønsker å jakte vet hvilke andre som er i skogen samtidig, og kontakter da disse direkte for å hindre at de blir sittende å poste på hverandre. I ordinær rådyrjakt har dette da en samlende funksjon, da vi oftest jakter med hund, og det sosiale aspektet er større enn på bukkejakt. Dette "rådyrlaget" har da disponert hele terrenget på ca 12000 mål. Alle de 20 med elgpart har derfor tilgang til rådyrjakt, også bukkejakt på hele terrenget. Temaet som har kommet opp er at en av grunneierene, som kun deltar på elgjakta som driver uten våpen, og ikke noen form for annen jakt, har fremmet forslag om å leie ut bukkejakt for å redusere kostnadene per jeger i elgjakta. samtlige av de 20 grunneierne skal fortsatt få jakte gratis. Dette har kun såvidt blitt luftet i jaktlaget, men jeg antar dette blir et heftig diskutert tema i elgjakta (vi begynner lørdag). Mitt spørsmål er da om dette er noe dere på Kammeret kjenner til fra før og hvordan dette praktiseres andre steder. Tenker da på samjakt med de grunneierne som har jaktet der i alle år, kjøres det noen "forkjørsrett" prinsipp på postene, ulike perioder etc? Er klar over at om denne grunneieren vil leie ut sitt areal, er han i sin fulle rett til det. Skal prøve å være aktiv i tråden, så kom gjerne med spørsmål som hjelper dere å opplyse situasjonen. På forhånd takk for svar! Even